Mathematical structures in the network representation of energy-conserving physical systems

It is shown that network modelling of energy-conserving physical systems naturally leads to the consideration of (nonlinear) implicit generalized Hamiltonian systems. Behavioral systems theory may be invoked to formulate and analyze the system-theoretic properties of these systems.

«Now I feel that I can reach somewhere» : School dropout girls and Health Promotion Campaigns in Tanzania; a qualitative study

Master's thesis Clinical health sciences ME520 - University of Agder 2018Konfidensiell til / confidential until 01.07.202

Implicit Lagrange-Routh Equations and Dirac Reduction

In this paper, we make a generalization of Routh's reduction method for Lagrangian systems with symmetry to the case where not any regularity condition is imposed on the Lagrangian. First, we show how implicit Lagrange-Routh equations can be obtained from the Hamilton-Pontryagin principle, by making use of an anholonomic frame, and how these equations can be reduced. To do this, we keep the momentum constraint implicit throughout and we make use of a Routhian function defined on a certain submanifold of the Pontryagin bundle. Then, we show how the reduced implicit Lagrange-Routh equations can be described in the context of dynamical systems associated to Dirac structures, in which we fully utilize a symmetry reduction procedure for implicit Hamiltonian systems with symmetry.Comment: 21 pages, to appear in J. Geom. Phy

Supporting first-year nursing students’ learning experiences in nursing home placement – a qualitative study

Bakgrunn: Praksisstudier utgjør en kritisk del av sykepleierutdanningen. I praksisstudier gis sykepleierstudenter muligheter til å anvende og integrere teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter, klinisk vurdering og etisk kompetanse med pasienter i en klinisk hverdag. Omfanget av og kompleksiteten i studentens læringserfaringer i praksisstudier krever pedagogiske tilnærminger og veiledning og vurderingsstrategier. I Norge representerer sykehjem tradisjonelt sykepleierstudentenes første praksissted. I praksisstudier i sykehjem kan studenter tilegne seg både grunnleggende og spesialiserte sykepleieferdigheter til en voksende geriatrisk pasientpopulasjon. Studenters erfaringer fra praksisstudier i sykehjem kan påvirke fremtidige yrkesvalg. Forskning på ulike aspekter ved studenters læringserfaringer i praksisstudier i sykehjem anses derfor som viktig for å bygge et kunnskapsgrunnlag for videreutvikling av denne sentrale læringskonteksten i sykepleierutdanningen. Mål: Det overordnede formålet var å få kunnskap om og forståelse i første års sykepleierstudenters erfaringer med læring i praksisstudier i sykehjem. Videre er avhandlingens formål å få kunnskap om og innsikt i hvordan trepartsmøter og en digital utdanningsressurs tilpasset denne praksisperioden kan bidra til å støtte studentenes læring. Design og metoder: Et prosjekt med et kvalitativt og eksplorativt design bestående av tre komplementære studier ble gjennomført fra januar 2020 til april 2022. I studie 1 ble det gjennomført observasjon (173 timer) og dybdeintervju (n = 7) for å utforske første års sykepleierstudenters levde erfaring med læring i praksisstudier på sykehjem. Feltnotater og transkriberte intervjuer ble integrert og analysert samlet ved bruk av van Manes hermeneutiske fenomenologiske tilnærming. Studie 2 utforsket sykepleierstudenters læringserfaringer i trepartsmøter gjennom 21 individuelle videostimulerte intervju. Syv sykepleierstudenter ble intervjuet tre ganger hver i løpet av praksisperioden. De genererte dataene ble analysert ved bruk av refleksiv tematisk analyse. Studie 3 hadde som mål å utforske sykepleierstudenters erfaringer med en digital utdanningsressurs utviklet for å støtte læring i praksisstudier i sykehjem. 23 første års sykepleierstudenter deltok i gruppeintervjuer før og etter praksisperioden (n = 6). De transkriberte gruppeintervjuene ble analysert med refleksiv tematisk analyse. Hovedfunn: Det å skulle navigerer i en ny og kompleks læringskontekst gjorde at studentene hadde behov for forberedelser før praksisperioden. Forberedelse til nye situasjoner i løpet av praksisperioden, slik som trepartsmøtene, ble også fremhevet som viktig. I møte med følelsesmessig utfordrende situasjoner på sykehjemmet, var det avgjørende at læringsstøtten inkluderte emosjonell støtte i tillegg til profesjonell støtte. Å delta i refleksjon og få tilbakemeldinger fra praksisveileder og praksislærer var også viktig for studentenes læring. Det ble imidlertid funnet variasjoner knyttet til studentenes erfaringer med læringsstøtte, både i den daglige veiledningen og i trepartsmøtene. Den digitale utdanningsressurs la til rette for forberedelser før praksisperioden, samt refleksjons og vurderingspraksis. Likevel varierte bruken av ressursen. Den kritiske komponenten i at alle involverte deltar aktivt i studentenes læring er tydelig i funnene. Konklusjon: Avhandlingen demonstrerer viktigheten av forberedelser til praksisstudier i sykehjem, inkludert kontekstuelle, relasjonelle og individuelle aspekter. Verdien av at veiledningen omfatter refleksjon som virkemiddel for å lære sykepleie i praksisstudier fremheves. Studenter kan utvikle sykepleiekompetanse og profesjonelle identitet ved å reflektere over pasientsituasjoner i en praktisk sykehjemshverdag. En reflekterende praksis legger til rette for aktiv læring og støtter dermed utviklingen av livslang læringskompetanse. Vurdering som inneholder tilbakemeldinger fungerer som et verdifullt pedagogiske verktøy for å støtte og bekrefte studentenes læring og utvikling gjennom praksisperioden. Veiledning og vurderingssituasjoner i trepartsmøtene kan være verdifulle læringssituasjoner i seg selv. Ved å bli konfrontert med sterke følelser i praksisstudiene på sykehjem, trenger studentene både emosjonell og profesjonell støtte. Studentene er avhengige av praksisveiledere og praksislærere når de skal lære sykepleiekompetanse i praksisstudier. Hvordan studenter velger å engasjere seg i læringssituasjoner som tilbys ved sykehjemmet, påvirker samtidig også læringsutbyttet av praksisstudiet. Digitale utdanningsressurser kan støtte sykepleierstudenters læringserfaringer ved å legge til rette for forberedelser, veiledning og vurderingspraksis i praksisstudier på sykehjem.publishedVersio

Couple Relationship Problems in General Practice : A multiple methods study of prevalence and experiences from discussions of couple relationship problems in GP consultations

Bakgrunn: Samlivskvalitet er assosiert med fysisk og psykisk helse samt livslengde. Det mangler kunnskap om hvilken rolle samtaler om parforhold har og bør ha i allmennpraksis. Mål: Å kartlegge omfanget av samlivstemaer i fastlegekonsultasjoner, identifisere kjennetegn ved pasienter som snakker med fastlegen om parforholdet, og utforske fastlegers og pasienters erfaringer fra slike samtaler. Metoder: Tverrsnittsstudie (Studie 1), semistrukturerte fokusgruppeintervjuer (Studie 2) og individuelle intervjuer (Studie 3). Spørreundersøkelsen inkluderte 2178 pasienter på norske fastlegeventerom. Dataene fra undersøkelsen ble analysert med regresjonsmodeller. Atten fastleger deltok i fokusgruppeintervjuene. Atten pasienter som hadde snakket med fastlegen om parforholdet ga individuelle intervjuer. Data fra begge intervjustudiene ble analysert tematisk ved bruk av systematisk tekstkondensering. Resultater: En av fire pasienter hadde snakket med fastlegen om parforholdet, og en av tre ønsket å snakke med fastlegen om samlivsproblemer. Faktorer som skilsmisseerfaringer, lav selvvurdert helse, en opplevelse av at parforholdet påvirker helsen og lavere tilfredshet i parforholdet var vanlig blant disse pasientene. Dataene viser at 46,4% (n=1421) mente fastleger burde interessere seg for pasientenes samlivserfaringer. Fastlegene brukte pragmatisk case finding når det dukket opp gode anledninger til å snakke om parforholdet. De opplevde konseptuell- og rolleforvirring, men brukte profesjonell kompetanse og personlige erfaringer i samtalene. Samlivsproblemer kunne noen ganger forklare kliniske plager. Noen fastleger stilte spørsmål ved om samlivsproblemer strengt tatt er medisinske, mens andre tilbød individuell støtteterapi. Legene fremhevet at individfokusert støtte kan lede til en konsolidering av den ene partnerens synspunkt, heller enn å utfordre pasientens posisjon. Pasientene satte pris på at fastlegene hadde oversikt over mulige hjelpetiltak, snakket om «elefanten i rommet», og fungerte som et biomedisinsk kompetent livsvitne. De verdsatte en biopsykososial tilnærming og var takknemlige for å få støtte samtidig som de ble utfordret til selv å ta ansvar for situasjonen. Kontinuitet i lege-pasient-forholdet var avgjørende for å kunne snakke om samlivsproblemer i fastlegekonsultasjonene. Konklusjon: Samlivsproblemer kommer ofte opp i fastlegekonsultasjoner, og fastlegene inntar en støttende rolle. Det er imidlertid noen fallgruver fastlegene må unngå når de snakker med pasienter om samlivsspørsmål. Fastleger er i en god posisjon til å snakke med pasientene om samlivsproblemer før problemene blir for store. Slike problemer kan håndteres med tidlige intervensjoner som kan bidra til positive endringer i parforhold.Background: Couple relationship quality is associated with physical and mental health and longevity. The role of couples counselling in general practice remains understudied. Objectives: To explore the prevalence of relationship themes in GP consultations, identify characteristics of patients who discuss relationship issues, and understand the experiences of both GPs and patients in these consultations. Methods: Cross-sectional survey (Study 1), semi-structured focus groups (Study 2) and individual interviews (Study 3). The survey involved 2178 patients in Norwegian GP clinics. Responses were analysed with regression models. Eighteen GPs participated in focus group interviews. Eighteen patients who had discussed their couple relationship with their GP were interviewed individually. Data from the interviews were analysed thematically using systematic text condensation. Results: One in four patients had discussed their couple relationship with their GP, and one in three expressed a desire to discuss such issues. Factors such as divorce history, poor self-rated health, perceived health impact, and lower relationship satisfaction were common among these patients. The data shows that 46.4% (n=1421) believed GPs should address couple relationship problems. GPs used pragmatic case-finding when golden opportunities to discuss couple relationship issues emerged. They experienced some conceptual and role confusion but used their professional competence and personal experience in the discussions. Relationship issues could sometimes serve as an explanation for clinical problems. Some GPs questioned whether relationship issues are medically relevant, others engaged in individual supportive therapy. The GPs highlighted that an individual supportive focus might lead to a consolidation of one partner’s view, rather than challenging the patient’s position. Patients appreciated when GPs took a facilitating role, navigated the ‘elephant in the room’, and served as a biomedically competent life witness. They appreciated a biopsychosocial approach and valued support that urged self-responsibility in relationships. Continuity in GP care was crucial for discussing relationship issues. Conclusion: Relationship issues are commonly addressed in general practice, with GPs playing a supportive role. However, there are some pitfalls GPs should avoid during these discussions. Early intervention can be facilitated by preparing GPs to effectively discuss and address these issues, encouraging positive changes in relationships.Doktorgradsavhandlin

Singular reduction of implicit Hamiltonian systems

This paper develops the reduction theory of implicit Hamiltonian systems admitting a symmetry group at a singular value of the momentum map. The results naturally extend those known for (explicit) Hamiltonian systems described by Poisson brackets.Comment: 29 pages, no figures, submitte

Nonlinear Model-Based Control of Unstable Wells

This paper illustrates the potential of nonlinear model-based control applied for stabilization of unstable flow in oil wells. A simple empirical model is developed that describes the qualitative behavior of the downhole pressure during severe riser slugging. A nonlinear controller is designed by an integrator backstepping approach, and stabilization for open-loop unstable pressure setpoints is demonstrated. The proposed backstepping controller is shown in simulations to perform better than PI and PD controllers for low pressure setpoints, and is in addition easier to tune. Operation at a low pressure setpoint is desirable since it corresponds to a high production flow rate. The simulation results are presented to illustrate the effectiveness of proposed control scheme