An improved reconstruction procedure for the correction of local magnification effects in three-dimensional atom-probe

A new 3DAP reconstruction procedure is proposed that accounts for the evaporation field of a secondary phase. It applies the existing cluster selection software to identify the atoms of the second phase and, subsequently, an iterative algorithm to homogenise the volume laterally. This Procedure, easily implementable on existing reconstruction software, has been applied successfully on simulated and real 3DAP analyses

Precipitate stability and recrystallisation in the weld nuggets of friction stir welded Al-Mg-Si and Al-Mg-Sc alloys

Two different precipitate hardening aluminium alloys processed by friction stir welding were investigated. The microstructure and the hardness of the as delivered materials were compared to that of the weld nugget. Transmission electron microscopy observations combined with three-dimensional atom probe analyses clearly show that \beta;" precipitates dissolved in the nugget of the Al-Mg-Si giving rise to some supersaturated solid solution. It is shown that the dramatic softening of the weld could be partly recovered by post-welding ageing treatments. In the Al-Mg-Sc alloy, Al3Sc precipitate size and density are unchanged in the nugget comparing to the base metal. These precipitates strongly reduce the boundary mobility of recrystallised grains, leading to a grain size in the nugget much smaller than in the Al-Mg-Si alloy. Both coherent and incoherent precipitates were detected. This feature may indicate that a combination of continuous and discontinuous recrystallisation occurred in the weld nugget

Cultivation of Saccharina latissima (Phaeophyceae) in temperate marine waters: Nitrogen uptake kinetics, Growth characteristics and Chemical composition

Det er en økende interesse for dyrking av tang og tare i Norge og resten av Europa, og sukkertare (Saccharina latissima) er en av de mest aktuelle artene som på sikt kan dekke behovene for mat, fôr, materialer og energi til en voksende global befolkning. Variasjon i vekst og biokjemisk sammensetning i dyrket sukkertare varierer hovedsakelig med sesong og dyp, og systematisk med breddegrad. Resultatene fra vekstforsøk langs kysten av Norge viser at sukkertare som ble dyrket i sjø fra februar oppnådde maksimal lengde og biomasse to måneder tidligere på lokaliteter i Sør-Norge enn på lokaliteter i Nord-Norge. Proteininnholdet i taren reduseres utover våren i takt med minkende nitrogen verdier i sjøen, og på samme måte som med vekst ble også nedgangen i proteininnhold funnet å være forsinket med økende breddegrad. Flere av forsøkene har også vist at sukkertare krever høye næringssaltkonsentrasjoner for å opprettholde rask vekst, noen som gjør at den ikke kan konkurrere effektivt om nitrogen på vår/sommer når konsentrasjonene er lave, og at en økning i tarebiomasse i dette tidsrommet baserer seg på bruk av interne nitrogenkomponenter. Denne oppgaven har økt den biologiske forståelsen som er nødvendig for storskala dyrking av sukkertare, og understreker nødvendigheten av å studere vekst og biokjemisk innhold under varierende miljøforhold. Dette inkluderer breddegrad, sesong og dyp, men også ulik alder og utviklingsstadier på kimplantene som settes ut i sjø for videre vekst. Studiene ble gjennomført under økologisk realistiske forhold, samt under forhold som ikke er vanlig å finne langs norskekysten, men som er biologisk interessant å inkludere. Det langsiktige målet er å bidra inn til en fremtidig utvikling og etablering av en bioøkonomi basert på dyrket tare. Industrialisering av en nesten karbonnøytral, ikke-fôret algebiomasse vil bidra til en miljøvennlig utvikling av havbrukssektoren og til en bærekraftig utnyttelse av havet. Cultivation of macroalgae is an emerging industry in Europe and the sugar kelp (Saccharina latissima) is one of the most economically and ecologically relevant species. New consumer trends, market demands and opportunities for multiple uses of macroalgae such as food, bioactive components, feed, fertilisers and biofuels has strengthened the motivation for industrial macroalgae cultivation in Western countries. The growth and chemical composition of cultivated sugar kelp varies with season and depth and systematically with latitude due to large differences in essential resources such as nutrients and light. The results from a cultivation study along the Norwegian coast revealed a south-north gradient in biomass development during the spring and summer, with the southern location reaching maximum frond length and biomass yield 2 months earlier that the northernmost location. The protein content decreased towards summer, and the decrease in protein was found to be delayed with increasing latitude. It appears that sugar kelp requires high environmental nitrogen concentrations for maintaining rapid growth and is not able to compete for available nutrients with the more efficient phytoplankton during late spring and summer. This means that the kelp must take up most of the nutrients needed for growth and building of macromolecules early in the season when external concentrations are high. The present study has increased our biological knowledge needed for cultivating sugar kelp and emphasises the importance of studying growth and dynamics of biochemical content under different environmental conditions. This includes different latitudes, seasons and depths, but also different seedling sizes and nutritional histories. Experiments were performed under various ecologically realistic scenarios, as well as under conditions that are not commonly found along the Norwegian coast, but which are biologically interesting to include. The long-term goal is to use this newly gained knowledge to contribute to the future development and establishment of a new bioeconomy based on cultivated seaweed. Industrialisation of a nearly carbon-neutral, non-fed cultivation of macroalgae will contribute to an environmentally-friendly development of the aquaculture sector and to a sustainable exploitation of the oceans

Balancing alignment and autonomy in large-scale agile software development: A mixed-methods exploratory case study

En av forutsetningene for å lykkes med storskala smidig programvareutvikling er å effektivt koordinere samspillet mellom involverte team. Til tross for den økende populariteten til smidig tilnæring til storskala programvareutvikling, og en stadig økende mengde empiriske studier på feltet, er inter-team-koordinering til stadighet et utfordrende område. Tidligere studier rapporterer om utfordringer knyttet til kommunikasjonsoverbelastning, ekstern distraksjon, fravær av transparenthet og synkronisering på tvers av team, og mangel på teamautonomi. Jeg gjennomførte et kombinert kvalitativt og kvantitativt casestudie over 4 måneder hos Signicat, en ledende leverandør av digitale identitetsløsninger i Europa, for å bedre forstå hvilke inter-team-koordineringsmekanismer som benyttes for å imøtekomme noen av disse etterhvert etablerte utfordringene knyttet til storskala smidig programvareutvikling, og hvordan disse mekanismene påvirker hvert enkelt teams autonomi. Basert på en analyse av 13 intervjuer, et spørreskjema med 31 respondenter, 30 timer med observasjoner og en del tilleggsmateriale, presenterer denne masteroppgaven funn om hvordan Signicat balanserer synkronisering av team med teamautonomi. Jeg fant at Signicat mangler formelle fora dedikert for å samkjøre og synkronisere programvareutviklingen til utviklingsteamene, men at teamautonomi i stor grad eksisterte. Dog, mens hvert enkelt team bør ha tillit til å selv definere og tilpasse sitt interne smidige rammeverk, er full teamautonomi på programvare-kravarbeid og arkitekturavgjørelser verken formålstjenelig eller ønskelig fra en utviklers synspunkt. Selv om dedikerte arenaer for å koordinere arbeidet til team manglet hos Signicat, så fant jeg at praksisfellesskap med beslutningsmyndighet på ulike og spesifikke områder fungerte som effektive arenaer for samordning på tvers av team. Oppgaven har tre bidrag. Først presenterer jeg tre praksiser som reduserer utfordringer tilknyttet teamsynkronisering og transparenthet i storskala programvareutvikling: lokaliser team som opererer innenfor samme produktområde eller leverer tjenester innenfor samme funksjonalitetsområde i sub-grupperinger; desentraliser avgjørelser ved å fostre praksisfellesskap med myndighet på spesifikke områder; og fasiliter små møtearenaer for team med felles mål. Bidrag nummer to er en teamautonomi-modell med fire dimensjoner relevant for programvareutviklingsteam i miljø med mange team. De fire dimensjonene er prosess, programvarekrav, arkitektur og arbeidsoppgaver. Til sist, som et tredje bidrag, så demonstrerer jeg hvordan modellen kan benyttes til å forstå hvilke avgjørelser programvareteam påvirker ved å tilføre teamautonomi-modellen reell kvantitativ data fra Signicat.Coordinating multiple teams' efforts is crucial in large-scale agile software development. Despite the growing popularity of large-scale agile and a constantly growing body of empirical studies in the specific context of large-scale agile software development, inter-team coordination remains a challenging area. Prior studies report on challenges related to communication overload, external distraction, absence of transparency and synchronizing across teams, and lack of team autonomy. I conducted a mixed-methods case study at Signicat, a leading provider of digital identity solutions in Europe, to provide contextually relevant advice for practitioners on how to mitigate some of these challenges. Based on an analysis of 13 interviews, 30 hours of observations, a questionnaire with 31 respondents, and a variety of supplemental material, this master thesis presents findings on how Signicat balances alignment and team autonomy. I found that team autonomy mostly prevailed. Every team defined and customized its internal agile framework, whereas team autonomy on software requirements and architectural decisions was neither expedient nor desirable from the developer's point of view. I also found that Signicat lacks formal fora dedicated to aligning and synchronizing the development efforts of the agile teams. However, communities of practice with decision-making authority on specific topics functioned as efficient arenas for alignment. From my findings, I offer the following three contributions. First, I identify three practices for mitigating team synchronization and transparency challenges at scale: guide teams within the same product or feature area into sub-groups; decentralize decision-making by fostering communities with decision-making authority in specific areas; facilitate small inter-team meetings for teams having joint goals. Second, I present a model for team autonomy on four dimensions relevant to software development teams in multi-team environments. The four dimensions are process, requirements, architecture, and tasks. Third, and finally, I demonstrate how the team autonomy model can be used to understand what decisions teams influence by feeding the model with quantitative data from Signicat

Assessing impacts on energy flows and CO2 emissions due to an alteration of interconnection topology between Norway and the UK

Klimaforandringer utgjør i dag en av de mest gjennomgripende og truende krisene verden noen gang har stått overfor. Store $\textrm{CO}_\textrm{2}$-utslipp utgjør en betydelig utfordring for verdens bærekraftige utvikling \cite{Stern}. Det er mange kilder til karbonutslipp. Et av de viktigste er kraftsektoren, som til tross for å dekke mindre enn 20\% av verdens energiforbruk, står for omtrent 40\% av de globale $\textrm{CO}_\textrm{2}$-utslippene \cite{CO2Electricity}. Som følge av økt elektrifisering av industri, transport og jordbruk, blir det enda viktigere å vektlegge utviklingen av en fremtidig kraftindustri som avgir mindre $\textrm{CO}_\textrm{2}$-utlipp. \noindent Å fremme bærekraftig utvikling har blitt integrerte aspekter ved energiplanlegging, analyser og utforming av politikk i mange land. Ettersom stadig flere aktører fra alle samfunnslag involveres i klimaspørsmålet, er det nødvendig å kunne tydeliggjøre i hvor stor grad ulike aktører står ansvarlige for $\textrm{CO}_\textrm{2}$-utslipp \cite{CarbonMitigation}. Dette krever at man etablerer effektive metoder for beregning og analyse av karbonutslipp i kraftsystemet. Et nyttig verktøy i denne sammenhengen er kraftflytsporing ("power flow tracing"). Dette verktøyet kan brukes til å støtte kvalitative ideér med kvantitative analyser av kraftflyt i nettet. \newline For å nå fastsatte klimamål uten at det går på bekostning av forsyningssikkerhet og nettstabilitet blir det europeiske kraftnettet stadig mer sammenvevd \cite{EUInterconnection}. Flere storskala kraftoverføringsprosjekter er under konstruksjon og planlegging i Europa. Blant dem er en prosjektert sjøkabel som skal forbinde det norske kraftnettet med det skotske. Byggingen av denne overføringskabelen har det siste året vært et kontroversielt tema i det rikspolitiske miljøet i Norge. En økonomisk evaluering fra NVE konkluderte med at den økte utvekslingskapasiteten denne kabelen bringer ville være samfunnsøkonomisk lønnsom. Effektene denne kabelen har med hensyn til $\textrm{CO}_\textrm{2}$-utslipp ble det ikke gjort rede for i rapporten. Følgelig har denne avhandlingen som mål å undersøke, gjennom både kvalitative diskusjoner og kvantitative simuleringer, miljøfotavtrykket til en slik kabel - heretter kalt UK-N-kabelen. Dette krever nødvendigvis at også kabelens innvirkning på kraftproduksjon, kraftflyt og kraftpriser blir undersøkt nærmere. For å gi et mer nyansert bilde av mulige konsekvenser ved implementeringen av UK-N-kabelen simuleres det to ulike kraftsystem-scenarioer for år 2040. Det ene scenarioet, \textit{2040 - Current Policy} er hovedsakelig basert på EUs "Reference Scenario 2016", som gir en prognose av den framtidige utviklingen til det europeiske kraftnettet. Det andre scenarioet, \textit{2040 - Wind\&Solar}, vektlegger i større grad utbygging av fornybare energikilder i Norge, Sverige og Storbritannia. Dette scenarioet gir et høyere kraftoverskudd for de nevnte landene. Begge scenariosimuleringene viser at UK-N-kabelen gir reduserte $\textrm{CO}_\textrm{2}$-utslipp i det simulerte systemet. I scenario 2040 - Current Policy reduseres de totale $\textrm{CO}_\textrm{2}$-utslippene med nærmere 1 Mtonn. Det meste av denne reduksjon kan tilskrives Storbritannia, hvor norsk vannkraft erstatter termisk kraft. Disse besparelsene utlignes imidlertid i stor grad av at den økte krafthandelen med Storbritannia medfører mindre eksport av norsk vannkraft over de øvrige utvekslingsforbindelsene fra Norge, spesielt til land som Tyskland og Nederland. Indirekte blir også Polen berørt av dette - her er økningen i innenlandske utslipp på 0,4 Mtonn som følge av UK-N-kabelen. Dette er i samme størrelsesorden som utslippsøkningen i Tyskland. Sporing av kraftflyt indikerer at økningen i polske utslipp først og fremst skyldes at implementeringen av UK-N-kabelen fører til at mindre kraft fra Norge, Sverige og Danmark når det polske kraftmarkedet. Det kan derfor konkluderes med at blant følgeeffektene av UK-N-kabelen ser man at andre land direktekoblet Norge øker sine utslipp, i tillegg til at også utslippsnivået i Fastlands-Europa påvirkes. I dette scenarioet ender $\textrm{CO}_\textrm{2}$-besparelsene for hele systemet på totalt 0,05 Mtonn. I scenario \textit{2040 - Wind\&Solar} derimot, minsker utslippsnivåene i en rekke land som følge av UK-N-kabelen. Denne effekten sees i både Storbritannia, majoriteten av land direktekoblet til Norge og i flere land i Fastlands-Europa. De innenlandske $\textrm{CO}_\textrm{2}$-besparelsene i Storbritannia viser seg derimot å være på rundt 0,4 Mtonn - mindre enn halvparten av hva som ble funnet i det andre scenarioet. Den totale reduksjonen i $\textrm{CO}_\textrm{2}$-utslipp beregnes til 1,3 Mtonn. Begge scenarioene viser at UK-N-kabelen fører til redusert nettoeksport på de øvrige utvekslingsforbindelsene fra Norge. UK-N kabelen fører likevel til at Norges totale nettoeksport øker. Simuleringene viser at i scenarioene \textit{2040 - Current Policy} og \textit{2040 - Wind\&Solar} resulterer UK-N kabelen i gjennomsnittlig økte strømpriser i Norge på henholdsvis 2,2 €/MWh (3,5\%) og 0,6 €/MWh (1\%).The world is today facing one of the most pervasive and threatening crises of all time in terms of climate changes. Excessive $\textrm{CO}_\textrm{2}$ emissions are posing a significant challenge to the sustainable development of human society \cite{Stern}. As a matter of fact, carbon emissions originates from many different sources. While electricity makes up less than 20\% of the worlds total energy consumption, almost 40\% of the global $\textrm{CO}_\textrm{2}$ emissions are attributable to the electricity sector \cite{CO2Electricity}. Thus, in line with the ever-increasing electrification of industry, transport and agriculture, it is apparent that decarbonization of the electric power industry is a topic of high importance. Promoting sustainable development and reducing carbon emissions have become integrated aspects of energy planning, analysis and policy making in many countries. An increasing number of parties from all levels of the society are involved in the carbon mitigation initiative. Hence, it becomes crucial to clarify and identify to which extent different parties are accountable for $\textrm{CO}_\textrm{2}$ emissions \cite{CarbonMitigation} \cite{CO2Responsibility}. Doing so requires the establishment of effective methods for calculation and analysis of carbon emissions in the power system. A useful tool in this context is power flow tracing, which can be used to support qualitative ideas with quantitative analyses of power flows in the grid. Indeed, to ensure meeting climate targets without sacrificing security of supply and grid stability, the European grid is getting more and more meshed and interconnected \cite{EUInterconnection}. Several large-scale transmission projects are under construction or planned in Europe. Amongst them is a projected sea cable that is intended to interconnect the Norwegian grid with the Scottish. The construction of this interconnecting resource has, the last year, been a controversial topic in the Norwegian political landscape. An economic assessment provided by The Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) concluded that the increased exchange capacity due to this cable would be socioeconomic profitable. However, the environmental effects regarding carbon emissions following the cable were not accounted for. Consequently, this thesis sets out to investigate, through both qualitative discussions and quantitative simulations, the environmental footprint of a similar, generic, cable - hereafter denoted as the UK-N cable. Doing so involves indeed examining the impact such a cable has on power production, power flows and power prices. In order to provide a more nuanced view of the possible outcomes following the implementation of the UK-N cable, two different scenarios are built and simulated for the year 2040. One scenario, \textit{2040 - Current Policy}, is mainly based upon EU's "Reference Scenario 2016" which forecasts the future development of the European power grid. The other scenario, \textit{2040 - Wind\&Solar}, emphasise to greater extent the development of renewable power production and increased power surplus in Norway, Sweden and the UK. Both scenario simulations show that the UK-N cable mitigate overall carbon emissions in the simulated system. In scenario \textit{2040 - Current Policy}, the reductions in $\textrm{CO}_\textrm{2}$ emissions are mostly found in the UK where Norwegian hydropower displaces thermal power, giving a reduction of almost 1Mton. These savings are, however, to large degree offset by the fact that the increased power trade with UK makes Norway export less hydropower on exiting interconnections to countries like Germany and the Netherlands. Also Poland has a significant rise in domestic emissions - being more than 0,4 Mton. This is the same order of magnitude as the increase seen in Germany. Power flow tracing shows that this is mostly due to the fact that the implementation of the UK-N cable makes less power from Norway, Sweden and Denmark reach the polish energy market. Consequently, the distributional effects following the UK-N cable tend to increase the domestic $\textrm{CO}_\textrm{2}$ emissions in countries interconnected to Norway, and do also impact the the emission level in other countries on Continental Europe. In total, the reduction in $\textrm{CO}_\textrm{2}$ emissions for the whole system is of 0,05 Mton. In scenario \textit{2040 - Wind\&Solar}, on the other hand, the emission levels reduce in multiple countries following the UK-N cable. This effect accounts for both the UK, most of the other countries interconnected to Norway and in numerous countries on Continental Europe. Interestingly, the reduced $\textrm{CO}_\textrm{2}$ emissions in the UK is around 0,4 Mton - less than half of what is found in the other scenario. Overall mitigation of $\textrm{CO}_\textrm{2}$ emissions is nevertheless of 1,3 Mton. Both scenarios show that the UK-N cable leads to reduced net export on existing interconnections from Norway. Nevertheless, the total net export from Norway increases following the UK-N cable. The simulations show that in scenario \textit{2040 - Current Policy} and \textit{2040 - Wind\&Solar} the UK-N cable yields, on average, increased power prices of 2,2 €/MWh (3,5\%) og 0,6 €/MWh (1\%), respectively

Bayesian range estimate from two-directional phase measurements

Teknologien utvider seg stadig, og i dag kan man finne elektronikk og programvare i mange ulike gjenstander. Å kunne bestemme posisjonen til en gjenstand er i mange sammenhenger ønskelig. Det finnes flere gode posisjonsløsninger for utendørs bruk, men de blir ofte begrenset av omgivelsene inne i bygninger. Bluetooth Low Energy (BLE) er en utbredt radioteknologi som finnes i mange elektroniske enheter. Det å ta i bruk teknologi som allerede er tilgjengelig for å finne avstanden mellom gjenstander vil være veldig praktisk. Denne masteroppgaven utleder et Bayesiansk avstandsestimat for toveis fasemålinger. Toveis måling vil i denne oppgaven bety at et signal med en gitt frekvens blir sendt frem og tilbake mellom to enheter, hvor fasen og amplituden til signalet blir målt ved begge. Dette blir gjort ved flere frekvenserkanaler. Avstandsestimatet som blir funnet, bruker signal-til-støy-forholdet (SNR) og fasemålinger ved begge enhetene for alle frekvenskanalene. Frekvensmålingene i denne oppgaven baserer seg på radio signalering for BLE. Det blir vist at på simulerte signaler, vil det utledete avstandsestimatet gi nøyaktige resultater. Nøyaktigheten er avhengig av signal-til-støy-forholdet. Et simulert signal med en SNR på 3 dB resulterte i et standardavvik på 6.2 cm på et avstandsestimat på 10.0 meter, mens for et simulert signal med en SNR på 12 dB var det ikke noe avvik.Technology is constantly expanding, and today you can find electronics and software in more and more everyday objects. Being able to determine the position of an object is desirable in many contexts. There are many good positioning solutions for outdoor use, but they are often limited by the environment when entering buildings. Bluetooth Low Energy (BLE) is a radio technology that can be found in many electronic devices. Using already available technology to find an accurate distance between objects will be very convenient. This master's thesis derives a Bayesian distance estimate for two-directional phase measurements. Here, a two-directional measurement means that a frequency signal is sent both back and forth between two devices, where the phase and amplitude of the signal are measured at both of them. This will be done at multiple frequency channels. The range estimate uses the Signal-to-Noise Ratio (SNR) and phase measurements of both devices for all frequency channels used.The frequency measurements in this thesis are based on BLE radio signals. In this thesis, it is shown that on simulated signals, the derived distance estimate gives accurate results. The signal-to-noise ratio affects the accuracy. A simulated signal with an SNR of 3 dB resulted in a standard deviation of 6.2 cm on a range estimate of 10.0 meters, while when using a simulated signal with an SNR of 12 dB, there was no deviation

Integration of Power Transfer Distribution Factors and Internal Grid Constraints in Short-Term Hydropower Scheduling

Med økende forbruk av elektrisk energi blir det avgjørende å maksimere utnyttelsen av våre ressurser og infrastruktur. I et land som Norge innebærer dette effektiv bruk av strømnettet og utnyttelse av vannet som er lagret i vannkraftreservoarer. Korttidsvannkraftplanlegging (STHS) tar vanligvis ikke hensyn til begrensninger i strømnettet i optimaliseringsprosessen. Denne avhandlingen har som mål å utforske implementeringen av Power Transfer Distribution Factors (PTDF) i vannkraftplanlegging for å muliggjøre optimalisering med hensyn til nettbegrensninger. For å belyse bruksområdene til PTDF ble det gjennomført en serie optimaliseringer i STHS-verktøyet SHOP, utviklet av SINTEF ER. En systemmodell som gjenskaper den norske prissonen NO4 ble satt sammen, og en frittstående Python-modul ble utviklet for å generere PTDF-faktorene. Resultatene viser forskjellige bruksområder for PTDF, blant annet beregning av kraftflyt, håndheving av kraftflytbegrensninger, bruk i utfallsanalyse og håndtering av flaskehalser. Lærdom fra optimaliseringene ble brukt til å utforske ulike nivåer av PTDFimplementering i markedsklareringen. Diskusjonen omfattet ulike tilnærminger, inkludert nodeprising og soneprising med FBMC. Inkluderingen av nettbegrensninger i markedsklareringen introduserer problemstillinger knyttet til markedsmakt. Det er behov for økt samarbeid mellom nettselskaper og kraftprodusenter for å håndtere disse utfordringene. Diskusjonen om PTDF-modulen anerkjente fordelene med å ha en dedikert modul som er i stand til å generere begrensninger for optimaliseringsproblemet. Potensialet for å inkludere utfallsanalyse og håndtering av flaskehalser i modulen er verdt å nevne. Konklusjonen er at bruk av Power Transfer Distribution Factors i korttidsvannkraftplanlegging og i markedsklareringen har stort potensiale. Dette potensialet er dog avhenging av at det etableres et system for å sikre et rettferdig kraftmarked.With the growing electricity demand, maximizing the utilization of our resources and infrastructure becomes crucial. In countries like Norway, this entails effectively utilizing the transmission grid and harnessing the potential of water stored in hydropower reservoirs. In Short-Term Hydro Scheduling (STHS), grid limitations are often not included in the optimization process. This thesis aims to explore the implementation of Power Transfer Distribution Factors (PTDF) in the STHS problem to enable grid-constrained optimization. To highlight the applications of PTDF, a series of optimizations were run in the STHS tool SHOP, developed by SINTEF ER. A system model replicating the Norwegian price zone NO4 was developed for the optimizations, and a standalone Python module was designed to generate the PTDF factors. The optimization results showcase the diverse applications of PTDF. These encompass power flow calculation, enforcing flow restrictions, the utilization in contingency analysis and congestion management, and its effectiveness in calculating power flows within specific sub-zones of the system. Insights derived from the case studies were employed to explore different levels of PTDF implementation in the electricity market clearing process. The discussion encompassed various pricing approaches, including nodal pricing and zonal pricing with FBMC. Including grid constraints in the market clearing algorithm introduces complexities related to market manipulation and unfair market positions. Enhanced collaboration between Transmission System Operators and power producers is needed to address these challenges. The discussion on the PTDF module recognized the benefits of having a dedicated module capable of generating constraints for the optimization problem. Apart from generating PTDF, the module was also assessed for its potential to incorporate contingency analysis and congestion management techniques. In conclusion, utilizing Power Transfer Distribution Factors in STHS and in the market clearing shows great promise. However, unlocking its full potential relies on establishing a robust system to ensure a just and equitable power market

Wind-Induced Response of Long-Span Suspension Bridges Subjected to Span-Wise Non-Uniform Winds: A Case Study

The Hardanger Bridge has a main span of 1 310 meters which makes it the longest suspension bridge in Norway and among the top 15 longest in the world as of 2017. The bridge consists of only two traffic lanes and one pedestrian lane, which makes the bridge deck very slender. The bridge is located in a fjord in western Norway and the surroundings consist of mountains over 1 000 meters high. The mountains affect the wind field and make the wind characteristics at the bridge site span-wise non-uniform. To verify the accuracy of dynamic response calculation methods of slender suspension bridges, a comprehensive measurement system was installed on the Hardanger Bridge after the opening in 2013. In this thesis, the main scope will be on the span-wise non-uniformity of the wind field. It will be investigated whether non-uniform wind profiles can predict the response of the bridge more accurately than uniform profiles with respect to the measured response. A numerical study was carried out to investigate the influence of non-uniform wind speed and turbulence on the response prediction. Several profiles were studied and the concluding remarks were that the response increased for a non-uniform compared to a uniform wind speed profile. A non-uniform turbulence profile with the opposite shape of the wind profile decreased the response compared to the uniform turbulence profile. When the wind speed profile is non-uniform, the self-excited forces may also be taken as non-uniform. It was seen that for low wind speeds, the influence of including the non-uniform self-excited forces on the response was small, while for very high wind speeds the response got more unstable and the influence was larger. The response has also been predicted using wind data from the Hardanger Bridge, and the predictions have been compared to the measured response. Uniform profiles of wind speed and turbulence have been given different values based on the measured data, more specifically the mean value of all sensors and the value from the midmost wind sensor. It is seen that the choice of value does not affect the accuracy of response predictions. No matter what values are chosen, the predictions are quite inaccurate in general. Introducing a non-uniform profile of mean wind speed makes the predictions slightly better in some cases, but not noteworthy, and the accuracy is still relatively low. When also including the non-uniformity of turbulence in the response calculations, the predicted response is reduced and the accuracy worsened with respect to the measured response. Accounting for the non-uniformity of self-excited forces shows almost no effect on the predictions. It is concluded that non-uniform wind profiles do not improve the accuracy of predicted bridge response, and that other uncertainties in the calculation methods have larger impact on the predictions than whether the non-uniform profiles are included or not

Comparative Assessment of Water Quality and Biofilter Performance in Recirculating Aquaculture Systems (RAS) Exposed to High and Low Particle Loading

Masteroppgave i biologiBIO399MAMN-BIOMAMN-HAVS