Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien (larvikittprodusentene) i Larvik Del 1 Resipientundersøkelser 2006-2008 (Datarapport)

Rapporten inneholder: Stasjonsregister med koordinater Alle stasjonene vist på karter Alle fysiske, kjemiske, og biologiske primærdata i tabellerLarvikittprodusentenes Forening (LPF

Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien (larvikittprodusentene) i Larvik, Del 1: Resipientundersøkelser 2006-2008 (Tekstdel)

Det er gjennomført resipientundersøkelser i vannforekomster som mottar avrenning fra Larvikittproduksjonen i Tjølling og Brunlanes i Larvik kommune. I alt 130 lokaliteter omfattende bekker, elver, innsjøer og fjorder er undersøkt gjennom en periode på to år. Vannforekomstene er undersøkt for turbiditet (grumsethet), vannkjemi, alger, bunnfauna, og fisk. Selv om påvirkningen visuelt sett kan virke betydelig, var den økologiske effekten overraskende liten. Kun i de sterkest påvirkede lokaliteter kunne man finne klare negative effekter på vannøko­logien. Dette gjaldt innsjøene Mørjetjern, Bålsrudtjern, og i noe mindre grad Torpevannet. Det var ingen økolog­iske eller bruksmessige påvirkninger i Hallevannet. Nordre del av Varildfjorden i Viksfjord, var periodevis sterk påvirket av slamtilførsel, men noen økologisk effekt synes ikke utslippet å ha. Det samme kan sies om Mørje­fjorden, innerst i Sildevika og ut for Kastet. I ekelte av de små bekkene var det negative effekter både på begroing, bunndyr og fisk. Dette gjaldt øverst i Tveidalsbekken, Mørjebekken, Askedalsbekken, Håkestadbekken, og Haslebekken. Det kunne ikke påvises negative økologiske effekter i de viktige lokalitetene som Istreelva, Mørjerød­bekken, Mørjetjernbekken, og Eikedalsbekken. Kun få år etter at et brudd er avsluttet, avtar konsentra­sjonene av forurensninger i avrenningen til uproblematiske nivåer. Med tanke på eutrofieringsvirkninger ble biotilgjengeligheten av fosfor i finknust larvikitt funnet å være lav, omtrent som fra turbid isbreavrenning og bare ca 1/5 av biotilgjengeligheten av fosfor fra erosjonsavrenning fra dyrket mark. Larvikitt inneholder ikke nitrogen. Alu­miniums­innholdet i larvikitten ble ikke funnet å kunne opptre i giftige former ved den pH og ionestyrke som er tilstede i de aktuelle resipientene.Larvikittprodusentenes forening (LPF

Clear Genetic Distinctiveness between Human- and Pig-Derived Trichuris Based on Analyses of Mitochondrial Datasets

The whipworm, Trichuris trichiura, causes trichuriasis in ∼600 million people worldwide, mainly in developing countries. Whipworms also infect other animal hosts, including pigs (T. suis), dogs (T. vulpis) and non-human primates, and cause disease in these hosts, which is similar to trichuriasis of humans. Although Trichuris species are considered to be host specific, there has been considerable controversy, over the years, as to whether T. trichiura and T. suis are the same or distinct species. Here, we characterised the entire mitochondrial genomes of human-derived Trichuris and pig-derived Trichuris, compared them and then tested the hypothesis that the parasites from these two host species are genetically distinct in a phylogenetic analysis of the sequence data. Taken together, the findings support the proposal that T. trichiura and T. suis are separate species, consistent with previous data for nuclear ribosomal DNA. Using molecular analytical tools, employing genetic markers defined herein, future work should conduct large-scale studies to establish whether T. trichiura is found in pigs and T. suis in humans in endemic regions

A GIS method for assessment of rock slide tsunami hazard in Norwegian lakes and reservoirs

An evaluation of rock slide tsunami hazard is applied to all Norwegian lakes larger than 0.1 km2 based on their topographical setting. The analysis results in a topographic rock slide potential score that indicates the relative hazard in each lake. Even though the score value each lake receives should be interpreted with caution, the distribution of score values shows that we are able to make a clear distinction between lakes with a high vs. lakes with a low hazard. The results also show a clustering of threatened lakes in parts of Western Norway as well as some locations in Northern Norway. This makes the results useful as a tool for focusing further studies on regions or specific lakes that received high scores. The results also show how the method may be used for more detailed analysis of a given lake (or fjord). Maps can be produced that may serve as a guide when carrying out field campaigns or when designing scenarios for numerical simulations of tsunamis in the lake. It should be emphasised that the rock slide potential reported for each lake is based on the topographical setting alone and hence, does not represent the actual probability of rock slides into the lakes. For a given area, more detailed investigations of the geology, triggering factors and frequency of previous rock slide events should be carried out before definite statements about the actual hazard can be made

Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien (larvikittprodusentene) i Larvik Del 1 Resipientundersøkelser 2006-2008 (Datarapport)

Rapporten inneholder: Stasjonsregister med koordinater Alle stasjonene vist på karter Alle fysiske, kjemiske, og biologiske primærdata i tabelle

Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien (larvikittprodusentene) i Larvik, Del 1: Resipientundersøkelser 2006-2008 (Tekstdel)

Det er gjennomført resipientundersøkelser i vannforekomster som mottar avrenning fra Larvikittproduksjonen i Tjølling og Brunlanes i Larvik kommune. I alt 130 lokaliteter omfattende bekker, elver, innsjøer og fjorder er undersøkt gjennom en periode på to år. Vannforekomstene er undersøkt for turbiditet (grumsethet), vannkjemi, alger, bunnfauna, og fisk. Selv om påvirkningen visuelt sett kan virke betydelig, var den økologiske effekten overraskende liten. Kun i de sterkest påvirkede lokaliteter kunne man finne klare negative effekter på vannøko­logien. Dette gjaldt innsjøene Mørjetjern, Bålsrudtjern, og i noe mindre grad Torpevannet. Det var ingen økolog­iske eller bruksmessige påvirkninger i Hallevannet. Nordre del av Varildfjorden i Viksfjord, var periodevis sterk påvirket av slamtilførsel, men noen økologisk effekt synes ikke utslippet å ha. Det samme kan sies om Mørje­fjorden, innerst i Sildevika og ut for Kastet. I ekelte av de små bekkene var det negative effekter både på begroing, bunndyr og fisk. Dette gjaldt øverst i Tveidalsbekken, Mørjebekken, Askedalsbekken, Håkestadbekken, og Haslebekken. Det kunne ikke påvises negative økologiske effekter i de viktige lokalitetene som Istreelva, Mørjerød­bekken, Mørjetjernbekken, og Eikedalsbekken. Kun få år etter at et brudd er avsluttet, avtar konsentra­sjonene av forurensninger i avrenningen til uproblematiske nivåer. Med tanke på eutrofieringsvirkninger ble biotilgjengeligheten av fosfor i finknust larvikitt funnet å være lav, omtrent som fra turbid isbreavrenning og bare ca 1/5 av biotilgjengeligheten av fosfor fra erosjonsavrenning fra dyrket mark. Larvikitt inneholder ikke nitrogen. Alu­miniums­innholdet i larvikitten ble ikke funnet å kunne opptre i giftige former ved den pH og ionestyrke som er tilstede i de aktuelle resipientene

A GIS method for assessment of rock slide tsunami hazard in Norwegian lakes and reservoirs

-An evaluation of rock slide tsunami hazard is applied to all Norwegian lakes larger than 0.1 km2 based on their topographical setting. The analysis results in a topographic rock slide potential score that indicates the relative hazard in each lake. Even though the score value each lake receives should be interpreted with caution, the distribution of score values shows that we are able to make a clear distinction between lakes with a high vs. lakes with a low hazard. The results also show a clustering of threatened lakes in parts of Western Norway as well as some locations in Northern Norway. This makes the results useful as a tool for focusing further studies on regions or specific lakes that received high scores. The results also show how the method may be used for more detailed analysis of a given lake (or fjord). Maps can be produced that may serve as a guide when carrying out field campaigns or when designing scenarios for numerical simulations of tsunamis in the lake. It should be emphasised that the rock slide potential reported for each lake is based on the topographical setting alone and hence, does not represent the actual probability of rock slides into the lakes. For a given area, more detailed investigations of the geology, triggering factors and frequency of previous rock slide events should be carried out before definite statements about the actual hazard can be made

Overvåking av små og mellomstore landbruksforurensede vassdrag i Møre og Romsdal. Undersøkelser i 1994

Rapporten inneholder resultatene av overvåking i små og mellomstore landbruksforurensede vassdrag i Møre og Romsdal i 1994. Overvåkingen er basert på begroingsobservasjoner og analyser av bakteriologiske prøver. 76 lokaliteter fordelt over hele fylket ble undersøkt. For hver lokalitet er det laget et skjema og gitt en vurdering av vannkvalitet som tilstandsklasse på grunnalg av begroingsobservasjonene. Tilstandsklassene vurdert ut fra de bakteriologiske analysene er gitt separat. På vel 26% av lokalitetene ble vannkvaliteten vurdert ut fra de bakteriologiske analysene er gitt separat. På vel 26% av lokalitetene ble vannkvaliteten vurdert som "Nokså dårlig" (Klasse IV) eller "Meget dårlig" (Klasse V) basert på begroingsanalysene, mens tilsvarende for de bakteriologiske analysene var 35%. Det var imidlertid tildels store variasjoner i bedømmelse av tilstandsklasse for enkelte lokaliteter om begroing eller bakterieanalyser ble lagt til grunn. Ulike forurensningstilførsler påvirker ofte begroingen og bakterieinnholdet forskjellig, blant annet avhengig av om tilførslene er dominert av plantenæringsstoffer, lettløslig organisk materiale, humus eller erosjonspartikler.Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinge