Level structure of 32P from 31P(d, p)32P reactions

States up to an excitation energy of 6.8 MeV of the nucleus 32P are investigated by studying the angular distribution of protons in the reaction 31P(d, p)32P. One new state is found at 1.51 MeV. A state previously reported at 6.56 MeV is found to be a doublet with excitation energies 6.58 MeV and 6.53 MeV. The angular distributions for 28 of the stronger levels are fitted with Butler curves, and probable ln values are given for these levels. Relative reduced widths are given for the same levels. The results are discussed in terms of the Nilsson rotational model and the shell model.Peer Reviewedhttp://deepblue.lib.umich.edu/bitstream/2027.42/32295/1/0000362.pd

Type 1 spinal muscular atrophy treated with nusinersen in Norway, a five-year follow-up

Background: New treatments for 5q spinal muscular atrophy (SMA) have led to changes in the disease phenotype. Questions about long-term efficacy, however, persist. We present the results from five-year follow-up of the first ten Norwegian patients with SMA type1 treated with nusinersen. Methods: – Ten patients referred to the expanded access program were included. Standardized assessments with Children’s Hospital of Philadelphia Infant Test of Neuromuscular Disorders (CHOP INTEND), the Hammersmith Infant Neurological Examination (HINE-2), compound muscle action potential (CMAP) examination and cerebrospinal fluid analysis of neurofilament light chain (cNfL) were performed. Result: Age at baseline ranged from three months to 11 years and eight months. Nine patients were alive and continued to receive treatment at 62 months of follow-up. CHOP INTEND scores increased significantly up to 38 months. Any further increase from 38 to 50 months was not statistically significant, and scores remained almost unchanged from 50 to 62 months. HINE-2 scores increased but the difference from baseline never reached statistical significance. The youngest patients showed the best motor outcome. The changes in CMAP scores were not statistically significant. cNfL values were significantly reduced after 18 months compared with baseline; the largest difference occurred between baseline and 6 months. There was a significant negative correlation between log cNfL and CHOP INTEND (p = 0.042). Bulbar and respiratory function did not improve during the observation period. Conclusion: Our findings support previously reported results on efficacy and safety of nusinersen. All patients have shown improvement in motor function. The need of respiratory and nutritional support did not improve.publishedVersio

Miljøvern- og hva så? : en studie av politisk organisering og holdning til miljøvern i Norge, Storbritannia og Tyskland

Temaet for oppgaven er utviklingen av miljøvern i Norge, Storbritannia og Tyskland fra 1970 og frem til i dag. I disse landene har miljøvernsaken utviklet seg på ulike måter. Tidligere forskning har vist hvordan den politiske organiseringen av miljøvern har fått følger for organiseringen av miljøvernbevegelsen i ulike land. Jeg ønsker å finne ut om ulikheter i organisering av miljøvern, både fører til ulikt syn i befolkningen på statens rolle i forhold til miljøvern og på hvor høyt befolkningen prioriterer vern av miljøet. Oppgaven tar utgangspunkt i to ulike teoretiske innfallsvinkler. Den første innfallsvinkelen innebærer å vise hvordan den politiske organiseringen av miljøvern kan forklares utfra et samfunnsvitenskapelig perspektiv. Denne tilnærmingen er knyttet til teorien om politisk mulighetsstruktur og det gir et utgangspunkt for å vise hvordan utformingen av staten påvirker utviklingen av miljøvernfeltet i hvert av landene. Theda Skocpol viser at det er viktig å forstå hvordan staten er organisert for å kunne forklare variasjoner mellom land. Ferdinand Müller- Rommel er en teoretiker som har sett på den politiske utviklingen av miljøvernsaken og han beskriver hvilke faktorer som må ligge til grunn for at det skal kunne oppstå grønne partier. Den andre innfallsvinkelen beskriver særegenheten til den politiske bevegelsen som vokste frem i løpet av 1970- årene. Verditeorien til Ronald Inglehart har fått stor betydning i denne sammenhengen. Andre teoretikere, som blant andre Russell J. Dalton og Claus Offe har også gitt bidrag for å forstå hva de nye sosiale bevegelsene innebærer og hvordan de utvikler seg. Tidligere forskning viser at måten det politiske systemet møter miljøvern på har ført til ulikheter i utviklingen av miljøvernbevegelsen i hvert av landene. I disse studiene blir Norge ofte karakterisert som en stat preget av statlig inkorporering av miljøvern. I Storbritannia er forholdene for miljøvernforkjempere dårligst i disse tre landene. Tyskland er i dag det landet med den mest helhetlige miljøvernpolitikken. Det vil i oppgaven bli gjort rede for utviklingen av miljøvern i hvert av landene utfra en todeling mellom det politiske systemet og miljøvernbevegelsen. Videre viser jeg at samspillet mellom det politiske systemet og miljøvernbevegelsen får konsekvenser for hvordan befolkningen oppfatter spørsmål knyttet til miljøvern. Datamaterialet mitt er fra undersøkelsen ”Om verdier, natur og miljø” som ble foretatt i regi av ISSP i 1993 og 2000. Det er to hovedspørsmål som jeg ønsker å finne svar på i analysen av dette materialet. Det første spørsmålet er om det er forskjeller mellom land når det gjelder befolkningens syn på statens rolle i forhold til miljøvern, mens det andre spørsmålet er prioritering av miljøvern i befolkningen. I den første analysen blir prosentfordelingen vist, mens det i den andre analysen konstrueres en indeks og lineær regresjon blir benyttet. I dette kapittelet blir det også brukt logistisk regresjon for å vise endringer mellom 1993 og 2000 i holdningen til miljøvern. Resultatene av ”synet på statens rolle i forhold til miljøvern” viser at det er forskjeller mellom landene. Norge er det landet hvor flest legger vekt på myndighetens innsats for å ta vare på miljøet, men paradoksalt nok er sannsynligheten for å ville innføre lover for å ta vare på miljøet forholdsvis lav. I analysen av holdning til miljøvern viste deg seg også at det var forskjeller mellom land når det ble kontrollert for enkelte bakgrunnsvariabler. Tyskland og Norge er de landene hvor befolkningen prioriterte vern av miljøet høyest. Analysene av ”syn på statens innstats når det gjelder vern av miljøet” og ”holdning til miljøvern” viser at det er forskjeller mellom land både når det gjelder synet på statens rolle når det gjelder miljøvern og når det gjelder holdning til miljøvern i befolkningen. Funnene i analysen blir forklart utfra teorier og utvikling innenfor det politiske systemet i landene og utfra hvordan miljøvernbevegelsen har utviklet seg. Sammen gir dette et bilde av hvordan det politiske systemet påvirker oppfatninger knyttet til miljøvern og det kan dermed gi en ny forståelse av samspillet mellom politikk og holdninger hos befolkningen