Om sted som inngang i litteraturens verden

Denne oppgaven utforsker hvordan man kan arbeide med litteratur i barneskolen ved å fokusere på sted. En slik tilnærming krever både tekster der sted spiller en sentral rolle og en forståelse av hvordan disse stedene kan fungere som innganger for litterært arbeid i skolen. Jeg utfører derfor en litterær analyse av Lewis Carrolls barneroman Alice i Eventyrland (1886) for å undersøke hvordan sted skapes i en skjønnlitterær tekst. Gjennom analysen ser jeg på fire valgte kategorier som utgjør hovedstedene i boken. Jeg ser på hvordan stedene blir visualisert fremstilt og skapes, og hvilke funksjoner stedene har for fortellingen. Analysen knyttes til en diskusjon om muligheter og begrensinger ved å bruke sted som inngang i litteraturen i skolen. Den teoretiske tilnærmingen baserer seg på teorier fra ulike vitenskapelige felt. Jeg vil se på barnelitteraturen med utgangspunkt i Perry Nodelman (1997) og Maria Nikolajeva (1988, 2017). Videre ser jeg på sjangeren Fantasy med utgangspunkt i Maria Nikolajeva (1988,2017) og Anna K. Skyggebjerg (2005). For å forstå stedets rolle i litteraturen, ser jeg på Yi-Fu Tuan (1977, 1990), Tim Cresswell (2004) og Louis Mønster (2009). Jeg anvender også Mikhail M. Bakthin (1981, 1991, 2006) begrep om kronotoper, og ser på hvordan sted i Fantasy kommer til uttrykk basert på Nina Goga (2015) sitt arbeid med kart i barnelitteraturen. Blant funnene i oppgaven er hvordan stedene skapes på varierte måter i fortellingen gjennom fysiske beskrivelser, praksiser knyttet til stedene, og deres rolle i handlingens utvikling. Stedene konstrueres gjennom romanens beskrivelser og de ulike hendelsene som finner sted der. Stedsbeskrivelsene og funksjonene til stedene kan brukes som inngang i skolen, da de åpner opp for en rekke muligheter for elevene. Jeg fant ut at stedene i Alice i Eventyrland bidrar til å forme Alice på sin dannelsesreise, da de ulike stedene fungerer som rammer for hennes opplevelser og utfordringer foregår der. Stedsbasert litteraturundervisning kan fremme elevers kritisk tekning og refleksjon, da de er med på Alice sin reise og kan være med å møte hennes opplevelser og utfordringer. Dette gjør at elevene kan forstå teksten på et dypere nivå, men også forså seg selv og verden rundt bedre. Jeg diskuterer hvordan stedsbasert litteraturundervisning kan tilby både muligheter og begrensinger, og hva Alice i Eventyrland spesielt kan bidra med i en slik tilnærming. Disse funnene understreker viktigheten av sted i litteraturen og dets potensiale som et pedagogisk verktøy i norskfagets litteraturundervisning.This thesis explores how literature in primary school education can be approached by focusing on place. Such an approach requires texts where place plays a central role and an understanding of how these places can serve as entry points for literary work in the classroom. Therefore, I conduct a literary analysis of Lewis Carroll´s children´s novel Alice in Wonderland (1886) to examine how place is crated in a literary text. Through the analysis, I focus on four selected categories that constitute the main places in the book. I examine how these places are visualized and created, and what functions they have within the narrative. The analysis is linked to a discussion about the possibilities and limitations of using place as an entry point in literature education. The theoretical approach is based upon theories from various scientific fields. I will examine children´s literature using the perspectives of Perry Nodelman (1997) and Maria Nikolajeva (1988, 2017). Furthermore, I will explore the topic Fantasy with reference to Maria Nikolajeva (1988, 2017) and Anna K. Skyggebjerg (2005). To understand the role of place in literature, I will refer to Yi-Fu Tuan (1977, 1990), Tim Cresswell (2004) and Louise Mønster (2009). I also refer to Mikhail M. Bakthin´s (1981, 1991, 2006) concept of chronotopes, and examine how place in fantasy is expressed based on Nina Goga´s (2015) work on maps in children´s literature. Among the findings of this thesis are the various ways in which places are created in the narrative through physical descriptions, practices associated with these places, and their role in the development of the plot. Places are constructed through the novel's descriptions and the different events that take place there. The descriptions of places and their functions can be used as entry points in the classroom, as they open up numerous possibilities for students. I found that the places in Alice in Wonderland contribute to shaping Alice on her journey of self-discovery, as the different places serve as frameworks for her experiences and challenges. Place-based literature education can promote students' critical thinking and reflection, as they accompany Alice on her journey and engage with her experiences and challenges. This allows students to understand the text on a deeper level, but also to better understand themselves and the world around them. I discuss how place-based literature education can offer both opportunities and limitations, and what Alice in Wonderland specifically can contribute to such an approach. These findings underscore the importance of place in literature and its potential as a pedagogical tool in Norwegian literature education

Music therapists’ experiences of user-involvement in mental health service provision: A qualitative interview study

This master's thesis in music therapy is a study that explores music therapists' experiences of user involvement at different times in the therapeutic process and at different levels in the work context. This study is based on a variety and breadth among three music therapists with different institutional affiliation and practices. The study intends to explore how music therapists facilitate user- involvement on an individual level and on a system level. The study is based on theoretical perspectives such as personal recovery, resource-oriented music therapy, and other general theories of user involvement in mental health. Three individual interviews were conducted with the music therapists, where the findings show a breadth in experience of user involvement at the individual level, and greater variation in experience with user involvement on the system level. The music therapists' experiences highlight how users are involved in allocation, therapy, evaluation, and what factors in the workplace that promote and inhibit user involvement.Masteroppgave i musikkterapiMAHF-INMUTMUTP35

Åndelighet, mening og tro i rådgivningssamtaler

Formålet med denne masteroppgaven har vært å utforske opplevelser rådgivere sitter med knyttet til samtaler omkring åndelighet, mening og tro i rådgivning. Hovedfokuset i oppgaven omhandler muligheter og utfordringer rådgiverne opplever, i tillegg til deres kompetanse som grunnlag for å møte rådsøkere med et helhetlig menneskesyn i denne tematikken. For å undersøke problemstillingen «Hvilke opplevelser og erfaringer sitter rådgivere med av muligheter og utfordringer knyttet til tema rundt åndelighet, mening og tro i rådgivningssamtaler?», ble det gjennomført en kvalitativ studie med individuelle, semistrukturerte intervju av fire rådgivere i ulike lavterskel samtaletilbud. Individuelle rådgivningssamtaler var en stor del av arbeidshverdagen til alle fire, men de hadde ulik bakgrunn og fartstid som rådgivere. Studiens vitenskapelige ståsted er fenomenologisk hermeneutisk. Det ble derfor tatt inspirasjon fra Lindseth og Norberg (2004) sin fenomenologisk hermeneutiske metode, i tillegg til Braun og Clarke (2006) sin tematiske analyse, for å analysere det innsamlede datamaterialet. Analysearbeidet resulterte i tre hovedfunn. Den første kategorien, «Helhetlig kompetanse», representerer rådgivernes kompetanse til å møte rådsøkere i tema knyttet til åndelighet, mening og tro. Den andre kategorien, «Mulighet til å utforske tanker om livet», innebærer rådgivernes opplevelser av at åndelighet, mening og tro er tema som det er viktig for rådsøkerne å utforske og reflektere over i rådgivningssamtaler. Den siste kategorien, «Utfordrende å møte rådsøkerens personlige åndelighet», belyser ulike utfordringer rådgiverne opplever i møte med disse temaene i rådgivning. Det uttrykkes at det ikke er enkelt å navigere i så personlige tema, både med tanke på hvem som skal ta initiativ til tematikken, og hvordan anerkjenne den andres åndelige overbevisning og verdier når det ikke samsvarer med egen tro. I drøftingsdelen ble studiens funn satt i sammenheng med tidligere forskning, prinsipper fra Rogers (1979) personsentrerte teori, eksistensiell teori (Ivey et al., 2012), psykosyntese (Whitmore, 2014) og Skaus (2017) forståelse av profesjonell kompetanse. Omfanget av denne studien er forholdsvis begrenset, men det kan likevel sees som et bidrag til mer kunnskap på feltet. Spesielt med tanke på at tematikk knyttet til åndelighet og rådgivning er lite forsket på i norsk kontekst.The purpose of this master thesis has been to explore the experiences counselors have in relation to conversations about spirituality, purpose and faith in counselling. The main focus of the thesis deals with the opportunities and challenges the counselors experience, but also their competence as a basis for meeting counselees with a holistic view. To investigate the issue "Which experiences do counselors have of opportunities and challenges related to topics around spirituality, purpose and faith in counseling?", a qualitative study was conducted with individual, semi-structured interviews of four counselors in various low-threshold counseling services. Individual counseling sessions were a large part of the everyday working life of all four, but they had different backgrounds and experience as counselors. The study's scientific point of view is phenomenological hermeneutic. Inspiration was therefore taken from Lindseth and Norberg's (2004) phenomenological hermeneutic method, in addition to Braun and Clarke's (2006) thematic analysis, to analyze the collected data. The analysis resulted in three main findings. The first category, "holistic competence", represents the counsellors' competence to meet counselees on topics related to spirituality, purpose and faith. The second category, "Opportunity to explore thoughts about life", involves the counselors' experiences that spirituality, purpose and faith are topics that are important for counselees to explore and reflect on in counseling sessions. The last category, "Challenging to meet the counselees personal spirituality", highlights various challenges the advisers experience when dealing with these themes in counselling. It is expressed that it is not easy to navigate such a personal topic, both in terms of who should take the initiative to talk about it, and how to accept the other's spiritual convictions and values when it does not correspond to one's own beliefs. In the discussion section, the study's findings were put in context with previous research, principles from Rogers' (1979) person-centered theory, existential theory (Ivey et al., 2012), psychosynthesis (Whitmore, 2014) and Skau's (2017) understanding of professional competence. The scope of this study is relatively limited, but it can still be seen as a small contribution to more knowledge on the topic. Especially since research on topics related to spirituality and counseling in the Norwegian context is limited

Changes in concentrations of NMDA receptor subunit GluN2B, Arc and syntaxin-1 in dorsal hippocampus Schaffer collateral synapses in a rat learned helplessness model of depression

Major depressive disorder involves changes in synaptic structure and function, but the molecular underpinnings of these changes are still not established. In an initial pilot experiment, whole-brain synaptosome screening with quantitative western blotting was performed to identify synaptic proteins that may show concentration changes in a congenital rat learned helplessness model of depression. We found that the N-methyl-D-aspartate receptor (NMDAR) subunits GluN2A/GluN2B, activityregulated cytoskeleton-associated protein (Arc) and syntaxin-1 showed significant concentration differences between congenitally learned helpless (LH) and nonlearned helpless (NLH) rats. Having identified these three proteins, we then performed more elaborate quantitative immunogold electron microscopic analyses of the proteins in a specific synapse type in the dorsal hippocampus: the Schaffer collateral synapse in the CA1 region. We expanded the setup to include also unstressed wild-type (WT) rats. The concentrations of the proteins in the LH and NLH groups were compared to WT animals. In this specific synapse, we found that the concentration of NMDARs was increased in postsynaptic spines in both LH and NLH rats. The concentration of Arc was significantly increased in postsynaptic densities in LH animals as well as in presynaptic cytoplasm of NLH rats. The concentration of syntaxin-1 was significantly increased in both presynaptic terminals and postsynaptic spines in LH animals, while pre- and postsynaptic syntaxin-1 concentrations were significantly decreased in NLH animals. These protein changes suggest pathways by which synaptic plasticity may be increased in dorsal hippocampal Schaffer collateral synapses during depression, corresponding to decreased synaptic stability.publishedVersio

Bærekraftig innovasjon i byggebransjen: Hva kan interorganisatorisk samarbeid bidra med?

Interorganisatorisk samarbeid er et mye brukt virkemiddel for å skape innovasjon, og de siste årene har samarbeid for bærekraftig innovasjon blitt stadig mer vanlig. I denne casestudien undersøkes innovasjonsprosjektet Byggfloken, som er et eksempel på et åpent innovasjonsprosjekt og et interorganisatorisk samarbeid som hadde som formål å legge til rette for bærekraftig innovasjon og en sirkulær økonomi i bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen. Byggfloken ble arrangert i 2018, varte i omtrent seks måneder og samlet 26 organisasjoner med ulike roller knyttet til byggebransjen, både offentlige, private og ideelle. Prosjektet ble ledet av konsulentselskapet Æra sammen med hovedpartnere Statsbygg, BuildingSMART og Circular Norway. Disse satte retningen for og har hatt mest innflytelse på prosjektet. I tillegg deltok også 23 prosjektpartnere. Alle partnere har vært med på å betale for prosjektet, hovedpartnerne mer enn prosjektpartnerne. Prosjektet har foregått gjennom en rekke arbeidssamlinger og 2-4 personer fra hver organisasjon har deltatt. Æra har ledet prosjektet gjennom en strukturert innovasjonsprosess med verktøy fra designmetodikk. Prosessen foregikk i tre faser: samling av innsikt, utvikling av konsepter og deretter testing og ferdigstilling av konsepter. Byggfloken resulterte i en portefølje med ni konsepter som i praksis er forretningsideer til innovative produkter, tjenester eller prosesser som skal være løsninger for en mer bærekraftig bygge-, anleggs- og eiendomsnæring. Følgende forskningsspørsmål undersøkes i denne casestudien: 1. Hvilket utbytte har organisasjonene fått av å være med i Byggfloken? 2. Hvilke faktorer har bidratt til å skape dette utbyttet? Med utbytte menes både konkrete verdier, slik som innovative produkter, og mer symbolske verdier, slik som legitimering. Dette sees i sammenheng med litteraturen og brukes som utgangspunkt for å diskutere et tredje forskningsspørsmål: 3. Har Byggfloken har skapt bærekraftig innovasjon i byggebransjen? Casen er et åpent innovasjonsprosjekt, men kan også sees på som et interorganisatorisk samarbeid for innovasjon. Denne studien har lagt hovedvekt på litteraturen om interorganisatorisk samarbeid fremfor litteraturen om åpen innovasjon, fordi litteraturen om interorganisatorisk samarbeid oppleves som mer relevant for å belyse studiens problemstilling. I tillegg brukes litteratur om organisasjoner som del av større systemer og om konsulentvirksomhet. Data har blitt samlet inn i to deler. I første del gjennom intervjuer med to ansatte i konsulentselskapet Æra. De har fortalt om bakgrunnen for og gjennomføringen av prosjektet og om antakelser de har om utbytte og faktorer som er avgjørende for dette. I andre del gjennom intervjuer med åtte deltakere fra seks av de 26 organisasjonene som deltok i prosjektet. De har blitt spurt om hvilke forventninger og motivasjon de hadde for å delta, hvilket utbytte både de personlig og organisasjonen har fått og om hvilke faktorer de tror har vært avgjørende for å skape eventuelt utbytte i prosjektet. Studien viser at Byggfloken har skapt utbytte i form av realisering av innovative forretningsideer (konsepter), læring om innovasjon og sirkulær økonomi, endring i organisasjonenes praksis, nettverksbygging og synlighet som kan ha gitt legitimering, og nye samarbeidsprosjekter som også har engasjert flere organisasjoner i bransjen. Men deltakerne er også litt uenige om hvilke temaer som bør prioriteres for å få til innovasjon i bransjen, og noen av forretningsideene (konseptene) fra prosjektet har enda ikke blitt realisert. Flere faktorer kan ha vært avgjørende for at prosjektet resulterte i dette utbyttet. Designmetodikken som ble brukt la opp til stor åpenhet, slik at deltakeren sammen kunne identifisere både problemer og løsninger. Dette kan ha gjort at en dro nytte av den kompetansen i gruppa og lyktes bedre med å finne egnede løsninger på problemer som hindrer bransjen i å være mer bærekraftig. Prosjektet la også opp til tett arbeid i grupper, som gjorde at deltakerne ble godt kjent, bygget tillit og turte å komme med ideer. I tillegg kan det ha hatt mye å si at prosjektet ble arrangert i en periode hvor bærekraft var populært i bransjen, og at en gjorde et bevisst valg av deltakere for å ha med personer med ulik faglig kompetanse, engasjement og relevant mandat i sin organisasjon. At noen forretningsideer (konsepter) ikke har blitt realisert, kan skyldes mangel på tydelig ansvarsfordeling og mangel på finansiering. Denne studien viser at Byggfloken har bidratt til å skape bærekraftig innovasjon i byggebransjen. Både gjennom realisering av konkrete forretningsideer, men også gjennom å ha skapt verdier som bevissthet, læring og nettverk hos et stort antall organisasjoner hvor flere har mye innflytelse i bransjen, noe som kan være viktig for å legge et grunnlag for bærekraftig innovasjon i bransjen på sikt