Similarities and differences in lipidomics profiles among healthy monozygotic twin pairs.

Differences in genetic background and/or environmental exposure among individuals are expected to give rise to differences in measurable characteristics, or phenotypes. Consequently, genetic resemblance and similarities in environment should manifest as similarities in phenotypes. The metabolome reflects many of the system properties, and is therefore an important part of the phenotype. Nevertheless, it has not yet been examined to what extent individuals sharing part of their genome and/or environment indeed have similar metabolomes. Here we present the results of hierarchical clustering of blood plasma lipid profile data obtained by liquid chromatographymass spectrometry from 23 healthy, 18-year-old twin pairs, of which 21 pairs were monozygotic, and 8 of their siblings. For 13 monozygotic twin pairs, within-pair similarities in relative concentrations of the detected lipids were indeed larger than the similarities with any other study participant. We demonstrate such high coclustering to be unexpected on basis of chance. The similarities between dizygotic twins and between nontwin siblings, as well as between nonfamilial participants, were less pronounced. In a number of twin pairs, within-pair dissimilarity of lipid profiles positively correlated with increased blood plasma concentrations of C-reactive protein in one twin. In conclusion, this study demonstrates that in healthy individuals, the individual genetic background contributes to the blood plasma lipid profile. Furthermore, lipid profiling may prove useful in monitoring health status, for example, in the context of personalized medicine. © 2008 Mary Ann Liebert, Inc. Chemicals / CAS: C-Reactive Protein, 9007-41-4; Lipid

"Vi må ha tid til det vi gjør" : en kvalitativ studie av fem barnehagelæreres opplevelse av tid i barnehagen

Masteroppgave i pedagogikk – Universitetet i Agder 2014Oppgavens problemområde er kvalitet i barnehagen. Problemstillingen som oppgaven søker å besvare er som følger: Hvilken betydning kan tid ha for kvaliteten i det pedagogiske arbeidet? Pedagogens betydning i forhold til kvalitet i barnehagen fremkommer tydelig i styringsverk som blant annet NOU 2012:1 Til barnets beste (2012) og i Rammeplan for barnehagens mål og innhold (2011). Hvordan denne betydningen fremkommer i praksis blir derfor noe som søkes svar på gjennom denne forskningsoppgaven. Begrepet ekte tid er sentralt i oppgaven. Det er hentet fra den pragmatiske didaktikeren Dewey (1998) og er betydningsfullt fordi det omhandler en tid som er av høyere kvalitet og som skiller seg fra den temporale tiden. Hensikten med oppgaven er å belyse og undersøke tid som et kriterium på kvalitet. Undersøkelsen har en fenomenologisk forankring. Fokuset er lagt på å fange opp forskjellige opplevelser av tid som kan knyttes til kvalitet i barnehagen. Undersøkelsen bygger på fem kvalitative intervjuer foretatt i fire forskjellige barnehager i Kristiansand i tidsrommet januar-februar 2014. Utformingen av intervjuene baserer seg på teori og empiri omkring temaene tid og kvalitet. De dypereliggende betydningene tid kan ha, løftes derfor frem gjennom det teoretiske grunnlaget (blant annet Rousseau, Dewey, Lévinas og Biesta) og styrer utarbeidelsen av intervjuguiden som ligger til grunn for intervjuene. Fokuset ligger på å løfte frem mulighetene som ligger i praksisfeltet. Oppgavens antatte nytteverdi ligger her. Utøvelsen av kvalitet skjer i øyeblikkene og er knyttet opp til en tilstedeværelse. Det er i relasjonene som kvaliteten utøves. De empiriske funnene viser til at det å være til stede i øyeblikkene er noe som kan bli vanskelig å få til dersom man har for mange arbeidsoppgaver eller lar andre momenter virke forstyrrende inn. Mye tyder imidlertid på at det å være i den ekte tiden, som Dewey omtaler den, er noe som barnehagelærerne har mulighet til å legge til rette for innenfor den tiden de har. Å observere barna synes grunnleggende for om barnehagelærerne deltar i eller lar barna være i den ekte tiden. Observasjon og refleksjon i seg selv kan se ut til å være lettere om man selv klarer å være til stede i øyeblikkene som utspiller seg her og nå. Det fremkommer at mangel på tid genererer stress som i sin tur virker inn på om man fanger opp og responderer på barnas behov. Videre fremkommer det av de empiriske funn, at det å være i denne ekte tiden også gir muligheter; som at man bedre kan observere og reflektere og på den måten kan være mer observante på barnas utvikling og behov, og slik legge bedre til rette for medvirkning. Det fremkommer også av funnene i undersøkelsen at å tenke at du har tid, kommer med erfaring

Digitale ledere- midt mellom IT-avdelingen og toppledelsen?

I dag og i fremtiden vil digitalisering av arbeidsplasser og i samfunnet skje i stor hastighet. Utviklingen har medført at stadig mer av det som skjer av arbeidsoperasjoner i en organisasjon har i seg element av teknologi, og teknologi angår derfor stadig flere ansatte. Flere trenger derfor kompetanse og forståelse for området. Ikke minst trenger vi ledere som forstår digitalisering og de mulighetene som ligger her. Å forstå mulighetsbildet handler om mye mer enn å forstå teknologien eller å mestre IKT verktøyene; det handler like mye om ledelse av endring og transformasjon, mennesker og organisasjonskultur, samt strategiske prosesser som peker på ønsket utvikling. I oppgaven min har jeg undersøkt hvordan digitale transformasjonsledere opplever faktorer som digital modenhet og organisasjonskultur, strategisk retning for arbeidet, og betydning av ledelse og organisering i arbeidet med å utvikle en digitalt moden organisasjon. Mitt studie er basert på å analysere to kvalitative intervju av to digitaliseringsledere i to store organisasjoner, opp i mot relevant teori knyttet til digital transformasjon. Målet mitt var å finne det interessante i disse to enkelttilfellene. Funnene mine viser at begge organisasjonene har forankret sitt digitale transforasjonsarbeid i overordnede strategier, om enn på en litt ulik måte. De har ideer om organisasjonenes digitale modenhet, men baserer denne forståelsen på litt ulikt materiale/ metoder. Når det gjelder verdien av ledelse som faktor i arbeidet har de og bevisste holdninger til dette, og det kan også se ut som om en utvidet forståelse av ledelsesbegrepet ligger til grunn for noe av det som kommer frem i intervjuene. Oppsummert sitter jeg igjen med noen refleksjoner eller nye spørsmål som jeg belyser til slutt i oppgaven. De oppsummerende refleksjonen er strukturert under følgende: Måle digital modenhet eller måle kultur for endring- to sider av samme sak? Kartlegge dagens situasjon eller peke på mål og retning? - hva er mest effektivt? Å ha en digital strategi er kanskje ikke det avgjørende- innholdet og innretningen av strategien kan være avgjørende? Ledelse og organisering kan være en avgjørende suksessfaktor - men hva snakker vi egentlig om?The workplace, and society as we know it, is rapidly becoming digitalized. This development has led to big parts of work operations and processes having elements of technology, which means many employees will be affected. For this development to be a positive change, we need individuals with knowledge and understanding of IT. Leaders, in particular. But these leaders need to understand more than just the IT and the technology; they need to be front-figure leaders for change and transformation, understand the people they are attempting to lead, as well as have a solid grasp of strategic processes that will point them to the right direction in further development. In my thesis, I have conducted research on how the front figures of digital transformation experience factors like digital maturity and deeply rooted organisational culture, strategic direction, and the importance of leadership and organisation in the task of developing a digitally mature organisation. My work is based on the analysis of two qualitative interviews, which I directed at two large organisations, and connecting my findings to theory on the subject. The goal was to find the interesting parts in these two individual cases. My findings show that both organisations are anchoring, or embedding, their work on digital transformation in general business strategies, although in different ways. They both also have different ideas about what constitutes digital maturity, and it may seem like an extended understanding and their experience with and of leadership is the cause of the discrepancies. To summarise, I am left with some reflections and new questions. To benchmark digital maturity, or to benchmark an organization's culture on change - two sides of the same coin? To map today's situation, or point at a goal and a direction? Which is more efficient? To have a digital strategy might not be the game changer - the contents and the direction this strategy points to might be the winning points? Leadership and organisation can be a necessary factor for success - but what are we actually talking about

Den "døve" staten - Ein studie om iverksettingsvariasjonar av teiknspråkparagrafen §2-6 i Opplæringslova

Då dei statlege døveskulane vart vedtatt lagd ned i 2011 vart det sagt at elevane skulle få eit like godt teiknspråkleg tilbod på nærskulen. Foreldre, døvesamfunnet og interesseorganisasjonar meinte at dette ikkje ville vere mogleg, og kjempa mot nedlegginga til siste slutt. Dei siste åra har det med jamne mellomrom kome rapportar om at kanskje motstandarane av nedlegginga hadde eit poeng. Rektorar får ikkje tak i lærarar, elevar får ikkje den skulegangen dei har krav på – og foreldre må flytte heile familien fordi barnet deira skal få oppfylt retten til undervisning i og på teiknspråk. Denne oppgåva nytter kvalitative intervju for å forklare desse iverksettingsvariasjonane av §2-6 i Opplæringslova – retten til grunnskuleopplæring i og på teiknspråk. Det teoretiske rammeverket baserer seg på forklaringsmodellar frå iverksettingsteori. Analysen indikerer at utfordringane er samansette, men at det kan verke som det underliggjande problemet er ei manglande forståing for norsk teiknspråk – og korleis dette fungerer i praksis. Sidan denne paragrafen iverksettast sporadisk, har iverksettarane sjeldan moglegheit til å opparbeide seg den naudsynte forståinga og kompetansen. Eg foreslår difor omgrepet marginaliverksetting for å beskrive denne forma for iverksetting – og dei utfordringane som følgjer med.Masteroppgåve i administrasjon og organisasjonsvitskapAORG350MASV-AOR

Feasibility study for Sigdestadneset in Ålfoten, Bremanger municipality.

Sigdestadneset er et naturskjønt og langstrakt nes som i dag benyttes som et friluftsområde. Neset er lokalisert på nordsiden av Ålfotfjorden, som ligger i de indre delene av Bremanger kommune. Kystkommunen tilhører Vestland fylke, og har 3457 innbyggere (SSB,2023a). Langs ålfotfjordens nordside ligger den lille, men langstrakte bebyggelsen Ålfoten. Ålfoten har til sammen med sine fem bygdelag 200 innbyggere. På selve Sigdestadneset finner man de to naturtypene fastmarkskogsmark og nakent berg. Vegetasjonen er relativt normal i regional sammenheng, og består stort sett av furutrær, lyng, moser, gress, urtevekster og bregner. Det er ikke registrert noen truede plante eller dyre arter på Sigdestadneset, selv om området rundt Ålfoten og Bremanger er kjent for sitt rike naturmangfold. Naturen er fin og intakt, men bærer preg av noe gjengroing. Før i tiden ble det nemlig drevet mye husdyrbeite her, som holdt neset åpent. På Sigdestadneset stod det også en liten husmannsplass frem til 1920-tallet. I 1920 ble neset kjøpt opp av det som i dag er Sogn og Fjordane Energi (SFE). Det ble da lagt planer om boligbygging på neset, men dette ble det ikke noe av. 82 år senere, I 2002, ble området regulert til fritidsbolig utbygging. Store planer ble lagt, og i 2007 ble det lagt ut 18 hyttetomter for salg. Hyttene ble det heller ikke noe av, og neset står fremdeles tomt foruten om et lite grindbygg som benyttes av den lokale barneskolen. Området er i dag båndlagt i påvente av ny reguleringsplan. Det er stort ønske og engasjement blant de lokale og SFE om å få til noe nytt på neset. Mulighetsstudiet vårt tar dermed sikte på å utarbeide en rekke ulike tiltaksforslag som søker å heve kvaliteten til Sigdestadneset. Målet er at neset skal bli et attraktivt og inkluderende aktivitets og friluftsliv område for både lokale og tilreisende. Tiltakene skal utformes på en måte som også minimerer omfang av naturinngrep. Resultatet er fire bolker med tiltak, som på ulike måter svarer til ulike behov, problemstillinger og målsetninger. Det viktigste tiltaket er å åpne opp og tilgjengeliggjøre neset. Dette inkluderer blant annet etableringen av en parkeringsplass, en universelt utforma hovedsti og toalettfasiliteter. Videre er det planlagt for en bade vik med universelt utformet baderampe og en badstue. Neset skal tilrettelegges for telting og friluftsliv, og andre aktiviteter som frisbeegolf. Planen inkluderer også små modulære utleiehytter, som kan bidra til økt reiseliv i området. Samlet sett gir det nye planforslaget et variert og bredt spekter av nye elementer som vil komme de lokale og tilreisende til gode. Neset åpnes opp, og byr på gode friluftsopplevelser også for de med funksjonsnedsettelse.PL49

Equine Herpesvirus Protein E10 Induces Membrane Recruitment and Phosphorylation of Its Cellular Homologue, Bcl-10

v-E10, a caspase recruitment domain (CARD)-containing gene product of equine herpesvirus 2, is the viral homologue of the bcl-10 protein whose gene was found to be translocated in mucosa-associated lymphoid tissue (MALT) lymphomas. v-E10 efficiently activates the c-jun NH2-terminal kinase (JNK), p38 stress kinase, and the nuclear factor (NF)-κB transcriptional pathway and interacts with its cellular homologue, bcl-10, via a CARD-mediated interaction. Here we demonstrate that v-E10 contains a COOH-terminal geranylgeranylation consensus site which is responsible for its plasma membrane localization. Expression of v-E10 induces hyperphosphorylation and redistribution of bcl-10 from the cytoplasm to the plasma membrane, a process which is dependent on the intactness of the v-E10 CARD motif. Both membrane localization and a functional CARD motif are important for v-E10–mediated NF-κB induction, but not for JNK activation, which instead requires a functional v-E10 binding site for tumor necrosis factor receptor–associated factor (TRAF)6. Moreover, v-E10–induced NF-κB activation is inhibited by a dominant negative version of the bcl-10 binding protein TRAF1, suggesting that v-E10–induced membrane recruitment of cellular bcl-10 induces constitutive TRAF-mediated NF-κB activation

Folding of the apolipoprotein A1 driven by the salt concentration as a possible mechanism to improve cholesterol trapping

The folding of the cholesterol trapping apolipoprotein A1 in aqueous solution at increasing ionic strength is studied using atomically detailed molecular dynamics simulations. We calculate various structural properties to characterize the conformation of the protein, such as the radius of gyration, the radial distribution function and the end to end distance. Additionally we report information using tools specifically tailored for the characterization of proteins, such as the mean smallest distance matrix and the Ramachandran plot. We find that two qualitatively different configurations of this protein are preferred, one where the protein is extended, and one where it forms loops or closed structures. It is argued that the latter promote the association of the protein with cholesterol and other fatty acids.Comment: 14 pages, 6 figures. To appear in "Selected Topics of Computational and Experimental Fluid Mechanics", Springer, J. Klapp, G. Ru\'iz, A. Medina, A. L\'opez & L. Di G. Sigalotti (eds.), 201

A novel class of peptide pheromone precursors in ascomycetous fungi

Recently, sexual development in the heterothallic ascomycete Trichoderma reesei (anamorph of Hypocrea jecorina) has been achieved and thus initiated attempts to elucidate regulation and determinants of this process. While the α-type pheromone of this fungus fits the consensus known from other fungi, the assumed a-type peptide pheromone precursor shows remarkably unusual characteristics: it comprises three copies of the motif (LI)GC(TS)VM thus constituting a CAAX domain at the C-terminus and two Kex2-protease sites. This structure shares characteristics of both a- and α-type peptide pheromone precursors. Presence of hybrid-type peptide pheromone precursor 1 (hpp1) is essential for male fertility, thus indicating its functionality as a peptide pheromone precursor, while its phosphorylation site is not relevant for this process. However, sexual development in a female fertile background is not perturbed in the absence of hpp1, which rules out a higher order function in this process. Open reading frames encoding proteins with similar characteristics to HPP1 were also found in Fusarium spp., of which Fusarium solani still retains a putative a-factor-like protein, but so far in no other fungal genome available. We therefore propose the novel class of h-type (hybrid) peptide pheromone precursors with H. jecorina HPP1 as the first member of this class