Faktorer som påvirker trivsel og motivasjon : en kvalitativ studie av ansatte i Vaksdal kommune

Bacheloroppgave i Organisasjon- og ledelsesfag, 2010Norsk: Sykefravær er noe alle organisasjoner er opptatt av, da det handler om både økonomi og hvordan ta vare på menneskene i organisasjonen. Menneskene er den viktigste ressursen til en organisasjon, og utfordringen er da hvordan man kan best ta vare på individene i en organisasjon. I det senere år har det vert en økning i sykefraværet som kan være knyttet til forhold på arbeidsplassen. Problemstillingen for oppgaven er: "Hvilke kriterier ligger til grunn for det lave sykefraværet i Vaksdal Kommune?" I denne oppgaven er ønsket å gå i dybden av temaet, dette er gjort gjennom en kvalitativ tilnærming med vekt på intervju som data innsamlingsmetode. Gjennom studiet organisasjon og ledelse er en blitt kjent med at forhold ved selve jobben kan ha stor innvirking på arbeidssituasjonen og trivsel i jobben I oppgaven diskuteres ulike teorier som kan bidra med å forklare hvilke egenskaper ved selve jobben som påvirker motivasjonen og trivselen til arbeidstakere. Arbeidsmiljø og betydningen for å være der for beboerne er noen av forholdene som gjør at de ansatte trives i Vaksdal Kommune.English: Sickness is something that all organizations are concerned about, when it comes to both economics and how to take care ofthe people in the organization. Humans are the most important resource to an organization, and the challenge is then how best to care for individuals in an organization. In recent years, there has been an inerease in sick leave that may be related to factors in the workplace. The question asked in the paper: "What factors lay in the reason for the low sick leave in Vaksdal Kommune?" The paper intends to go in depth in the subject, this is done by a qualatative apporach with personal intervjues as the main data gathering method. Tlu-ough the study of Organization and Leadership one gets to know the relations conceming actual work can have great impact on the work situation and professionalwell beeing. In this paper severaI theories are diseussed that can contribute with explaining properties regarding working that might affect motivation and professional well beeing for employees. Working environment and professional pride directed towards the inhabitants are some of the conditions that make the well beeing of the employees in Vaksdal Kommune

Hvorfor henvendte folk seg til statsarkivet? En kvantitativ studie av allmennhetens bruk av Statsarkivet i Trondheims henvendelsestilbud.

Denne masteroppgaven undersøker hvordan allmennhetens bruk av Statsarkivet i Trondheims (SAT) henvendelsestilbud har forandret seg over tid imellom to valgte perioder 1951 – 1960, og 1987 – 1996. Studien forsøker å finne ut hva de som henvendte seg til SAT spurte etter opplysninger om, ved å undersøke SATs kopibøker med svarbrev på innsendte henvendelser for de valgte periodene. I forbindelse med dette forsøker studien også å identifisere hvilke brukergrupper de som henvendte seg til statsarkivet i studiens valgte perioder kan deles inn i, og om disse brukergruppene forandret seg fra den ene perioden til den andre. Det ble samtidig opprettet en hypotese om at innføringen av rettighetslovgivning i løpet av studiens valgte periode kunne ha ført til fremveksten av nye brukergrupper, og at det burde kunne finnes spor av dette i studiens datamateriale. For å svare på studiens problemstilling brukes kvantitativ metode for å gjennomføre et systematisk utvalg av studiens datamateriale, hvor hver tiende henvendelse i kopibøkene for hver av studiens valgte perioder blir tatt ut til to separate utvalg, utvalg P1 og utvalg P2. Henvendelsene som blir tatt med i utvalgene organiseres deretter inn i ulike brukergrupper utfra hva henvendelsene handler om. Utvalgene P1 og P2 blir analyseres deretter via en frekvensanalyse for å finne frekvensprosenten til hver brukergruppe. Resultatene av studiens frekvensanalyse blir videre sammenlignet for å finne ut om brukergruppene forandret seg fra den ene valgte perioden til den andre. Studien fant at de som henvendte seg til SAT i studiens valgte perioder hovedsakelig var interessert i opplysninger knyttet til Historie, opplysninger om egen eller andres slekt i forbindelse med Slektsgranskning, informasjon knyttet til Eiendom, opplysninger i forbindelse med Velferd, og Annet. Det ble også funnet opplysninger knyttet til kommunikasjon Internt i Arkivverket SATs oppgaver relatert til Arkiv i perioden P1. Studien observerte store og mindre endringer i frekvensprosenten til de nevnte brukergruppene i fra den ene perioden til den andre, mens noen brukergrupper bare ble funnet i det første utvalget P1. Studien fant ikke målte endringer tilsvarende fremveksten av nye brukergrupper som foreslått i studiens hypotese.This master’s thesis examines how the public’s use of the State Archives in Trondheim (SAT) inquiries-service has changed over time, between two selected periods 1951 – 1960, and 1987 – and 1996. The study tries to find out what those who approached SAT through this service asked for information about, by examining SATs copybooks with response letters to submitted inquiries for the chosen periods. In connection with this, the study also tries to identify which user groups those who approached SAT during this study’s chosen period, can be divided into, and whether these user groups changed from one period to the next. At the same time, a hypothesis was established that the introduction of rights legislation during the study’s chosen period could have led to the emergence of new user groups, and that there should be traces of this in the study’s data material. To answer the study’s problem, a quantitative method is used to carry out a systematic selection of the study’s data material, where every tenth inquiry in the copybooks for each of the study’s chosen periods is taken out to two separate samples, sample P1 and sample P2. The inquiries that are included in the samples are then organized into different user groups based on what the inquiries are about. Samples P1 and P2 are then analyzed through a frequency analysis to find the frequency percentage of each user group. The results of the study’s frequency analysis are further compared to find out whether the user groups changed from one chosen period to another. The study found that those who approached SAT during the study’s chosen periods were mainly interested in information related to History, information about their own or other’s genealogy in connection with Genealogy, information in connection with Welfare, and Other. Information was also found related to communication Internally in the National Archives and SAT’s tasks related to the Archives in the period P1. The study observed large and small changes in the frequency percentage of the mentioned user groups from one period to the next, while some user groups were only found in the first sample P1. The study did not find measured changes corresponding to the emergence of new user groups as proposed in the study’s hypothesis

Arkeologiske undersøkelser av kullgroper og dyrkningslag fra middelalder.

Sensommeren 2020 ble det gjennomført en arkeologisk utgraving i Jondal i Ullensvang kommune (figur 1), av to lokaliteter (ID 262867 og 262881). Undersøkelsen avdekket spor etter produksjon i form av blant annet kullgroper og ovnsanlegg fra middelalder og etterreformatorisk tid. Det ble også påvist slåttemark og korndyrking fra høymiddelalder og overgangen sen middelalder/ etterreformatorisk tid på stedet

Arkeologisk undersøkelse av steinalderboplass fra tidligog mellomneolitikum, samt aktiviteter fra senmesolitikum og senneolitikum/bronsealder

I april-mai 2019 ble det foretatt en arkeologisk utgraving av en steinalderlokalitet med kulturlag (id 178656) i Svanevågen, Breivik gbnr. 45/71, i Øygarden kommune i Hordaland (figur 1). Flaten som ble undersøkt var av liten størrelse, og den totale funnmengden som ble samlet inn var også forholdsvis lav, i underkant av 6000 gjenstander. På tross av dette ble det påvist aktivitet fra senmesolitikum (SM), to hoved-oppholdsfaser i henholdsvis tidligneolitikum (TN) og mellomneolitikum a (MNa), samt aktiviteter fra senneolitikum (SN), bronsealder (BA) og førromersk jernalder (FJA)

Skipavika Næringspark - undersøkelse av askeladdenID 232483

Bakgrunnen for undersøkelsen var Skipavika Næringspark AS sin plan om å utvide Skipavika Næringspark og detaljregulere nytt areal til industri-og næringsformål. I perioden 23.-27. oktober 2017 utførte Sogn og Fjordane fylkeskommune en arkeologisk registrering i planområdet. Det ble påvist to nye automatisk fredete kulturminner, lokalitet Rørvika, id 232483, og lokalitet Storeklubben, id 231574. Sistnevnte lå rundt 80 meter nord for plangrensen, og ble dermed ikke omfattet av undersøkelsen. Lokaliteten Rørvika, id 232483, lå derimot innenfor planområdet, og kom dermed i direkte konflikt med planen (Gjerde 2017)

Selective feeding on jellyfish organs by Northern Fulmars Fulmarus glacialis

Several marine animals prey extensively on jellyfish in spite of the low energy contents of this type of prey. Northern Fulmars Fulmarus glacialis observed in the Barents Sea feeding on medusae of lion’s mane jellies Cyanea capillata fed from the underside of the jellyfish, eagerly ingesting gonadal tissue as well as oral arms and tentacles, while the gelatinous tissue of the umbrella apparently was neglected by the birds. Gonads, arms and tentacles have about five times higher energetic contents than the tissue of the bell, approaching that of some species of fish. Aggressive defence of their prey and a continued feeding on jellyfish in the presence of discarded fish offal indicated jellyfish to be more than a second choice food for Northern Fulmars. The observations clearly showed that the Fulmars did not primarily feed on organisms associated with jellyfish. Their abundance and slow swimming make jellyfish an easily available prey. Scyphozoan cnidarians may be more important to pelagic seabirds than generally thought

Attestasjon av klimagassinformasjon: En studie av attestasjonspraksisen ved klimagassinformasjon hos de fem store revisjonsselskapene i Norge

De siste årene har vi sett en stor økning i antall selskaper som utsteder bærekraftsrapporter, hvilket nesten alltid inneholder et estimat av selskapets klimagassutslipp. Et selskaps klimagassutslipp anses å være en viktig del av rapporten, grunnet fremvoksende bekymringer rundt klimaendringer og Norges lovfestede mål om å bli et lavutslippssamfunn. Til tross for økende interesse for bærekraftig utvikling og rapportering av bærekraftsinformasjon viser tidligere forskning at kvaliteten på rapporteringen er lav. Ekstern attestasjon er en foreslått måte å takle utfordringer relatert til bærekraftsrapportering, og kan styrke påliteligheten og troverdigheten til informasjonen som gis. Attestasjon av bærekraftsinformasjon er derimot frivillig, og fraværet av en generell enhetlig attestasjonsstandard for bærekraftsattestasjon fører til store variasjoner i attestasjonspraksisen på tvers av tilbyderne av disse tjenestene. Formålet med masteroppgaven er å undersøke attestasjonspraksisen av klimagassinformasjon i de fem store revisjonsselskapene i Norge. Dette undersøkes gjennom tre forskningsspørsmål som tar for seg etablerte rutiner, valg av attestasjonsstandard og innhenting av bevis. Forskningsspørsmålene er utarbeidet med bakgrunn i manglende forskning på området og et ønske og behov for innsikt i prosessen. For å besvare spørsmålene er det gjennomført en kvalitativ intervjustudie med et utforskende formål. Datagrunnlaget er innhentet gjennom semistrukturerte intervjuer med representanter fra selskapene. Vi har gjennom analyse av studiens empiriske funn observert flere interessante funn. Studien finner flere likhetstrekk på tvers av selskapene vedrørende etablerte rutiner og metodikker for attestasjon av klimagassinformasjon. Likhetstrekkene inkluderer blant annet rutiner for aksept av oppdrag, sammensetning av oppdragsteam, bruk av eksperter og fastsettelse av sikkerhetsnivå. Det avdekkes imidlertid enkelte forskjeller vedrørende innhenting av bevis og bruk av attestasjonsstandard, hvilket funn antyder kan være et resultat av varierende kompetanse og erfaring med klimagassattestasjon. Avslutningsvis presenteres en revidert modell for attestasjonsprosessen. Modellen er utarbeidet basert på studiens funn, tilhørende drøftelse og konklusjon.nhhma

Arkeologiske undersøkelser av dyrkningslag fra førromersk jernalder til vikingtid på Brattabø

Høsten 2020 ble det gjennomført en arkeologisk utgraving på Brattabø i Jondal i Ullensvang kommune (figur 1), av én lokalitet (ID 265572). Undersøkelsen avdekket spor etter beitemark fra førromersk jernalder og romertid i øvre og østlige del av lokaliteten. I nedre og vestlige del av lokaliteten ble det avdekket spor etter jordbruksaktivitet, i form av korndyrking og slåtteeng, fra folkevandringstid og merovingertid/vikingtid

Norwegian Elementary School Teachers’ Conceptions About the Nature of Science

Master i grunnskolelærerutdanning 1.- 7. trinn, naturfag. høgskulen på Vestlandet, campus BergenFormålet med denne oppgaven har vært å undersøke lærere på grunnskolen sin oppfatning av Nature of Science og hvordan konseptet kommer til uttrykk i klasseromsundervisning. Dette har vi undersøkt ved å observere to undervisningstimer à tre lærere etterfulgt av en til en intervjuer. Ved å bruke henholdsvis rettet og konvensjonell innholdsanalyse til å analysere datamaterialet vårt, sitter vi igjen med noen hovedfunn. Funnene tyder til at lærerne ikke bruker NOS på en eksplisitt måte, og heller ikke har forkunnskaper om konseptet. Implisitt kommer NOS-trekkene vitenskapelig metode, kreativitetens påvirkning på vitenskap og at vitenskapen avhenger av bevis tydeligst frem i de tre informantene sine timer. Metodene lærerne bruker for å fremme disse trekkene, er ved bruk av praktiske forsøk, lærerstyrte spørsmål, samt avklaring av fagbegrep. Oppgaven diskuterer noen av grunnene til at lærerne ikke har hørt om NOS, med et ekstra fokus på lærernes utdanningsbakgrunn og læreplanen for naturfag etter 7.trinn.MGBNA55