That’s more like they know me as a person": one primary pre-service teacher’s stories of her personal and ‘professional’ digital practices

In contributing to debates about how student-teachers might draw from personal experience in addressing digital literacy in the classroom, this paper explores the stories that one primary student-teacher told of her digital practices during a larger study of the role of digital literacy in student-teachers' lives. The paper investigates the 'recognition work' this student-teacher did as she aligned herself with different discourses and notes how themes of 'control' and 'professionalism' seemed to pattern her stories of informal and formal practices both within and beyond her professional education. The paper calls for further research into how student-teachers perceive the relevance of their personal experience to their professional role and argues for encouraging pre-service and practising teachers to tell stories of their digital practices and reflect upon the discourses which frame them

Investigating children’s interactions around digital texts in classrooms : how are these framed and what counts?

This article argues that, in informing our understanding of the possibilities and challenges associated with new technologies in educational contexts, we need to explore what counts to children when using digital texts in classrooms, and what children think counts for their teachers. It suggests that such insights can be gained by investigating children's interactions around these texts and, drawing on Goffman's work, considering how these are framed. This is illustrated using examples from a study of classroom digital literacy events. The article suggests that it is important to consider how frames disrupt, intersect with and over-layer each other

Recycling oriented vertical vibratory separation of copper and polypropylene particles

Vibration has been employed in various engineering processes for material handling. The famous Brazil nut effect, large particles tend to rise to the top under vibration, initiates various research about vibration induced particle segregation. Particle size and density are two determining factors for their behaviour under vibration. Previous research in University of Nottingham proves vertical vibratory separation to be a promising environmental friendly mechanical separation method for recycling metallic fraction from shredded Waste Electric and Electronic Equipment (WEEE) stream. A pilot scale thin cell vibratory separator has been developed to investigate the potential for WEEE recycling applications. Shredded copper and polypropylene particles have been chosen to mimic metallic and non-metallic fractions in WEEE. Vibratory separation experiment with controlled environment and addition of solid lubricant are presented in this paper. The result demonstrates the effect of relative humidity and solid lubricant on improving flowability of granular system hence successful vibratory separation. The proposed mechanisms for the presence of moisture and solid lubricant are lubricant effect and elimination of static electricity

Tilvenningsrelasjonaliteter: En relokalisering av forståelser av «tilvenning» og ettåringer i barnehage

Master i barnehagepedagogikkForskningsspørsmålet denne masteravhandlingen søker svar på er: Hva kan kunnskaper om «tilvenning» og «ettåringen i barnehage» bli til i møter mellom utviklingspsykologiens teorier og posthuman vitenskapsfilosofi? Formålet er å utfordre og utvide diskurser som følger begrepene «tilvenning» og «ettåring» i barnehage. Diskursene har oppstått gjennom bruk av teorier hentet fra utviklingspsykologiens modeller (Andenæs, 2012; Drugli, 2016), tilknytningsteori, kategorier og metoder som legges til grunn for hva som regnes som barnehagers ‘ideelle’ yrkespraksis (Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad, 2015; Oslostandard for tilvenning, 2017). Det antas at enhver ettåring allerede, før barnehagestart, har mangler og behov som bør løses på forhåndsbestemte måter for at barnet skal kunne utvikle seg til et endelig mål: å venne seg til, eller godta, å gå i barnehage. Utviklingspsykologisk kunnskap risikerer å låse subjektet «ettåringen i barnehage» i rollen som noe(n) som kun kan forandres i mellommenneskelige relasjoner. Min masteravhandling søker noe som ligger på utsiden av utviklingspsykologiens diskurser. Ved å koble utviklingspsykologisk kunnskap til teorier og begreper som rhizomatisk logikk, bliven (becoming), ‘tilvenningsmaskineri’ (assemblage) (Deleuze & Guattari, 1987/2013), intra-aksjon (Barad, 2007) og (tilvennings)relasjonaliteter (Ceder, 2016), viser jeg hvordan idéer om «tilvenning» og «ettåringen i barnehage» kan forstyrres, og at kunnskaper om «tilvenning» og ettåringer i barnehage ikke nødvendigvis produseres i mellommenneskelige relasjoner alene. Jeg søker å vise at det ikke-menneskelige og materielle også er aktive agenter i kunnskapsproduksjoner, at subjekter ikke er konstante og at kunnskaper alltid er i forandringer. I hvert nye møte i ‘livet i barnehagen’, enten møtet er mellom mennesker, mellom mennesker og det materielle, eller mellom mennesker og det ikke-menneskelige (for eksempel ‘teori’ eller ‘gråt’), oppstår det stadig annen kunnskap. Idéene og begrepene jeg skriver fram er å regne som begynnende bevegelser, videre fra utviklingspsykologiens forhåndsbestemte kategoriseringer, metoder og utviklingsmål, mot å møte alle «tilvenninger» og ettåringer i barnehage som unike, i hver situasjon. Jeg argumenter i denne masteravhandlingen for at en standardisert ‘ideell’ form for «tilvenning» og arbeid med «ettåringen» i barnehage som kan regnes som det beste for alle barn, ikke finnes.The research question this thesis aims to answer is: What can knowledge about «the one year old» and the «adaptation» phase to kindergarten become when ideas from the field of developmental psychology meet theories from the post human philosophy of science? More specifically, the aim is to challenge and expand the discourses that are connected to the terms «adaptation» and «the one year old» in kindergarten. In the Norwegian context, these discourses have emerged with the use of theories adapted from models found in developmental psychology (Andenæs, 2012; Drugli, 2016). Simultaneously, the attachment theory and its methods are acknowledged as the ‘ideal’ way for kindergarten employees to implement their work (Brandtzæg, Torsteinson og Øiestad, 2015; Oslostandard for tilvenning, 2017). It is assumed that any one year old already, before they have their first day in kindergarten, has certain shortcomings and needs that have to be met and solved in predetermined ways in order for them to develop and achieve a certain goal: to adapt to, or to accept, to be in the kindergarten. Knowledge from developmental psychology risks, however, to lock the subject «the one year old child» into a static position as someone/something that can only change in interpersonal relations, when based on these predetermined discourses. By connecting theories from developmental psychology to terms such as the rhizome, becoming, ‘the adaptation-machine’ (assemblage) (Deleuze & Guattari, 1987/2013), intra-action (Barad, 2007), and (adaptation)relationalities (Ceder, 2016), I show how it is possible to ‘disturb’ established views on «adaptation» and «the one year old» in kindergarten, and how knowledge is not necessary produced in intersubjective patterns only. I argue that the non-human and the material counts as active agents when knowledge is produced, that subjects are not constant and that knowledge is always in a state of constant change. In every new meeting, either the meetings are between humans, between humans and the material, or between humans and the non-humans (such as a ‘theory’ or ‘crying’), more knowledge emerges. The ideas and terms I’m using in this thesis, can be regarded as movements away from the predetermined categories, methods and goals for early childhood development and adaption found in the field of developmental psychology, towards an understanding of every «adaption» and one year old in kindergarten as unique, in every situation. I argue that one standardized ‘ideal’ way to implement an «adaptation» phase and to perform meetings with one year olds in kindergarten, that can be counted as ‘the best way’ for every child, does not exist.publishedVersio

«There is a light in everything that lives» A literary analysis of identity in the book De som ikke finnes (2014)

Denne masteroppgaven undersøker hvordan boken De som ikke finnes (2014) skrevet av Simon Stranger, kan åpne opp for refleksjon rundt egen identitet i møte mellom tekst og leser, ved bruk av den litterære samtalen i klasserommet. Målet med studien er å få innsikt i hvordan identiteten til hovedpersonene blir fremstilt i boken. Masteroppgavens problemstilling er som følger: Hvordan kan en analyse og tolkning av boken De som ikke finnes åpne opp for refleksjon rundt egen identitet gjennom litterær samtale for elever på ungdomstrinnet? Bakgrunn for oppgaven er at skjønnlitteratur ikke lenger har en selvsagt plass i norskfaget, og det er en økende tendens til å vise frem utdrag fra verk fremfor hele verket. Jeg ønsker å rette søkelyset mot mulighetene som ligger i lesing av hele romaner, og skjønnlitteraturens potensiale i klasserommet. Temaet identitet er valgt fordi det er aktuelt for elever på ungdomstrinnet, og norskfaget kan være en viktig arena for identitetsutvikling. For å besvare problemstillingen har jeg gjennomført en skjønnlitterær analyse og nærlesing av boken. I lys av prosjektets problemstilling har jeg undersøkt ulike virkemidler i romanen med vekt på hovedpersonene. De litterære virkemidlene blir brukt som verktøy i analysen, for å belyse hvordan identitet blir fremstilt gjennom karakterene i boken. Alt som er lagt frem i analysen blir begrunnet med utvalgte sitater fra boken. Studiens hovedfunn er at boken viser hvordan valg mennesker tar i livet kan påvirke deres identitet, og kan dermed åpne opp for refleksjon og samtale rundt elevenes egen identitet, og bevisstgjøre dem på egne valg i livet. Boken kan gi leseren kunnskap om det som er forskjellig gjennom å se verden fra andres perspektiver. Slik vil boken kunne gi rom for empatisk innlevelse, og bidra til å hjelpe elevene til å forstå seg selv og andre. Boken åpner opp for at elevene kan samtale om hvilke konsekvenser valg i livet får for karakterenes indre flamme. Dette er noe som er fellesmenneskelig likt, og som er verdifullt å reflektere over i arbeid med å finne seg selv. This master's thesis examines how the book De som ikke finnes (2014) by Simon Stranger can open up for reflection on one’s own identity through the interaction between text and reader, using literary conversation in the classroom. The aim of the study is to gain insight into how the identities of the main characters are portrayed in the book. My research question is: How can an analysis and interpretation of the book De som ikke finnes open up for reflection on one's own identity through literary conversation for students in 10th grade? The background for this thesis is that literature no longer has an obvious place in the Norwegian subject, and there is a growing tendency to showcase excerpts rather than whole works. I wish to draw attention to the potential of reading entire novels and the potential of working with fiction in the classroom. Identity is chosen as the theme because it is relevant to 10th grade students, and the Norwegian subject can be an important arena for developing one's identity. To answer the research question, I conducted a literary analysis and close reading of the book. Considering the research question, various literary techniques in the novel have been examined, with a focus on the main characters. The literary techniques are used as tools in the analysis to illustrate how identity is portrayed through the characters in the book. All arguments presented in the analysis are supported by selected quotations from the book. The main finding of the study is that the book shows how the choices people make in life can influence their identity, thus facilitating reflection and conversation around the students' own identity and making them aware of their own choices in life. The book can provide readers with knowledge about what is different by allowing them to see the world from different perspectives. In this way, the book can create space for empathetic understanding and help students understand themselves and others. The book allows for students to discuss how the consequences of life choices affect the characters' inner flame, which is something that is universally human and valuable to reflect upon when trying to find oneself.publishedVersio

Material matters for learning in virtual networks : A case study of a professional learning programme hosted in a Google+ online community

Date of Acceptance: 13/07/2015Peer reviewedPublisher PD