Demographic and Behavioural Factors in Tanzanian and Norwegian Patients with Sexually Transmitted Infections.

To evaluate whether differences in demographic or behavioural factors might explain differences in reported or diagnosed sexually transmitted infections (STI), we have compared data from 1097 Tanzanian and Norwegian STI patients. Most demographic data were similar, whereas some behavioural data differed. Norwegian patients reported significantly higher numbers of sexual partners than Tanzanian. Thirty-three percent of Tanzanian patients tested positive for HIV antibodies, females more often (43%) than males (26%). Approximately one-third and two-thirds of the female HIV-positive Tanzanian STI patients had already seroconverted at the age of 25 and 30 years, respectively. The national differences encountered probably reflect cultural differences, different panoramas of STI and a lower accessibility to optimal health services in Tanzania. Lack of expected statistical associations between some of the data in the Tanzanian STI group might question the validity of the retrospectively collected data in this group, or indicate that questions not included in the questionnaire might be of importance

Å møte ettåringen i garderoben

Førskolelærerutdanning PE3-312 Mai, 201

Stability of glycoprotein gene sequences of herpes simplex virus type 2 from primary to recurrent human infection, and diversity of the sequences among patients attending an STD clinic

Background: Herpes simplex virus type 2 (HSV-2) is sexually transmitted, leading to blisters and ulcers in the genito-anal region. After primary infection the virus is present in a latent state in neurons in sensory ganglia. Reactivation and production of new viral particles can cause asymptomatic viral shedding or new lesions. Establishment of latency, maintenance and reactivation involve silencing of genes, continuous suppression of gene activities and finally gene activation and synthesis of viral DNA. The purpose of the present work was to study the genetic stability of the virus during these events. Methods: HSV-2 was collected from 5 patients with true primary and recurrent infections, and the genes encoding glycoproteins B,G,E and I were sequenced. Results: No nucleotide substitution was observed in any patient, indicating genetic stability. However, since the total number of nucleotides in these genes is only a small part of the total genome, we cannot rule out variation in other regions. Conclusions: Although infections of cell cultures and animal models are useful for studies of herpes simplex virus, it is important to know how the virus behaves in the natural host. We observed that several glycoprotein gene sequences are stable from primary to recurrent infection. However, the virus isolates from the different patients were genetically different

Digital sikkerhetskultur i politiet

Målet med denne studien er å undersøke og reflektere over den digitale sikkerhetskulturen til de ansatte i et politidistrikt i Norge. Bakgrunnen for dette valget kommer av digitaliseringens fremmarsj, digitale angrep på norske virksomheter, samtidig som det er krig i Europa som har endret den sikkerhetspolitiske situasjonen dramatisk. For å finne svaret på dette ble det utformet en spørreundersøkelse som ble sendt til alle ansatte i et stort og relevant politidistrikt høsten 2023. Spørreundersøkelsen er basert på anerkjent teori og tidligere empiri om sikkerhetskultur og digital sikkerhet. Det ble også gjennomført fokusgruppeintervju for å diskutere resultatene som kom frem i spørreundersøkelsen. Resultatet fra denne studien viser at et flertall av de ansatte er enige i at politidistriktet har prioritert sikkerhetsarbeid. Det er gjennomgående stor tillit til datasystemene, kanskje litt for stor tillit med tanke på risikooppfattelse. Det ble ytret i fritekstspørsmålene at digital sikkerhet skal ivaretas av de som har kompetanse til det. Dette viser at vi fortsatt trenger å øke kompetansen og forståelsen for digital sikkerhet. Til tross for dette er de fleste ansatte bevisste på jevnlige oppdateringer av datasystemer og aktivt hindrer andre i å få adgang til deres brukerkonto. Dette viser gode adferdsmønstre i tilknytning til digitale trusler. Sikkerhetskulturen i politidistriktet skiller seg spesielt ut blant ansatte som er operative mot dem som er sivilt ansatte. Sivilt ansatte er i stor grad fornøyde med ledelsens prioritering av sikkerhet. På samme tid utfører denne gruppen helt andre arbeidsoppgaver en de operative mannskapene. De operative ansatte var i hovedsak uenige om ledelsen la nok vekt på sikkerhetsarbeid, og om organisasjonen var i stand til å dra lærdom av tidligere feil. Dette gjelder særlig de operative mannskapene med UEH-status. Denne gruppen har trolig høyere forventninger til prioritering av sikkerhet, noe som således er positivt. I fokusgruppeintervjuet kom det frem at en ansatt tilfeldigvis ble informert om at Synergi fantes etter å ha jobbet 6 måneder i politiet. Resultatet fra spørreundersøkelsen viste at 1 av 4 ikke visste hvordan de skulle rapportere avvik eller forbedringer. Dette viser at avvik og forbedringer må ta større plass i det daglige for å internalisere bruken av Synergi. Politiforum hadde i samme tidsperiode som denne oppgaven ble skrevet, en undersøkelse om psykologisk trygghet i politiet. Undersøkelsen handlet om at politiansatte vegret seg å snakke fritt i frykt for represalier for karrieren sin, noe de kalte for «fryktkultur». Fryktkultur kan i verste fall føre til en maktorientert organisasjon preget av frykt og trusler. Informasjonsflyten i en slik organisasjon er krevende, fordi det kan føre til at ansatte går stille i gangene, i stedet for å melde ifra om avvik og forbedringer. Denne studien gir et mer nyansert bilde om fryktkultur sammenlignet med politiforum sin undersøkelse. Likevel er det for mange ansatte som er redde for å snakke fritt. Resultatet fra denne oppgaven har vist at mellom 30 og 40 prosent mener at det foreligger en fryktkultur i politidistriktet. Det vil være viktig i tiden fremover å snakke om temaet og legge til rette for en trygg og god tilbakemeldingskultur. Å demonstrere at det er akseptabelt å prøve og feile er essensielt for organisasjonens videre utvikling.The aim of this study was to investigate and reflect on the digital security culture of the employees in a police district in Norway. The background for this election comes from the advance of digitalization, digital attacks on Norwegian businesses, simultaneous there is war in Europe which has changed the security policy situation dramatically. To answer this, a survey was designed which was sent to all employees in a large and relevant police district in the autumn of 2023. The survey is based on recognized theory and previous empirical work on security culture and digital security. A focus group interview was also conducted to discuss the results of the survey. The results of this study show that most employees agree that the police district has prioritized security work. There is consistently a great deal of trust in the computer systems, perhaps a little too much trust in terms of risk perception. It was stated in the free text questions that digital security must be ensured by those who have the competence to do so. This shows that we still need to increase our competence and understanding of digital security. Despite this, most employees are aware of regular updates to computer systems and actively prevent others from gaining access to their user account. This shows good behavioral patterns in relation to digital threats. The security culture in the police district stands out particularly among employees who are operatives versus those who are civilian employees. Civilian employees are largely satisfied with the management's prioritization of safety. At the same time, this group performs completely different tasks than the operative crews. The operative employees mainly disagreed about whether the management placed enough emphasis on safety work, and whether the organization was able to learn from previous mistakes. This particularly applies to the operative crews with UEH-status. This group probably has higher expectations for prioritizing safety, which is therefore positive. In the focus group interview, it emerged that an employee was accidentally informed that Synergi existed after working 6 months in the police. The results of the survey showed that 1 in 4 did not know how to report deviations or improvements. This shows that deviations and improvements must take up more space in day-to-day life to internalize the use of Synergi. At the same time as this thesis was written, Politiforum had a survey on psychological safety in the police. The investigation was about police employees refusing to speak freely for fear of reprisals for their careers, which they called a "culture of fear". In the worst case, a culture of fear can lead to a power-oriented organization characterized by fear and threats. The flow of information in such an organization is demanding because it can lead to employees walking quietly in the corridors, instead of reporting deviations and improvements. This study provides a more nuanced picture of the culture of fear compared to the police forum's survey. Nevertheless, there are too many employees who are afraid to speak freely. The results from this task have shown that between 30 and 40 per cent believe that there is a culture of fear in the police district. It will be important in the future to talk about the topic and facilitate a safe and good feedback culture. Demonstrating that trial and error is acceptable is essential for the organisation's further development

Musikkterapeutens ulike kompetanser. Tre musikkterapeuters beskrivelser av egne kompetanser i yrkesutøvelsen

Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi.Sammendrag - Denne kvalitative undersøkelsen bygger på tre musikkterapeuter sine beskrivelser av egne kompetanser i musikkterapeutisk arbeid med ungdom. Studiens hensikt er å innhente mer kunnskap om hvilke egenskaper og ferdigheter som løftes frem innenfor dette feltet. Musikkterapeutenes refleksjoner og meninger utforskes gjennom tre individuelle semistrukturerte forskningsintervju. Gjennom en tematisk analyse har intervjuene blitt fortolket, deretter drøftet opp mot noen sentrale musikkterapeutiske perspektiver. Kompetansene som beskrives ses i lys av hva studieplaner og et utvalg av litteraturen sier er forventede kompetanser hos musikkterapeuten ved fullført utdanning. Musikkterapeutenes beskriver av musikalske -og personlige kompetanser ses i forhold til egen yrkesutøvelse, og de trekker frem spesifikke kompetanser som de mener er verdifulle i arbeid med ungdom. Utfordringer, muligheter og etiske overveielser løftes frem og implikasjoner for videre forskning belyses. Resultatene viser at informantene trekker frem et spekter av kompetanser, både konkrete musikalske kompetanser, kompetanser på det relasjonelle arbeidet, og kompetanser som virker å være spesifikke for dette feltet.Abstract - This qualitative study is based on the descriptions of competencies in music therapy with adolescents provided by three music therapists. The aim of the study is to gain a deeper understanding of the qualities and skills that are valued within this field. The therapists' reflections and opinions are explored through three individual semi-structured research interviews, and a thematic analysis is performed to interpret the interviews and discuss them in relation to key perspectives in music therapy. The competencies described by the therapists are considered in light of expected competencies for music therapists upon completion of their education, as outlined in study plans and selected literature. The therapists' descriptions of musical and personal competencies are discussed in relation to their professional practice, with specific competencies highlighted as valuable in working with adolescents. Challenges, opportunities, and ethical considerations are addressed, and implications for further research are discussed. The results reveal a range of competencies identified by the therapists, including concrete musical skills, relational competencies, and skills that appear to be specific to this field.publishedVersio

Feasibility study merging data from Deep Dive with other macrolitter analysis platforms

Prosjektleder: Jannike Falk-AnderssonThis study evaluates the technical feasibility of merging data used in the Deep Dive platform for the Arctic with a selection of established platforms for macrolitter registrations.Grid-ArendalpublishedVersio

Fysisk aktiv læring som undervisningsmetode i vidaregåande skule.

Bakgrunn: Fysisk aktivitet har vist å vera viktig for kognitive funksjonar. I overgangen mellom barn og ungdom fell aktivitetsnivået drastisk, og ein gjennomsnittleg 15 åring sit/ligg mellom 17-19 timar i døgnet (Helsedirektoratet, 2019). Ein meir aktiv skulekvardagen kan derfor potensielt bidra til å auke kognitive funksjonar, og med det læringsutbytte blant norske ungdommar. Fysisk aktiv læring er ein læringsmetode som kombinerer fysisk aktivitet og teoretiske skulefag (Watson et al. 2017). Hensikt med denne studien er å finne ut korleis elevar i vidaregåande skule opplever at fysisk aktiv læring påverkar deira læringsutbytte. Metode: Deltakarane i studien består av 15 elevar i vidaregåande skule. Desse elevane deltok i to ulike økter med fysisk aktiv læring som undervisningsmetode. I etterkant av begge øktene gav kvar elev ei individuell tilbakemelding på si oppleving av økta, ved å svare på eit digitalt spørjeskjema. Etter siste økt deltok seks av desse elevane i fokusgruppeintervju. Dette for å grundigare utdjupe korleis fysisk aktiv læring hadde påverking deira opplevde læringsutbytte. Data frå både spørjeskjema og fokusgruppeintervju vart analysert ved hjelp av tematisert analyse. Funn vart kategorisert, og data frå både spørjeskjema og fokusgruppeintervju vart samordna. Resultat: Funn gjort i studien viser at elevar i vidaregåande skule opplever at bruk av fysisk aktiv læring har ei positiv innverking på deira læringsutbytte. Elevane viser til ei oppleving av auka motivasjon, konsentrasjon, variasjon, gode meistringsopplevingar og betre læringsmiljø i klassen når fysisk aktiv læring vert nytta som undervisningsmetode. Konklusjon: Bruk av fysisk aktiv læring i vidaregåande skule, kan vera eit nyttig tiltak for å auke elevane sitt opplevde læringsutbytte.Background: Physical activity has been shown to be important for cognitive functions. An average 15-year-old sits/lies between 17-19 hours a day (Directorate of Health, 2019). A more active schoolday can therefore potentially contribute in increasing cognitive functions, and with that influence the learning outcome among Norwegian students. Physically active learning is a learning method that combines physical activity and theoretical knowlegde (Watson et al. 2017). The purpose of this study is to find how students in high school experience how physical active learning affects their learning outcomes. Method: The participants in the study consist of 15 students in high school. These students participated in two different sessions with physically active learning as a teaching method. After both sessions each student gave individual feedback on their experience of the session, by answering a digital questionnaire. After the last session, six of the students took part in a focus group interview. This in order to elaborate more thoroughly how physically active learning had an impact on their perceived learning outcome. Data from both the questionnaire and focus group interview were analyzed using thematization analysis. Findings were categorized, and data from both questionnaires and focus group interviews were coordinated. Result: Findings made in the study show that students in high school experience that the use of physical active learning has a positive impact on their learning outcome. The students refer to an experience of increased motivation, concentration, variety, self-efficacy and a better learning environment, when physically active learning is used as a teaching method. Conclusion: Use of physically active learning in hich school can be a useful teaching method to increase the students perceived learning outcomes

Ei kjensle av kontroll. : Om relasjonar mellom bønder, senner og kyr i Grindelwald, Sveits.

Denne oppgåva studerer praksisar med og forståingar knytt til gardsdrift og seterdrift Grindelwald, Sveits. Oppgåva er ein del av prosjektet Cultures of Biodiversity: Perceptions and Practices ved Sosialantropologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Basert på eit åtte månadars feltarbeid i Sveits, utført båe på gardar og setrer i Grindelwald, undersøkjer eg relasjonane mellom haldningar og handlingar bønder og senner har til og med naturen. Bøndene i Grindelwald er avhengige av subsidiar for å kunne drive gard. Fleire aspekt ved gardsdrifta vert til ein viss grad styrt av subsidieringsordningane frå staten. Endringar i landbrukspolitikken og lovar eller regler kan soleis ha ein direkte innverknad på bøndenes kvardag. Denne oppgåva undersøkjer konflikter mellom staten og bøndene sine haldningar til jordbruket, og skepsisen bøndene viste overfor ulik politiske inngripen i gardsdrifta. Dei fleste bøndene i Grindelwald baserer gardsdrifta si på mjølkekyr. Om vintaren er kyra på gardane i dalen, medan dei om sommaren er på ei av dei sju fellessetrene i Grindelwald. Bøndene vert verande på garden om sommaren, medan innleigd personale tek over ansvaret for kyra på setrene. Mjølkekyra er ein essensiell del av båe ein mjølkebonde og ein senn sin kvardag. Denne oppgåva undersøkjer korleis ein kan forstå relasjonane mellom bønder eller senner og kyr. Med bakgrunn i skildringar og analysar basert på ei fenomenologisk tilnærming til felten visar eg at kyra må forståast som aktive i denne relasjonen. Bøndenes haldning til kyra kan vere prega av økonomiske og moralske omsyn, og er eit produkt av praksis og erfaring. Relasjonane mellom bøndene og kyra inneber båe omsorg og kontroll, noko som kan vere vanskeleg å skilje frå økonomiske eller moralske apekt ved relasjonane, og frå kvarandre. Denne oppgåva skildrar praksisar som inneber kommunikasjon med, mjølking og jaging av kyra. Bjelleklang, roping og slåing er eit tema; uføreseielege hendingar og ulike måtar å prøve å kontrollere desse eit anna. Med bakgrunn i erfaringsnære skildringar vert relasjonane mellom bønder, senner og kyr analysert. Relasjonar mellom haldningar til og handlingar med og i naturen er òg sentralt.