Characterization of Mam301 in Fission yeast

Background: Magnesium is an essential ion that is a cofactor for many important proteins and enzymes in the body. It also functions as a counterion for negative ions and thus helps stabilize many important molecules. Although magnesium is vital for life, in excess, magnesium can be toxic and can lead to muscular paralysis and respiratory failure. In humans, genetic mutations in CNNM2 and CNNM4 interfere with magnesium homeostasis and cause the genetic diseases familial hypomagnesemia and Jalili syndrome. It is currently not clear if this protein transport or sense magnesium. The objective of this study was to gain new insight into the function of these proteins by characterizing the homologous gene Mam301 in Schizosaccharomyces pombe. Methods: To investigate the function of Mam301 from fission yeast, the Mam301 protein was tagged with GFP (green fluorescent protein) to visualize the protein by microscopy and western blot analysis. To determine if Mam301 is important for growth in high or low magnesium, a series of drop tests were performed with wild-type and mam301 deletion cells. Western blot analysis was used to determine if Mam301 protein levels were dependent upon magnesium ion concentration. Additional experiments also examined the growth and regulatory function of Cis4 and Zrg17, two zinc transporters that are required for growth in high magnesium. Results: The drop tests showed that Mam301 protects cells from high Mg2+ toxicity, and that cis4 and zrg17 deletions have higher sensitivity to high magnesium than a mam301 deletion. The western blot analyses show that Mam301 expression is dependent upon magnesium, and that the mam301 regulation is impaired in cells containing cis4 and zrg17 deletions. Conclusion: The mam301 deletion showed growth inhibition with high magnesium, suggesting that Mam301 is important in protecting cells from high Mg2+. Further it was shown that Mam301 levels are regulated by magnesium levels up to 100 mM MgCl2, and that the function of Mam301 is impaired in the cis4 deletion strain. The latter strengthens the hypothesis that cis4 and probably zrg17 have an important regulatory role

Molecular Dynamics Simulations of DNA Translocation through a biological Nanopore

Experimental and simulation studies of nucleic acid transport through nanosized channels, both biological and synthetic, has become a rapidly growing research area over the last decade. While the utilization of the alpha-hemolysin channel as a sequencing device is soon to be realized, other biological nanochannels may hold advantages that are yet unknown. Motivated by this, the first reported molecular dynamics simulations of DNA translocation through a connexon 26 channel were accomplished, for single-strandeed DNA with a length of 24 nucleotides and with a sequence containing only adenine, cytosine, guanine or thymine bases. Transmembrane voltages between 40 mV and 8.4 V were applied for up to ~2 ns, and the minimum voltage needed for translocation was found to be at 2.4 V. Higher voltages led to shorter translocation times in most cases. Non-translocation or slow translocation events were normally the result of a high degree of foldedness at the entrance of the “funnel” region, the narrowest part of the connexon channel. Distinct differences were seen between the bases, in particular through slower translocations for the purines than for the pyrimidines. Comparison with published literature of alpha-hemolysin translocation found that some of the results were on the same order of magnitude for translocation through connexon channels subject to constraints. It was concluded that to characterize the translocation mechanisms, further investigations should be carried out; both by the use of experiments as well as more simulation studies

FasL and TRAIL signaling in the skin during cutaneous leishmaniasis - implications for tissue immunopathology and infectious control

Cutaneous leishmaniasis (CL) is associated with chronic inflammation and ulceration of the skin. Tissue macrophages serve as host cells and immune activation is necessary for parasite clearance. The balance between immune-mediated tissue destruction and successful clearance of infection is delicate and ulceration has been proposed to be a result of infiltration of activated immune cells into the skin. FasL and TRAIL play a dual role in skin homeostasis through induction of apoptosis as well as proinflammatory signaling. During leishmaniasis, dysregulation of both FasL and TRAIL has been described by us and others but the resulting pathogenic effects in the skin during human leishmaniasis are not fully elucidated. Targeting disease specific immune deviations has proven to be a promising new approach for the therapy of autoimmune diseases. Potentially, targeting FasL or TRAIL in combination with microcidals could offer a future treatment strategy to reduce the disfiguring immunopathology associated with CL. In this mini review we will discuss how FasL and TRAIL-induced signaling may influence on the extent of tissue inflammation and the efficacy of parasite clearance in leishmaniasis

"Tvert imot, det er mye vi ikke vet." En studie av bruksbetingelsene til diskursmarkøren 'tvert imot'

I denne artikkelen foreslår jeg en ny semantikk for den pragmatiske markøren tvert imot. Dette adverbet har hittil fått lite oppmerksomhet, og de eksisterende beskrivelsene av når uttrykket brukes, er mangelfulle. Analysen jeg foreslår, bygger på Frasers (1996b, 1999) kategorisering av pragmatiske markører. Datagrunnlaget er autentiske forekomster av tvert imot hentet fra et tilgjengelig tekstkorpus. Jeg ser på tvert imot i ulike syntaktiske posisjoner.publishedVersionOpen Access. CC-BY-S

Sammenligning av ulike bindemidler for dypstabilisering av kvikkleire

Denne masteroppgaven undersøker udrenert skjærfasthet for kvikkleire stabilisert med ulike bindemidler. Det er tilsammen laget 126 prøver med stabilisert leire som er testet i enaksialt trykkapparat etter herding i 1, 7 og 28 dager. Materialet som er benyttet i forsøkene er kvikkleire fra Norwegian Geo-Test Sites Tiller-Flotten. Av bindemidler er det benyttet syv ulike blandinger av Cement Kiln Dust (CKD) og sement fra Norcems fabrikk i Brevik, samt en blanding av CKD og sement fra Slite i Sverige. Det er også gjort forsøk med en blanding av kalk og sement. CKD er et biprodukt fra sementproduksjon som hovedsakelig inneholder brent kalk, sement og aske fra forbrenning. Fordi CKD er et biprodukt er det ingen CO2 -utslipp knyttet til produksjonen, og bruk av CKD i dypstabilisering kan bidra til å senke utslippene betraktelig. Laboratorieundersøkelsene i masteroppgaven er todelt; del 1 er hovedsakelig en sammenligning av ulike sammensetninger av Cement Kiln Dust og forskjellige sementtyper i ulike blandingsforhold. Sementtypene som er undersøkt er Industrisement, Standardsement FA (med flygeaske for lavere CO2 -utslipp) og Mikrosement (finmalt Industrisement). Bindemidlene er tilsatt i en mengde på 90 kg per m3 leire. Resultatene viser at bruk av mikrosement gir økt tidlig fasthet og blandingen med Standardsement FA gir bedre 28-dagers fasthet med ca. 20% lavere CO2 -utslipp. Den mest effektive blandingen med hensyn på fasthet og CO2 -utslipp er CKD/Mikrosement med blandingsforhold 70/30. Del 2 av laboratorieundersøkelsene er en ren sammenligning av 50/50 CKD/Industrisement og 50/50 kalk/Industrisement for innblandingsmengdene 60, 90 og 120 kg/m3. Resultatene viser at blandingen med CKD oppnådde tydelig høyere 28-dagers skjærfasthet for alle innblandingsmengder. Alle blandinger som er undersøkt ga 28-dagers skjærfasthet over 200 kPa.This master thesis examines the undrained shear strength of quick clay stabilized with different binders. A total of 126 samples were tested in an unconfined pressure test rig after hardening for 1, 7 and 28 days. The quick clay was collected from Norwegian Geo-Test Sites Tiller - Flotten. Seven different binder-combinations with Cement Kiln Dust (CKD) and cement from the Norcem cement plant in Brevik and one mix with CKD and cement from the Cementa cement plant in Slite in Sweden were used. One mix with lime and cement were also used. Cement Kiln Dust is a by-product from cement manufacturing that contains lime, cement and ash from the cement kiln. CKD has no CO2 emissions, and using it as a binder with the deep mixing method can reduce the total emissions considerably. The laboratory investigations in the thesis were separated in two parts. Part 1 was a comparison between different combinations of CKD and three types of cement. The cements used were Norcem Industrisement, Norcem Standardsement FA (cement containing fly ash to lower CO2 emissions) and Norcem Mikro (Norcem Industrisement with higher fineness). There were added 90 kg of binder per m3 of clay. The results show that using Norcem Micro will increase the early age shear strength. Standardsement FA gives a higher 28-day shear strengt with about 20% lower CO2 emissions. The most efficient combination with regards to strength and emissions was a mix with 70% CKD and 30% Norcem Micro. Part 2 of the laboratory investigations was a comparison between 50/50 CKD/Norcem Industrisement and 50/50 lime/ Norcem Industrisement. In this part there were binder dosages of 60, 90 and 120 kg/m3. The blend with CKD reached higher 28-day strengths for all dosages. All of the combinations that were investigated reached 28-day shear strength above 200 kPa

Derimot' og 'tvert imot' - En komparativ studie av bruksbetingelsene og semantikken til diskursmarkørene 'derimot' og 'tvert imot

Denne masteravhandlingen tar for seg diskursmarkørene ‘derimot’ og ‘tvert imot’. Med utgangspunkt i tidligere litteratur om ‘tvert imot’ og en helt ny undersøkelse av ‘derimot’, blir de respektive diskursmarkørenes formelle bruksbetingelser og semantiske egenskaper sammenlignet gjennom autentiske tekstutdrag og oppkonstruerte eksempler. De autentiske tekstutdragene med ‘derimot’ er hentet fra Tekstlaboratoriets bokmålsdel av «Oslo-korpuset av taggede norske tekster», og utgjør til sammen 300 unike utdrag. Avhandlingen tar i bruk begreper tilknyttet et relevansteoretisk rammeverk (se Wilson & Sperber 2004, Blakemore 2004 og Carston 2002), men baserer også mye av sine beskrivelser på Bruce Frasers (1999, 1996b) definisjoner og kategorisering av diskursmarkører. Denne avhandlingen har som formål å presentere nye og presise beskrivelser av ‘derimot’, samt påpeke betydelige forskjeller mellom de to diskursmarkørene.This thesis presents the discourse markers ‘derimot’ (however, on the other hand) and ‘tvert imot’ (on the contrary). Their formal and semantic properties will be analyzed and compared based on previous literature on ‘tvert imot’ and a new study of ‘derimot’. The study is based on 300 unique examples sampled from Tekstlaboratoriet’s corpus “Oslo-korpuset av taggede norske tekster”, and the comparison between the discourse markers will be based on both authentic and self-constructed examples. The theoretical approach is largely based on Bruce Fraser’s (1999, 1996b) definitions and categorizations of discourse markers, as well as terms described within the frameworks of Relevance Theory (Wilson & Sperber 2004, Blakemore 2004 and Carston 2002). This thesis aims to present new and precise definitions of the semantic and formal properties of ‘derimot’, in addition to show the considerable differences between the two discourse markers

“Tvert imot, det er mye vi ikke vet”. En studie av bruksbetingelsene til diskursmarkøren tvert imot

I denne artikkelen foreslår jeg en ny semantikk for den pragmatiske markøren tvert imot. Dette adverbet har hittil fått lite oppmerksomhet, og de eksisterende beskrivelsene av når uttrykket brukes, er mangelfulle. Analysen jeg foreslår, bygger på Frasers (1996b, 1999) kategorisering av pragmatiske markører. Datagrunnlaget er autentiske forekomster av tvert imot hentet fra et tilgjengelig tekstkorpus. Jeg ser på tvert imot i ulike syntaktiske posisjoner

Språkmiljø for barn med norsk som andrespråk: Hvordan tilrettelegger en norsk barnehage språkmiljøet for barn med norsk som andrespråk

Det overordnede temaet for denne bacheloroppgaven er språkmiljø for barn med norsk som andrespråk. Jeg kom frem til dette temaet gjennom min interesse for tospråklige barn. Denne interessen startet under mitt utvekslingsopphold i sør i Europa høsten 2020, hvor jeg gjorde meg erfaringer med et barn som ikke hadde majoritetsspråket som morsmål. Dette barnet var 5 år, og hadde nylig flyttet til landet. Jeg opplevde gjennom praksisperioden at han hadde store problemer med å forstå og gjøre seg forstått på språket og at han fikk liten eller ingen støtte fra de ansatte i barnehagen. Han viste noe forståelse for engelsk og kommuniserte begrenset på engelsk med meg, men fikk beskjed av førskolelærer ved avdelingen om at i barnehagen skal man snakke majoritetsspråket. Opplevelsen med dette barnet gjennom praksis vekket en nysgjerrighet i meg for hvordan tospråklige barn opplever hverdagen i en norsk barnehage. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det i 2019 gikk 275 800 barn i norske barnehager, noe som utgjør 92,2% av barn mellom 1 og 5 år. Videre viser tallene at 52 300 barn i norske barnehager er minoritetsspråklige. Dette er en økning på 2,7% fra 2018 og de siste 10 årene har det vært en nærmest dobling av minoritetsspråklige barn i norske barnehager. Totalt er 19% av barn i barnehagen minoritetsspråklige i 2019 (Utdanningsdirektoratet, 2020). Utdanningsdirektoratet definerer minoritetsspråklige barn «ved at både barnet og barnets foresatte har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk» (Utdanningsdirektoratet, Barnehagespeilet 2016, s. 9), noe som betyr at antallet tospråklige barn i barnehagen er høyere enn disse tallene viser. Jeg ser derfor valgt tema som svært relevant for min fremtidige yrkeskarriere i den norske barnehagen. Rammeplanen fremmer språklig mangfold og en helhetlig språkutvikling. Den trekker også frem at personalet skal støtte flerspråklige barns morsmål og at alle barn skal få mulighet til å oppleve glede ved bruk av språk og kommunikasjon i et variert språkmiljø (Kunnskapsdepartementet, 2017). Med min interesse for flerspråklige barn og språkmiljø ønsket jeg derfor å se på hvordan dette praktiseres i barnehagen og hvilke erfaringer og tanker personalet i barnehagen har om flerspråklige barn og tilretteleggelse av språkmiljøet. Jeg endte derfor opp med problemstillingen: Hvordan tilrettelegger en norsk barnehage språkmiljøet for barn med norsk som andrespråk? Jeg har valgt å bruke begrepet en norsk barnehage for å begrense problemstillingen til en enkelt barnehage. Denne oppgaven må derfor ikke forstås som en fremstilling av hvordan det arbeides med språkmiljøet for barn med norsk som andrespråk i norske barnehager generelt, men som et innblikk i en enkelt barnehage. Det kan likevel tenkes at funnene som er gjort i denne barnehagen kan gi et innblikk i hvordan det jobbes med dette tema i flere norske barnehager. I min innsamling av data har jeg brukt pedagogiske ledere som informanter, men ved bruk av begreper som personalet og ansatte referer jeg til hele personalgruppa på avdelingen da tilretteleggelse av språkmiljøet ikke kun er pedagogisk leders ansvar. I kapittel 2 har jeg avklart min tolkning av begreper som jeg har brukt i oppgaven. I kapittel 3 presenteres teori som jeg har valgt for å belyse min problemstilling. Teorien legger vekt på språkutvikling, å lære to språk i barnehagealder og språkmiljø. Kapittel 4 omhandler hvilke metodiske valg jeg har gjort i oppgaven. Jeg gjør rede for prosessen med innhenting av informanter, intervjuene og analysen av datamaterialet, samt begrunnelse for mine metodiske valg. I kapittel 5 presenterer jeg funn og drøfting. Jeg har utført en kvalitativ studie, og ser det som mest gunstig og presentere funn og drøfting i samme kapittel. Datamaterialet i oppgaven er personsentrerte, noe som gjør det vanskelig å presentere det som meningsfulle fremstillinger uten tilhørende drøfting i lys av etablert teori. Kapittel 6 er oppgavens avslutning med en kort gjennomgang av oppgaven i sin helhet og min konklusjon på problemstillingen.publishedVersionBHBAC392

På kontoret bra, hjemme best? En kvalitativ studie om uformell læring i en tid preget av hjemmekontor.

Koronapandemien har tydeliggjort betydningen av raske omstillinger fra det fysiske arbeidsstedet til hjemmekontoret. Dette innebærer at ansatte står ovenfor nye muligheter og utfordringer i deres arbeidshverdag. I denne kvalitative studien har det blitt undersøkt hvordan ledere og medarbeidere i en stor statlig organisasjon opplever samspillet mellom hjemmekontor og åpent kontorlandskap, og mulighetene som skapes for læring i dette samspillet i koronapandemien. Problemstillingen er som følger: Hvordan opplever ledere og medarbeidere overgangen fra åpent kontorlandskap til hjemmekontor i koronapandemien? Hvilke muligheter for læring skapes i dette samspillet, og hvordan brukes denne kunnskapen inn i arbeidshverdagen? Studien er forankret i et sosiokulturelt læringsperspektiv, hvor fokuset er hvordan individer lærer gjennom samhandling med andre. Videre kombineres dette perspektivet med begreper som praksisfellesskap, situert læring, kunnskapsdeling, og taus og eksplisitt kunnskap. For å belyse hvordan muligheter til læring kan skapes i samspillet mellom hjemmekontor og åpent landskap i koronapandemien, vil et utdrag av tidligere forskning også presenteres. Det empiriske grunnlaget bygger på kvalitativ metode, hvor det er gjennomført seks semistrukturerte intervju. Datamaterialet er videre analysert ved en tematisk analyse. Resultatene viser at opplevelsen av samspillet mellom hjemmekontor og åpent kontorlandskap i koronapandemien både har muligheter og utfordringer. Blant disse trekkes hjemmekontor frem som best egnet for arbeidsoppgaver som krever konsentrasjon, fred og ro. På den andre siden er det åpne kontorlandskap foretrukket med tanke på samhandling og sosiale aspekter. Læring i samspillet mellom hjemmekontor og åpent kontorlandskap handler først og fremst om hvordan digital kompetanse har skapt nye muligheter for å løse arbeidsoppgaver og samhandle. Blant innsiktene de ansatte tar med seg inn i fremtidens arbeidshverdag trekkes fast møteplasser, fleksibilitet og autonomi frem som de viktigste faktorene. Andre forhold som det faglige og sosiale, fellesskapsfølelse og læring vil også bli diskutert. Samt hvordan læring har resultert i nye måter å organisere arbeidshverdagen på. Videre forteller medarbeiderne at de har hatt positive opplevelser på hjemmekontoret, der lederne har oppfattet at medarbeiderne har hatt utfordringer.The coronavirus has highlighted the importance of rapid transition from the physical workplace to the home office. This means that employees face new opportunities and challenges in their everyday work. In this qualitative study, it has been investigated how managers and employees in a large government organization experience the interaction between home office and open office landscape, and the opportunities created for learning in this interaction during the coronavirus. The research question at hand: How do managers and employees experience the transition from an open office landscape to a home office during the coronavirus? What learning opportunities are created in this interaction, and how is this knowledge used in everyday work? The study is rooted in a socio-cultural learning perspective, where the focus is on how individuals learn through interaction with others. Furthermore, insights from this perspective are combined with the terms of community of practice, situated learning, knowledge sharing, and tacit and explicit knowledge. Some previous research will also be presented to shed light on how learning opportunities can be created in the interplay between home office and open landscape during the coronavirus. The empirical basis is based on a qualitative method, where six semi-structured interviews have been conducted. The data material is further analyzed by a thematic analysis. The results show that the experience of the interaction between home office and open office landscape during the coronavirus has both opportunities and challenges. Among these, home offices are highlighted as best suited for work tasks that require concentration, peace and quiet. On the other hand, the open office landscape is preferred in terms of interaction and social aspects. Learning about the interplay between home office and open office landscape exhibits the way in which digital competence has brought about new opportunities for solving work tasks and cooperate interaction. Among the insights the employees bring into the working day of the future, fixed meeting places, flexibility, and autonomy are highlighted as the most important factors. Other issues such as the professional and the social, a sense of community and learning will be discussed. As well as how learning has resulted in new ways of organizing everyday work. Furthermore, the employees say that they have had positive experiences in the home office, whereas the managers have perceived that the employees have had challenges.

Verdiskaping i arbeid: Hva er det som motiverer seksjon IKT i Trøndelag fyylkeskommune til å nå sine mål

Arbeidsmiljø og ledelse er et høyaktuelt tema, som kan føre til verdiskaping og gi organisasjoner et konkurransefortrinn. Det er flere faktorer som spiller inn for å oppnå et godt arbeidsmiljø. Blant annet god ledelse og autonome medarbeidere spiller inn i kunnskapsbedrifter som skiller seg fra tradisjonelle arbeidsplasser. Spesielt kan dette være en utfordring når det blir en endring i arbeidsforholdene. Jeg tok utgangspunkt i seksjon IKT i Trøndelag fylkeskommune, som etter fylkeskommunesammenslåingen av Nord- og Sør-Trøndelag i 2018 har ansatte på to lokasjoner: Trondheim og Steinkjer. Jeg ønsket å finne ut hvordan lederne og medarbeiderne ble motivert til å nå seksjonens mål. Hvordan kan medarbeidere motiveres, hvilke muligheter skaper lederne for verdiskaping, og hvordan påvirker samspillet mellom ledere og medarbeidere verdiskapingen? Jeg endte opp med problemstillingen: «Hva er det som motiverer seksjon IKT i Trøndelag fylkeskommune til å nå sine mål?» Jeg gikk inn i oppgaven med en utforskende tilnærming, og ved hjelp av kvalitativ metode dybdeintervjuet jeg fire ansatte i seksjonen: to ledere og to medarbeidere. Det ble valgt et strategisk utvalg fra lokasjonen Trondheim. Undersøkelsen min viser hvordan seks ulike faktorer bidrar til å skape et godt arbeidsmiljø som er avgjørende for verdiskaping. Disse seks faktorene er rolleklarhet, krav og kontroll, innsats vs. belønning, ledelsesfaktorer, kultur og klima, og verdier. Ved å ha fokus på disse faktorene oppnår organisasjonen motiverte, kunnskapsrike og lojale medarbeidere og ledere. Gjennom samspillet deres bidras det til verdiskaping og at seksjonen når sine mål.Work environment and leadership/management is a highly relevant theme, which can lead to economic growth and provide a competitive advantage to organizations. There are several factors which plays a part in achieving a good work environment. Among these are good leadership/management and autonomous employees which plays a vital part in Professional Service Organizations and differs from traditional workplaces. Furthermore, this can be a challenge when there are changes in work conditions. As my case I chose the ICT department in Trøndelag county council, which after the merger of North- and South-Trøndelag county in 2018 got employees on to different locations: Trondheim and Steinkjer. I wanted to know how leaders and employees were motivated to achieve their department goals. What may motivate employees, what kind of possibilities does the leaders create for economic growth, and how does the interaction between leaders and employees impact the economic growth? I ended up with the issue: “What motivates the ICT department in Trøndelag county council to achieve their goals?” I wanted to go into the issue with an exploratory approach, and through a qualitative method I interviewed four employees at the ICT department in Trøndelag county: two leaders and two employees. A strategic sample was chosen from the location of Trondheim. My thesis shows how six factors contributes to make a good work environment which is crucial for economic growth. These six factors are role clarity, requirements and control, effort vs. reward, leadership factors, culture and climate, and values. If an organization focuses on these factors, they will achieve motivated, knowledgeable, and loyal employees and leaders. Through their interaction they enable economic growth and achieves their department goals