Oldedalen Skysslag har kome seg gjennom både ulykker, finanskrise og pandemi, men vil dei takle klimaendringane?

Briksdalsbreen inst i Oldedalen i Nordfjord, på nordvestsida av Jostedalsbreen, har vore ein turistattraksjon i over hundre år. I 1924 gjekk bønder i dalen saman om å danne Oldedalen Skysslag for å hindre skysskarane å underby kvarandre på pris i kampen om å frakte turistar inn til breen. Initiativtakarane til Skysslaget var klare på at føremålet med laget var å sikre gardane stabil inntekt. Framleis er inntekta frå skyssing av turistar ei viktig tilleggsinntekt for gardsbruka, og berre gardsbruka inst i Oldedalen kan vere med i Skysslaget. Skyssaktivitet har røter fleire hundre år tilbake til tida då bøndene var pliktige til å stille opp med hesteskyss mot betaling. Slik skyss har vore organisert fleire stader i landet, men i dag er aktiviteten til Oldedalen Skysslag unik. Laget har overlevd fleire kriser opp gjennom åra. Ei dødsulykke på 1990-talet, finanskrisa i 2007-08 og nedgang i turisttrafikken grunna finanskrisa og seinare koronapandemien ramma skysslaget hardt. Men kva vil skje med grunnlaget for skyssaktiviteten når klimaendringane gjer seg meir gjeldande? Vil turistane framleis kome dersom breen smeltar bort? Slik Skysslaget ser det, vil turistane framleis kome. Dei erfarer at heilskapen i naturen – med fossefall, bratte fjellsider, grøne lier og turkise vatn – held fram med å gjere dalen til ein attraksjon.Briksdalsbreen, a glacier on the northwestern side of Jostedalsbreen in Olden Valley, near Loen in Nordfjord, has a century-long history as a tourist attraction. In 1924, farmers in the valley established an association dedicated to transporting tourists near the glacier front. The initiators of the association were farmers in Olden Valley who wished to secure a stable extra source of income for the farms in the valley and prevent internal competition regarding price. The income from the transport activity of tourists is still important to the farms in the area, and membership of the association is only open to farms located farthest up Olden Valley. Transporting tourists is a century-old activity, and farmers were once obliged to provide transport in horse-drawn carriages for payment. Such shuttles have been organized in several parts of the country, but today, the activity of Oldedalen Skysslag (Oldedalen Transport Association) is unique. The association has survived several crises over the years, including a fatal tourist accident and a decline in tourist traffic due to the financial crisis and the COVID-19 pandemic. However, what will happen when climate change really makes its mark? Will tourists still come if the Briksdal glacier melts away? According to the board of the transport association, the totality of the natural experience of passing through Olden Valley, with its waterfalls, steep mountain sides, green hills, and turquoise waters, will continue to fascinate visitors and ensure that the valley remains a much-loved tourist attraction

Knowledge of astronomical scale: Measurement and evaluation

Having an appreciation for astronomical scale is essential for understanding the foundations of astronomy. However, a key obstacle in developing this understanding is the lack of direct ways to acquire this knowledge. Personal experience may even be detrimental, given that our direct experience is of the Earth as something extremely large, whereas stars, for example, appear as tiny pinpricks of light. As a first step to address this issue, it is necessary to assess people’s knowledge of astronomical scale to identify common misconceptions and evaluate the effectiveness of educational interventions. Previous instruments have generally only included a few questions about scale—mostly through multiple choice—limiting the number of objects simultaneously probed to three and often not probing all possible rankings. To measure people’s knowledge of astronomical scale, we developed an instrument that allows for easy collection, analysis and presentation of data ranking multiple astronomical objects. I will present this instrument and the results from three different samples before and after astronomy instruction: middle school students (N = 922), pre-service science teachers (N = 41) and visitors to a public guided astronomy night viewing tour (N > 500)

Klimatilpasning i nasjonalparker og naturområder

I dette prosjektet har målet vært å utvikle kunnskap om hvordan kommunene kan møte konsekvensene av klimaendringer for ulike naturtyper både i og utenfor verneområder. I prosjektet har vi utviklet en GIS-modell for å identifisere risikoutsatt natur, en indeks satt sammen av flere variabler under klimaeksponering, menneskelig påvirkning og sårbar natur. GIS-modellen er anvendt på utvalgte studieområder i seks deltakende kommuner; Nordreisa, Vevelstad, Tolga, Luster, Lom og Færder. Analysene av risikoutsatt natur er i tett samarbeid med kommunene supplert med lokal kunnskap om bruken av naturområdene, planer og lokale forhold, med mål om å identifisere tiltak og strategier for å ivareta sårbar natur for klimaendringer og arealbruksendringer. Naturtypene er utsatt for både klimaendringer og menneskelig påvirkning som kan forsterke hverandre. Menneskelig påvirkning kan også dempe effekten av klimaendringer på sårbar natur, som ved restaurering av natur eller forebyggende tiltak. Kulturbetinga naturtyper påvirkes spesielt av endringer i tradisjonell arealbruk, og god skjøtsel blir viktig for å ivareta naturtypene, også i klimaøyemed. Hver naturtype er ikke ensartet, og klimapåvirkning og menneskelig påvirkning varierer fra sted til sted. Tiltak må tilpasses lokale forhold. Prosjektet har også hatt som mål og kartlegge bruken av Miljødirektoratets veileder for klimatilpasning av naturmiljø, og videreutvikle denne som et verktøy for kommunene til å utvikle strategier og tiltak for ulike naturtyper. En spørreundersøkelse til alle kommuner med nasjonalpark innenfor sine grenser viste at veilederen er nokså lite brukt, men at brukerne er godt fornøyde med den. Veilederen må først og fremst gjøres lettere tilgjengelig på Miljødirektoratets hjemmesider.publishedVersio

Tyrosine kinase inhibitors and interferon‐α increase tunneling nanotube (TNT) formation and cell adhesion in chronic myeloid leukemia (CML) cell lines (

Chronic myeloid leukemia (CML) is a stem cell disease of the bone marrow where mechanisms of inter‐leukemic communication and cell‐to‐cell interactions are proposed to be important for optimal therapy response. Tunneling nanotubes (TNTs) are novel intercellular communication structures transporting different cargos with potential implications in therapy resistance. Here, we have investigated TNTs in CML cells and following treatment with the highly effective CML therapeutics tyrosine kinase inhibitors (TKIs) and interferon‐α (IFNα). CML cells from chronic phase CML patients as well as the blast crisis phase cell lines, Kcl‐22 and K562, formed few or no TNTs. Treatment with imatinib increased TNT formation in both Kcl‐22 and K562 cells, while nilotinib or IFNα increased TNTs in Kcl‐22 cells only where the TNT increase was associated with adherence to fibronectin‐coated surfaces, altered morphology, and reduced movement involving β1integrin. Ex vivo treated cells from chronic phase CML patients showed limited changes in TNT formation similarly to bone marrow cells from healthy individuals. Interestingly, in vivo nilotinib treatment in a Kcl‐22 subcutaneous mouse model resulted in morphological changes and TNT‐like structures in the tumor‐derived Kcl‐22 cells. Our results demonstrate that CML cells express low levels of TNTs, but CML therapeutics increase TNT formation in designated cell models indicating TNT functionality in bone marrow derived malignancies and their microenvironment.publishedVersio