Petroleum production in symbiosis with fisheries? The Norwegian experience

Fisheries and offshore Oil and Gas (O&G) industries have a long history of co-existence. Both industries leave an impact on the marine environment, and are subject to regulations in order to ensure sustainable use of resources. Offshore O&G exploration, drilling and production activities may impact fisheries through seismic activities, discharge of hazardous waste and presence of physical structures. Historically, cuttings from drilling sub-surface wells have been deposited directly from the platform to the seabed. However, environmental laws and regulations for the Norwegian offshore sector prohibit such practice when the oil on cutting exceeds 1% by weight. Re-injection of cuttings as a slurry into subsurface formations is still practiced. Due to migration, leaks, re-entering of slurry onto the seabed, and collapsing formations this disposal method is on a decline. Transport of oily cuttings to shore for final treatment is the preferred Norwegian practice. However, cutting treatment on platforms is also continuously evaluated. For logistics and cost reasons, as well as health, safety and environmental (HSE) and working environment reasons, emphasis is put on offshore waste minimization, reuse and recycle.Les pêches et les industries Pétrolières et Gazières (P&G) offshore ont une longue histoire de coexistence. Les deux industries laissent un impact sur le milieu marin et sont soumises à des règlements afin de garantir une utilisation durable des ressources. Les activités d’exploration offshore, forage et production de P&G peuvent affecter les pêches à travers des activités sismiques, le déversement de déchets dangereux et la présence de structures physiques. Historiquement, les déblais provenant de puits de forage sous la surface ont été déposés directement à partir de la plateforme au fond marin. Cependant, les lois et règlements environnementaux pour le secteur offshore norvégien interdisent une telle pratique lorsque l’huile de la coupe dépasse 1% en poids. La réinjection de déblais sous forme de boue dans des formations souterraines est encore pratiquée. À cause de la migration, les fuites, la boue rentrant sur le fond marin et l’effondrement des formations, cette méthode d’élimination est sur le déclin. Le transport des déblais huileux à terre pour le traitement final c’est la pratique que privilégient les norvégiens. Toutefois, le traitement des déblais sur les plateformes est également évalué en permanence. Pour des raisons de logistique et de coût, ainsi que pour des raisons de santé, de sécurité et d’environnement (HSE) et de milieu de travail, l’accent est mis sur la réduction des déchets en mer, la réutilisation et le recyclage

A Multi Criteria Decision Analysis for selection of future treatment technology for tunnel wash water

For å opprettholde sikkerheten og levetiden til tunneler, vaskes de regelmessig. Som et resultat av vaskeprosedyrene blir det produsert forurenset vaskevann. Forurensningsstoffene i tunnelvaskevannet stammer fra diverse bildeler som har blitt akkumulert over tid i tunnelene. For å hindre toksiske effekter på det akvatiske miljøet, har det blitt fastslått regler for utslipp av forurensningsstoffer. I tillegg har et minimum antall nødvendig rensemetoder, avhengig av års døgntrafikk (ÅDT) og resipientens sårbarhet blitt iverksatt. Antallet rensetrinn varierer mellom null og to. I tunneler med ÅDT > 15 000 er ofte sedimentering implementert som første rensetrinn. Valg av sekundært rensetrinn er derimot mer usikkert. Målet med denne oppgaven er å identifisere det beste alternativet for rensing av tunnelvaskevann i Bjørnegårdstunnelen. Ettersom sedimentering er implementert som første rensetrinn, blir hovedoppgaven å identifisere det beste sekundære rensetrinnet. Analytisk hierarkiprosess blitt anvendt for å differensiere og strukturere valget av renseprosess. Flere kriterier har blitt anvendt for å kvantifisere og differensiere rensemetodenes gjennomføringsevne av en rekke aspekter. Disse kriteriene er delt inn i dimensjoner for å forsikre om at ulike aspekter av løsningene er evaluert. Videre skal viktigheten av de ulike kriteriene vurderes av en avgjørelses taker. Ulike vektinger av disse kriteriene vil ha en avgjørelse for resultatet. En sensitivitetsanalyse av ulike vektinger, i tillegg til en Monte Carlo simulering vil vurdere mulige scenarioer for vektingen av kriteriene. Alle de evaluerte rensemetodene innebærer sedimentering som primærrensing, deretter enten posefiltrering, membranfiltrering eller adsorpsjon med bruk av granulært aktivert karbon (GAK) filter som mulige sekundære rensemetoder. Resultatene viser at sedimentering + GAK- filtrering er den klart foretrukne rensemetoden for Bjørnegårdstunnelen. Sedimentering + posefilter endte opp som det dårligste alternativet. Sensitivitetsanalysen av ulike vektinger av kriteriene gjenspeiler resultatene. For at ikke sed. + GAK filtrering ikke skal endte opp som beste alternative, må enkelte kriterier vektes veldig tungt.To maintain a tunnels safety and extend its lifetime, tunnels are washed regularly. As a result of the washing procedures, contaminated tunnel wash water is collected. The pollutants in the tunnel wash water originates from various car parts that have accumulated in the tunnel over time. To prevent toxic effects on the aquatic environment, regulations regarding the discharge of compounds have been set. Additionally, depending on the annual average daily traffic, a required number of necessary treatment steps is implemented. The number of treatment steps varies from zero to two. Sedimentation is often implemented as the first of two treatment steps in tunnels with AADT > 15 000. The secondary treatment step is more uncertain. The aim of this master thesis is to identify the best treatment technology for treatment of tunnel wash water in the Bjornegaard tunnel. As sedimentation is implemented as primary treatment step, the objective of this thesis includes identifying the most suitable secondary treatment step. To do so, the analytical hierarchy process (AHP) have been applied as the method to differentiate and structure the choice of the best treatment method. Several criteria to differentiate and quantify the treatment methods properties have been made. These criteria are divided into dimensions, to ensure that different aspects of the solutions are evaluated. Furthermore, these criteria are weighted based on their importance by the decision maker. Various weightings of the criteria will affect the result. A sensitivity analysis of the criteria weighting, as well as a Monte Carlo simulation is executed to identify possible scenarios of criteria weighting. All the evaluated treatment methods involve sedimentation as primary treatment step, then either bag filtration, membrane filtration or adsorption using granulated activated carbon (GAC) filter as possible secondary treatment steps. The results clearly shows that sedimentation + GAC filtration is the preferred treatment method for the Bjornegaard tunnel. The worst option ends up being sedimentation + bag filtration. The method does not perform the best in any of the evaluated criteria. The sensitivity analysis of possible weighting of the criteria performance underlines the results. For GAC filtration not to be the preferred alternative, heavy weighting of certain criteria is needed

THE MORE, THE BETTER? Charging stations and EVs across fylker and kommuner : A Look at The Norwegian EV Market From 2014 2021

In this master thesis, we have shown that building more chargers in a given year in a fylke or kommune does not result in a significant increase in the amount ofEVs bought in this year in this fylke or kommune after accounting for factors such as fast charging, accessibility, location of the chargers, size of the population and income. This result holds for both fylker and kommuner, even more so after accounting for heteroscedasticity and autocorrelation. We have also considered the impact that chargers built in the past, for example one year earlier, may have on the adoption of EVs in the year after. Taking this into account generates an explanatory variable that is statistically significant which indicates that past charging stations may be a better predictor of EVs bought in the future than chargers being made currently available. This has also helped to deal with reverse causality. This may to some extent help to alleviate the chicken and egg problem for policy makers wondering what comes first: The cars or the chargers. This result holds at both the kommune and fylke levels. However, after accounting for heteroscedasticity and autocorrelation, it only remains significant at the fylke level. This suggests that the fylke may be a better territorial unit to organize the charging network around in Norway than the kommune which makes sense given that the kommuner in Norway tend to be only sparsely populated in comparison to the fylker.nhhma

Analyse av prissikringsmuligheter via Electricity Price Area Differentials (EPAD) i norske budområder

Norge er underlagt EU-forordningen om langsiktig kapasitetsinndeling (FCA) som skal sikre effektive markeder for finansiell krafthandel. Aktører skal ha tilstrekkelige muligheter for å sikre seg mot risiko knyttet til usikkerhet i kraftprisen i deres prisområde. Forordningen slår fast at reguleringsmyndigheten skal utrede om prissikringsmulighetene mellom budområder er tilstrekkelige dersom det ikke eksisterer langsiktige transmisjonsrettigheter (LTR) i markedet (Commission Regulation (EU) 2016/1719, 2016). For Norge gjelder dette en utredning av om det finansielle produktet Elecitricity Price Area Differentials (EPAD) fungerer som en tilstrekkelig prissikringsmulighet for produsenter, leverandører og konsumenter i kraftmarkedet. Norge er inndelt i fem prisområder, Sørøst Norge (NO1), Sørvest-Norge (NO2), Midt-Norge (NO3), Nord-Norge (NO4) og Vest-Norge (NO5). Hensikten med denne oppgaven er å gjennomføre en analyse av de finansielle produktene som kan handles på Nasdaq i norske budområder, med utgangspunkt i følgende problemstilling: Er prissikringsmulighetene via Electricity Price Area Differentials (EPADs) i norske budområder tilstrekkelige? Datagrunnlaget i oppgaven kommer fra den finansielle handelsplattformen Nasdaq i tidsrommet 02.01.2013-28.02.2023. Data for spotpris og fysisk forbruk er hentet fra SysPower. Relevante data er bearbeidet og fremstilt ved bruk av CRISP-DM metodikken. Tilstrekkelige prissikringsmuligheter kan vurderes ut fra to forhold. Først og fremst må det være tilstrekkelig korrelasjon i pris mellom produktene som kan handles i et prisområde og spotpris i området. I tillegg må produktet være effektivt, i form av tilstrekkelig likviditet, akseptabel transaksjonskostnad og akseptabel risikopremie (Bjørndalen mfl., 2016). Aktører som handler i kraftmarkedet må forholde seg til tre typer risiko. Risiko knyttet til volatilitet i spotpris, risiko knyttet til begrensninger i overføringskapasitet som gir ulike priser i prisområder, og volumrisiko for hvor mye som blir etterspurt av fysiske leveranser. For kraftprodusenter, kraftleverandører og store kraftforbrukere er prissikring viktig for å redusere usikkerhet i fremtidige kontantstrømmer. Aktørene kan håndtere risiko via flere verktøy. Det kan være kombinert kjøp av standardiserte EPAD- og systempriskontrakter, kjøp av EPAD-kontrakter i et annet budområde enn aktøren befinner seg i (proxy-prissikring), bilateral handel eller kraftkjøpsavtaler. Oppgavens metode er basert på krav gitt i FCA og metodeverk utarbeidet av samarbeidsorganisasjonen til de nordiske reguleringsmyndighetene, NordREG. Resultatene i oppgaven viser at åpen interesse og handlede volumer i norske budområder ikke har en tydelig trend mellom 2013 og 2023. For systempriskontrakter har totalt volum blitt redusert siden 2017. Resultatene for forholdet mellom handlede volumer og fysisk forbruk for de norske budområdene er utenfor grenseverdier definert i andre markeder, og er svakere enn i svenske budområder. Oppgaven kan ikke slå fast statistisk om fallende volumer i NO1 kommer som følge av innføring av EPAD-kontrakter i NO2 og NO5. Målet på transaksjonskostnaden for en prissikring, kjøp-salg spredning er økende for både systempriskontrakter, NO1, NO3 og NO4. Det samme gjelder gjennomsnittet og standardavviket for risikopremien som har mangedoblet seg siden 2014. Utført t-test for risikopremien kan imidlertid ikke påvise at risikopremien statistisk avviker fra null med 5 % signifikansnivå. Korrelasjonsanalysen viser at korrelasjon i spotpris er svekket de siste årene på grunn av en unormal utvikling i spotpriser fra 2021. NO1, NO2 og NO5 korrelerer godt med systemprisen, slik at denne kontrakten er en fungerende prissikring i disse områdene. For NO3 og NO4 er korrelasjonen mot systempris lav og aktører i disse områdene vil være avhengig av EPAD-kontrakter for en fullstendig prissikring. Spotprisene i kraftmarkedet har siden høsten 2021 vært på et unormalt høyt og volatilt nivå for systemprisen og for alle norske budområder. Dette medfører høyere prisrisiko for aktører som opererer i kraftmarkedet og sannsynligvis et høyere prissikringsbehov. Likevel antyder resultatene i denne oppgaven at prissikringsmulighetene via den finansielle markedsplassen Nasdaq er noe svekket. Arbeidet med denne oppgaven har gitt meg erfaringer med at det er flere utfordringer knyttet til metoden for å vurdere prissikringsmuligheter. Tidshorisonten for både korrelasjonsanalysen og vurdering av kontraktenes effektivitet har betydning for resultatet. Men det er vanskelig å definere hvilket tidsrom som er mest relevant for å se markedet over lenger tid, samtidig som det tar hensyn til aktørenes behov her og nå.The Forward Capacity Allocation (FCA) is applicable in Norway and requires an assessment on whether risk hedging opportunities are sufficient. Market participants shall have the opportunity to hedge against cross-zonal risk in their bidding zone. In the Nordic power market participants can purchase Electricity Price Area Differentials (EPAD) and system price contracts as a hedge for the price risk difference between system- and area price. The Norwegian market is split into five price areas, South-east Norway (NO1), south-west Norway (NO2), mid-Norway (NO3), northern Norway (NO4) and western Norway (NO5). This thesis has looked into whether there are sufficient hedging opportunities in Norwegian bidding areas. The method used is based on demands given in the FCA and supplementary measures proposed by The Nordic Energy Regulators. The dataset used is from Nasdaq and contains data on trades and open interest from 2013-2023. In addition, data from SysPower on spot prices and physical consumption has been used. The financial marked can be analyzed through two measures. First, sufficient correlation must be in place between spot price in a given bidding zone and the underlying price for the hedge. Second, the hedge must be efficient in terms of liquidity, acceptable transaction cost and acceptable risk premium. Power market participants have the need to hedge to secure future income or costs. They face three types of risk in the power market: future spot price risk, risk of congested transmission lines and volume risk. The results found in this thesis did not identify trends in open interest or traded volumes in Norwegian bidding areas. For system price contracts there is a negative trend in volumes, indicating decreasing liquidity. Traded volumes in relation to physical consumption in Norwegian bidding zones, a measure of how much a consumed MWh is traded, is below threshold values defined in other markets and weaker than in Swedish bidding zones. This thesis cannot confirm whether introduction of EPAD contracts in NO2 and NO5 has weakened liquidity in NO1. Bid-ask spread for EPAD, and system price contracts have increased the last two years, indicating a more expensive hedge for the participants. The size of risk premiums has also increased but cannot be statistically shown to be significant other than zero. NO1, NO2 and NO5 have a strong correlation with the system price in the whole observation period. In NO3 and NO5 the correlation has fallen significantly after 2021. Since 2021 the spot prices in the Nordic power market have been unusual resulting in possibly higher need for risk hedging. The results in this thesis suggest that risk hedging opportunities have been weakened. The method for analyzing the power market lack guidelines for considering the results. Experience with this thesis show the importance of considering results over the right timeline

Goblin Chronicles: The Katscratchers Tribe

Goblin Chronicles: The Katscratchers Tribe is an urban fantasy genre story, narrating the adventures of a tribe of goblins who have named themselves the Katscratchers. The story is set in contemporary Minnesota, in the Twin Cities region of St. Paul and Minneapolis. These creatures of legend have moved into the city from the wilderness of Wisconsin in hopes of finding a new land in which they can survive. The story revolves around the humor and heartaches the goblins face in day-to-day living as they seek to coexist in secret with humans. At the story\u27s start, the chronicler, Quill, introduces himself, and gives the reader background on who goblins are. Each chapter reveals more about the goblins and their survival in human lands. Humor, ingenuity, and social bonds make life bearable for the tribe, whose favorite treats are Twinkie snack cakes. The goblins even make allies with other monsters they encounter, all for the purpose of survival. This thesis is intended as an introduction to a longer novel

SMB-er og bærekraftsrapportering: Hvordan påvirker CSRD leverandørvalg i innkjøpsprosessen?

Denne studien undersøker hvordan nye krav til bærekraftsrapportering påvirker innkjøpsbeslutninger i større selskaper, med fokus på kravene til informasjon fra underleverandører. Ved å benytte semistrukturerte intervjuer med nøkkelpersoner fra rapporterende selskaper, ble det avdekket at økte krav til rapportering kan føre til strengere evaluering av underleverandører. Informantene rapporterte at små og mellomstore bedrifter (SMB-er) som ikke er forberedt på slike krav kan bli tapende i konkurranse med større og bedre rustede bedrifter i fremtiden. De rapporterende selskapene ønsker å hjelpe sine mindre leverandører å levere god informasjon, noe SMB-er bør utnytte til sin fordel for å få bygget egen kompetanse. Konklusjonen er at bærekraftsrapportering ikke har en sterk påvirkning på innkjøpsbeslutninger i større selskaper per i dag, men at det er en felles forventning om at dette vil endres. SMB-er bør utnytte denne perioden for å bli klar med rapportering, for å utnytte konkurransefortrinnet som er forventet å komme.This study examines the impact of new sustainability reporting requirements on procurement decisions in larger companies, focusing on the information requirements from subcontractors. Utilizing semi-structured interviews with key personnel from reporting companies, it was discovered that increased reporting requirements could lead to stricter evaluations of subcontractors. The informants suggested that small and medium-sized enterprises (SMEs) unprepared for such demands might find themselves disadvantaged compared to larger and better-equipped companies in the future. The reporting companies aim to assist their smaller suppliers in providing quality information that SMEs should leverage to build their own competencies. The conclusion is that, at present, sustainability reporting does not significantly influence procurement decisions in larger companies, but there is a common expectation that this will change. SMEs should utilize this period to prepare their reporting to capitalize on the anticipated competitive advantage

Regionalt økosystem for sosialt entreprenørskap

Illustrert hefte/rapport fra et FoU-prosjekt i Vestfold. I 2021 og 2022 samarbeidet Sosenteriet, som er et nettverkssamarbeid for sosialt entreprenørskap i Vestfold og Telemark, og Universitetet i Sørøst-Norges Senter for sosialt entreprenørskap (SESAM) om å utrede grunnlaget for et økosystem for sosialt entreprenørskap i regionen. De to samarbeidspartene knyttet til seg en rekke aktører fra praksisfeltet. Kommuner, NAV-kontor, sosiale entreprenører og frivillige organisasjoner, mm. samarbeidet om en utviklingsprosess for å finne fram til måter og modeller for bedre inkludering av sosialt entreprenørskap i den store utfordringen det er å hindre utenforskap av alle slag i det norske samfunnet. I workshops og intervjuer ble det arbeidet fram et bilde av hvordan aktørene selv opplever situasjonen. Ulike løsninger ble diskutert i et systemperspektiv. Heftet er, for en stor del, et resultat av det arbeidet. Prosjektet var delvis finansiert av Innovasjon Norge.publishedVersio

Hva er effekten av bistand på økonomisk utvikling i subsahariske Afrika?

Bacheloroppgave i Anvendt makroøkonomi fra Handelshøyskolen BI, 2020Denne oppgaven tar for seg effektene av økonomisk bistand fra donorland til utviklingsland i subsaharisk Afrika, for å se om bistand har en virkning på økonomisk utvikling. Siden avkoloniseringsbølgen som startet i Afrika rundt 1960-tallet har det vært et økende fokus fra primært den vestlige verden å øke bistand og utviklingslån til de fattige, utviklende økonomiene i subsaharisk Afrika. Det er et omstridt tema om slik bistand har en effekt på økonomisk utvikling, også om at det kan ha en negativ effekt. Vi skal se på argumenter og teorier fra hver «fløy» av disse synspunktene, og se på forskjellige former for bistand – transformativ og marginal bistand. I vår analyse har vi samlet opp relevant tall om HDI (som vi bruker som en basis på økonomisk utvikling), Humankapital, Polity-4, Kapitalintensitet, samt økonomisk bistand. Tidsperioden vi har tatt for oss er satt til 1990-2010. Det er flere grunner til dette. Hovedsakelig er det da flere land som vi har inkludert i analysen som ikke har relevante tall før 1990. Deretter har vi ført tallene inn i statistikkprogrammet Stata for å utføre regresjoner og se på signifikans og koeffisient på variablene for å se om de har en sammenheng, og i hvilken grad. Resultatet av vår analyse antyder at økonomisk bistand faktisk har en signifikant positiv effekt på den økonomiske utvikling til de subsahariske landene i perioden 1990-2010. Et slikt resultat er interessant da det støtter opp den fløyen som er tilhengere av økonomist bistand, og i retning av transformativ bistand, som bl.a. Jeffrey Sachs. Dermed kan vi antyde at det vil ha en positiv effekt å øke bistandsbudsjetter rettet mot subsaharisk Afrika for å akselerere den økonomiske utviklingen, og dermed få landene inn på en selvstendig vekstspiral

Membrane operations

The success of any industrial pretreatment program is dependent on correct choice of technology and management. The rapid growth in the industrial sector has increased the mass of toxic and hazardous pollutants to the municipal wastewater treatment works. This may again inhibit the conventional biological treatment processes. Membrane separation is in this context a physical pretreatment process which splits the flow of water in two; a less toxic permeate and a more concentrated retentate. Typically, the volume reduction is one order of magnitude from the feedflow to the retentate. Engineering contractors in general do not possess proper knowledge of membrane technology to convincingly include membranes as a viable process option in design of pre-treatment systems. Attractive features of membranes are low weight and space requirements without use of chemicals. Moreover, the equipment is modular and can be scaled up or operated at partial capacity. The paper documents examples of accumulated field experiences with the intention to prove that membrane separation is a mature technology for the industry to utilize and for the engineering contractor to master. Also, the paper conveys information pertinent to advances in membrane separation to better enable academia to adjust curricula to meet industrial demands for separation engineers. The challenge is to pick the right membrane for a specific wastewater and couple the membrane to compatable auxiliary equipment such as pumps, pipes, valves and meters.</jats:p