Warty Squamous Cell Carcinoma of the Vulva in Older Women: Association with Human Papillomavirus

Warty squamous cell carcinoma (WSCC), a rare variant of squamous cell carcinoma occurring in younger women, is primarily associated with human papillomavirus (HPV) infection. Although WSCC appears to exhibit less aggressive behavior than typical well-differentiated squamous cell carcinoma, it bears the risk of regional metastasis. Accordingly, WSCC should be differentiated from other verruciform neoplasms. We describe a rare case of WSCC with a short disease duration occurring in a woman of old age. We found the presence of HPV DNA different from other well-known types of high risk and low risk HPV by DNA chip microarray. These results suggest that various types of HPV can be associated with the pathogenesis of WSCC

Immunohistochemical analysis of p53 in vulval intraepithelial neoplasia and vulval squamous cell carcinoma

Human papillomavirus (HPV) is thought to cause some vulval squamous cell carcinomas (VSCC) by degrading p53 product. Evidence on whether HPV-negative VSCC results from p53 mutation is conflicting. We performed immunohistochemistry for p53 product on 52 cases of lone vulval intraepithelial neoplasia (VIN), 21 cases of VIN with concurrent VSCC and 67 cases of VSCC. We had previously performed HPV detection and loss of heterozygosity (LOH) analyses on these samples. Abnormal p53 immunoreactivity (p53-positive) rates in HPV-positive VSCC and HPV-negative VSCC were 22% (12/54) and 31% (4/13), respectively (

Economic burden of vulvar and vaginal intraepithelial neoplasia: retrospective cost study at a German dysplasia centre

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Human papillomavirus is responsible for a variety of diseases including grade 2 and 3 vulvar and vaginal intraepithelial neoplasia. The aim of this study was to assess parts of the burden of the last diseases including treatment costs. The direct medical resource use and cost of surgery associated with neoplasia and related diagnostic procedures (statutory health insurance perspective) were estimated, as were the indirect costs (productivity losses) associated with surgical treatment and related gynaecology visits for diagnostic purposes.</p> <p>Methods</p> <p>Data from 1991-2008 were retrospectively collected from patient records of the outpatient unit of the Gynaecological Dysplasia Clinic, Heinrich Heine University, Dusseldorf, Germany. Two subgroups of patients were analysed descriptively: women undergoing one surgical procedure related to a diagnosis of vulvar and/or vaginal intraepithelial neoplasia, and women undergoing two or more surgical procedures. Target measures were per-capita medical resource consumption, direct medical cost and indirect cost.</p> <p>Results</p> <p>Of the 94 women analysed, 52 underwent one surgical intervention and 42 two or more interventions (mean of 3.0 interventions during the total period of analysis). Patients undergoing one surgical intervention accrued €881 in direct costs and €682 in indirect costs; patients undergoing more than one intervention accrued €2,605 in direct costs and €2,432 in indirect costs.</p> <p>Conclusions</p> <p>The economic burden on German statutory health insurance funds and society induced by surgical interventions and related diagnostic procedures for grade 2/3 vulvar and vaginal neoplasia should not be underrated. The cost burden is one part of the overall burden attributable to human papillomavirus infections.</p

Patients with usual vulvar intraepithelial neoplasia-related vulvar cancer have an increased risk of cervical abnormalities

Contains fulltext : 81890.pdf (publisher's version ) (Closed access)BACKGROUND: Vulvar squamous cell carcinoma (SCC) originates the following two pathways, related to differentiated (d) vulvar intraepithelial neoplasia (VIN) or to human papillomavirus (HPV)-related usual (u) VIN. Multicentric HPV infections (cervix, vagina and vulva) are common. We hypothesise that patients with a uVIN-related vulvar SCC more often have cervical high-grade squamous intraepithelial lesions (HSILs) compared with women with dVIN-related vulvar SCC. METHODS: All vulvar SCCs (201) were classified to be dVIN- (n=164) or uVIN related (n=37). Data with regard to the smear history and cervical histology were retrieved from PALGA, the nationwide Netherlands database of histo- and cytopathology. For HSIL cervical smears of which histology was taken, HPV DNA analysis on both the vulvar and cervical specimens was performed. RESULTS: At least one smear was available in 145 (72%) of the 201 patients. Patients with a uVIN-related vulvar SCC more often had an HSIL compared with patients with a dVIN-related SCC (35 vs 2%, P<0.001). A total of 10 of the 13 HSILs were histologically assessed and identical HPV types were found in the vulva and cervix. CONCLUSION: These data emphasise the necessity to differentiate between dVIN- and uVIN-related vulvar tumours and to examine the entire lower female ano-genital tract once an uVIN-related lesion is found

«En litt sånn romantisk og enkel løsning på papirarbeid» - En undersøkelse av hvorfor par velger å gifte seg i det 21.århundre

Familiedannelse er en av de prosessene som har gjennomgått størst endringer de siste tiårene. Disse endringene inkluderer senere og færre ekteskapsinngåelser, høye skilsmisserater og flere barn som fødes og oppdras utenfor ekteskapet. Frem til slutten av 1970-tallet representerte ekteskapet nærmest en obligatorisk del av denne prosessen. Med utviklingen av nye type samlivsformer, som blant annet samboerskap, er ikke dette lenger tilfellet. Samtidig har endringer i trygde – og skatteloven ført til at samboende og gifte par gradvis er blitt mer likestilte. Ettersom samtlige «goder» som før var forbeholdt de gifte, også kan deles av enslige eller samboere, er det større grunn til å undersøke hvorfor par fortsatt velger å gifte seg i dag. Formålet med oppgaven er å gi innsikt i prosessen knyttet til ekteskapsinngåelse. Med utgangspunkt i kvalitative enkeltintervjuer med 32 personer (16 par) har jeg undersøkt ideer og erfaringer knyttet til ekteskapsinngåelse, samt hvilken betydning som tillegges ekteskapet. I analysen vektlegges ulike sider ved ekteskapsinngåelsen: ideer om og holdninger til ekteskap (forut for ekteskapsinngåelsen), forlovelsestradisjonen, den endelige beslutningen om ekteskap og til slutt konsekvenser av ekteskap. De teoretiske perspektivene som presenteres først er generelle teoribidrag som kan være relevante for forståelsen av beslutningsprosesser. Rasjonell valg-teori og modeller om intensjonell handling representerer generelle ideer om hvordan beslutninger fattes. Videre vises det til mer spesifikke bidrag som angår nettopp valg av samlivsform. Kravdal (1999) og Duvander (1999) har begge utviklet teoretiske rammeverk som viser til ulike faktorer som kan påvirke valg av samlivsform. Utgangspunktet er at samboere, fra tid til annen, tar en avgjørelse på hvorvidt de ønsker å gifte seg eller fremdeles være samboere. Ifølge Kravdals rammeverk er det fire typer argumenter som regnes for å være betydningsfulle i avgjørelsen om samlivsform. Disse argumentene er knyttet til kvaliteten på forholdet, forskjell i kvalitet grunnet formell status, bryllupskostnader og normativt press. Tendensen til å se beslutningstaking kun som et resultat av rasjonelle overveielser har blitt tydelig kritisert. I dag forklares demografiske utfall hovedsakelig i form av kognisjon og rasjonalitet. Rasjonalitet dekker imidlertid ikke hele omfanget av krefter i menneskers liv når de tar avgjørelser som påvirker fødsel, død og ekteskap. I slike situasjoner vil også følelser være gjeldende (Basu, 2006). Ifølge Duvanders (1999) rammeverk vil flere elementer virke inn på valg av samlivsform. For det første anses ekteskap som mer eller mindre passende i bestemte faser i livet. For det andre kan ekteskapet gi større økonomiske fordeler. For det tredje kan opplevelser fra barndommen påvirke preferanser for samboerskap eller ekteskap. Til sist kan holdninger til familieverdier være mer forenlig med ekteskap eller med samboerskap. Samlet sett viser datamaterialet ulike begrunnelser for å gifte seg. Begrunnelsene parene gir for å inngå ekteskap er en blanding av symbolske samt praktiske og rasjonelle grunner, med en klar overvekt av de symbolske. Jeg argumenterer for å ha identifisert fire hovedgrunner i måten disse ekteparene redegjør for valget om å gifte seg: Ekteskap kommer til uttrykk som en familieenhet, som en markering av parforholdet, som en kjærlighetserklæring og som en praktisk ordning. Parene gir ulike redegjørelser for hvordan de kom frem til denne beslutningen. Hva slags betydning en tillegger ekteskapet og innholdet i parrelasjonen ser ut til å være sentralt i refleksjoner rundt beslutningen om å gifte seg. I tillegg kan bestemte hendelser og begivenheter føre til at ekteskap blir mer aktuelt. Samlet sett kommer ekteskapet til uttrykk som en stabil og slitesterk institusjon som bidrar til å gi trygge rammer samt forsterke båndet mellom partene