Begrensning av livsforlengende behandling: Hvem bestemmer i samvalgets tid?

Bakgrunn Samvalget (på engelsk: Shared decision making) er et viktig ideal i dagens helsevesen. Her tar lege og pasient helserelaterte beslutninger i fellesskap. Jeg har i denne oppgaven sett på et utfordrende område for samvalget, nemlig begrensning av livsforlengende behandling. Ved slike liv-død-avgjørelser skal det både tas hensyn til pasientens beste og pasientens selvbestemmelse, men hva gjør man dersom disse to går i hver sin retning? Situasjoner der pasienten ønsker tiltak som motsettes av helsepersonell, er en aktuell kilde til konflikter. Hovedoppgaven tar for seg samvalget i situasjoner der det forekommer slike uenigheter rundt begrensning av livsforlengende behandling. Metode Jeg har gjort en teoretisk, begrepsavklarende analyse og drøfting av samvalget i møte med beslutningsprosesser rundt livsforlengende behandling. Tre offentlig kjente kasuistikker er benyttet, hvorav to er omtalt i internasjonale tidsskifter. Allment aksepterte etiske prinsipper, juridisk rammeverk og nasjonale retningslinjer er benyttet til å analysere problemstillingen. Relevant medisinsk-etisk litteratur og nyhetsartikler har blitt brukt inn i både fremstillingen og analysen av kasuistikkene. Diskusjon Konflikter kan oppstå når pasient eller pårørende nektes behandling som er å anse som uforsvarlig eller strider mot medisinske, etiske og juridiske forhold, samt der samvalgets prinsipper og verdipluralismen i manglende grad tas høyde for. Dette kan gi forsinkelser i beslutningsprosessene og økt belastning på både pasient, pårørende og helsepersonell. Rettssaker og medieinvolvering kan komplisere situasjonene ytterligere. Konklusjon Jeg foreslår følgende for å forebygge og håndtere konflikter der samvalget møter liv-død-avgjørelser: Øke anerkjennelse av verdipluralismen og pasientperspektivet, ha et tydelig rammeverk for forsvarlig behandling med bevart pasientinklusjon, og bruke instanser som klinisk etikk-komité. I tillegg bør offentligheten opplyses om legers forpliktelse til å gi pasienten forsvarlig behandling, og at dette ikke alltid samsvarer med pasientens egne ønsker.Background Shared decision making is an important ideal in today’s healthcare. This involves the doctor and patient making health-related decisions together. In this thesis, I have investigated a rather challenging arena for shared decision making, which is about limiting life-sustaining treatment. In such life and death decisions, it is necessary for doctors to keep both the patient’s autonomy and best interest in mind. However, what do we do when these two considerations oppose each other? This thesis is about how conflicts can occur when health care professionals cannot meet the patient’s wishes for life-sustaining treatment. Method I have analyzed and discussed the concept of decision-making regarding life-sustaining treatment. Three publicly known patient cases have been included, whereas two of them have been discussed in international journals. Widely accepted ethical principles, legal works and national guidelines have been used in the analysis. I have also used relevant literature within medical ethics and newspaper articles. Discussion Healthcare professionals can withdraw and withhold life-sustaining treatment that is understood as futile, thereby creating more harm than good. Conflicts can occur when the patient or relatives contest these decisions, especially when they feel that the principles of shared decision making and value pluralism is not taken into account. This can lead to a delay in the decision-making process and stress for the patient, relatives as well as for the healthcare professionals. Trials and media involvement can make the situation even more complex. Conclusion In order to prevent and solve conflicts regarding shared decision making in life-death-decisions, I suggest the following: Increase the focus on value pluralism and the patient’s perspective, make a clear framework for proper treatment where the patient is still included in the decision-making process and strengthen the use of clinical ethics committees. There should also be an increased focus on public information about how the doctors’ obligation to provide a defensible treatment not always will match the patients’ own wishes and demands

Forest pasturing of livestock in Norway: effects on spruce regeneration

acceptedVersio

Begrensning av livsforlengende behandling: Hvem bestemmer i samvalgets tid?

Bakgrunn Samvalget (på engelsk: Shared decision making) er et viktig ideal i dagens helsevesen. Her tar lege og pasient helserelaterte beslutninger i fellesskap. Jeg har i denne oppgaven sett på et utfordrende område for samvalget, nemlig begrensning av livsforlengende behandling. Ved slike liv-død-avgjørelser skal det både tas hensyn til pasientens beste og pasientens selvbestemmelse, men hva gjør man dersom disse to går i hver sin retning? Situasjoner der pasienten ønsker tiltak som motsettes av helsepersonell, er en aktuell kilde til konflikter. Hovedoppgaven tar for seg samvalget i situasjoner der det forekommer slike uenigheter rundt begrensning av livsforlengende behandling. Metode Jeg har gjort en teoretisk, begrepsavklarende analyse og drøfting av samvalget i møte med beslutningsprosesser rundt livsforlengende behandling. Tre offentlig kjente kasuistikker er benyttet, hvorav to er omtalt i internasjonale tidsskifter. Allment aksepterte etiske prinsipper, juridisk rammeverk og nasjonale retningslinjer er benyttet til å analysere problemstillingen. Relevant medisinsk-etisk litteratur og nyhetsartikler har blitt brukt inn i både fremstillingen og analysen av kasuistikkene. Diskusjon Konflikter kan oppstå når pasient eller pårørende nektes behandling som er å anse som uforsvarlig eller strider mot medisinske, etiske og juridiske forhold, samt der samvalgets prinsipper og verdipluralismen i manglende grad tas høyde for. Dette kan gi forsinkelser i beslutningsprosessene og økt belastning på både pasient, pårørende og helsepersonell. Rettssaker og medieinvolvering kan komplisere situasjonene ytterligere. Konklusjon Jeg foreslår følgende for å forebygge og håndtere konflikter der samvalget møter liv-død-avgjørelser: Øke anerkjennelse av verdipluralismen og pasientperspektivet, ha et tydelig rammeverk for forsvarlig behandling med bevart pasientinklusjon, og bruke instanser som klinisk etikk-komité. I tillegg bør offentligheten opplyses om legers forpliktelse til å gi pasienten forsvarlig behandling, og at dette ikke alltid samsvarer med pasientens egne ønsker

Rettslige aspekter ved grov utnyttelse av personers arbeidskraft

Moderne arbeidskraftsutnyttelse kjennetegnes ofte av bakenforliggende vinnings- og eiermotiver. Det er først og fremst i jordbrukssektoren, byggebransjen, verkstedsindustrien, restaurantbransjen og tekstilbransjen at grov utnyttelse av arbeidskraft forekommer. ILO anslår at 12,3 millioner mennesker kan være utsatt for tvangsarbeid på verdensbasis. Av disse er 2,4 millioner ofre for menneskehandel. Straffeloven § 224 første ledd bokstav b oppstiller et individuelt straffansvar for den som er ansvarlig for eller medvirker til menneskehandel med tvangsarbeid som formål. Vi vil i oppgaven diskutere denne bestemmelsen. Videre vil vi diskutere regjeringens tiltak mot menneskehandel. Det vil kunne være gråsoner mellom det som er tvangsarbeid og det som er dårlige arbeidsforhold. Det har i flere år pågått en debatt omkring fenomenet ”sosial dumping”. Vi vil se nærmere på noen av regjeringens tiltak mot sosial dumping og gi noen rettspolitiske betraktninger i tilknytning til dette. EU-retten vil kunne medføre begrensninger på hvilke tiltak norske myndigheter kan iverksette mot sosial dumping. EU-retten kan dermed hindre en effektiv bekjempelse av sosial dumping. Vi vil blant annet vurdere allmenngjøringsordningens forhold til EU/EØS-retten. Oppgaven vil også omhandle noen problemstillinger knyttet til arbeidsinnvandring til Norge. Vi vil vise en kobling mellom grov utnyttelse av personers arbeidskraft og illegalt arbeid. Vi vil i denne sammenheng se nærmere på hvilke konsekvenser det får dersom en arbeidstaker som arbeider illegalt, utsettes for en arbeidsulykke

YEARLING MOOSE BODY MASS: IMPORTANCE OF FIRST YEAR'S GROWTH RATE AND SELECTIVE FEEDING

Calf and yearling moose (Alces alces) in southeastern Norway are larger on the east side than on the west side of the Oslo fjord. We compare size of calf and yearling moose and general range conditions on the 2 sides of the fjord. We conclude that differences in calf growth rate during the first summer are responsible for the larger animals on the east side. Although forest site quality is better and browse biomass is higher on the west side, selective feeding by lactating cows apparently results in increased milk production and supports a higher growth rate of calves on the east side of the fjord. During their second summer, animals in the 2 areas have similar increases in body mass. It is concluded that autumn body mass of calves gives a better indication of summer range quality than autumn body mass of yearlings. Data from gross browse surveys should be interpreted with care

Forest grazing of livestock, Ringsaker – effects on spruce regeneration and moose forage availability

Beitetilbud, dyretetthet og skader på granforyngelse ble taksert på 56 hogstflater innenfor og utenfor sperregjerdet for husdyrbeiting i Ringsakerallmenningene i september 2012. Vi fant 1/3 så mye lauv innenfor som utenfor gjerdet, og lauvet innenfor var hardere beitet. Det er derfor minimalt med vinternæring for elg innenfor gjerdet. I feltvegetasjonen dominerer gras både innenfor og utenfor. Det tas i dag ut like mange fórenheter av storfe som av sau. Dyretettheten tilsier at det samlede beitetrykket ligger noe høyere enn den beitemessige bærevnen, først og fremst pga. antall storfe. Andel skadde granplanter var betydelig høyere innenfor (56%) enn utenfor (37%) gjerdet. Skadeandelen øker med tetthet av storfe på flata (men ikke med tetthet av sau). På de mest utsatte flatene var fire av fem planter skadd. Dagens tetthet av storfe vanskeliggjør derfor foryngelse av skogen. Et litteratursøk viser at tråkkskader i ung vekstfase sjelden gir råte som på sikt skader trærne (trærne dør enten innen kort tid eller skaden heles), men dette er studier fra 50- tallet. Forholdene (eks. klima, praksis i skogbruket) har endret seg siden da, og nye studier bør utføres.Forest grazing of livestock, Ringsaker – effects on spruce regeneration and moose forage availabilitypublishedVersio

Moose browse survey in Gjøvik, Norway 2012 – a follow-up of a similar survey conducted in 2007

Denne rapporten sammenstiller to elgbeitetakster utført i Gjøvik i hhv. 2007 og 2012. I perioden har det vært noe mer hogst, og dermed en økning i lauvtilgang og en reduksjon av tilgang til høge urter. Ut fra stående hogstklassefordeling forventer vi at beitearealet vil være rimelig stabilt de neste 10 år. Rogn er fremdeles det viktigste innslaget i dietten til stedstro elg både sommer og vinter. Rogn tåler beiting dårlig og Gjøvikbeitene er derfor ekstra sårbare. Beitepresset på rogn ble i 2007 vurdert som høyt (70% av trærne og 67% av skudd beita). Beitepresset på rogn er redusert i perioden (ned til 49% av skudd beita), men det skyldes hovedsakelig at elgen har fått flere rogn å beite på, ikke at det er færre elg i skogen. Det har samtidig vært en svak økning i beiting på bjørk. Den intensiverte avskytningen som er i gang er fornuftig gitt det høye beitepresset, og den følger forskernes anbefaling om forebyggende forvaltning av elgstammene (unngå nedgang i kondisjon). Hvor langt ned elgstammen skal tas bør vurderes fortløpende bl.a. ut i fra endring i andel beita årsskudd (først og fremst på rogn). Vi anbefaler at årets beitetakst følges opp av en ny takst om 5 år.Moose browse survey in Gjøvik, Norway 2012 – a follow-up of a similar survey conducted in 2007publishedVersio

Forest grazing of livestock, Ringsaker – effects on spruce regeneration and moose forage availability

Beitetilbud, dyretetthet og skader på granforyngelse ble taksert på 56 hogstflater innenfor og utenfor sperregjerdet for husdyrbeiting i Ringsakerallmenningene i september 2012. Vi fant 1/3 så mye lauv innenfor som utenfor gjerdet, og lauvet innenfor var hardere beitet. Det er derfor minimalt med vinternæring for elg innenfor gjerdet. I feltvegetasjonen dominerer gras både innenfor og utenfor. Det tas i dag ut like mange fórenheter av storfe som av sau. Dyretettheten tilsier at det samlede beitetrykket ligger noe høyere enn den beitemessige bærevnen, først og fremst pga. antall storfe. Andel skadde granplanter var betydelig høyere innenfor (56%) enn utenfor (37%) gjerdet. Skadeandelen øker med tetthet av storfe på flata (men ikke med tetthet av sau). På de mest utsatte flatene var fire av fem planter skadd. Dagens tetthet av storfe vanskeliggjør derfor foryngelse av skogen. Et litteratursøk viser at tråkkskader i ung vekstfase sjelden gir råte som på sikt skader trærne (trærne dør enten innen kort tid eller skaden heles), men dette er studier fra 50- tallet. Forholdene (eks. klima, praksis i skogbruket) har endret seg siden da, og nye studier bør utføres.Forest grazing of livestock, Ringsaker – effects on spruce regeneration and moose forage availabilitypublishedVersio