Hverandrevurdering i forbindelse med produksjon av sammensatte tekster: En kvalitativ undersøkelse i ungdomsskolen

I dagens samfunn er digital kompetanse viktig både i dagliglivet og i skolen. Elevene skal kunne alt fra å lese nettaviser til å søke etter kilder på Internett og produsere digitale tekster. Både i skolen og på fritiden møter elevene et hav av sammensatte tekster, for eksempel gjennom Internett. Kunnskap om sammensatte tekster kan komme godt med i forbindelse med egen produksjon. Det overordnede formålet med denne studien, er å studere hvordan elevene kan bli mer selvstendige og viktige for sin egen læring. I den forbindelse ønsket jeg å se nærmere på hverandrevurdering som arbeidsmåte. Jeg ønsket også å koble produksjon av digitalt sammensatte tekster opp mot digital hverandrevurdering. Problemstillingen min lød derfor som følger: “Hvordan fungerer hverandrevurdering som arbeidsmåte for å lære å skape digitale sammensatte tekster på ungdomsskolenivå?” Gjennom intervju, dokumentanalyse og observasjon prøvde jeg å belyse problemstillingen. Til grunn for hverandrevurdering er teorien om at elever lærer i samspill med hverandre. Oppgaven baserer seg derfor på en sosiokulturell tankegang. Den tar også for seg van Leeuwens teori om multimodal kohesjon og dens fire faktorer. Funnene mine kan indikere at hverandrevurdering fungerer som arbeidsmåte for å lære å skape digitale sammensatte tekster på ungdomsskolenivå. Informantene understreket at de opplevde hverandrevurderingen som nyttig og lærerik. Selv om observasjoner viste at én elev ikke syntes hun hadde nytte av hverandrevurderingen, viste andre observasjoner at det fungerte bra. I tillegg til at elevene lærte av hverandre i responsgruppene, viste observasjoner at de hjalp hverandre på tvers av grupper. Når det er sagt, har arbeidsmåten et forbedringspotensial. Elevene kunne gitt hverandre flere kritiske tilbakemeldinger og utfordret hverandre mer angående bruk av uttrykksformene. Antall begrunnelser og tips til forbedringer kunne også med fordel vært høyere. Dette mente informantene selv at ville bli forbedret om de hadde hatt mer øvelse

Intraprenørskap i Topro Industri AS

Bacheloroppgave i Entreprenørskap fra Handelshøyskolen BI, 2018Intraprenørskap, innovasjon og omstilling er blitt ord som brukes av mange, men fylles med innhold av få. Denne oppgaven besvarer problemstillingen ”Hvordan jobber Topro Industri AS for å lykkes med intraprenørskap?” Oppgaven ser også på hvilken rolle ledelsen spiller for intraprenørskap og hvilke muligheter medarbeiderne har for å drive med intraprenørskap i Topro. Innledningsvis presentereres bakgrunn for valg av case og problemstilling. Denne delen forteller hvordan Topro startet som en attføringsbedrift og endte opp som hjørnesteinsbedrift i lokalsamfunnet, og som deretter er blitt markedsledende i sin bransje i Europa. De har nye eiere og vind i seilene. Topro er i dag i en situasjon der de må omstille hvordan de jobber med intraprenørskap fordi det går bra og de har store muligheter. Videre i oppgaven presenteres relevant teori på intraprenørskapsfeltet gjennom en modell for intraprenørskap. Vi har valgt å bruke kvalitativ metode for å kunne gå i dybden av caset og forstå produktutviklingsavdelingen som har vært i fokus i oppgaven. Kvalitative intervjuer har sammen med teorien har lagt grunnlaget for analysen og konklusjonen. Vi besvarer problemstillingen med at Topro jobber for å lykkes med intraprenørskap med fokus på prosessinnovasjon og unytting av eksisterende produkter og ressurser. De har mange av de delene som kreves for å jobbe etter en intraprenørskapsmetodikk, men har ikke satt de ulike delene sammen. Empirien viser at ledelsen og eierne ønsker å satse på innovasjon. De vil skape fremtidens rullatorer. Medarbeiderne har høy kompetanse og jobber etter intraprenørielle prinsipper i dag. Med mulighet for kontroll over verdikjeden fra produksjon til produktet leveres til kunden, er mulighetene store. Produksjonen foregår på Gjøvik, og de har riktige verktøy for prototyping og testing. For å bedre lykkes med intraprenørskap må medarbeiderne få enda mer tid til å jobbe med nye ideer, ressurser må øremerkes nye ideer og Topro må tørre å utforske mulighetene for å skape paradigmeinnovasjoner. Ledelsens viktigste oppgave er å legge til rette for dette og sørge for at ideene får en reell sjanse før de møter bedriftens immunsystem

Forbedringspotensial ved Nudie Jeans Repair Shop

Oppgaven er skrevet for Nudie Jeans Repair Shop i Oslo. Med bistand fra butikkens ansatte og kunder utarbeidet vi en forståelse og innsikt for ulike problemområder de sto ovenfor som nyetablert bedrift. Selv om varemerket er sterkt internasjonalt har de ikke oppnådd det de ønsket med deres butikk i Oslo, hvor problemet deres omhandler mangel på kundetrafikk. Vi ønsket dermed å avdekke de ulike faktorer som påvirker deres problemområde. Gjennom dybdeintervjuer ønsket vi å avdekke de faktorene som tiltrekker dem til en butikk, og sammenligne dette mot butikken for å finne avvik. Undersøkelsen tok for seg kunder med direkte erfaring fra butikken, kunder som kun vet om butikken og de ansatte ved butikken. Undersøkelsen ble foretatt gjennom dybdeintervju og tok for seg syv respondenter: To med direkte erfaring fra butikken, to som vet om butikken, og tre ansatte, hvorav den ene er butikksjef. Våre undersøkelser tok grunnlag i problemstilling, og var utviklet i forhold til relevant teori. Resultatets funn fra kundenes perspektiv ble videre analysert og sammenlignet opp mot de ansattes. Avvikene i perspektiv ble deretter knyttet opp mot relevant teori, og med løsningsforslag om anbefalinger på forbedringsområdet ble utviklet av oss til butikken. På bakgrunn av funnene konstaterte vi med at avvikene fant sted i deres markedskommunikasjon, butikkdesign og beliggenhet. Av disse mente vi at beliggenheten var en faktor som ikke kunne påvirkes av butikken på nåværende tidspunkt, grunnet tilknyttet økonomiske utfordringer. Våre forslag til forbedringer var dermed siktet mot de to foregående punktene. Dette besto av fokus på strategisk markedsførings- og promoteringsplan for deres tjenester og merkevare, og utforme ett kreativt vindu “display” for å tiltrekke forbigående. Disse punktene mener vi skal kunne øke kundetrafikken i deres butikk. Samtidig har vi også kommet med forslag til forbedring av omsetningen. Gjennom små endringer i deres butikkinnredning, samt opprettholde motivasjonen hos de ansatte, vil dette etter vår mening bidra til å øke deres omsetning og forhåpentligvis fortjenest

Effekter av redusert jordarbeiding og forbedrede jordarbeidingsteknikker på klimagassutslipp i planteproduksjon – et forprosjekt.

Norsk: Denne rapporten er resultatet av et forprosjekt gjennomført som et samarbeid mellom Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning og Høgskolen i Innlandet. Tilnærmingen er todelt; der del 1 er en innledende litteraturstudie som gir oversikt over relevant norsk og internasjonal forskning omkring redusert jordarbeiding og forbedrede jordarbeidingsteknikker, med hensyn på reduserte klimagassutslipp og miljøbelastninger. Del 2 er hoveddelen av rapporten, og er en pilotstudie som omhandler bønders interesse for og erfaring med redusert jordarbeiding i sin daglige drift, og er basert på intervjuer med i alt 12 gårdbrukere på Østlandet og i Trøndelag. Med redusert jordarbeiding menes endringer i antall operasjoner og tilpasning til nye redskapstyper, slik at det benyttes færre operasjoner enn tidligere for å bearbeide og bruke jorda. I mange tilfeller betyr redusert jordarbeiding bortfall av veltefjølsplog, men ikke alltid. Vi belyser bøndenes teknikker for jordarbeiding, som harving og andre arbeidsoperasjoner på jordbruksarealene. Valgene av teknikker og operasjoner tas for eksempel hos enkelte bønder som følge av tilpasninger til værforhold, økonomisering av drift, eller forsøk på å redusere klimagassutslipp, i noen tilfeller alt sammen. Andre bønder kjenner til mulighetene for, eller har forsøkt å endre teknikker og operasjoner, men har likevel valgt å fortsette som tidligere. Alle bøndenes valg bunner ifølge dem selv i deres ideer om best mulig bruk av jorda. Rapporten inneholder funn som det vil bygges videre på i utformingen av hovedprosjekt innen fremtidige valg av jordarbeidingsstrategier i Norge, tilpasset et endret klima, krav til lavere energibruk ved jordarbeiding og bedret virkningsgrad i arbeidsoperasjonene tilknyttet jordarbeiding og planteetablering.English: This report is the result of a preliminary project conducted in a collaboration between Ruralis – Institute for Rural and Regional Research and HINN – Inland Norway University of Applied Sciences. Our approach consists of two parts; Part 1 is a literature review of relevant Norwegian and international research on reduced soil tilling and improved techniques of soil cultivation, including effects on climate gas emissions and environmental hazards. Part 2 is the main part of the report and, is a pilot study about farmers’ interest in and experiences with reduced soil tillage in their daily farming operations. This qualitative study is based on interviews with 12 farmers in two areas, the Østlandet area in the eastern part of Norway and Trøndelag county in the middle part of Norway. What is meant by reduced soil tillage is changes in number of operations and adjustments to new equipment, resulting in reduction in number of operations compared to former practices to cultivate the soil. In many instances reduced soil tillage is involves exclusion of the tillage plough, but this is not always so. We investigate the farmers’ techniques for soil tillage, such as harrowing and other operations in the fields. Their choice of techniques and operations are based on, amongst other things, the weather conditions, economization of the farming, or attempts in reducing climate gas emissions, in some instances all of them at once. Other farmers know about the opportunities for, or have tried to change, techniques and operations, but have chosen to continue previous procedures. All the farmers’ choices are, according to themselves, based on their own ideas regarding how to best cultivate the soil. The report contains results which we will build on in our preparations for a main project researching future choices of soil tillage strategies in Norway, that is, strategies adapted to a changing climate, resulting in reduced energy consumption and improved efficiency in the operations on soil and plant cultivation

Maintenance Optimization and Inspection Planning of Wind Energy Assets: Models, Methods and Strategies

Designing cost-effective inspection and maintenance programmes for wind energy farms is a complex task involving a high degree of uncertainty due to diversity of assets and their corresponding damage mechanisms and failure modes, weather-dependent transport conditions, unpredictable spare parts demand, insufficient space or poor accessibility for maintenance and repair, limited availability of resources in terms of equipment and skilled manpower, etc. In recent years, maintenance optimization has attracted the attention of many researchers and practitioners from various sectors of the wind energy industry, including manufacturers, component suppliers, maintenance contractors and others. In this paper, we propose a conceptual classification framework for the available literature on maintenance policy optimization and inspection planning of wind energy systems and structures (turbines, foundations, power cables and electrical substations). The developed framework addresses a wide range of theoretical and practical issues, including the models, methods, and the strategies employed to optimise maintenance decisions and inspection procedures in wind farms. The literature published to date on the subject of this article is critically reviewed and several research gaps are identified. Moreover, the available studies are systematically classified using different criteria and some research directions of potential interest to operational researchers are highlighted

Reference cases for verification of operation and maintenance simulation models for offshore wind farms

Due to lack of operating experience in the field of offshore wind energy and large costs associated with maintaining offshore wind farms, there is a need to develop accurate operation and maintenance models for strategic planning purposes. This paper provides an approach for verifying such simulation models and demonstrates it by describing the verification process for four models. A reference offshore wind farm is defined and simulated using these models to provide test cases and benchmark results for verification for wind farm availability and O&M costs. This paper also identifies key modelling assumptions that impact the results. The calculated availabilities for the four models show good agreement apart from cases where maintenance resources are heavily constrained. There are also larger discrepancies between the cost results. All the differences in the results can be explained by different modelling assumptions. Therefore, the models can be regarded as verified based on the presented approach

Parameter study of the effect of boulders on pipeline free span sections

Master's thesis in Offshore Technology - Marine and Subsea TechnologyStatoil, IKM Ocean Desig

Atferds- eller samspillsvansker : sett i et økologisk systemperspektiv

Hva er atferdsvansker, og hvem har i så fall slike vansker? Vanskelig å si for dette vil i høy grad påvirkes av de som sitter med definisjonsmakt, på kulturelle, subkulturelle eller miljø- og situasjonsbestemte faktorer. Det som kan være svært tilpasset atferd i en situasjon i et miljø, vil lett bli betraktet som en atferdsvanske i et annet. Et annet forhold er tidsaspektet. De som i dag er samfunnets normalitetsmålere og sitter med definisjonsmakt: jurister, politi, politikere, pedagoger, sosionomer, forskere, administratorer og foreldre, altså vi, er alle oppvokst i en annen tid med helt andre normer og oppvekstvilkår enn dagens barn og ungdom

Atferds- eller samspillsvansker : sett i et økologisk systemperspektiv

Hva er atferdsvansker, og hvem har i så fall slike vansker? Vanskelig å si for dette vil i høy grad påvirkes av de som sitter med definisjonsmakt, på kulturelle, subkulturelle eller miljø- og situasjonsbestemte faktorer. Det som kan være svært tilpasset atferd i en situasjon i et miljø, vil lett bli betraktet som en atferdsvanske i et annet. Et annet forhold er tidsaspektet. De som i dag er samfunnets normalitetsmålere og sitter med definisjonsmakt: jurister, politi, politikere, pedagoger, sosionomer, forskere, administratorer og foreldre, altså vi, er alle oppvokst i en annen tid med helt andre normer og oppvekstvilkår enn dagens barn og ungdom

Value creation through collaborative operating environments

Master's thesis in Offshore technologyThe aim of this thesis was to identify drivers of value creation in collaborative operating environments with emphasis on the business relation between operator and service providers, through 1) learning from literature and lessons learned form various industries, 2) identify improvement potentials in the business relationship between operator and service companies in an existing collaborative operating environment for drilling projects through a case study, and 3) recommend solutions to capitalize on these potentials. Chapter 2 presents a review of important elements that drives value creation in collaborative operating environments: inter-organizational relationships, management of distributed knowledge, collaborative decision support, and integrated work practices. Chapter 3 contains lessons learned from various industries including space and aeronautical, military, oil and gas, and automotive. In Chapter 4, results from the case study are presented together with identified improvement potentials. Recommended solutions to realize these improvement potentials are presented in Chapter 5. The literature review and case study has shown that knowledge integration in virtual teams and collaborative decision support tools can make large contributions to future value creation. It was also discovered through the case study that one of the drivers of performance in these drilling projects was the level of trust between service companies, and between service companies and operator. Another interesting observation was that even though most service companies were competitors, they collaborated in problem solving as partners. Maybe one can say that today, service companies compete on having the best possible product and service solution. Whilst in the future, softer characteristics are valued more; like trust, partnership history, quality, complementary capabilities, common values and goals, etc. The level of implementation was also looked upon, and according to OLF’s model the collaborative operating environments studied is moving towards generation 2, and according to Vindasius’ model is moving towards a transformational collaborative environments.ConocoPhillips Norwa