Behandling av bakteriell vaginose i svangerskapet for å forebygge komplikasjoner

ABSTRACT Background. Bacterial vaginosis is a clinical entity characterized by offensive vaginal discharge caused by a disturbance of the normal vaginal bacterial flora. The hydrogen peroxidase producing lactobacilli are replaced by several anaerob bacteriae and the vaginal pH is increased. Bacterial vaginosis during pregnancy is associated with preterm delivery and as much as 40% of preterm deliveries can be linked to bacterial vaginosis. Preterm delivery is the major cause of neonatal morbidity and mortality. The exact pathogenesis for bacterial vaginosis leading to obstetric complications has not been established, though ascending inflammation and initiation of immunological cascades have been proposed. The treatment for bacterial vaginosis is antimicrobial therapy, most commonly Metronidazole or Clindamycin, administered orally or intravaginally. Several studies undertaking the task of preventing obstetric complications by treating bacterial vaginosis with antibiotics have been inconclusive with respect to treatment recommendations. The current guidelines recommend treatment of symptomatic bacterial vaginosis in pregnancy, but not screening of asymptomatic women. Method. Litterature searches in Cochrane library, Pubmed and Embase were performed for the periode 1994 - September 2009 examining whether antibiotics were successful in preventing obstetric complications such as preterm delivery, late abortions and low birthweight. Results. Antibiotics are effective treatment of bacterial vaginosis. The findings were inconclusive in regards to the prevention of preterm birth, late miscarriage and low birthweight. Review articles have proven unable to draw firm conclusions in regards to the effect of interventions for prevention of preterm birth. However, several studies published in recent years with interventions performed early in pregnancy have shown promising results with respect to preterm birth. Discussion. One major methodological problem in reviewing litterature on bacterial vaginosis and pregnancy complication is the heterogeneity with respect to study design, diagnostic measures, onset of treatment, as well as treatment regime. Moreover, there seems to be a lack of understanding of the exact microbiological processes of bacterial vaginosis leading to obstetric complications. Recently published papers have undertaken the task of identifying the microbiological markers of bacterial vaginosis preceding complications. Conclusion Early intervention with antimicrobial treatment has shown promising results in treatment of bacterial vaginosis in order to prevent complications such as preterm birth. Before large screening programs can be implemented, the effect of early antimicrobial treatment on clinically significant endpoints needs to be documented in large-scale controlled studies with standardised diagnostic procedures and treatment regimes. Furthermore, identification of the exact microbiological processes needs to be identified

Dectin-1 plays a redundant role in the immunomodulatory activities of β-glucan-rich ligands in vivo

Copyright © 2013 Institut Pasteur. Published by Elsevier Masson SAS. All rights reserved.Peer reviewedPublisher PD

The Intersection of Open Source and Digital Platforms

Bruk av åpen kildekode (open source) har økt de siste årene, og fortsetter å påvirke resten av programvareverdenen. Programvare med åpen kildekode eksisterer i alle deler av programvareverdenen, fra små nisjeprosjekter til mainstream applikasjoner brukt av millioner av mennesker. Bevegelsen innenfor åpen kildekode utøver en stor innflytelse på den teknologiske verdenen vi har i dag, derfor er dette et viktig tema for forskere innenfor IT. Mye forskning har allerede vært gjennomført angående åpen kildekode, men forskning på kombinasjonen av åpen kildekode og digitale plattformer er noe mangelfull. Denne oppgaven bidrar til å fylle inn dette hullet i akademisk litteratur, ved å gjennomføre en casestudie av Npm (Node Package Manager), en plattform for og av åpen kildekode. Dette gjøres ved en kvalitativ analyse av viktige episoder i Npms historie. Tre hovedtemaer oppstod fra de empiriske dataene; komplekse \\avhengigheter, sikkerhet i åpen kildekode, og styring av plattformer. I en verden hvor stort sett alle populære digitale plattformer styres av en sentralisert plattformeier, gir Npm håp for fremtidige desentraliserte plattformer styrt gjennom tankesettet til åpen kildekode.The use of open source software has increased in recent years, and is continuing to affect the rest of the software world to a larger degree every year. Open source code exists in every parts of the software world, from small niche projects to mainstream applications used by millions. The open source movement's influence on the technology of our world is vast which makes it an important topic for IT researchers. A lot of research has been done in the open source space, however research on the combination of open source and digital platforms is lacking. This thesis contributes to filling in this research gap by conducting a case study of the open source platform Npm (Node Package Manager) in order to better understand open source software ecosystems. This is done by qualitatively analysing important episodes in the history of Npm. Three themes emerge from the empirical data; complex dependencies, open source security, and platform governance. In a world where most successful digital platforms use a very centralized governance structure, Npm's decentralized way of controlling the platform influenced by its open source aspects, brings hope for the future of platform diversity

Forslag til endring av rutiner for postoperativt matinntak etter nedre G.I.-kirurgi

Bakgrunn/emne. Gruppemedlemmene har observert at rutiner for postoperativt matinntak virker lite standardiserte og varierer mellom ulike kirurgiske avdelinger. Vi undersøkte rutiner ved gastrokirurgisk avdeling på Rikshospitalet og fant relativt gode retningslinjer, men uklare rutiner for postoperativt matinntak. Gruppa ønsket å finne hva som var evidensbasert beste prosedyre for postoperativt matinntak, og foreslå et tiltak som forslag til endring av praksis. Kunnskapsgrunnlag. Dette er et spørsmål om effekt av tiltak. Det ble gjort søk i Cochrane og Medline. En Cochrane review fra 20066 viste signifikant reduksjon i mortalitet for pasienter som fikk tidlig postoperativ ernæring (RR=0.41, 95% KI 0.18-0.93) i forhold til gruppen som fikk postoperativt ernæringsopplegg med null per os etter nedre G.I.-kirurgi, dessuten redusert varighet av sykehusopphold (gjennomsnittlig 0.89 døgn, 95% K.I. -1.58 til -0.20) 6. Ingen signifikant forskjell i forekomsten av postoperative komplikasjoner. Begrunnet tiltak og metode. Sjekklister er i studier vist å være moderat effektive tiltak for kvalitetsforbedring og er et verdifullt verktøy for riktig gjennomføring av rutiner. Vi foreslår innføring av en sjekkliste som utformes som en huskeliste for postoperativt matinntak der det krysses av for hvor tidlig og hyppig i det postoperative forløpet pasienten blir tilbudt mat, samt spørsmål om fremming av matinntak. I tillegg innføres en logg for ”sjekkliste utfylt”. Organisering. Planlegge ved å definere mål og metoder; prosessmål er sjekkliste bruk. Ledelse må involveres, tverrfaglig gruppe opprettes og denne får hovedansvar for gjennomføring av prosjektet. Endringen utføres ved å innkalle til informasjonsmøte og innføre sjekkliste som sykepleier på vakt vil være ansvarlig for. Den tverrfaglige gruppen kontrollerer endringen ved å komme sammen etter en måned og gå gjennom sjekklister og logg for sjekkliste utfylt. Eventuelle korreksjoner blir gjort etter denne prøveperioden og en vurderer om logg for sjekkliste utført skal videreføres eller om dette bare skal gjøres et par ganger i året23. Vurdering. Kunnskapsgrunnlaget viser at det ikke er skadelig å tilby tidlig postoperativt matinntak. Vi mener det vil kunne være hensiktsmessig å gjennomføre prosjektet i praksis, men at det gjennom hele prosessen må være fokus på problemer vedrørende planlegging og gjennomføring ved innføring av en sjekkliste

How is GHG measured in the Norwegian shipping industry and what are the consequenses of publishing it?

Masteroppgave i Sustainable management - Universitetet i Nordland, 201

Selectivity Estimation for JSON Data in MySQL

Databaser er en av grunnsteinene i vår moderne digitaliserte virkelighet. Deres oppgave er ikke bare å lagre data, men også å servere data og svare på spørring -- og dette på mest mulig effektivt vis. De siste to tiårene har et nytt format for datakommunikasjon og lagring, JSON ("JavaScript Object Notation") hatt sitt inntog i databaseverden og mange av de store relasjonelle databaseaktørene har de siste årene lagt til støtte for dette formatet. En av disse databasene er MySQL. For å effektivt kunne svare på store, komplekse spørringer er det vitalt å ha grundig og god databasestatistikk -- altså oversikt over verdiene som finnes ligger i kolonnene og tabellene i databasen. Men for JSON, som er mer komplekst og dynamisk enn de datatypene som vanligvis brukes i relasjonelle databaser finnes det ingen allmen enighet om hvordan denne statistikken burde se ut. I MySQL's tilfelle betyr dette at databasen ikke har tilgang til statistikk for JSON i det hele tatt, noe som fører til tap av ytelse i tilfeller der god statistikk ville utgjort en forskjell. Denne oppgaven undersøker eksisterende tilnærminger til innsamling av statistikk for JSON data, for å finne noe som kunne vært implementert i MySQL. Den beskriver så en implementasjon av et slikt system samt presenterer resultater av målinger som er gjort av resulterende endringer i ytelse og nøyaktighet av estimat.Databases are one of the cornerstones of our digital society. Their task is not only to store data but also to serve it by responding to user queries. And they must do so as efficiently as possible. A rise in the use of the JSON ("JavaScript Object Notation") data format over the last decades, has led to many of the major relational database vendors adding support for this format. One of these databases is MySQL. To be able to effectively respond to large, complex queries, it is vital to have accurate and up-to-date database statistics -- that is, an overview of the values that exist within the columns and tables of the database. For JSON however, a format that is more complex and dynamic than the data types typically used in relational databases, there is no broad consensus on how these statistics should be gathered. In the case of MySQL, the database has no access to statistics for JSON data at all, resulting in a theoretical performance loss in cases where good statistics would have made a difference. This master's thesis' aim is to investigate existing approaches to collecting statistics for JSON data to find something that could be implemented in MySQL. It will then attempt an implementation of such a system. Finally, the goal is to perform measurements of the implementation's impact on accuracy and performance, to whether further investigation into the topic could be warranted

Hvilke erfaringer har styrere med implementering av digitale verktøy i barnehagen?

Norges barnehager gjennomgår en digitaliseringsprosess, barnehagene benytter seg i økende grad av digitale løsninger for å utvikle administrative og pedagogiske oppgaver (Bølgan, 2018, s. 20). I SINTEF Digitals rapport Monitor 2019 (Olsen Fjørtoft et al, 2019) har det blitt utarbeidet en rapport på bestilling fra utdanningsdirektoratet, denne har som hensikt i å kartlegge norske barnehager og skolers digitale tilstand. Rapporten avdekker at ansatte i barnehagen ikke føler seg trygge på digitale verktøy, og at ansatte opplever et behov for kompetanseheving (Olsen Fjørtoft et al, 2019, s.10), likevel benytter flesteparten av seg av helhetlige administrative systemer som er digitale (Olsen Fjørtoft et al, 2019, s.121). Ettersom styreren er den personen i barnehagen med størst beslutningsmyndighet etter eieren (Larsen & Slåtten, 2019, ss. 31,34), kan styreren påvirke hvilke beslutninger som tas rundt innkjøp, implementering og kompetanseheving i forbindelse med teknologi og digitale verktøy. Hvilke erfaringer skapes hos styrerne i disse situasjonene, hva vektlegges i implementeringen? det virker derfor hensiktsmessig å undersøke hvilke erfaringer styrere har med nettopp implementering av digitale verktøy i barnehagen, Slik kom jeg fram til problemstillingen: «Hvilke erfaringer har styrere med implementering av digitale verktøy i barnehagen?»publishedVersio

Ritual og generøsitet - en undersøkelse av ritual som forener oss

Masteroppgaven er både en kvalitativ og kvantitativ studie. Basert på hypoteser fra kognitiv religionsforskning (CSR) har jeg forsøkt å teste og replikere funn om hvordan ritualiserte handlinger påvirker generøsitet og altruisme. Eksperimentet undersøker om ritualiserte og tilfeldige handlinger kan ha innvirkning på altruistisk adferd i etterkant, og om det påvirker tilskuerne og utøverne av handlingene forskjellig. Studien er et randomisert og dobbeltblindt eksperiment for å teste hypoteser og spørsmål om hvordan ritualiserte handlinger påvirker adferd. Flere forskere innen kognitiv religionsforskning beskriver hvordan kollektive ritual kan styrke sosialt samhold og derfor utgjøre en sentral rolle i forståelsen av hvordan kultur utvikles og forandres. CSR anvender flere typer kilder for å undersøke og problematisere opprinnelsen og utviklingen av religion. Dette omfatter funn relatert til rituell adferd i prehistorisk tid, historiske beskrivelser og eksperimentelle studier i biologi og psykologi. Deltakerne i undersøkelsen fikk en økonomisk godtgjørelse for å delta, og enten utføre eller observere fysiske aktiviteter. Beløpet deltakerne valgte å legge igjen ble gitt til veldedighet, og ble brukt for å måle generøsitet. Resultatene viser at verken ritualiserte eller tilfeldige handlinger hadde en signifikant effekt på påfølgende måling av prososialitet, og at det ikke var signifikant forskjell mellom aktive utøvere og passive tilskuere. Deltakerne svarte heller ikke signifikant forskjellig på spørreskjema om de opplevde en følelse av samhold med andre deltakere, hvordan de opplevde utøvelsen av handlingsoppgavene, og tillitt til sosiale institusjoner. Eksperimentet fikk ikke det samme resultatet som den originale studien skildret i Mitkidis et al. 2017, men kan gi noe støtte til hypotesen som ble presenterte der. Teksten diskuterer funnene i en videre faglig sammenheng.Abstract This thesis is both a qualitative and quantitative study. Based on hypotheses in the cognitive study of religion (CSR), I have tried to test and replicate findings about how ritualized action influence generosity and altruism. The experiment inquires into whether ritualized and random action influence subsequent altruistic behavior, and whether this results in a different outcome for observers and performers. This study is a randomized and double-blind experiment to test hypothesis and questions about how ritualized action influence behavior. Several researchers in CSR describes how collective ritual can promote social bonding and does therefore constitute an important role in understanding how culture evolve and change. CSR utilize several kinds of sources to examine and problematize the origin and evolution of religion. This include findings related to ritual behavior in prehistoric time, historical descriptions and experimental studies in biology and psychology. Participants in this study received economic compensation for participating, for either performing or observing physical activities. The amount the participants chose to leave for charity were utilized to measure generosity. The results show that neither ritualized nor random action had a significant influence on subsequent measure of prosociality, and that there was no significant difference between active performers and passive observers. Participants did not give significantly different answers on a questionnaire about whether they experienced a feeling of bonding with the other participants, how they experienced the action tasks, and confidence in social institutions. The experiment did not find the same results as in the original study described in Mitkidis et al. 2017, but could give some support to the hypothesis presented therein. This thesis discusses its findings in a wider connection with the subject

Jordmødre og traumatiske hendelser

Sammendrag Tittel: Jordmødre og traumatiske hendelser. Hensikt: Hensikten med denne litteraturstudien er å innhente, oppsummere og belyse eksisterende kvalitativ forskning som omhandler jordmødres opplevelse i forbindelse med traumatiske hendelser. Problemstilling: «Hvilke opplevelser har jordmødre i forbindelse med en traumatisk hendelse på fødeavdeling?» Metode: Denne masteroppgaven er en systematisk litteraturstudie, gjennomført i tråd med Aveyard (2019). Systematiske søk ble utført i 5 databaser. Det ble inkludert totalt 9 kvalitative primærstudier i denne litteraturstudien. En forenklet tematisk analyse ble gjennomført, og resulterte i 3 analytiske hovedtema som dannet grunnlaget for resultatet. Hovedresultat: Tre hovedtema ble beskrevet i resultatet: 1) Følelsesmessige perspektiv, 2) Arbeidsplassens betydning, 3) Håndtering av traumatiske hendelser. Mange jordmødre får en form for reaksjon etter en traumatisk hendelse. Jordmødre forteller om sjokk, tristhet, redsel, frykt og angst. Depressive symptomer blir nevnt. Hendelsene oppleves som ekstremt stressende, og fører til at noen føler seg hjelpeløse. Noen får søvnproblemer og opplever «flashback» i etterkant, og minnes opplevelsen flere år i etterkant. Skyldfølelse og selvbebreidelse er ikke uvanlig. Arbeidsmiljøet og sosiale forhold er sentralt for opplevelsen, det er svært uheldig å motta kritikk fra omgivelsene. Noen jordmødre endrer praksis og blir mer defensive etter den traumatiske hendelsen. Andre tar valget om å bytte arbeidssted da det ble for vanskelig å gå tilbake i samme stilling. Resultatet viser at det er varierende om jordmødre får støtte eller ikke, men det framkommer at det er viktig med støtte særlig fra kollegaene. Konklusjon: Et bredt spekter av opplevelser kommer fram i denne litteraturstudien. Mange jordmødre opplevde egne tanker og følelser som påvirket dem privat og profesjonelt. Mange jordmødre savner støtte og oppfølging, og ønsker samtale med kolleger. Hvordan arbeidsmiljøet er, har betydning for jordmødres opplevelse. Det kan være en fordel å sette støtte og oppfølging i system, slik at det sikres et tilbud til dem som trenger det. Nøkkelord: Jordmødre, traumatiske hendelse, opplevelse, erfaring, stress, mestring, støtte, arbeidsmiljø, følelser, endringerTitle: Midwives and traumatic events Aim: The aim of this literature review is to gather, summarize and elucidate existing qualitative research relating to midwives’ experiences related to traumatic events. Thesis question: «What experiences do midwives have regarding a traumatic event in maternity ward?» Method: This master’s thesis presents a systematic literature review conducted following the methodology outlined by Aveyard (2019). Systematic searches were conducted across 5 databases. A total of 9 qualitative studies were included in this review. A simplified thematic analysis was performed, resulting in 3 main themes that served as the foundation for the findings. Results: The results identified three main themes: 1) Emotional perspectives, 2) Workplace significance, and 3) Coping with traumatic events. Following traumatic incidents, many midwives undergo various emotional reactions, such as shock, sadness, fear, and anxiety. Some even report experiencing depressive symptoms. The events are perceived as highly stressful, leading to feelings of helplessness in some instances. Sleep disturbances and recurring "flashbacks" are common, with memories lingering for years. Moreover, feelings of guilt and self-blame are frequently experienced. The work environment and social dynamics are central in shaping these experiences, with criticism from colleagues is very unfortunate. Some midwives change their practices and become more defensive after the traumatic event. Others choose to change workplaces as returning to the same position becomes too challenging. The findings suggest that the level of support for midwives varies, but it is evident that support, particularly from colleagues, is crucial. Conclusion: A wide range of experiences emerges in this literature study. Many midwives experienced their own thoughts and feelings affecting them both personally and professionally. Many midwives feel a lack of support and wish to discuss their experience with colleagues. The work environment significantly impacts midwives' experiences. It may be favorable to formalize support and follow-up systems to ensure availability for those in need. Keywords: Midwives, traumatic event, experience, stress, distress, coping, support, work environment, feelings, change

En bedre hverdag for fysisk aktive pasienter med demens A better life for physically active patients with dementia

Abstrakt: Innledning: Fysiske aktive pasienter med demens kan ha stort utbytte av å bruke kroppen sin i hverdagen. Ved en sykehjemsavdeling i Midt-Norge er det etablert et tilrettelagt tilbud for fysisk funksjonsfriske pasienter med demens, hvor det blant annet er forsøkt å tilrettelegge for en aktiv hverdag. Hensikten med studien er å undersøke om en egen avdeling for fysisk funksjonsfriske pasienter med demens, kan innvirke på sykepleiers tilrettelegging av personsentrert omsorg. Metode: En kvalitativ metode med strukturert intervju av ansatte og feltobservasjon er brukt i denne studien. Dette er gjort for å se hvordan en egen avdeling for fysisk funksjonsfriske pasienter fungerer fra innsiden, samt få en dypere forståelse av sykepleieutøvelsen på gjeldende avdeling. Dataene er analysert gjennom transkribering, kategorisering og sammenfatning. Resultat: Resultatene viser at sykepleiere ved en egen avdeling for fysisk funksjonsfriske pasienter med demens, klarer å tilrettelegge for jevnlig aktivisering og livsglede for pasientene, i tillegg til reduksjon av psykofarmaka. Enkelte forhold som endringer i avdelingens fysiske utforming og økt bemanning, kan sannsynligvis bidra til å legge forholdene bedre til rette for personsentrert omsorg. Konklusjon: Generelt tyder funnene i studien på at en egen avdeling for fysisk funksjonsfriske pasienter med demens, bidrar til at sykepleiere lettere kan tilrettelegge for personsentrert omsorg.Abstract: Introduction: Physically active patients with dementia can benefit greatly from using their body in everyday life. At a nursing home ward in Central Norway, a special service has been established for physically fit patients with dementia, where, among other things, attempts have been made to facilitate an active everyday life. The purpose of the study is to examine whether a separate ward for physically fit patients with dementia can affect the nurse's facilitation of person-centered care. Method: A qualitative method with structured interview of employees and field observation is used in this study. The purpose is to find out how a separate ward for physically fit patients works from the inside, as well as gain a deeper understanding of the nursing practice in the current ward. The data are analyzed through transcription, categorization and summary. Result: The results show that nurses at a separate ward for physically fit patients with dementia, manage to facilitate regular activation and joy of life for patients, in addition to reduction of psychotropic drugs. Certain conditions, such as changes in the department's physical structure and increased staffing, may possibly contribute to making the conditions better for person-centered care. Conclusion: In general, the findings of the study suggest that a separate ward for physically fit patients with dementia contributes to nurses being able to facilitate person-centered care more easily