Short-lived climate forcers from current shipping and petroleum activities in the Arctic

Emissions of short-lived climate forcers (SLCF) in the Arctic region are expected to increase, notably from shipping and petroleum extraction. We here discuss changes in atmospheric SLCF concentrations and resulting radiative forcing (RF) from present day shipping and petroleum activities in the Arctic. The three-dimensional chemistry transport OsloCTM2 and a state of the art radiative forcing model are used, based on a coherent dataset of present day Arctic emissions. We find that the net RF of SLCF of shipping in the Arctic region is negative, mainly due to the direct and indirect RF effects of sulphate emissions, while the net RF of SLCF of petroleum extraction is positive, mainly due to the effects of black carbon aerosols in the air and deposited on snow. Strong seasonal variations of the sensitivities to emissions are found. In terms of annual mean values we find that the Arctic sensitivities to SLCF is similar to global average sensitivities. One exception to this is the stronger snow/ice albedo effect from BC emissions

Rights of Nature: an Exploration of the Qualitative Evidence of Rights of Nature’s Contribution to Environmental Conservation

The Rights of Nature as a legal approach and instrument to safeguard our environment are evolving rapidly. The goal is to establish that nature obtains legal rights which are equal to humans. Nature's rights are still a relatively new concept that is mostly studied as an ecocentric legal philosophy. This study seeks to contribute to this literature by examining the qualitative evidence of the legal paradigm of the Rights of Nature and if it contributes to environmental conservation. This study examines the qualitative evidence from three cases where Rights of Nature has been implemented: the Magpie River (Canada), the Mar Menor Lagoon (Spain) and the Wadden Sea (the Netherlands). Each case has implemented and recognized an ecosystem as a legal personhood and gave “them” their own rights, which provides an opportunity to explore Rights of Nature in different scenarios with diverse cultural, economic, and ecological aspects. To meet the objective, I have conducted a document analysis, using a comparative case study approach to examine the available research material on Rights of Nature and the three cases. The material used has been official government documents, scientific papers, and gray literature (media coverage etc.). The discussion drew upon insights from two academic discourses to underpin the rationale for Rights of Nature: environmental justice, which concerns fairness among humans in their relationship with nature, and ecological justice, which focuses on fairness for nature itself. The qualitative evidence from the three cases supports the idea that the Rights of Nature can bolster environmental conservation efforts, setting important precedents for cultural and legal transformation toward respecting natural entities. However, for Rights of Nature to be truly effective, it must be integrated into a comprehensive strategy featuring robust enforcement mechanisms, international cooperation, and shifts in human-nature relationships. The proliferation of Rights of Nature initiatives globally hints at a future where legal systems might recognize natural entities as rights holders, potentially enhancing global environmental governance. Nevertheless, this hopeful vision must contend with existing legal and bureaucratic structures that may resist such profound changes

Symmetry, Inscriptions, and the Epistemological Residue of Writing A Deconstructive Reading of Laboratory Life

This chapter starts with an analysis of Latour and Woolgar's deconstruction of the distinction implicit in social studies of science between ‘the social’ and ‘the technical’. The next section focuses on one of the methodological and narrative tools used by Latour and Woolgar to deconstruct the opposition between the social and the technical, namely the introduction of the anthropologist observer as part of the narrative. The chapter demonstrates that this attempt deconstructs itself by creating an epistemological residue, that is, an invisible omniscient narrator that observes both the scientists and the observer, a gaze that resists any act of reification. By reifying the observer, Latour and Woolgar fail to account for the epistemological residue in the interval between the observer (which is part of the narrative) and the narrator observing the observer. Finally, the chapter shows that Latour and Woolgar operate with two conflicting notions of inscription that partly undermine their own argument of the social as part of the technical.publishedVersio

«Relasjon, relasjon, relasjon»: En kvalitativ studie av hvordan lærere inkluderer elever som strever med utagerende atferd i klasserommet.

Lærere møter stadig elever som utfordrer, til ulike tider og av ulike årsaker. Mange forbinder de utfordrende elevene med utagerende elever, fordi det er disse elevene som forstyrrer og hindrer undervisning, skaper bråk og uro, og i tillegg fremstår de ofte som truende og konfliktskapende. Elever som strever med utagerende atferd, kan ofte oppleve at de er mislikt og utstøtt fra fellesskapet fordi de ofte blir kritisert, korrigert, belært, avvist, oversett eller overhørt. De utagerende elevene er også blant de mest ensomme barna i skolen, og har derfor et behov for å bli sett, hørt, og føle på tilhørighet. Studien baserer seg på Haug (2020) sine fire utfordringer som han hevder at lærere kan støte på i arbeidet med inkludering i skolen; felleskap, medvirkning, deltakelse og utbytte. Målet med denne oppgaven er å undersøke hvordan lærere arbeider for å inkludere elever som strever med utagerende atferd i klasserommet. Problemstillingen for oppgaven er: «Hvordan arbeider en grunnskolelærer for inkludering av elever som strever med utagerende atferd inne i klasserommet?». For å besvare problemstillingen for denne oppgaven, benyttet jeg en kvalitativ metode hvor det ble gjennomført semistrukturerte intervjuer. Utvalget består av tre lærere som arbeider på småtrinnet på Østlandet. Datamaterialet fra intervjuene ble analysert ved bruk av tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006). Funnene viser at hvilken lærer som møter elevene er av stor betydning for hvordan lærere legger til rette for inkludering av utagerende elever i klasserommet. Tittelen for oppgaven baserer seg på en uttalelse fra en av informantene, og gjenspeiler essensen av oppgaven. Gjennomgående i oppgaven fremheves viktigheten av å utvikle trygge og gode relasjoner mellom elevene og læreren, og er fundamentalt for å skape et inkluderende læringsmiljø for alle. I tillegg er det sentralt å betrakte mangfoldet som en ressurs, og arbeide for et åpent klasserom preget av aksept og anerkjennelse. Informantene i studien utrykte utfordringer knyttet til å balansere hensynet til enkeltelevers behov opp mot hensynet til fellesskapet. Slike utfordringer er en daglig realitet for lærere og utgjør en stor del av læreres profesjonelle hverdag

Andres natur i vår kultur

The point of departure is a «totem pole» constructed to oppose the Belo Monte dam in 2012. The artefact was presented as a quotation from an indigenous Juruna tale.The article traces the tale to a printed collection of myths from the Xingú, ending in an eschatological register: «The day our people die out entirely, the sky will collapse». Further, it (i) analyzes how material and textual aspects and traces of folkloric and national discourse furnish conditions for global «green fantasies», and (ii) identifies a lack of concern with such historical traces of cultural contact and translations in recent trends in cultural theory associated with «perspectivism» and the «ontological turn»

Hvordan opplever kontaktlærere i skolen pedagogisk-psykologisk tjeneste sitt systemrettede arbeid, sett i lys av inkludering?

Dette er en kvalitativ studie der jeg har undersøkt hvordan kontaktlærere i skolen opplever pedagogisk-psykologisk tjenestes (ppt) systemrettede arbeid sett i lys av inkludering. Jeg ønsket å undersøke dette i etterkant av at Statped sin satstning SEVU-PPT var avsluttet i 2018. Problemstillingen lyder som følger: “Hvordan opplever kontaktlærere i skolen pedagogiskpsykologisk tjenestes systemrettede arbeid sett i lys av inkludering?” Jeg har benyttet meg av et kvalitativt forskningsdesign med intervju som metode og inntatt et sosialkonstruktivistisk og fenomenologisk perspektiv i undersøkelsesprosessen. Den teoretiske forankringen ligger i begrepene inkludering, ppt og systemrettet arbeid. Dette er begreper som defineres, belyses gjennom teorien og min undersøkelse, og som drøftes i denne oppgaven. Resultatene av undersøkelsen viser variasjon i hvordan kontaktlærerne opplever ppts systemrettede arbeid sett i lys av inkludering, men en fellesnevner som denne studien konkluderer med er at det trengs mer systemrettet arbeid i skolen og ppt enn det er i dag.This is a qualitative study in which I have researched how contact teachers in schools experience the system-oriented work of the educational and psychological service (eps) in light of inclusion. I wanted to research this after Statped's SEVU-PPT venture was terminated in 2018. The research question reads as follows: “How does contact teachers in schools experience the system-oriented work of the educational and psychological service in light of inclusion?” I have used a qualitative research design with interviews as a method and adopted a social constructivist and phenomenological perspective in the research process. The theoretical basis lies in the concepts of inclusion, eps and system-oriented work. These are concepts that are defined and elucidated through theory and my research, and that are discussed in this thesis. The results of the survey show variation in how the contact teachers experience the eps's system-oriented work in light of inclusion, but a common denominator that this study concludes is that more system-oriented work is needed in schools and eps than there is today

Globale kulturoversettelser, ontologiske vendinger og mytiske metoder

Jeg diskuterer kulturoversettelsens historiske og teoretiske forutsetninger med utgangspunkt i antropologen Tor Larsens arbeid. Særlig legger jeg vekt på hans idé om historiseringen av forskjell og hvordan denne «strategien» fortsatt preger det offentlige ordskifte. Temporale metaforer som «den arabiske våren» hekter for eksempel politiske hendelser på en naturlig tidsrekkefølge som implisitt setter det liberale demokrati som en naturgitt norm som samfunn både bør og vil strekke seg etter. Jeg fokuserer også på den historiske fremstillingen av hvordan kultur gradvis blir gjort til en vitenskapelig gjenstand i en førdisiplinær, kolonihistorisk sammenheng. Jeg hevder at en slik vinkling utfordrer ahistoriske trekk i nyere kulturteoretiske trender, som den ontologiske vendingen, perspektivisme og ANT, og at disse skriver seg inn i en modernistisk tradisjon for tradisjonsbekjempelse

Effekten av behavioral skills training for Implementering av discrete trial teaching

Discrete Trial Teaching (DTT) har vist seg effektivt for å lære mennesker med autismespekterdiagnose mange ulike ferdigheter. Samtidig er det flere studier som viser at DTT må implementeres med høy integritet for å ha god effekt. Riktig implementering av DTT krever opplæring av ansatte. Denne studien søkte å evaluere i hvilken grad behavioral skills training (BST), med aktiv bruk av performance monitoring tool (PMT) kunne gi høyere integritet i implementeringen av DTT hos tre miljøpersonell. Eleven var en ung mann med autisme, psykisk utviklingshemning og tvangslidelse, og målet var å lære han digital klokke ved bruk av DTT. Deltakerne mottok BST; introduksjon, modellering, øving og tilbakemelding individuelt med eksperimentator. Resultatene viste at BST med aktiv bruk av PMT forbedret integriteten til alle deltakerne. Integriteten var opprettholdt ved oppfølging to måneder senere, og det var generalisering til andre mål hvor DTT ble brukt. En kombinasjon av BST med aktiv bruk av PMT ser ut til å være en lovende måte og lære opp personal på, men dette må prøves ut i større skala og med flere typer atferdsanalytiske prosedyrer.publishedVersio

Grått gull : Seniorpolitikk ved to sykehus

Denne studien handler om seniorpolitikk. Mer spesifikt handler den om seniorpolitikken ved to sykehus som innførte seniorpolitiske prosjekter i 2008. Jeg har intervjuet 10 kvinnelige renholdere og 2 sykepleiere, ledere på flere nivåer og 3 tillitsvalgte. Utvalget består totalt av 23 kvinnelige informanter. Det er altså brukt kvalitativ metode i oppgaven, med både gruppeintervjuer og enkeltintervjuer. Det er ulike oppfatninger om hvem som skal karakteriseres som seniorer, og hva begrepet seniorpolitikk skal omfatte. I denne studien regnes seniorer som arbeidstakere over 55år. Videre defineres seniorpolitikk som alle tiltak virksomhetene iverksetter for å forebygge tidligpensjonering, og for å fastholde eller integrere eldre arbeidstakere i virksomheten, primært arbeidstakere over 55 år. Det ene sykehuset i studien hadde som målsetning å øke den gjennomsnittlige pensjonsalderen med 3 måneder for personer over 50 år, det andre sykehuset å redusere uttaket av AFP fra 20 prosent til omtrent 10 prosent. Den overordnete problemstillingen i studien er: Hvordan formes og praktiseres seniorpolitikken ved to sykehus? I analysen har jeg tre hovedtemaer: Organisasjon, kompetanse og kjønn. Fordi det er en studie av seniorpolitikken i to organisasjoner, valgte jeg å trekke inn organisasjonsteori. Jeg har valgt å bruke et åpent systemperspektiv, det vil si at sykehuset og prosesser innad i organisasjonen ses i sammenheng med omgivelsene. Jeg har sett på formelle og uformelle dimensjoner i organisasjonen. Den fagbyråkratiske modellen til Henry Mintzberg (1989) blir brukt for å forklare sykehusets struktur og system. I oppgaven belyser jeg handlingsrommet for seniorpolitikk i en type offentlig organisasjon som er gjennom stadige omstillinger og effektiviseringsprosesser i tråd med idealer for New Public Management (NPM). Jeg bruker begrepene strategi og organisasjonsutvikling, og organisasjonsoppskrift, som ulike perspektiver på seniorpolitikken i organisasjonene. Idealer og realiteter i seniorpolitikken ved sykehusene blir også fortolket. Det er ikke alltid slik at hva som planlegges på ett nivå, får ønsket virkning på et annet. Ett funn i studien er at motadgående prosesser i organisasjonen, kan føre til at seniorer mister jobben på tross av intensjonene i seniorpolitikken. I analysen av idealer og realiteter er flernivåperspektiv sentralt. Under uformelle dimensjoner fokuserer jeg på holdninger til seniorene. Et funn er at seniorpolitikken bidrar til bedre holdninger ovenfor seniorene, dette er noe både lederne og seniorene selv er enige i, seniorpolitikken bidrar til å endre avgangskulturen. Kompetansebegrepet forstås i denne studien både som noe individuelt og relasjonelt. Relasjonelt ved at kompetanse er noe som knytter fagpersoner, fagmiljø, avdeling og organisasjon sammen og kan gi synergi- effekter. Å ivareta seniorens kompetanse og sørge for kompetanseoverføring mellom seniorer og nye medarbeidere, blir fremhevet som en av hovedgrunnene for å igangsette seniorpolitikken ved begge sykehusene. Dette lykkes de ulike avdelingene med i varierende grad. Som nevnt er hele utvalget mitt kvinner, helsesektoren er en kvinnedominert arbeidsplass. Tidligere studier av seniorpolitikk og pensjonsforskning, har i liten grad brukt kjønnsperspektiver for å forstå valgene seniorer gjør. Seniorene i utvalget mitt bestod i hovedsak av kvinnelige sykepleiere og renholdere. De er en selektert gruppe, da mange i deres yrker alt har gått av på uførepensjon, før seniorpolitikken er aktuell. I oppgaven drøftes det hvorvidt seniorpolitikken kan ses på som et gode kun for "overleverne". En del av seniorene sier de fortsatt er i arbeidslivet for å tjene opp nok pensjonspoeng, eller fordi de har dårlig økonomi. Perspektiver på kjønn og familietilpasninger brukes som verktøy for å forstå valgene disse kvinnelige renholdere og sykepleiere tar i forhold til seniorordningene de blir tilbudt. En tolkning er at verdsettingsdiskriminering fører til at bestemte yrkesgrupper får dårlig lønn, og pensjon som tilbys blir tilsvarende lav. En etablert måte å dele inn seniortiltak i forskningen på, er på den ene siden virkemidler som motvirker årsaker til tidlig avgang ("dytt"/ "dra"), og på den andre siden virkemidler som støtter opp om årsaker til sen avgang ("låst"/"lyst"). Alle seniorene i denne undersøkelsen velger å benytte seniorordningene til å få fri. Et funn er at seniorordninger som gir fri, kan øke "lysten" til å jobbe for kvinnene som opplever å være "låst" i jobben, og unngå at de "dyttes" ut av arbeidslivet av helsemessige årsaker