Transcriptional Silencing of the Wnt-Antagonist DKK1 by Promoter Methylation Is Associated with Enhanced Wnt Signaling in Advanced Multiple Myeloma

The Wnt/β-catenin pathway plays a crucial role in the pathogenesis of various human cancers. In multiple myeloma (MM), aberrant auto-and/or paracrine activation of canonical Wnt signaling promotes proliferation and dissemination, while overexpression of the Wnt inhibitor Dickkopf1 (DKK1) by MM cells contributes to osteolytic bone disease by inhibiting osteoblast differentiation. Since DKK1 itself is a target of TCF/β-catenin mediated transcription, these findings suggest that DKK1 is part of a negative feedback loop in MM and may act as a tumor suppressor. In line with this hypothesis, we show here that DKK1 expression is low or undetectable in a subset of patients with advanced MM as well as in MM cell lines. This absence of DKK1 is correlated with enhanced Wnt pathway activation, evidenced by nuclear accumulation of β-catenin, which in turn can be antagonized by restoring DKK1 expression. Analysis of the DKK1 promoter revealed CpG island methylation in several MM cell lines as well as in MM cells from patients with advanced MM. Moreover, demethylation of the DKK1 promoter restores DKK1 expression, which results in inhibition of β-catenin/TCF-mediated gene transcription in MM lines. Taken together, our data identify aberrant methylation of the DKK1 promoter as a cause of DKK1 silencing in advanced stage MM, which may play an important role in the progression of MM by unleashing Wnt signaling

Helse- og omsorgsbehov blant eldre lesbiske og homofile

Lesbiske og homofile eldre skiller seg fra andre eldre på flere måter. For det første vet vi at det er færre blant homofile og lesbiske enn i befolkningen for øvrig som har egne barn som kan bistå med hjelp og støtte i alderdommen. Videre viser forskning at dobbelt så mange eldre blant lesbiske og homofile som i befolkningen for øvrig bor alene. Denne gruppen eldre er kanskje derfor mer avhengig av statlige ordninger i alderdommen. I tillegg kan man anta at mange eldre lesbiske og homofile har skjult sin identitet som en overlevelsesstrategi i frykt for straff, tap av jobb eller kontakt med familie og venner. Til sammen kan disse faktorene gi grunnlag for å tro at kanskje eldre lesbiske og homofile vil stille det offentlige hjelpeapparatet innen pleie og omsorg overfor nye utfordringer. Denne rapporten viser funn fra en litteraturgjennomgang av eksisterende forskning på feltet. På grunn av den demografiske utviklingen og utviklingen i samfunnet vil et økende antall lesbiske og homofile i årene fremover forvente helse- og omsorgstjenester som er tilpasset deres liv og erfaringer. Samtidig behandles ikke homofili på en systematisk måte i noen helseutdanning i Norge. Ved å belyse dette temaet er målet med rapporten å ta opp en diskusjon om behovet for mer kunnskap om pleie- og omsorgsutfordringer for minoritetsgrupper som kan oppleve stigmatisering i alderdommen. En slik diskusjon vil kunne bidra til økt forståelse av aldring mer generelt ved å ha en helhetlig og inkluderende tilnærming til pleie- og omsorgsbehov blant morgendagens eldre

Helse- og omsorgsbehov blant eldre lesbiske og homofile

Lesbiske og homofile eldre skiller seg fra andre eldre på flere måter. For det første vet vi at det er færre blant homofile og lesbiske enn i befolkningen for øvrig som har egne barn som kan bistå med hjelp og støtte i alderdommen. Videre viser forskning at dobbelt så mange eldre blant lesbiske og homofile som i befolkningen for øvrig bor alene. Denne gruppen eldre er kanskje derfor mer avhengig av statlige ordninger i alderdommen. I tillegg kan man anta at mange eldre lesbiske og homofile har skjult sin identitet som en overlevelsesstrategi i frykt for straff, tap av jobb eller kontakt med familie og venner. Til sammen kan disse faktorene gi grunnlag for å tro at kanskje eldre lesbiske og homofile vil stille det offentlige hjelpeapparatet innen pleie og omsorg overfor nye utfordringer. Denne rapporten viser funn fra en litteraturgjennomgang av eksisterende forskning på feltet. På grunn av den demografiske utviklingen og utviklingen i samfunnet vil et økende antall lesbiske og homofile i årene fremover forvente helse- og omsorgstjenester som er tilpasset deres liv og erfaringer. Samtidig behandles ikke homofili på en systematisk måte i noen helseutdanning i Norge. Ved å belyse dette temaet er målet med rapporten å ta opp en diskusjon om behovet for mer kunnskap om pleie- og omsorgsutfordringer for minoritetsgrupper som kan oppleve stigmatisering i alderdommen. En slik diskusjon vil kunne bidra til økt forståelse av aldring mer generelt ved å ha en helhetlig og inkluderende tilnærming til pleie- og omsorgsbehov blant morgendagens eldre

The expected and unexpected benefits of dispensing the exact number of pills

Background From November 2014 to November 2015, an experiment in French community pharmacies replaced traditional pre-packed boxes by per-unit dispensing of pills in the exact numbers prescribed, for 14 antibiotics. Methods A cluster randomised control trial was carried out in 100 pharmacies. 75 pharmacies counted out the medication by units (experimental group), the other 25 providing the treatment in the existing pharmaceutical company boxes (control group). Data on patients under the two arms were compared to assess the environmental, economic and health effects of this change in drug dispensing. In particular, adherence was measured indirectly by comparing the number of pills left at the end of the prescribed treatment. Results Out of the 1185 patients included during 3 sessions of 4 consecutive weeks each, 907 patients experimented the personalized delivery and 278 were assigned to the control group, consistent with a 1/3 randomization-rate at the pharmacy level. 80% of eligible patients approved of the per-unit dispensing of their treatment. The initial packaging of the drugs did not match with the prescription in 60% of cases and per-unit dispensing reduced by 10% the number of pills supplied. 13.1% of patients declared that they threw away pills residuals instead of recycling-no differences between groups. Finally, per-unit dispensing appeared to improve adherence to antibiotic treatment (marginal effect 0.21, IC 95, 0.14-0.28). Conclusions Supplying antibiotics per unit is not only beneficial in terms of a reduced number of pills to reimburse or for the environment (less pills wasted and non-recycled), but also has a positive and unexpected impact on adherence to treatment, and thus on both individual and public health