Emplacement and narrative identity in Tomas Bannerhed’s "Korparna"

In Tomas Bannerhed’s “Korparna” (The Ravens, 2011), birds and trees not only function as backdrop and setting but contribute toward forming the characters’ narrative identities and sense of place. In this article, I explore historical and literary sources from Småland—the historical province in Sweden where “Korparna” is set—to assess how Bannerhed interprets and elaborates on cultural values and traditions. Drawing on Forrest Clingerman’s concept of “emplacement,” I explicate the interplay between conflicting environmental interpretations, recognizing that places can be described based on the historical record or on ornithological and botanical data, but that folklore and mythology also contribute to local meaning-making. In the context of “Korparna”, I argue that birding can be a meaningful way of engaging with a place, a form of naturalist enthusiasm that fosters deep local knowledge. Finally, I show that relations with nonhumans can be constitutive of a variety of conflicting but partly overlapping environmental identities.En “Korparna” (Los Cuervos, 2011) de Tomas Bannerhed, las aves y los árboles no solamente funcionan como telón de fondo y escenario, sino que contribuyen a formar las identidades narrativas y el sentido del lugar de los personajes. En este artículo exploro las fuentes históricas y literarias de Småland, la provincia histórica de Suecia donde está ambientada “Korparna”, para evaluar cómo Bannerhed interpreta y elabora los valores y tradiciones culturales. Basándome en el concepto de “emplazamiento” de Forrest Clingerman, explico la interacción entre las interpretaciones ambientales conflictivas, reconociendo que los lugares pueden describirse basándose en el registro histórico o en datos ornitológicos y botánicos, pero que el folclore y la mitología también contribuyen a la creación del significado del lugar. En el contexto de “Korparna”, sostengo que la observación de aves puede ser una forma significativa de relacionarse con el lugar, una forma de entusiasmo naturalista que fomenta el profundo conocimiento local. Finalmente, muestro que las relaciones con los seres no humanos pueden ser constitutivas de una variedad de identidades ambientales conflictivas, aunque a la vez parcialmente superpuestas

Human–Bird Relations and Ethics of Care in Contemporary Norwegian Fiction

In literature as in life, the significance of birds for humans is contextual, subjective, and culturally constructed. Their role may be interpreted as ecological, spiritual, aesthetic, or symbolic, depending on one’s preconceptions and capacity to be affected (Sax 15, 65, 149). Where birds figure as prominent motifs in twenty-first century Norwegian literary fiction, they tend to be associated with practices of care. More precisely, birds are often linked to relations between parents and children: mostly mothers, daughters, and grandmothers, women of different generations. Some texts deal with involuntary childlessness or the loss of a child, misfortunes that challenge the characters’ capacity for care and, in turn, lead to care being directed at or projected onto birds. This article will focus on three novels in which these associations are particularly evident: Gøhril Gabrielsen’s Ankomst (Arrival, 2017), Brit Bildøen’s Tre vegar til havet (Three Roads to the Sea, 2018), and Merethe Lindstrøm’s Fuglenes anatomi (The Anatomy of Birds, 2019). While contemporary Norwegian fiction is remarkably rich in examples of birds functioning as a motif linked to care, these three novels offer divergent approaches that, taken together, provide a representative overview.1 Can the association of birds with care contribute toward fostering sustainable relations with nonhumans? How does it align with environmentalist aims?publishedVersio

Consensus or conflict?

The working paper explores the potential of forum models at the local level, and focuses primarily on the experience of two Norwegian cities, Bergen and Fredrikstad

Sustainable urban water management in Tønsberg

Last ned gratis One of the main experiences in the development of the medieval town centre of Tønsberg so far, is that a successful planning process must include broad participation. At the same time somebody has to be responsible for the progress  of the project. The organisation model, that the town of Tønsberg has chosen, with an own development enterprise  -“Tønsberg utvikling” (“Tønsberg Development”) - seems to have worked quite well, when it comes to the work with the reconstruction of main square of the town. Tilknyttet prosjekt Skills Integration and New Technologie

Beyond the Stereotype : Restating the Relevance of the Dependency Research Programme

This article evaluates the relevance of dependency theory for understanding contemporary development challenges, especially in the light of changes in the global economy over the past 50 years. In order to do so, the article rectifies previous misunderstandings of the scholarship and offers a new definition of dependency theory as a research programme, rather than a singular theory. Four core tenets of this research programme are identified: a global historical approach; theorizing of the polarizing tendencies of global capitalism; a focus on structures of production; and a focus on the specific constraints faced by peripheral economies. While each of these elements can be found in many contemporary theories, what makes dependency theory unique — and a particularly strong research programme — is the combination of these elements. The article demonstrates how this approach provides a deep and broad understanding that is necessary to appreciate the persistence of uneven development with reference to two case studies, namely successful industrialization in South Korea, and how the fragmentation of global value chains has impacted industrialization in Indonesia. Finally, the article argues that approaching these kinds of cases through a dependency research programme can contribute to a fruitful renewal of development studies

Arbeidsforberedende trening på gård for mennesker utefor arbeidslivet : perspektiver fra selvbestemmelsesteorien

Background and aim. There is a concern in Norway that a large part of the population is out of work. Having the possibility to participate in working life, is important for ensuring good health, well-being and an acceptable standard of living. The two most commonly reported diagnoses for long-term sick-leave and disability pension in Norway are related to musculoskeletal and psychological subjective health complaints. People that have been outside the workforce for a long time, is one of the groups with the absolute highest number of subjective health complaints. A high degree of such complaints, may lead to low function and health related problems. According to the World Health Organization, health promotion should enable people to increase control over their own health. Prevocational training specifically aims to help people that have been outside the workforce for a long time return to work. In Norway, several care farms offer prevocational training as a health promoting service based on normal farming activity. However, there is little systematic knowledge about possible health promoting elements in the prevocational training context on care farms. In addition, there is a need for research that describes clients participating in prevocational training on care farms, and that give a better understanding of how subjective health complaints may be related to satisfaction with life for these individuals. New insight about the clients and possible health promoting elements in the prevocational training context, could contribute to the development of these services, which essentially also could facilitate return to work for the clients. The self-determination theory describes underlying psychological mechanisms important for motivation, function and well-being. This theoretical framework therefore, can give useful insight for understanding the relationship between subjective health complaints and satisfaction with life, and for understanding possible health promoting elements in the prevocational care farm context. The main aim of the thesis therefore, was to gain a better understanding of clients in prevocational training on care farms and of the possible health promoting elements in the care farm context by using the self-determination theory. Methods. A mixed method design was used. First, a national cross-sectional study, was conducted where 201 adult participants in prevocational training on care farms answered a questionnaire including questions providing demographic and background information, questions about the stay on the care farm, perception of being a useful colleague, the social community on the farm, experiencing nature and animals, and standardised instruments on subjective health complaints, basic psychological need satisfaction, and satisfaction with life. Structural equation models were constructed to investigate relationships between variables. Next, ten semi structured qualitative interviews with adult participants attending prevocational training on care farms were conducted. Transcripts were analysed using a modified version of systematic text condensation. Results. Results showed that participants in prevocational training on care farms were relatively young, most were unmarried, had a low level of education and had been out of work for a long time. They had a high prevalence of subjective health complaints and a low level of satisfaction with life. Further, the results showed that experiencing psychological health complains was negatively associated with satisfaction with life, and basic psychological need satisfaction was found to be one important mediator in this relationship. Next, the combination of findings presented in Paper II (including 194 participants answering the survey), and Paper III (including 10 interviews), showed that feeling like a useful colleague, was positively associated with satisfaction of the basic psychological need for competence. Working with animals was the most commonly performed task on the farm for the majority of participants, and both working with animals and being in nature were described as activities that decreased stress and offered a sense of peace for the participants in the qualitative interviews. However, working with animals and being in nature was unrelated to any of the three basic psychological needs in the structural equation model. Further, results showed that client group belonging was positively associated with the basic psychological needs for relatedness and autonomy. The qualitative study showed that participants experiences of receiving understanding and being acknowledged, as well as having the possibility to support others, was described as important in the relationship amongst the clients. Last, support from the farmer was positively associated with the satisfaction of all three basic psychological needs, and the farmer was also described in the qualitative study as a person who provided understanding, acknowledgement, guidance, and positive feedback to the participants. Conclusion. Participants in prevocational training on care farms seem to be a vulnerable group that may have a challenging return to work process ahead of them. In addition, their high degree of psychological health complaints influence basic psychological need satisfaction negatively, which was positively associated with satisfaction with life. Based on the theoretical understanding of SDT, enhancing basic psychological need satisfaction could therefore, be important for counteracting some of the negative consequences related to having a high degree of psychological health complaints for the clients. Further, it appears that a supportive farmer may hold an autonomy supportive role for the clients, which implies that the farmer may be the most important element in the prevocational training context supporting basic psychological need satisfaction for the clients. From a theoretical standpoint, experiencing satisfaction of basic psychological needs not only has the potential to facilitate function and well-being for the clients, but can also lead to a more autonomous motivation towards resuming work. Further, basic psychological need satisfaction may create opportunities for clients to engage freely in activities enabling them to follow interest, grow and develop. Overall, experiencing basic psychological need satisfaction therefore reflect resources that may enable clients to have a higher degree of control over their own health, which is the main aim of health promotion. Therefore, strengthening elements in the prevocational training context that are positively associated with basic psychological need satisfaction, may be important to facilitate health promotion for the clients, thereby also aiding the possibly challenging return to work process for these individuals.Bakgrunn og formål. Det er bekymringsfullt at en stor andel av den norske befolkningen står utenfor arbeidslivet. Muligheten til å delta i arbeidslivet er viktig for å sikre god helse, livskvalitet og gode levekår. De to vanligst diagnosene som fører til langtidssykefravær og uførhet i Norge er relatert til de subjektive helseplagene muskel- og skjelettplager og psykologiske plager. Mennesker som har vært lenge utenfor arbeidslivet og som er avhengige av trygdeytelser, er en av gruppene med høyest forekomst av symptomer i befolkningen. En høy forekomst av slike plager kan lede til dårlig funksjon og livskvalitet. I følge Verdens Helseorganisasjon er helsefremming prosessen som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin egen helse. Arbeidsforberedende trening har som målsetting å hjelpe mennesker som har vært lenge ute av arbeidslivet med å komme tilbake i arbeid. I Norge er det en rekke gårder som tilbyr arbeidsforberedende trening som et helsefremmende tiltak, basert på deltakelse i vanlige gårdsaktiviteter. Imidlertid er det i dag lite systematisk kunnskap om mulige helsefremmende elementer i den arbeidsforberedende treningskonteksten på gård. I tillegg er det et behov for forskning som beskriver brukerne som deltar i arbeidsforberedende trening på gård, og som kan gi en bedre forståelse av forholdet mellom subjektive helseplager og tilfredshet med livet. Ny innsikt om brukerne og mulige helsefremmende elementer i den arbeidsforberedende konteksten, kan bidra til en videre utvikling av disse tilbudene, som også kan være viktig for å fremme tilbakeføring til arbeidslivet for brukerne. Selvbestemmelsesteorien beskriver viktige underliggende psykologiske mekanismer for motivasjon, funksjon og livskvalitet (well-being). Dette teoretiske rammeverket kan derfor gi nyttig innsikt for å forstå forholdet mellom subjektive helseplager og tilfredshet med livet, og for å forstå mulige helsefremmende elementer i den arbeidsforberedende konteksten på gård. Formålet med denne forskningen var derfor å få en bedre forståelse av brukerne i arbeidsforberedende trening på gård og av de mulige helsefremmende elementene i gårdskonteksten ved å bruke selvbestemmelsesteorien. Metode. En kombinasjon av metoder (mixed methods) ble benyttet. Først ble en nasjonal tverrsnittstudie gjennomført, der 201 deltakere i arbeidsforberedende trening på gård besvarte et spørreskjema med spørsmål som omfattet demografisk og bakgrunnsinformasjon, spørsmål om deltakelsen på gården, opplevelsen av å være en nyttig arbeidskollega, de sosiale relasjonene, og opplevelsen av natur og dyr, i tillegg til standardiserte instrumenter for å måle subjektive helseplager, tilfredstillelse av grunnleggende psykologiske behov og tilfredshet med livet. Strukturelle ligningsmodeller ble benyttet for å undersøke sammenhenger mellom variabler. Videre ble det også gjennomført ti semistrukturerte intervjuer med voksne deltakere i arbeidsforberedende trening på gård. Transkripsjonene ble analysert med en modifisert versjon av systematisk tekstkondensering. Resultater. Resultatene viste at brukere i arbeidsforberedende trening på gård er relativt unge, flesteparten var ugifte, hadde et lavt utdanningsnivå og hadde vært ute av arbeidslivet i en lang periode. De hadde en høy prevalens av subjektive helseplager og et lavt nivå av tilfredshet med livet. Videre, viste resultatene at det å ha psykologiske helseplager var negativt assosiert med tilfredshet med live og at tilfredsstillelse av grunnleggende psykologiske behov var en viktig mediator i dette forholdet. Videre, viste de kombinerte resultatene presentert i Artikkel II (basert på 194 besvarelser på spørreundersøkelsen) og artikkel III (basert på 10 intervjuer), at opplevelsen av å være en nyttig kollega var positivt relatert til tilfredstillelse av det grunnleggende psykologiske behovet for kompetanse. Arbeid med dyr var den vanligste arbeidsoppgaven for flesteparten av brukerne, og både arbeidet med dyr og å oppleve naturen ble beskrevet som stressreduserende og beroligende i de kvalitative intervjuene. Men, arbeid med dyr og opplevelse av nature var ikke assosiert med tilfredstillelse av noen av de grunnleggende psykologiske behovene i den strukturelle ligningsmodellen. Resultatene viste også at opplevelsen av tilhørighet til gruppen av andre brukere på gården var positivt relater til tilfredstillelse av de grunnleggende psykologiske behovene for tilhørighet og autonomi. Den kvalitative studien viset også at forholdet brukerne imellom var basert både på å kunne gi, og å kunne få, forståelse og anerkjennelse av andre. Støtte fra gårdbrukeren var positivt relatert til behovstilfredsstillelse av alle de tre grunnleggende psykologiske behovene kompetanse, tilhørighet og autonomi, og gårdbrukeren ble også beskrevet som en person som ga forståelse, anerkjennelse, veiledning og positive tilbakemeldinger til brukerne i den kvalitative studien. Konklusjon. Brukere i arbeidsforberedende trening på gård virker å være en sårbar gruppe som kan ha en utfordrende tilbakeføringsprosess til arbeidslivet foran seg. I tillegg virker det som deres høye forekomst av psykologiske helseplager påvirker tilfredstillelse av de grunnleggende psykologiske behovene negativt, som igjen var positivt assosiert med tilfredshet med livet. Basert på selvbestemmelsesteorien, kan derfor en økt tilfredstillelse av de grunnleggende psykologiske behovene være viktig for å motvirke noen av de negative konsekvensen en høy forekomst av psykologiske helseplager medfører for brukerne. Videre, kan det virke som en støttende gårdbruker kan være en autonomistøttende person for brukerne, som også indikerer at gårdbrukeren kan være det viktigste elementet i den arbeidsforberedende treingskonteksten på gården for å støtte tilfredstillelse av de grunnleggende psykologiske behovene for brukerne. Fra et teoretisk ståsted, vil tilfredstillelse av de grunnleggende psykologiske behovene ikke bare kunne lede til funksjon og livskvalitet for brukerne, men kan også lede til en mer autonom motivasjon for å komme tilbake i arbeid. I tillegg kan tilfredstillelse av grunnleggende psykologiske behov kunne gjøre det mulig for brukerne å engasjere seg fritt i aktiviteter der de kan følge sine interesser, vokse og utvikle seg. Å oppleve grunnleggende psykologisk behovstilfredstillelse reflektere derfor ressurser som kan gjør folk i stand til å bedre og bevare sin egen helse, som er målet med helsefremming. Å styrker elementer i den arbeidsforberedende treningskonteksten som er positivt assosiert med grunnleggende psykologisk behovstilfredstillelse, kan derfor være viktig for at brukerne skal oppleve helsefremming, som igjen kan hjelpe brukerne i den vanskelige veien tilbake til arbeidslivet.The project was founded by the Research Council of Norway, the Agricultural Agreement, The Farmers’ Union (Bondelaget), the Norwegian Farmers’ and Smallholders’ Union (Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Hedmark) and the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV)

Bemanningsnormer og kompetansekrav

Dette prosjektet har vært todelt: For det første har det blitt utarbeidet en kort kunnskapsstatus knyttet til temaet bemanningsnormer og kompetansekrav. For det andre har det vært gjennomført intervju med rådmenn/økonomisjefer for å få et inntrykk av hvordan øverste administrative ledelse ser på utfordringene knyttet til slike normer/krav. Når det gjelder kunnskapsstatus på området, viser utviklingstrekk at den statlige styringen av kommunene har fått større innslag av rammestyring: Omfanget av øremerkede tilskudd har blitt redusert og det har blitt en økning i bruken av veiledning, læring og dialogbaserte virkemidler. Samtidig står juridiske virkemidler minst like sterkt som før, og bemanningsnormer og kompetansekrav benyttes nå på en måte som i praksis kan svekke rammestyringen av kommunene: Presist utformede normer på et tjenesteområde setter i realiteten klare krav til det konkrete innholdet i tjenesten. En risikerer dermed at helheten i det kommunale tjenestetilbudet kommer i bakgrunnen. Bemanningsnormer og kompetansekrav kan med andre ord sies å bryte med bildet av en stat-kommunerelasjon på vei not rammestyring. Våre intervju med de øverst administrativt ansvarlige (rådmenn/økonomisjef) i et utvalg kommuner, viser at disse uttrykker en betydelig kritikk over konsekvensene av innføringen av bemanningsnormer og kompetansekrav. Konkret mener rådmenn/økonomisjefer at: bemanningsnormer og kompetansekrav gjennomgående vil ha en negativ effekt på viktige forhold som kommuneøkonomi, ressursbruk/tjenestekvalitet, omstilling/innovasjon og forholdet til andre tjenesteområder. de nye normer og krav som settes både for leger, innenfor undervisning og bHolm, Arneage kan ha uheldige konsekvenser. Det er likevel noe variasjon mellom de ulike feltene: På legesiden pekte flere av våre kommuneinformanter på at en står overfor et generasjonsskifte om noen år – og at utfordringene da kan bli større på dette feltet, enn de er i dag. Samtidig er det også variasjon i utfordringer mellom kommunene når det gjelder utfordringer knyttet til rekruttering og bemanning på legesiden i dag. Når det gjelder undervisning/bemanningsnorm for lærere, ble det helt klart pekt på at omstilling/effektivisering av skolesektoren ville bli mer utfordrende framover pga. normer og krav. Noen rådmenn er noe mindre kritisk til pedagognorm og bemanningsnorm for bHolm, Arneage, enn til øvrige normer og kompetansekrav.Prosjektet "bemanningsnormer og kompetansekrav" har vært todelt. Dels har det blitt utarbeidet en kort kunnskapsstatus knyttet til styringsforholdet mellom stat og kommune. En hovedtrend her, har vært en overgang til mer rammestyring. Innføring av bemanningsnormer og kompetansekrav representerer et brudd med denne trenden. Andre del av prosjektet var et intervju med utvalgte rådmenn/økonomisjefer. Intervjuene viste at kommunenes øverste administrative ledere var kritisk til innføring av normer og krav

Godtgjøring til folkevalgte i fylkeskommunene

Utgiftene til politisk virksomhet i fylkeskommunene har økt mye de siste årene. En analyse av godtgjøringsreglement før og etter valget i 2019, viste imidlertid ikke en økning i godtgjøring til de øverste folkevalgte, fylkesordførerne. Det er vanskelig å finne trekk ved fylkene som systematisk er med på å påvirke godtgjøringsnivået. Når det gjelder politisk organisering ser en imidlertid at fylker med parlamentarismemodell gjennomgående har lav godtgjøring til fylkesordfører

Tenke globalt - handle lokalt?

Norske ordførere har fått en økt skepsis til konklusjonene i FNs klimapanel de siste tre årene. I den samme perioden har imidlertid det kommunale klimaarbeidet blitt sterkere institusjonalisert. Arbeidet har også et klart preg av praktisk oppgaveløsning gjennom planlegging og risiko- og sårbarhetsanalyser