The influence of anthropogenic pressure on road use by Eurasian lynx (Lynx lynx) in Norway

Human-made infrastructures, particularly roads, pervade wildlife habitats. These roads, which extend to many regions in the world, can serve as both obstacles and pathways for wildlife. Our study focuses on the Eurasian lynx (Lynx lynx), a cryptic and far-ranging predator, and its interaction with roads. We utilized snow tracking data from across Norway to examine the relationship between human presence and the utilization of roads by lynx. Our study incorporated lynx tracking data with details on road type, average daily traffic volume, building density, and data from Strava, an application for fitness and activity tracking. For each lynx track found on a road, we also determined the forest cover percentage in the surrounding area, providing an estimate of the available concealment. Our goal was to gain a deeper understanding of the anthropogenic context influencing the use of roads by lynx. Our findings suggest that lynx typically interact with roads located in areas with a high percentage of forest cover. However, the extent of forest cover did not influence the length lynx travelled on roads, nor did it affect the perception of other variables. Traffic volume and building density significantly reduced the length of lynx tracks on roads. These variables strongly influenced the distance travelled when they were absent or present in small amounts. An additional increase in traffic volume and building density did not heavily affect the distance travelled. Interestingly, the level of recreational activities, as indicated by Strava records in an area, did not influence lynx in their interaction with roads

Effects of water discharge and temperature on the seaward migration of anadromous brown trout, Salmo trutta, smolts

The smolt run of anadromous brown trout (Sulmo trutta) in a Norwegian river was studied for three consecutive years. The main run occurred in a period of 7–10 days in the middle or second half of May. Support was found for the hypothesis that high water discharge and temperature triggered the run. Few smolts descended when the discharge was low (<50 m3· s−1) and the water temperature was below 4°C. The maximum number were caught when the discharge was moderate (70–150 m3· s−1) and the water temperature high (68°C). The relative importance of these factors varied from year to year. The first-year discharge explained 38% of the variation in the number of smolts migrating. Discharge and temperature together explained 61% in 1992 and 28% in the second and third year, respectively

«Body in physical education» - A qualitative study of physical education teachers’ body perception

Hensikten med denne kvalitative studien er å belyse hva slags forståelse kroppsøvingslærere har av kropp, og hvordan dette kommer til uttrykk i lærernes erfaringer og refleksjoner relatert til deres undervisningspraksis. Datagrunnlaget har blitt skapt gjennom kvalitative semi-strukturerte intervjuer med syv kroppsøvingslærere fra to ungdomsskoler. Disse dataene er analysert i tråd med en tematisk analysemetode. Dette har så blitt diskutert i lys av det teoretiske rammeverket for studien, som innebærer ulike forståelser av kropp. Tre teoretiske hovedperspektiver benyttes for å forstå kroppsøvingslæreres forståelse: kroppen som objekt, kroppen som subjekt, og kroppen som sosial konstruksjon. Mine funn antyder at læreres kroppsforståelse baserer seg på en objektiv forståelse. Selv om lærerne vektla subjektive dimensjoner som mestring og bevegelsesglede i aktivitet, blir den fysiske kroppen forstått både som elevenes forutsetninger, og som et grunnlag for mestring. Elevenes fysiske ferdigheter og forutsetninger utgjør også et grunnlag for kategorisering av flinke og mindre flinke elever, og som videre fører til fysiske og sosiale skiller i undervisningen. Det poengteres at kroppsøvingsfaget er en arena hvor kroppen blir synlig. Lærerne vektla dermed å skape aksept og respekt for hverandres forskjeller. Denne forskjelligheten innebar imidlertid å omhandle den fysiske kroppen, noe som taler i retning av at lærerne bygger sin forståelse av kropp som objekt. Videre, relatert til fagfornyelsen, viser denne studien at lærere forstår begrepet «kroppslig læring» med et utgangspunkt at kroppen er i bevegelse. Hvordan dette kommer til uttrykk i lærernes praksis, gjenstår som et tema for videre utforsking. Nøkkelord: kropp i kroppsøving, kroppsforståelse, perspektiver på kropp, kroppsøving, forutsetninger, kroppslig læring

Digital improvement potential of teachers in lower secondary school.

Bacheloroppgave, grunnskolelærerutdanning, 2017.Norsk: Denne kvalitative oppgaven bygger på problemstillingen «Hva slags forbedringspotensial ligger det i læreres bruk av digitale verktøy i skolen?». To lærere på ungdomstrinnet fra forskjellige skolekretser har blitt intervjuet for å få et innblikk i deres erfaringer og om hvordan lærerne bruker digitale verktøy i undervisningssituasjoner. Resultatene drøftes opp mot en teoretisk referanseramme om hvordan en kan ta i bruk digitale verktøy hensiktsmessig. Oppgaven forsøker å finne svar på hvordan læreres bruk av digitale verktøy foregår, hva slags forbedringspotensial det finnes i læreres bruk av digitale verktøy, og hvor dette eventuelle forbedringspotensialet ligger. Hovedfunnene i denne studien viser at lærerne har en tilsynelatende reflektert bruk av digitale verktøy, og de opererer hensiktsmessig på flere områder når de tar i bruk digitale verktøy. Funnene viser likevel at det ligger forbedringspotensial i implementeringen av digitale verktøy i lærernes didaktiske praksis. Dette er et tilsynelatende omfattende område som kan være utfordrende å tilfredsstille.English: This qualitative study revolves around the research question: «What kind of improvement potential lies in teachers' use of digital tools in school?». Two teachers in lower secondary school from different school districts have been interviewed to get an understanding of their experiences and usage of digital tools in teaching situations. Their use of digital tools is discussed in light of theory of how one may utilize digital tools in an advantageous way during lessons. This paper attempts to answer how teachers use digital tools, what improvement potential there is, and where this potential may be located. The main findings of this study show that teachers have an apparent reflective use of digital tools, and they operate advantageously in several areas when they make us of it. Nonetheless, the findings show that there exists improvement potential with the implementation of digital tools in teachers’ didactical practise. This is a seemingly profound area which may be challenging to satisfy

Kommunikasjon under den andre Berlin-krisen

Oppgaven dreier seg om betydningen av kommunikasjon mellom stormaktene under den andre Berlin-krisen. Avhandlingen dekker tidsperioden mellom 1958, da Nikita Khrusjtsjov kom med sitt Berlin-ultimatum, til 1961 for å få med ettervirkningene av krisa etter høydepunktene for konflikten. Innenfor denne tidsperioden tar oppgaven for seg kommunikasjon gjennom utsagn og handlinger. Oppgaven går kronologisk gjennom hendelsene og ser på utviklingen til krisen og hvilken rolle kommunikasjon har i eskaleringen av konflikten. De viktigste fokusområdene i oppgaven er rundt de viktigste samhandlingene, forhandlingene og konfliktene under perioden. Selv om det er mange intense hendelser under den andre Berlin-krisen, skiller særlig U2-hendelsen og toppmøtet i Paris seg ut i henhold til problemstillingen om kommunikasjon. Dette er fordi man ser et skille i måten kommunikasjon blir ført på før og etter disse sentrale episodene. Perioden og utviklingen blir fortolket gjennom Robert Jervis sitt begrep «signaling» som handler om budskap og persepsjon, og hva som kan ha vært med på å påvirke eller begrense kommunikasjonsforholdene. USA og Sovjetunionen er de to aktørene som blir satt mest i søkelyset, med Dwight D. Eisenhower, John F. Kennedy og Nikita Khrusjtsjov ofte som fokuspunkt. Oppgaven tilbyr et nytt bidrag til forskningsfeltet, som forsøker å forstå konflikten gjennom å se på kommunikasjon

Reproductive migration of brown trout in a small Norwegian river studied by telemetry

The movement of 34 large (39–73 cm standard length) brown trout Salmo trutta was monitored using radio telemetry for up to 74 days in Brumunda, a small Norwegian river (mean annual discharge 3·3 m3 s−1) flowing into the large Lake Mjøsa. The maximum range of movement in the river was 20 km. No clear relationships existed between individual movement and water discharge, temperature and barometric pressure. Brown trout migrated at all levels of water discharge. At low discharge (3 s−1) movements were nocturnal. A weir 5·3 km from the outlet restricted ascending brown trout at low (c. 6° C), but not at high (c. 8° C) water temperatures. Spawning occurred in September to October and tagged individuals spent 2–51 days at the spawning sites. Mean migration speed from tagging to when the fish reached the spawning area, and from when they left the spawning areas and reached the lake was 1·0 and 2·3 km day−1, respectively. All tagged brown trout that survived spawning returned to the lake after spawning