Pain assessment strategies in home care and nursing homes in Mid-Norway: a cross-sectional survey

-The prevalence of pain ranges from 27.8% to 86.5% in nursing homes and 42% to 50% in home care. Pain assessment is the first step toward effective pain management. The aim of this study was to explore the use of pain assessment strategies (verbal, numeric, and observation rating scales and standardized questions) in home care and nursing homes. The study was a descriptive cross-sectional survey. Health care providers who were responsible for the patients' medications replied to a questionnaire. In-home care and nursing homes in 11 randomly selected municipalities in Mid-Norway were included. Three hundred ninety-two individuals were included in this study (70% response rate): 271 (69%) from nursing homes and 121 (31%) from home care. The respondents working in home care had a higher educational level than those in working in nursing homes. Pain assessment instruments were not used frequently in nursing homes and home care. Verbal and numeric rating scales were used significantly more frequently in home care than in nursing homes. Registered nurses (RNs) in nursing homes used standardized questions significantly more often than did RNs in home care. RNs and social educators in home care self-reported less competence in treating the patients' total pain experience than did those in nursing homes. Workplace (working in home care) and regular training in the use of pain assessment tools explained more than 20% of the variation in the use of pain assessment tools. Regular training in the use of pain assessment tools is needed for health care workers in home care and nursing homes

Catalytic conversion of oxygenates to fuels

A catalytic study of copper coated on silica CuSiO2, titanium dioxide, TiO2 with and without carbon nanotubes, CNT, as support material and zeolite, HZSM 5, has been performed for conversion of n-propanol into C9+ alkanes and alkenes for jet fuel production. A copper catalyst converts n-propanol to its corresponding aldehyde, propanal, and propanal reacts by aldol condensation over TiO2 to produce long chained alkanes alkenes, aldehydes and ketones. Carboxylic acid in the product was removed by ketonization over TiO2. Since n-propanol contains oxygen, zeolite was applied for removal of oxygen. Various characterization methods where used to examine the different catalysts. Some of these methods where performed in the specialization project in fall 2014, and these are included in the report when necessary. The X-ray diffraction, XRD, spectra of TiO2 before and after calcination illustrates that the crystallite size of the TiO2 peaks are smaller after calcination and bigger peaks occur before calcination. Temperature programmed desorption, TPD, was used to examine the basic and acid sites of the four different loadings of TiO2 supported on CNT, synthesized in the specialization project, and for CNT and TiO2. Both acid and basic sites where found for all tested catalysts and support, and the basic sites where stronger when TiO2 was coated on CNT than for pure TiO2, except for the 30 wt. % TiO2 /CNT. Strength increased when the loading decreased for all TiO2 /CNT catalysts, except for the 40 wt. % TiO2 catalyst. A reduction temperature of 230 °C is not high enough for full reduction of the copper catalyst, and a reduction temperature of 300°C gives a higher conversion of reactants to products. Reduction conditions of 1.2 bar and 300°C and reaction conditions of 5 bar and 300°C resulted in the highest selectivity towards C9 hydrocarbons for the tested reduction and reaction conditions. The applied zeolite removed oxygen, and the selectivity towards C9 hydrocarbons was the same for TiO2 with and without CNT

Smertelindring til pasienter og brukere av sykehjem og hjemme- baserte tjenester i Midt-Norge

Innledning: Smerte er en subjektiv opplevelse som ikke kan oppleves av andre enn personen selv. Forekomsten øker med alder og skrøpelighet. Personalets kunnskap, holdninger og ferdigheter har stor betydning for smertebehandlingen pasienten får. Eldre med nedsatt kognitiv funksjon rapporterer mindre smerte og får mindre potent smertelindrende medikamenter enn personer med god kognitiv funksjon. Målet med denne studien er å bedre smertelindringen til eldre med ulik grad av kognitiv funksjon Metode: Litteraturgjennomgang for å kartlegge best praksis for smertekartlegging av skrøpelige eldre med ulik grad av kognitiv funksjon, samt spørreskjema for å kartlegge kunnskaper, ferdigheter og holdninger hos helsepersonell i hjemmebasert omsorg og sykehjem i Midt-Norge i forhold til smerte hos eldre. 10 kommuner i Midt-Norge ble inkludert i studien. Resultat: Det ble identifisert to kartleggingsskjemaer til bruk hos personer med nedsatt kognitiv funksjon som kan selvrapportere smerte. Førstevalg er nummerskala, med verbalskala som andrevalg. Bruk samme skala på samme person over tid. Best praksis for personer som ikke kan selvrapportere smerte er observasjonsbaserte smertekartleggingsskjemaer. Det ble anbefalt tre ulike skjemaer; Sjekkliste for nonverbal smerteindikatorer, for akutt smerte og Doloplus-2, MOBID-2 for langvarig smerte. Totalt 404 (70 %) av helsearbeidere besvarte spørreskjemaet, de fleste var sykepleiere og vernepleiere. Hjelpemidler til å kartlegge smerte føltes nyttig, men var lite i bruk. Respondentene skåret godt på egenrapportert kunnskap om behandling av de ulike smertetypene. Pasientene etterspurte sjeldent eller av og til smertelindrende medikamenter og personalet opplevde at pasientene av og til eller ganske ofte var godt smertelindret. Respondentene rapporterte at de hadde lite opplæring i bruk av arbeidsredskaper i smertebehandling, og de fleste hadde ikke årlig oppdatering av sine kunnskaper. Fysioterapi var sjelden eller av og til i bruk, men andre ikke medikamentelle smertelindrende behandlingsmetoder ble sjelden eller aldri brukt. Konklusjon: Smerte er en subjektiv opplevelse som ikke kan etterprøves. Gullstandarden er selv rapportering og skal alltid være førstevalget. Hvis pasienten skal selvrapportere smerte skal NRS være førstevalg, med VRS som andrevalg. Observasjonsbasert kartleggingsskjema skal bare brukes hvis pasienten ikke har språk og skal alltid vurderes i henhold til kliniske observasjoner og tegn. Helsepersonell i hjemmebasert omsorg og sykehjem synes smertekartleggingsverktøy er nyttig, men bruker de ikke. Fokus på smerte og opplæringen omkring smertebehandlingen er mangelfull. Ikke medikamentell smertebehandling er lite utbredt. Smertepumpe er lite brukt i avdelingene. Ikke – medikamentell smertelindrende metoder er også lite brukt til tross for at dette er tiltak som sykepleiere kan initiere selv uten forordning fra lege

Evaluering av Senter for omsorgsforskning Midt-Norge sin forskningsfaglige bistand og veiledning til utviklingssentrene for hjemmetjenester og sykehjem i regionen

Senter for omsorgsforskning (SOF), Midt-Norge er tilknyttet Høgskolen i Nord – Trøndelag (HINT) og har blant annet som oppdrag å yte forskningsfaglig bistand og veiledning til Utviklingssentrene for hjemmetjenester og sykehjem (USHT) i regionen. USHT Midt- Norge består av tre Utviklingssenter for hjemmetjenester (Åfjord, Ålesund og Stjørdal) og tre Utviklingssenter for sykehjem (Trondheim, Kristiansund og Verdal). Målet med studien var å evaluere SOF Midt-Norges bistand og veiledning til USHT i regionen. Kunnskapen vi fikk fra denne evalueringen vil videre danne grunnlag for en mer målrettet arbeidsform og prioriteringer knyttet til dette samarbeidet. Metode: Kvalitativ studie der data ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema med åpne spørsmål. Spørreskjemaet ble laget på grunnlag av Helsedirektoratet’s føringer for SOF’s arbeid i forhold til USHT i regionen. Spørreskjemaene ble sendt på e-mail til lederne i USHT. Resultat: Alle USHT i Midt -Norge svarte på spørreskjemaet. Alle USHT hadde skrevet en samarbeidsavtale med SOF.SOF Midt-Norg

Rapportskriving: arbeidsprosess, faser og resultat

Senter for omsorgsforskning Midt-Norge har som mål å bidra til at flere formidler erfaringskunnskap og andre resultater fra prosjekter. Dette notatet beskriver et eksempel på hvordan man kan bygge opp en prosjektrapport om målrettet arbeid med å samle erfaringskunnskap og utvikle praksis i omsorgstjenestene

Kreft og lindring i Værnesregionen: økt kompetanse og økt samhandling om felles utfordringer

Kreft er en av de diagnoser som forventes å øke mest i årene framover. Samtidig lever flere lengre med sin kreftsykdom. Lindrende behandling, pleie og omsorg uavhengig av diagnose krever høy kompetanse. Samhandlingsreformen medfører større ansvar innen kommunehelsetjenesten. Dette krever god kompetanse i kommunene innen fagfeltet kreft og lindring. Formål: Gjennom prosjektet ønsker vi å øke omsorgstjenestens kompetanse, samt å styrke samhandling om felles utfordringer ved kreft og lindrende behandling i Værnesregionen. Vi ønsker å legge forholdene til rette i kommunehelsetjenesten slik at denne brukergruppen skal få et helhetlig og individuelt tilbud i eget hjem eller nærmest mulig hjemmet

KOLS-prosjektet i Værnesregionen: økt kompetanse og bedre samhandling i helsetjenesten i Værnesregionen

KOLS har i løpet av de siste tiårene blitt en folkesykdom. Sannsynligvis har godt og vel 370 000 nordmenn KOLS, og antallet er økende. Nærmere 1400 mennesker dør årlig av sykdommen (Nasjonalt KOLS-råd). KOLS er en alvorlig kronisk sykdom med varig nedsatt lungefunksjon. Det er en lidelse med betydelig grad av sykelighet, uførhet og tidlig død. (Nasjonal strategi for KOLS-området 2006 – 2011) Økt forekomst sammen med det faktum at samhandlingsreformen pålegger kommunene et større ansvar medfører flere KOLS-pasienter, og behov for å heve kompetansen, i kommunehelsetjenesten. Denne rapporten omhandler et prosjekt som har som formål å heve kompetansen på kronisk lungesykdom blant helsepersonell i Værnesregionen. Målsettingen med prosjektet var å opprette en ressursgruppe på kronisk lungesykdom i Værnesregionen, lage et oppslagsverk, og et kortfattet undervisningsopplegg til bruk i internundervisning.Utviklingssenter for hjemmetjenester i Nord- Trøndelag, Stjørdal kommun

Pleiepersonalets selvrapporterte evaluering av opplæring i ergonomisk forflytning, bruk av teknikker og hjelpemidler i en kommune - en longitudinell pilotstudie

Healthcare workers' self-reported evaluation of ergonomic transfer training, use of techniques and aids in a municipality - a longitudinal pilot study Healthcare workers’ self-reported evaluation of ergonomic transfer training, use of techniques and aids in a municipality – a longitudinal pilot. Traditionally, healthcare work in nursing homes is regarded as physically strenuous work with a risk of back injuries stemming from adverse movement techniques. The purpose of the study was to analyse healthcare workers’ self-reported evaluation of ergonomic transfer training in a municipality in Norway. The training aimed to improve healthcare personnel’s ergonomic patient handling. N = 73 health care employees from a nursing home and homes to the disabled. Mean response rate during the three points of measurement was 77 %. Data were collected by questionnaire at baseline, at the end of the training, at 18 months, and 36 months after baseline. Then the data were compared using quantitative analysis at group level. Participants reported adequate training, improved availability of transferrelated resources, and increased use of transfer techniques over the course of the measurement periods. Respondents who asked transfer experts for guidance used transfer techniques more than others did