Business Incubators as a resource provider

Incubators are becoming an important tool to increase infrastructure and development supporting entrepreneurship. Entrepreneurship is described as a key factor in order to create new companies that generate fresh possibilities for economic growth. The background chapter explains how incubators have changed through time and how earlier contributors have described the incubation process. This thesis research explores how the resources within the incubator are delivered and create value for its incubatees. The theoretical framework reviews the incubation process key components and the resources. The results disagree with Nolan (2003) and von Zedwitz (2003) who argues that co-location is not a necessity for an incubator. The findings also show that co-location does not necessarily indicate collaboration among incubatees. Through using coaching as a resource the incubator can provide an environment where collaboration is present. This is dependent on what kind of incubatees the incubator possesses. The findings suggest a clear strategy in order to maintain a fair and flexible screening process. By using the framework of Bergek & Norrman (2008) the screening process indicated a variability of screening methods among the incubators. The incubators different approaches to coaching were categorized. The findings suggest that a proactive and continuous coaching enhances the possibility of creating a good environment for the incubatees through the incubation process. Even though the incubation process contains somewhat the same resources the two incubators provides them in different ways. The findings suggest that if the incubators manage to create and increase the sharing culture within the incubator the incubatee s access more resources. This collaboration is based on mutual trust. The incubators roles as a mediator is not only dependent on their network, but also accessing the incubatees network and make them share them among each other. By pushing the incubatees to communicate the learning curve during the incubation period may increase. Therefore, the incubation processes consist of similar resources, but differ in the way of managing them

Et eget rom : en kvalitativ studie av akademikere og arbeidsplassutforming

I 2015 ble en arealnorm på 23m2 per ansatt vedtatt for statlige nybygg, noe som i praksis innebærer ulike varianter av åpne kontorlandskap for en stor gruppe akademikere. Gjennom arbeidet med masteroppgaven er det identifisert en rekke studier som tar for seg hvordan arbeidsplassen knyttes til ansattes trivsel og produktivitet, men viser også at det er svært begrenset forskning gjort på kontorets betydningen for akademikere som gruppe. Dette ble utgangspunktet for dette arbeidet, og utvikling av en hypotese om at akademikere har behov og preferanser knyttet til arbeidsplassen som skiller seg fra andre typiske kontorarbeidstakere. For å kartlegge hvordan akademikere opplever ulike kontorløsninger er det benyttet Grounded theory som metode. Studien har identifisert fire forhold som er avgjørende for akademikeres opplevelse av kontoret og at opplevelse av kontorløsningene er tett knyttet til kontekst. Oppgavens bekrefter resultat i tidligere forskning, at åpne kontorløsninger med fast plass i liten grad støtter akademikeres behov for konsentrasjonsarbeid grunnet mangel på kontroll over omgivelser og sosiale interaksjoner. Studien frembringer ny erkjennelse som viser at balansegangen mellom akademisk frihet og samhandling gir særlige utfordringer, og at akademikeres behov for gode møteplasser med studentene i noen løsninger ikke er blitt ivaretatt. Studien viser også på ulike vis hvordan forskningsprosessen påvirkes av de fysiske omgivelsene og behovet for et eget rom. Studie peker på viktige forhold som må vektlegges i planprosesser knyttet til kontorløsninger innenfor akademia og gir en retning på hvor videre forskning bør settes inn

Hvor godt rapporterer norske foretak på verdipapirmarkeder etter GRI: Veien mot ESRS

Fokuset på en bærekraftig utvikling øker, hvor FN tidligere har fremhevet 17 bærekraftsmål som skal oppnås innen 2030. En rekke interessentgrupper som kunder, investorer, kreditorer og myndigheter stiller stadig nye krav til selskapers bærekraftsrapportering. I tillegg vil denne type rapportering de kommende årene bli lovpålagt ved innføringen av ESRS standardene. Det foreligger ingen lovpålagt standard for bærekraftsrapportering i skrivende stund, men det mest benyttede frivillige rammeverket er GRI. Denne oppgaven tar for seg hvordan selskaper i utvalgte bransjer på Euronext Oslo rapporterer etter GRI. Dette er gjort på bakgrunn av at tidligere forskning viser til at rapporteringskvaliteten er lav og at det er gjort lite forskning på bærekraftsrapportering i Norge. Bransjene som gjennomgås er industriell transport, oppdrett, olje, gass og kull og software. Formålet med studien er å bidra til mer innsikt og forståelse rundt norske selskapers bærekraftsrapportering og hvilke faktorer som kan påvirke rapporteringen. Analysen er foretatt ved å benytte en innholdsanalyse gjennom poengsystemer for å kunne kvantifisere ord om til tall. Videre er det undersøkt om det foreligger forskjeller i oppfyllelsen av GRI mellom bransjene. Avslutningsvis har vi kontrollert om utvalgte variabler har en påvirkning på oppfyllelse ved å benytte en regresjonsanalyse. Variablene som er kontrollert er bærekraftsrisiko, lønnsomhet, størrelse, gjeldsgrad, rapportering etter TCFD, om selskapet har attestasjon, og når selskapet blir pliktig til å rapportere etter de nye pliktige bærekraftsstandardene ESRS. Funnene i denne studien viser at det er stor variasjon mellom selskapene i utvalget. Videre har software og oppdrett en høy oppfyllelse på flere temaer, hvor software på totalnivå har best oppfyllelse. Samtidig ser man at olje, gass og kull rapporterer på vesentlig flere krav enn de andre selskapene. Avslutningsvis viser analysen til at flere av de utvalgte variablene har en effekt på bærekraftsrapportering.The focus on sustainable development is increasing, where the UN previously has emphasized 17 sustainability goals that needs to be achieved by 2030. Several stakeholder groups such as customers, investors, creditors and authorities are continuously making new demands for companies’ sustainability reporting. In addition, this kind of reporting will be required by law in the coming years with the introduction of the ESRS standards. As of today, there is no statutory standard for sustainability reporting, but the most used voluntary framework is GRI. This thesis examines how companies in selected industries on Euronext Oslo report according to GRI. This has been done on the basis that previous research shows that the quality of reporting is low and that minor research has been done on sustainability reporting in Norway. The industries reviewed are industrial transport, fish farming, oil, gas and coal and software. The purpose of the study is to contribute to more insight and understanding around Norwegian companies' sustainability reporting and factors that can influence the reporting. The analysis has been carried out by using a content analysis through scoring systems to be able to quantify words into numbers. Furthermore, we have analyzed whether there are differences in the fulfillment of GRI between the industries. Finally, we controlled whether selected variables have an influence on fulfillment by using a regression analysis. The variables that are controlled are sustainability risk, profitability, size, debt ratio, reporting according to TCFD, whether the company has certification, and when the company becomes obliged to report according to the new compulsory sustainability standards ESRS. The findings in this thesis show that there is great variation between the companies in the sample. Furthermore, software and fish farming have a high level of fulfillment on several themes, with software at the overall level having the best fulfillment. At the same time, oil, gas and coal report on significantly more disclosures than the other industries. Finally, the analysis shows that several of the selected variables influence sustainability reporting

Hva oppleves som stressende i frilansyrket?

I denne oppgaven ønsker vi å få svar på problemstillingen “Hva oppleves som stressende i frilansyrket?”. For å svare på dette, vil vi se på faktorene fleksibel arbeidstid, utrygg lønn, selvstendighet og usikkerhet. Vi har tatt i bruk Effort-Reward-Imbalance-model av Johannes Siegriest, som har hjulpet oss med å finne ut om det er en balanse mellom innsats og belønning hos frilansere, som igjen har hjulpet oss med å finne ut om det er en ubalanse som kan føre til stress. Vi vil nevne at vi har tilpasset ERI-modellen til vår egen, slik at noen faktorer er byttet ut med faktorer som passer bedre for å undersøke frilansere. Vi har tatt i bruk en kvalitativ metodisk tilnærming i form av semi- strukturerte intervjuer med et utvalg på sammenlagt syv tekstere og journalister. Dette har gitt oss mulighet til å samle inn mye informasjon fra et mindre antall informanter. I tillegg har vi tatt i bruk en kvantitativ undersøkelse i vår teoridel gjennomført av Grimsmo og Heen: Journalistundersøkelsen 2012. Videre ble informantene analysert på individnivå og drøftingen uført på gruppenivå basert på forskningsspørsmålene. Svarene vi har fått fra våre informanter har vært overraskende og ikke helt som forventet, noe som har gjort oppgaven meget spennende og interessant å jobbe med

Alternative steel and concrete structural system

Bacheloroppgave i ingeniørfag, Bygg. Fakultet for ingeniør- og naturvitskap/ Institutt for byggfag/ Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen.BYG35

The contribution of embarrassment to phobic dental anxiety: a qualitative research study

BACKGROUND: Embarrassment is emphasized, yet scantily described as a factor in extreme dental anxiety or phobia. Present study aimed to describe details of social aspects of anxiety in dental situations, especially focusing on embarrassment phenomena. METHODS: Subjects (Ss) were consecutive specialist clinic patients, 16 men, 14 women, 20–65 yr, who avoided treatment mean 12.7 yr due to anxiety. Electronic patient records and transcribed initial assessment and exit interviews were analyzed using QSR"N4" software to aid in exploring contexts related to social aspects of dental anxiety and embarrassment phenomena. Qualitative findings were co-validated with tests of association between embarrassment intensity ratings, years of treatment avoidance, and mouth-hiding behavioral ratings. RESULTS: Embarrassment was a complaint in all but three cases. Chief complaints in the sample: 30% had fear of pain; 47% cited powerlessness in relation to dental social situations, some specific to embarrassment and 23% named co-morbid psychosocial dysfunction due to effects of sexual abuse, general anxiety, gagging, fainting or panic attacks. Intense embarrassment was manifested in both clinical and non-clinical situations due to poor dental status or perceived neglect, often (n = 9) with fear of negative social evaluation as chief complaint. These nine cases were qualitatively different from other cases with chief complaints of social powerlessness associated with conditioned distrust of dentists and their negative behaviors. The majority of embarrassed Ss to some degree inhibited smiling/laughing by hiding with lips, hands or changed head position. Secrecy, taboo-thinking, and mouth-hiding were associated with intense embarrassment. Especially after many years of avoidance, embarrassment phenomena lead to feelings of self-punishment, poor self-image/esteem and in some cases personality changes in a vicious circle of anxiety and avoidance. Embarrassment intensity ratings were positively correlated with years of avoidance and degree of mouth-hiding behaviors. CONCLUSIONS: Embarrassment is a complex dental anxiety manifestation with qualitative differences by complaint characteristics and perceived intensity. Some cases exhibited manifestations similar to psychiatric criteria for social anxiety disorder as chief complaint, while most manifested embarrassment as a side effect

Betydningen av balanse mellom underkomponenter for stressbeskyttende effekter av hardiness

The present exploratory study investigated whether an alternative operationalization of hardiness would be of significance to the effect of hardiness on the relationship between stress and health complaints. The operationalization included a criterion of balance between the three subcomponents of hardiness; commitment, control, and challenge. It was hypothesised that hardiness would interact with stress, so that high hardiness scores would reduce the negative effects of stress on health complaints. In addition, it was hypothesised that the combination of high and balanced hardiness scores would reduce the negative effects of stress even further. A total of 178 Norwegian soldiers were studied in the context of a six-month peacekeeping operation in Kosovo. Hardiness was measured before deployment, stress was measured during deployment, and health complaints were measured both before and during deployment. Regression analyses showed that high hardiness scores did not reduce negative effects of stress on health complaints. However, among participants with high hardiness scores, those with a balanced score reported significantly fewer health complaints during stressful circumstances, than did those with an unbalanced score. The results indicate that having a high and balanced hardiness score predicts fewer health complaints during stressful circumstances than having a high and unbalanced score. The methodological and theoretical implications of this study are discussed

Medical Education in Scandinavia -- 1947-51 -- Correspondence, General -- letter, 1948-11-24

Letter from Bjercke, Odd to Sabin, Albert B. dated 1948-11-24.Sabin Collection Fair Use Policy</a