Stochastic Electricity Dispatch: A challenge for market design

We consider an electricity market with two sequential market clearings, for instance representing a day-ahead and a real-time market. When the first market is cleared, there is uncertainty with respect to generation and/or load, while this uncertainty is resolved when the second market is cleared. We compare the outcomes of a stochastic market clearing model, i.e. a market clearing model taking into account both markets and the uncertainty, to a myopic market model where the first market is cleared based only on given bids, and not taking into account neither the uncertainty nor the bids in the second market. While the stochastic market clearing gives a solution with a higher total social welfare, it poses several challenges for market design. The stochastic dispatch may lead to a dispatch where the prices deviate from the bid curves in the first market. This can lead to incentives for selfscheduling, require producers to produce above marginal cost and consumers to pay above their marginal value in the first market. Our analysis show that the wind producer has an incentive to deviate from the system optimal plan in both the myopic and stochastic model, and this incentive is particularly strong under the myopic model. We also discuss how the total social welfare of the market outcome under stochastic market clearing depends on the quality of the information that the system operator will base the market clearing on. In particular, we show that the wind producer has an incentive to misreport the probability distribution for wind

Characterization of the Cytochrome p450 Family in the unique Diatom Seminavis robusta

This thesis describes the cytochrome p450 superfamily in the pennate diatom Seminavis robusta. This diatom has a benthic way of life and can adhere to surfaces, and is a new candidate model organism representing the pennate diatoms. The genome of S. robusta is currently being sequenced and is characterized. This revealed that the genome of S. robusta contains 68 genes encoding CYPs, an unusually high number compared to other related organisms. Several unique families and subfamilies were discovered, but also known families from both plants and animals. This reflects the diversity of factors that may have contributed to the evolution of these genes in diatoms, and possibly how a benthic lifestyle may drive this process.Both bioinformatical tools and transcriptional analysis have been used to characterize and explore this superfamily. An experimental study was performed by cultivating S. robusta at different conditions, including normal temperature and light, lower temperature and a day/night cycle. This confirmed some of the CYPs involvement in light-/dark-responses, as well as some responses that seemed coupled to temperature.As part of the study, a comparison was made between two software programs used for analyzing gene expression data. This concluded that replacing the software currently used with a new software program with more possibilities will be beneficial for ensuring a higher quality assurance when publishing RT-qPCR data, as well as one step closer publishing according to the MIQE-guidelines

Magnetic Reconnection and Heavy Ions

Majoriteten av materien i det observerbare universet eksisterer i form av en plasma. Plasmaet er karakteriseres av en samling ladede partikler som oppfyller visse elektrodynamiske egenskaper hvor den typiske potensielle energien til en partikkel på grunn av Coulomb-attraksjonen til dens nærmeste nabo er mindre enn dens tilfeldige kinetiske energi. Et typisk plasma er dermed praktisk talt fritt for direkte påvirkning av andre ladede partikler som igjen muliggjør den synergetiske og komplekse interaksjonen mellom plasmaet og de elektriske og magnetiske feltene. Nesten alle plasmaprosesser er avhengig av enten konvertering fra lagret elektromagnetisk energi i feltene til mekanisk energi av plasmapartiklene eller omvendt. En av de viktigste energiomdannelsesprosessene som skjer i en plasma er magnetisk omkobling. Når det gjelder jordens magnetosfære, er magnetisk omkobling den primære mekanismen som muliggjør transport av energi, masse, momentum og magnetisk fluks inn til jordens magnetiske miljø. Videre er magnetisk omkobling ansvarlig for magnetiske stormer og høy geomagnetisk aktivitet og kan til slutt føre til optisk nord- og sørlys. Styrken til denne eksplosive energifrigjøringen avhenger av en rekke forhold. En mekanisme som kan redusere effektiviteten er tilstedeværelsen av tunge ioner. Vi vet fra observasjoner at tunge ioner, som ionisert oksygen, transporteres fra ionosfæren vår, ut langs magnetfeltet, til magnetopausen og magnetohalen hvor de kan fanges opp av omkoblingssprosessen. Mens de vanligste plasmakomponentene i disse regionene er protoner og elektroner, kan tyngre ionearter, som oksygen, noen ganger dominere under stormtidsforhold. Å forstå hvordan tunge ioner endrer dynamikken og effektiviteten til omkoblingssprosessen er derfor avgjørende for å få et fullstendig bilde av hvordan magnetisk omkobling fungerer. Dette er hovedmålet i denne avhandlingen. I jakten på dette benyttes to fremgangsmåter: 1) Numeriske 2.5D partikkel-i-celle (PIC) simuleringer, og 2) Romfartøyobservasjoner gjort av NASAs Magnetospheric Multiscale-oppdrag. I denne avhandlingen er det blitt funnet at tyngre ioner introduserer en distinkt kinetisk dynamikk og ekstra romlige og tidsmessige skalaer for omkoblingssprosessen. På grunn av sin inertielle treghet vil oksygenet reagere på feltvariasjoner med en rate som er 16 ganger langsommere enn protonene og 30000 ganger langsommere enn elektronene. Denne raske responstiden for de lettere plasmapartiklene gir opphav til sterkere kobling til magnetfeltet, slik at enhver bevegelse av plasmapartiklene også vil endre bevegelsen til magnetfeltet - og omvendt. Plasmapartikler underlagt dette anses å ha en magnetisert atferd. Derfor, på grunn av sin høyere masse, er oksygenionene i mye større grad avmagnetisert under ellers samme omstendigheter. I dette tilfellet er oksygen-dynamikken hovedsakelig diktert av det elektriske feltet. Under visse forhold kan det oppstå kvasi-stabile O+ tetthetsstrukturer som vedvarer over flere ione-inertiallengder og blir referert til som oksygenbølger. Disse strukturene er blitt observasjonelt bekreftet som en del av denne avhandlingen. Magnetiserte plasmapartikler kan effektivt overføre deres moment til omkoblingsregionen på grunn av deres tydelige kobling til magnetfeltet. Selv om O+, under visse forhold, viser en avmagnetisert oppførsel, er det funnet at de fortsatt er i stand til å endre dynamikken til i omkoblingsregionen. For en avmagnetisert plasmapartikkel skjer koblingen av O+ til den magnetiske fluksen i stedet indirekte gjennom elektronene ved en elektrostatisk kobling. Videre kan de avmagnetiserte oksygenionene redusere effektiviteten av magnetisk ombkobling, men ikke i den grad som er forutsagt av konvensjonelle massebelastningseffekter. Faktisk er effektiviteten av omkoblingssprosessen (omkoblingsraten) vist å være nesten dobbelt så høy som forutsagt av Alfvén-skalering. En ny skaleringsrelasjon er i denne avhandlingen blitt utviklet som viser at omkoblingsraten ikke er avhengig av konfigurasjonen til O+, men heller dens totale mengde. Mekanismen som reduserer effektiviteten av magnetisk omkobling realiseres ved at oksygenionene trekker ut energi fra feltene som ellers ville ha gått til akselerasjonen av elektronene og protonene. Funnene presentert i denne oppgaven har forbedret vår forståelse av hvordan magnetisk omkobling fungerer i vår magnetosfære og har bidratt til en økt forståelse av plasmafysikk generelt.The vast majority of matter in the observable Universe exists in the form of plasma. The plasma is characterized by a collection of charged particles that exhibits certain electrodynamic properties in which the typical potential energy of a particle due to the Coulomb attraction of its nearest neighbor is much less than its random kinetic energy. A typical plasma is thus practically free from the direct influence of other charged particles which, in turn, enables the synergetic and complex interaction between the plasma and the electric and magnetic fields. A large part of plasma processes relies either on the exchange from stored electromagnetic energy in the fields to mechanical energy of the plasma particles or vice versa. One of the most important energy conversion processes occurring in plasma is that of magnetic reconnection. In the case of the Earth's magnetosphere, magnetic reconnection is the primary mechanism responsible for the transport of energy, mass, momentum, and magnetic flux into the Earth's magnetic cavity. Furthermore, magnetic reconnection is responsible for magnetic storms and high geomagnetic activity and may eventually lead to the optical aurora. The strength of this explosive energy release depends on a variety of conditions. One mechanism which can reduce the efficiency is the presence of heavy ions. We know from observations that heavy ions, such as ionized oxygen, are transported from our ionosphere, out along the magnetic field, to the magnetopause and the magnetotail where they can get captured by the reconnection process. While the most common plasma species in these regions are protons and electrons, heavier ion species, such as oxygen, can sometimes dominate during storm time conditions. Understanding how heavy ions alter the dynamics and efficiency of the reconnection process is therefore crucial for obtaining a complete picture of the workings of magnetic reconnection. This is the main objective of this thesis. In the pursuit of this, two approaches are utilized: 1) Numerical 2.5D particle-in-cell (PIC) simulations, and 2) Spacecraft observations made by NASA's Magnetospheric Multiscale (MMS) mission. In this thesis, it is found that heavier ions introduce distinctive kinetic behavior and different spatial and temporal scales for the reconnection system. Due to its high inertia, O+ will respond to any field variations at a rate that is 16 times slower than the protons and 30000 times slower than the electrons. This fast response time for the lighter plasma species results in stronger field connectivity such that any motion of the plasma particles also will alter the motion of the magnetic field - and vice versa. Species subject to such conditions exhibit a magnetized behavior. Therefore, due to their higher mass, the oxygen ions are to a much larger degree subject to demagnetization. In this case, the O+ dynamics are predominantly dictated by the electric field. Under certain conditions, this may eventuate as quasi-steady O+ density structures persisting over several ion inertial lengths and are referred to as oxygen waves. These structures have furthermore been observationally confirmed as a part of this thesis using data from the MMS mission. Magnetized species may efficiently impart their momenta to the reconnection site due to their evident coupling to the magnetic field. Even though the O+, under certain conditions, exhibit a demagnetized behavior, it is found that they are still able to alter the dynamics of the reconnection site. Here, the coupling of O+ to the magnetic flux occurs instead indirectly through the electrons by an electrostatic coupling. Furthermore, it is shown in the thesis that the demagnetized oxygen ions may reduce the reconnection rate, but not to the extent predicted by conventional mass-loading effects. By utilizing 2.5D particle-in-cell (PIC) simulations, we show that the reconnection process proceeds nearly twice as fast as predicted by Alfvén scaling. A new scaling relation has been developed in this thesis showing that the reconnection rate is not dependent on the configuration of O+. The rate reduction mechanism is realized by the fact that the oxygen ions extract energy from the fields that would otherwise have gone to the acceleration of the electrons and protons. The findings presented in this thesis have enhanced our understanding of the workings of magnetic reconnection in the near-Earth space environment and have contributed to a greater understanding of plasma physics in general.Doktorgradsavhandlin

Optimization models for liberalized natural gas markets

This thesis presents different optimization models for the natural gas value chain. It focuses on the new challenges faced by the participants in the value chain for Norwegian gas after the liberalization of the European gas markets. Most of the models have a producer perspective and are designed to help analyze the value chain for natural gas and give decision support for the gas producers. The modelling framework in this thesis consists of linear programming, mixed integer programming, quadratic programming, stochastic programming and mixed complementarity problems. The thesis consists of this introductionary summary and four papers. Some of the work in this thesis has been sponsored by the VENOGA and the RAMONA project. VENOGA is a project involving Statoil, the Research Council of Norway, NTNU and SINTEF. The goal of the project is to build decision support models and competence for efficient operation and coordination in value chains where Norwegian gas is central. The RAMONA project involves the University in Stavanger, the University in Bergen, NTNU, SINTEF, Statoil, Gassco and CognIT. The intention with the project is to develop methods to optimize regularity and security of supply for the Norwegian gas production- and transportation system.PhD i industriell økonomi og teknologiledelsePhD in Industrial Economics and Technology Managemen

Hverdagen i en stor kropp som forsøker å bli mindre : en kvalitativ studie om erfaringer fra en livsstilsbehandling for sykelig overvekt ved Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter

Masterstudium i idrettsvitenskap Høgskulen i Sogn og Fjordane, mai 2014Bakgrunn: Overvekt og fedme er en økende utfordring i Norge som i resten av verden. Mange sliter med sykelig overvekt og forsøker å gå ned i vekt ved å endre livsstil. Fysisk aktivitet og et sunt kosthold bidrar til vektreduksjon, men effekten av livsstilsbehandling er som regel ikke tilfredsstillende. Kvalitativ forskning vil kunne bidra til innsikt i hvordan pasienter selv erfarer en livsstilsbehandling, og derfor være nyttig for videreutvikling av slike behandlingsopplegg. Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming. Seks sykelig overvektige personer som har gjennomført en 2 års livsstilsbehandling med gjentatte opphold på et rehabiliteringssenter utgjør studiens informantgruppe. Informantene har gått gjennom et individuelt livsverdenintervju ca. 1,5 år etter endt behandling. Et fenomenologisk perspektiv er lagt til grunn for tolkingen. Resultat: For de fleste skjer det en liten grad av livsstilsendring etter behandling. Fysisk aktivitet ser ut til å være det enkleste å endre på, men endringen er liten. Uten oppfølging viser det seg for noen å være vanskelig å opprettholde trening og kosthold på samme nivå hjemme. Informantene har slitt med kropper som har vært til hinder både i livsutfoldelse og i det sosiale liv siden barndommen. I tiden på senteret må informantene «styre» kroppen til å trene og spise slik behandlerne sier. Med bakgrunn i Merleau-Pontys tematisering av det heilskapelige kroppssynet vil man ikke kunne sette seg selv på utsiden av kroppen. Dette viser seg gjennom tilbakefall til det vanemessige livet. Informantene mener at problemene sitter dypt forankret i kroppen, og at man derfor må fokusere mer på det som ligger bak overvekten. Funnene antyder at å endre levevaner ikke kan sees isolert fra den enkeltes livshistorie, forhold til familie, venner og andre. Derfor ønsker de mer fokus på psykisk helse under behandling, og tettere oppfølging etter behandling. Konklusjon: Alle blir født inn i en meningssammenheng, samtidig er erfaringer kontinuerlig med på å forme oss gjennom livet. Man kan derfor si at sykelig overvekt ser ut til å ha sammenheng med oppvekst. Å endre vaner ser ut til å være vanskelig etter oppholdet på senteret. En livsstilsbehandling bør derfor tilpasses pasientenes individuelle erfaringer, væremåte og livssammenheng. Økt fokus på autonom motivasjon, individuell oppfølging og psykisk støtte i form av samtaler kan være en løsning

Kunnskapsdeling i en ingeniørbedrift : en analyse av erfaringer med kunnskapsdeling i et prosjekt-team

Problemområde og problemstilling Denne masteroppgaven handler om kunnskapsdeling i profesjonelt arbeid, med fokus på IT-bransjen og utviklingsorientert arbeid, og med et konsulent-firma som har spesialisert seg på tjenester innen IKT-utvikling som case. Kunnskapsdeling er en viktig side ved profesjonelt arbeid, og spesielt i prosjektorganiserte organisasjoner som den oppgaven fokuserer på, er samarbeid og koordinasjon av oppgaver og kunnskap i kollektivet ofte avgjørende. Samtidig er det spesielle utfordringer knyttet til kunnskapsdeling i et miljø som hovedsakelig jobber med å utvikle nye løsninger og tjenester. Problemstillingene for prosjektet er: - Hvordan deles kunnskap i et prosjektorganisert og utviklingsorientert IT-firma? o Hvilke strategier benyttes for å dele kunnskap i firmaet og teamet? o Hvilke arenaer og verktøy fremstår som viktige? o Hvilke utfordringer opplever informantene knyttet til kunnskapsdeling? Metode og datainnsamling Oppgaven er basert på et kvalitativt empirisk casestudie, som gjør det mulig å få innblikk i ulike aktiviteter og erfaringer innen samme organisasjon. Bedriften jeg har brukt som case, er et lite konsulent-firma, med mindre enn 40 ansatte. Problemstillingene belyses gjennom fire halvstrukturerte intervjuer av ingeniører som jobber i samme prosjektteam, i tillegg til utdrag fra ett intervju som er tidligere gjort med en ingeniør i som har lederfunksjoner i samme firma. Datamaterialet inkluderer i tillegg notater fra deltakende observasjon av en aktivitet som ble fremhevet som viktig for kunnskapsdelingen. Intervjuene, samt observasjonen, har fokus på å undersøke hvordan medarbeiderne i firmaet deler kunnskap, gjennom å analysere fortellinger og beskrivelser fra informantene, og hvordan informantene selv opplever kunnskapsdelingen. Undersøkelsen er forankret i sosiokulturell teori, i litteratur om kunnskap og kunnskapsdeling i profesjonelle fellesskap. I dette perspektivet anses kunnskap som sosialt distribuert, og dermed avhengig av en form for fellesskap og kollektive prosesser for å deles og brukes. Konklusjoner og funn Analysene har vist at kunnskap deles og brukes gjennom flere ulike prosesser, arenaer og verktøy - som wiki, par-programmering, møter, felles problemløsning og «lyn-presentasjoner». Kunnskapsdelingens form avhenger av formålet, og den arena eller det verktøy som tas i bruk. Noen former for kunnskapsdeling, er de som kan oppfattes som uformell og skjer i arbeidssituasjoner, som par-programmering og problemløsning, mens møter og wikien kan oppleves som mer formelle og strukturerte. Ingeniørene i mitt case, foretrekker en muntlig og direkte form for kunnskapsdeling, men fremhever også behovet for organiserende og koordinerende verktøy som en velfungerende wiki. Grunnen til at en muntlig form for kommunikasjon og kunnskapsdeling foretrekkes, kan være den fellesskapsbyggende effekten dette har. Samtidig er viktigheten av å være samkjørte fremhevet av alle informantene, der praksiser som par-programmering fremstår som viktige praktiske øvelser, som ingeniørene ønsker å bruke i det daglige arbeidet. Dette samkjører teamets måte å gjøre ting på og tenkemåter, og fremmer dermed koordinasjon av både kunnskaper og arbeidsaktiviteter. Bedriften er prosjektorganisert, dermed blir både samkjøring og koordinering viktig, og kan være en grunn til at informantene foretrekker denne måten å arbeide på. Wikien fremmes videre som «bærebjelken av informasjon», og har en viktig koordinerende effekt. Denne kunnskapsdelingen varer lengre i tid enn direkte kommunikasjon, og kan oppdateres og oppsøkes for ulike formål. Samlet sett kan funksjonen til de verktøy og arenaer der kunnskap deles i bedriften oppfattes som hovedsakelig samkjørende og koordinerende. Videre har det sosiokulturelle perspektivet bidratt med en forståelsesramme, der kunnskap og kunnskapsdeling oppfattes som avhengig av menneskelig samhandling for å deles. Mens dette er påpekt også i mye av litteraturen om kunnskapsdeling og kunnskapsforvaltning, er det forholdsvis få studier som har gått inn og sett på hvordan det gjøres i praksis i ulike typer bedrifter, og hvilke erfaringer medarbeiderne har med dette. Oppgaven har pekt på viktigheten av profesjonelle fellesskap som basis for kunnskapsdelingen, og samtidig belyst hvordan profesjonelle i dag ofte danner og deltar i flere typer fellesskap som lever parallelt og som understøtter kunnskapsdelingen på ulike vis. Oppgaven har vist at kunnskapsdeling er en komplisert prosess, som må studeres i sine konkrete kontekster. Et interessant funn som kan følges opp i videre forskning er at informantene i denne studien fremhever viktigheten av direkte og muntlig kommunikasjon, til tross for at deres arbeidsmiljø er preget av mange teknologiske redskaper og informasjonsstrukturer. Samspillet mellom disse kommunikasjonsformene og redskapene i ulike arbeidsprosesser ville være interessant å studere nærmere

Grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner

MasteroppgaveJUS399MAJUR-2MAJU

The forgotten primary need

SK15

Utfylling i sjø ved hjelp av cellespunt og vertikale dren

Formålet med denne oppgaven er å undersøke muligheten for å innvinne nytt industriareal på et område ved Eitrheim, i Ullensvang kommune, ved en utfylling i fjorden. Det aktuelle området befinner seg like ved Boliden AS sitt anlegg like utenfor Odda. Industriareal er en mangelvare i området. Boliden Odda AS sprenger ut fjellhaller for lagring av avfall fra sinkproduksjon og har på grunn av dette store mengder sprengstein tilgjengelig. Muligheten for å lage en steinfylling på dette området ble først undersøkt i 1975. Grunnundersøkelsene som ble gjort den gang viste utfordrende grunnforhold, noe som førte til at Norsk Teknisk Byggekontroll AS da frarådet å bygge en tradisjonell steinfylling på området. Rundt årsskiftet 2019/2020 ble det utført nye grunnundersøkelser av Norconsult AS, med håp om at moderne metoder ville gi et bedre grunnlag for vurdering av grunnforholdene. De nye undersøkelsene ga et bedre datagrunnlag og bekreftet resultatene fra 1975 med utfordrende grunnforhold og bløte masser. En løsning der en cellespuntkonstruksjon og prefabrikkerte vertikale dren benyttes er evaluert for å se om en utfylling er mulig. Dersom en utfylling i fjorden kan gjennomføres oppnås både samfunnsnyttig utnyttelse av tilgjengelige steinmasser og opparbeiding av nytt industriareal.Det er satt en målsetning for prosjektet på 50 mål opparbeidet industriareal. For å oppnå dette må ytterkanten av cellespunten plasseres ved rundt 17meters dyp. På det meste har det bløte laget en mektighet på rundt 18 meter, dette medfører en maksimal lengde for spuntnålene på nærmere 40 meter. Beregninger er gjort for å evaluere løsningen. En rekke ulike bruddformer er undersøkt ved håndberegning og både stabilitet, deformasjoner og konsolideringstid er undersøkt ved hjelp av Plaxis. Basert på beregningene og analysene som er gjort ser det ut til at tilfredsstillende stabilitet og en akseptabel konsolideringstid er oppnåelig. Både håndberegningene og elementmetodeanalysene baserer seg på en 2-dimensjonal forenkling av problemet. Beregningsmetodene brukt ved håndberegning baserer seg i stor grad på veletablerte metoder og teori. Disse beregningsmetodene stammer fra artikkelen "Stability and Stiffness of Cellular Cofferdams" (Terzaghi, 1945), men er også videreutviklet frem til 1990-årene. Det er i stor grad de samme metodene som benyttes ved dimensjonering av cellespuntkonstruksjoner i dag. Cellespuntkonstruksjoner ser ikke ut til å ha blitt studert i særlig grad i nyere tid. Selv om det ser ut til at konstruksjonen er beregningsmessig gjennomførbar er det likevel knyttet stor usikkerhet til selve utførelsen av konstruksjonen. Den store dybden kan bli en utfordring med tanke på hva som trengs av utstyr og kan også potensielt kreve skjøting av spuntnåler. Den store dybden til fastere masser fører også til at dimensjonen på konstruksjonen blir større enn det man har erfaring med fra tidligere. På grunn av dette burde entreprenør inkluderes tidlig i en eventuell detaljplanleggingsfase. Som et forslag til videre arbeid er det særlig foreslått å fokusere på økonomien i prosjektet for å vurdere om det kan forsvares basert på forholdetmellom kostnad og nytteverdi.The purpose of this thesis is to explore the opportunity of creating new land areas for industrial use in an area close to Eitrheim, in Ullensvangmunicipality, by a fill in the fjord. The area in question is located close to Boliden AS’s plant outside Odda. Land for industrial use is in short supply in the area. Boliden Odda AS is blasting underground caverns for storage of industrial waste from their sink production. Because of this, large amounts of blasted rock materials are available. The possibility of creating a rock fill in this area was first evaluated in 1975. The ground investigations performed at this time showed challenging ground conditions, which led Norsk Teknisk Byggekontroll AS to advice against creating a traditional rock fill in this area. In the end of 2019 and beginning of 2020 new ground investigations were carried out by Norconsult AS with hope that modern surveying methods would give a better basis for evaluating the ground conditions. The new investigations resulted in an improved data basis and confirmed the results from 1975 with challenging conditions and soft materials. A solution where a cellular cofferdam and prefabricated vertical drains are used is evaluated to investigate if a fill in the fjord is possible. If a fill can be constructed, both a societally useful use of available rock materials and creation af new land for industrial use will be achieved. 50000m2 of new land is set as a goal for the project. To achieve this, the outer edge of the cellular cofferdam must be placed at a depth of approximately 17 meters. The soft layer has a maximum thickness of about 18 meters, which leads to a maximum length of the sheet piles of close to 40 meters. Calculations are conducted to evaluate the solution. Several different failure modes are examined by hand calculation and stability, deformations and consolidation time are examined by use of Plaxis. Based on the performed calculations and analysis it appears that satisfactory stability is possible and acceptable consolidation time is achievable. Both hand calculations and the finite element analysis are based on a 2-dimensional simplification of the problem. The calculation methods are to a large degree based on well established methods and theory. The methods stem from the article Stability and Stiffness of Cellular Cofferdams (Terzaghi, 1945), but have also been further developed up to the 1990s. They are to a large extent still used for the design of cellular cofferdams today. The subject of cellular cofferdams does not seem to have been studied extensively in recent years. Even though the structure seems to be stable based on calculations, a challenge which still faces great uncertainty is the construction of the structure itself. The large depth can be challenging regarding the required equipment and might also lead to splicing of the piles being necessary. The large depth of firm ground conditions leads to a structure of a greater scale than what is known from previous experience. For this reason, contractors should be included early in a detailed planning phase. As a suggestion for further work it is suggested to focus on the project’s economy to evaluate whether the project is practical based on the ratio of cost and benefit

The Diffusion of State Teacher Pension Privatization in the United States

Total compensation is divided into current and deferred elements. Deferred portions are mainly composed of pensions and health benefits to which an employee is entitled upon retirement. Early pensions were designed to provide income security through a stream of payments, guaranteed by the employer, from when an individual ceased work until death. Beginning in the 1970s, other nations and U.S. private employers moved away from these defined benefit plans to individualized accounts, shifting income burdens and risks onto the employee, most public pensions retained the original structure. This is especially true for teacher plans. However, between 2000 and 2017, twelve states structurally reformed their plans. To understand why these states ratified reforms, I employ event history analysis in a unified model to identify the internal and external determinants that predict the probability of change. Constructing a dataset from a myriad of state and national sources, I examine the political, economic, and social factors that influence teacher pension policy diffusion across the legislative process, from introduction through final signing. I find that political factors, economic forces, plan attributes, and external mechanisms all influence a state’s decision to pursue and enact pension reform, although in different ways through the various stages of the process. In the current economic climate, with states and public pension plans facing ballooning deficits, and the focus on teacher quality and compensation, understanding these predictors provides researchers and policy-makers with a better understanding of when, how, and why the deferred aspect of teacher compensation may change. This understanding can help design complete compensation structures to attract and retain high-quality individuals into the teaching profession.Doctor of Philosoph