Aquatic therapy for children with Duchenne muscular dystrophy: a pilot feasibility randomised controlled trial and mixed-methods process evaluation.

BACKGROUND: Duchenne muscular dystrophy (DMD) is a rare disease that causes the progressive loss of motor abilities such as walking. Standard treatment includes physiotherapy. No trial has evaluated whether or not adding aquatic therapy (AT) to land-based therapy (LBT) exercises helps to keep muscles strong and children independent. OBJECTIVES: To assess the feasibility of recruiting boys with DMD to a randomised trial evaluating AT (primary objective) and to collect data from them; to assess how, and how well, the intervention and trial procedures work. DESIGN: Parallel-group, single-blind, randomised pilot trial with nested qualitative research. SETTING: Six paediatric neuromuscular units. PARTICIPANTS: Children with DMD aged 7-16 years, established on corticosteroids, with a North Star Ambulatory Assessment (NSAA) score of 8-34 and able to complete a 10-m walk without aids/assistance. Exclusions: > 20% variation between baseline screens 4 weeks apart and contraindications. INTERVENTIONS: Participants were allocated on a 1 : 1 ratio to (1) optimised, manualised LBT (prescribed by specialist neuromuscular physiotherapists) or (2) the same plus manualised AT (30 minutes, twice weekly for 6 months: active assisted and/or passive stretching regime; simulated or real functional activities; submaximal exercise). Semistructured interviews with participants, parents (n = 8) and professionals (n = 8) were analysed using Framework analysis. An independent rater reviewed patient records to determine the extent to which treatment was optimised. A cost-impact analysis was performed. Quantitative and qualitative data were mixed using a triangulation exercise. MAIN OUTCOME MEASURES: Feasibility of recruiting 40 participants in 6 months, participant and therapist views on the acceptability of the intervention and research protocols, clinical outcomes including NSAA, independent assessment of treatment optimisation and intervention costs. RESULTS: Over 6 months, 348 children were screened - most lived too far from centres or were enrolled in other trials. Twelve (30% of target) were randomised to AT (n = 8) or control (n = 4). People in the AT (n = 8) and control (n = 2: attrition because of parental report) arms contributed outcome data. The mean change in NSAA score at 6 months was -5.5 [standard deviation (SD) 7.8] for LBT and -2.8 (SD 4.1) in the AT arm. One boy suffered pain and fatigue after AT, which resolved the same day. Physiotherapists and parents valued AT and believed that it should be delivered in community settings. The independent rater considered AT optimised for three out of eight children, with other children given programmes that were too extensive and insufficiently focused. The estimated NHS costs of 6-month service were between £1970 and £2734 per patient. LIMITATIONS: The focus on delivery in hospitals limits generalisability. CONCLUSIONS: Neither a full-scale frequentist randomised controlled trial (RCT) recruiting in the UK alone nor a twice-weekly open-ended AT course delivered at tertiary centres is feasible. Further intervention development research is needed to identify how community-based pools can be accessed, and how families can link with each other and community physiotherapists to access tailored AT programmes guided by highly specialised physiotherapists. Bayesian RCTs may be feasible; otherwise, time series designs are recommended. TRIAL REGISTRATION: Current Controlled Trials ISRCTN41002956. FUNDING: This project was funded by the National Institute for Health Research (NIHR) Health Technology Assessment programme and will be published in full in Health Technology Assessment; Vol. 21, No. 27. See the NIHR Journals Library website for further project information

The low percentage of immigrant workers in the strong Finnish economy - an anomaly that challenges the main theories of migration?

An employer of labour will always have economical incentives to argue for import of immigrant workers, to be used as a more cheap and fl exible labour-force. This argument is strengthened by the historical fact that nearly all wealthy capitalist economies have made use of foreign labour to enhance their growth. Further strengthened through theoretical perspectives, the employer’s argument has become widely accepted, and labour import is accordingly often understood as a necessary consequence of growing capitalist economie

Fermentering av husdyrgjødsel: En biologisk metode for redusert tap av ammoniakk til luft?

Fra 2017 til 2019, utførte partnere i dette prosjektet en rekke forsøk i ulike produksjonssystemer (Kyr, Gris, Kalkun, Mink, og sau) for å teste påstanden at behandling av husdyrgjødsel med kommersielle bio-preperater (bestående av Effektiv Microrganismer (EM) og melasse) kan fører til konsevering av nitrogen via redusert tap av ammoniak. Forsøkene fulgte doseringsråd og fremgangsmåte anbefalte EM-produkt leverandør for behandling av ulike fjøsopsett og husdyrgjødseltyper (f.eks. blaut, talle, strø). Målinger i de ulike forsøk inkludert kjemisk analyse av gjødsel, ammoniakk (NH3) i fjøsluftet, dyrehelsevurderinger, subjektiv luktvurdering utført av bønder, og testing av effekt av behandlet husdyrgjødsel på grassavling og gjødselhåndtering. Tilbakemeldinger fra deltagerende bønder og NLR var at EM-behandlet husdyrgjødsel hadde bedre konsistens og var lettere å spre enn ubehandlet gjødsel. De opplevde også mindre sterkt lukt fra gjødsela enn de var vant til. I motsetning til det som var forventet hadde ikke bio-preperater noen effekt på verken nitrogeninnhold i gjødselen, grassavling, eller infiltrasjonstid for spredt husdyrgjødsel. Ammoniakknivået i fjøsluft var lavere i EM-behandlet kalkunfjøs enn i ubehandlet fjøs, men datavariabiliteten var for høy for å gi et sikkert svar på dette. En gjennomgang av publisert forskning på dette fagområdet bekrefter lite NH3-reduserende effekt fra tilsetning av EM preperater (alene) til blautgjødsel. Dette er fordi blautgjødsel allerede har en rik og mangfoldig bakteriesammensetning hvor tilsatte bakterier har liten evne til å etablere seg. Men flere publisert forsøk viste at lacto-fermentering og bio-forsuring av husdyrgjødsel var mulig å oppnå hvis man tilsatte en tilstrekkelig mengde av enten glucose eller stivelse til husdyrgjødsel, som deretter stimulerte melkesyre-produserende bakterier som allerede er tilstede i gjødselen, og fører til en selv-forsuring og N-konsevering av husdyrgjødsel. For videreføring av denne metoden i Norge, anbefaler vi flere vitenskapelig forsøk og praktisk testing med tilsetning av sukker/stivelse i form av restråstoff fra primærnæringene eller matindustrien (f.eks. kornavrens, melasse, usalgbar frukt og grønt, o.a.) som et tiltak for bio-forsuring av husdyrgjødsel under lagring. Hvis bonden må betale for sukker til bioforsuring kan metoden bli for dyr å gjennomføre.publishedVersio

Lymfatic filariasis - we emphasize elimination

Lymfatic filariasis (LF) is a disease that strikes a big part of the poor world.The final stage of the disease leads to loss of working capacity and therefore increasing poverty. The disease is acknowledged by the WHO to be eradicable. In 1997 The World Health Assembly was established and the shaping of an elimination programme started. The programme was made possible through donations from pharmaceutical companies. The fight against LF has two aspects; the fight preventing spread of infection and treatment of the already infected. The fight of infection is based on administration of medication through nationally composed programmes. The increasing understanding of the pathogenesis of the disease has led to better possibilities of treating patients with established LF. One has discovered that it is mainly the secondary infections that cause the clinical manifestations, and not the filariaworm itself. In 2002 almost 55 million people was included in the programme to eliminate LF. This was fare beyond the goals of the programs for 2002. The main goal is to acheive total elimination by 2020

Bruk av overvann i digitalisert urbant landbruk

Prosjektleder Stephen John SayfritzHovedmålet med prosjektet har vært å bygge kunnskap om bruk av overvann i digitalisert urbant landbruk. Resultatene og erfaringene fra prosjektet bidrar til å berede grunnen for etablering av et hovedprosjekt for utprøving i større skala, i et samarbeid mellom relevante aktører som lokale myndigheter, kommuner, entreprenører, eiendomsforvaltere og forskningspartnere. I prosjektet ble to FarmBot Genesis v1.3 -systemer (automatiserte digitale systemer for sensorbasert overvåking av urbant landbruk) bygd og utplassert for utprøving i Kristiansand og i Losæter (Oslo) av NIVA. I Oslo foregikk utprøvingen sammen med Bybonden. Erfaring fra utplassering av FarmBot-systemet i Kristiansand er god men sett i lys av driftsproblemer både der og på Losæter, er nåværende FarmBot v1.3 ikke robust/driftssikker nok foreløpig for en hel vekstsesong uten tilsyn. Driftsproblemer førte til høyere tidsbruk på Delmål 1 (felttester) enn planlagt. Analyse av jordprøvene for miljøgifter tyder ikke på at det var noen vesentlig oppkonsentrering i løpet av sesongen. Det er imidlertid nødvendig å undersøke for flere miljøgifter enn det som innledningsvis ble undersøkt i dette forprosjektet, også i plantene, og flere mulige helse-aspekter av urbant landbruk bør inngå i et hovedprosjekt. Bynett Sør og NIVA jobber nå med å utvikle et RFFAgder hovedprosjekt rundt overvann, vannutfordringer og urbant landbruk mot fristen i februar 2019.Regionale forskningsfond Agder (RFFAGDER)publishedVersio

Fermentering av husdyrgjødsel: En biologisk metode for redusert tap av ammoniakk til luft?

Fra 2017 til 2019, utførte partnere i dette prosjektet en rekke forsøk i ulike produksjonssystemer (Kyr, Gris, Kalkun, Mink, og sau) for å teste påstanden at behandling av husdyrgjødsel med kommersielle bio-preperater (bestående av Effektiv Microrganismer (EM) og melasse) kan fører til konsevering av nitrogen via redusert tap av ammoniak. Forsøkene fulgte doseringsråd og fremgangsmåte anbefalte EM-produkt leverandør for behandling av ulike fjøsopsett og husdyrgjødseltyper (f.eks. blaut, talle, strø). Målinger i de ulike forsøk inkludert kjemisk analyse av gjødsel, ammoniakk (NH3) i fjøsluftet, dyrehelsevurderinger, subjektiv luktvurdering utført av bønder, og testing av effekt av behandlet husdyrgjødsel på grassavling og gjødselhåndtering. Tilbakemeldinger fra deltagerende bønder og NLR var at EM-behandlet husdyrgjødsel hadde bedre konsistens og var lettere å spre enn ubehandlet gjødsel. De opplevde også mindre sterkt lukt fra gjødsela enn de var vant til. I motsetning til det som var forventet hadde ikke bio-preperater noen effekt på verken nitrogeninnhold i gjødselen, grassavling, eller infiltrasjonstid for spredt husdyrgjødsel. Ammoniakknivået i fjøsluft var lavere i EM-behandlet kalkunfjøs enn i ubehandlet fjøs, men datavariabiliteten var for høy for å gi et sikkert svar på dette. En gjennomgang av publisert forskning på dette fagområdet bekrefter lite NH3-reduserende effekt fra tilsetning av EM preperater (alene) til blautgjødsel. Dette er fordi blautgjødsel allerede har en rik og mangfoldig bakteriesammensetning hvor tilsatte bakterier har liten evne til å etablere seg. Men flere publisert forsøk viste at lacto-fermentering og bio-forsuring av husdyrgjødsel var mulig å oppnå hvis man tilsatte en tilstrekkelig mengde av enten glucose eller stivelse til husdyrgjødsel, som deretter stimulerte melkesyre-produserende bakterier som allerede er tilstede i gjødselen, og fører til en selv-forsuring og N-konsevering av husdyrgjødsel. For videreføring av denne metoden i Norge, anbefaler vi flere vitenskapelig forsøk og praktisk testing med tilsetning av sukker/stivelse i form av restråstoff fra primærnæringene eller matindustrien (f.eks. kornavrens, melasse, usalgbar frukt og grønt, o.a.) som et tiltak for bio-forsuring av husdyrgjødsel under lagring. Hvis bonden må betale for sukker til bioforsuring kan metoden bli for dyr å gjennomføre

Bruk av overvann i digitalisert urbant landbruk

Prosjektleder Stephen John SayfritzHovedmålet med prosjektet har vært å bygge kunnskap om bruk av overvann i digitalisert urbant landbruk. Resultatene og erfaringene fra prosjektet bidrar til å berede grunnen for etablering av et hovedprosjekt for utprøving i større skala, i et samarbeid mellom relevante aktører som lokale myndigheter, kommuner, entreprenører, eiendomsforvaltere og forskningspartnere. I prosjektet ble to FarmBot Genesis v1.3 -systemer (automatiserte digitale systemer for sensorbasert overvåking av urbant landbruk) bygd og utplassert for utprøving i Kristiansand og i Losæter (Oslo) av NIVA. I Oslo foregikk utprøvingen sammen med Bybonden. Erfaring fra utplassering av FarmBot-systemet i Kristiansand er god men sett i lys av driftsproblemer både der og på Losæter, er nåværende FarmBot v1.3 ikke robust/driftssikker nok foreløpig for en hel vekstsesong uten tilsyn. Driftsproblemer førte til høyere tidsbruk på Delmål 1 (felttester) enn planlagt. Analyse av jordprøvene for miljøgifter tyder ikke på at det var noen vesentlig oppkonsentrering i løpet av sesongen. Det er imidlertid nødvendig å undersøke for flere miljøgifter enn det som innledningsvis ble undersøkt i dette forprosjektet, også i plantene, og flere mulige helse-aspekter av urbant landbruk bør inngå i et hovedprosjekt. Bynett Sør og NIVA jobber nå med å utvikle et RFFAgder hovedprosjekt rundt overvann, vannutfordringer og urbant landbruk mot fristen i februar 2019.Regionale forskningsfond Agder (RFFAGDER)publishedVersio