Improved ultrasound imaging ofthe fetus and its consequences forsevere and less severe anomalies

PhD i klinisk medisi

Deep Learning Applied to Automatic Anomaly Detection in Capsule Video Endoscopy

Introduction: Regularly screening of the gastrointestinal tract for polyps is the an important measure for preventing colorectal cancer. Screening large population's gastrointestinal tract is with todays common methods too time consuming and expensive to accomplish. In this thesis explore the possibilities of using capsule video endoscopy (CVE) in combination with state of the art convolutional neural network (CNN) to create a computer aided diagnosis-system for automatic classification of diseases in the gastrointestinal tract. Methods: First we create a dataset using images extracted from real CVE examinations of 19 patients. We use tensorflow framework to train and evaluate different state of the art CNNs compare with each other. We also propose a new CNN consisting of two state of the art CNNs in a parallel architecture. We also develop a Graphical User Interface (GUI) aimed at medical doctors for classifying VCE data. Results: The dataset created contains 3267 labeled images with highlighted lesion annotation. We achieve F\textsubscript{Macro}-score, precision, recall and accuracy at 0.547, 0.553, 0.548 and 0.682 respectively on the best performing CNN. The GUI prototype is a simple application which classifies images based on predictions done by the trained network. Discussion: The dataset have some balance issues as the largest class, normal images contains more than thousand samples, and five of the diseases contains less than hundred. The CNNs show promising preliminary results suggesting that it's a feasible approach. The GUI prototype suffers from severe performance issues and is only able classify about two images per second. Conclusion: In this thesis we have shown that using CNN in combination with CVE is a a feasible approach. The results are promising but more research is required. The big challenge in image classification continues to be having a large and reliable dataset

Arctic Energy in EU Policy: Arbitrary Interest in the Norwegian High North

In challenging times for European energy security, the European Union (EU) is seeking to extend its energy policy powers. At the same time, with its message that the High North represents diversification away from less stable energy regions, Norway is trying to get attention in Brussels. This article inquires into the place of Norway and its Arctic oil and gas in the processes of developing an Energy Policy for Europe and the Northern Dimension Initiative. Central questions to be addressed are whether Norwegian Arctic areas are emerging as a new energy region to rely on for diversified oil and gas imports for the European Union, and whether Norway, as a small state but a major energy exporter with a considerable part of the Barents Sea shelf, is able to take advantage of this position in its diplomatic relations with Brussels. The study shows that Norway has managed to use its Arctic oil and gas to create awareness of the Norwegian High North in Brussels between 2006 and 2008, but these efforts have not resulted in more active political interest on the part of the EU. A combination of institutional confusion in the EU, lack of coherence and clarity in the Norwegian High North initiative, and Norway’s established reputation as an energy supplier place important constraints on the prospects for more concrete political attention from the EU, and thus on Norway’s ability to take advantage of its High North oil and gas in a foreign policy context.En période difficile sur le plan de la sécurité énergétique en Europe, l’Union européenne (UE) cherche à étendre ses pouvoirs en matière de politique de l’énergie. Par la même occasion, grâce au message qu’elle envoie et selon lequel le Grand Nord représente une diversification loin des régions énergétiques moins stables, la Norvège essaie d’attirer l’attention à Bruxelles. Cet article se penche sur le rôle de la Norvège de même que sur celui du gaz et du pétrole de l’Arctique dans les processus d’élaboration d’une politique de l’énergie pour l’Europe et dans le cadre de l’initiative de la Dimension septentrionale. Parmi les questions centrales à aborder, notons celle à savoir si les régions arctiques de la Norvège sont en train d’émerger comme nouvelle région énergétique dont on pourra dépendre pour les importations diversifiées de pétrole et de gaz de l’Union européenne, de même que la question à savoir si la Norvège, en tant que petit État mais que grand exportateur d’énergie ayant un accès considérable à la plateforme de la mer de Barents, est en mesure de profiter de cette situation dans le cadre de ses relations diplomatiques avec Bruxelles. Cette étude montre que la Norvège a réussi à utiliser son pétrole et son gaz de l’Arctique pour bien faire connaître le Grand Nord norvégien à Bruxelles entre 2006 et 2008, mais que ces efforts n’ont pas donné lieu à un plus grand intérêt politique actif de la part de l’EU. Un ensemble de confusion institutionnelle au sein de l’EU, de manque de cohérence et de clarté sur le plan de l’initiative du Grand Nord norvégien de même que de la réputation établie de la Norvège en tant que fournisseur d’énergie imposent d’importantes contraintes aux possibilités d’avoir une attention politique plus concrète de la part de l’EU et, par conséquent, à l’aptitude de la Norvège à miser sur son pétrole et son gaz du Grand Nord dans un contexte de politique étrangère

Hva kan kjønn bety i rolleovergang fra kollega til leder?

Denne masteroppgaven undersøker hvilken betydning kjønn kan ha i rolleovergangen fra kollega til leder i den norske skolen. Målet er å analysere organisasjonsinterne rolleoverganger i et kjønnsperspektiv. Evaluering fra grunnskolen i den kommunen som studien henter sitt datamateriale fra, viser at avdelingsledere står i en lojalitetskonflikt mellom å være kollega og samtidig en tydelig leder. Masteroppgaven er en empirisk undersøkelse av hvordan tre menn og tre kvinner beskriver rolleovergangen. Analysen er gjennomført som en systematisk tekstkondensering av datamaterialet

A resposta do investimento e do crescimento às políticas de ajuste

Os pilares básicos do crescimento econômico - investimento e poupança - são muito influenciados pela confiança do setor privado nas políticas dos países. Por isso, a oportunidade, a sustentabilidade e a coerência têm extrema importância

Entreprenørskap og REAL i fagplanane : modell for arbeid med entreprenørskap og REAL i Kunnskapsløftet

Dette heftet er tenkt å vera eit hjelpemiddel i arbeidet med å gje kunnskap, innsikt og oversyn over fagfeltet entreprenørskap, og korleis det kan tilpassast arbeidet med ferdigheitsmåla og kompetansemåla innan hovudområda i dei ulike faga. Vi har freista definera sentrale emne/tema i arbeidet med entreprenørskap på ulike alderssteg, og synleggjort korleis dei passar inn mot kompetansemål i ulike fag på same alderssteg. Vi gjev også innspel til arbeidsmetodar og pedagogiske og faglege verkty ein kan nytta i dette arbeidet. Høgskulen i Sogn og Fjordane har teke i bruk eit fagleg og pedagogisk verkty i arbeidet med entreprenørskap. Det er eit amerikansk verkty, som vi har omsett og tilpassa til norske forhold. Materialet heiter REAL – og dekkjer heile skuleløpet frå småskule til høgskule/universitet. Vi vil gjera nærare greie for kva dette materialet står for, kva det inneheld og korleis ein kan bruka det inn mot ulike tema/emne i all opplæring

Public Ethos in the Pandemic Rhetorical Situation:Strategies for Building Trust in Authorities’ Risk Communication

As illustrated by the COVID-19 pandemic, risk and crisis communication are crucial responsibilities of modern governments. Existing research on risk and crisis communication points to the importance of trust, both as a resource in and an end goal of communicative activities. In this paper, we argue that revisiting the classical rhetorical concept of ethos in combination with the modern concept of the rhetorical situation can contribute to fitting responses in risk and crisis communication. The paper examines how appeals to ethos may build trust in health authorities’ public communication during the COVID-19 pandemic. Through interviews and participant observation in public health institutions that handle the COVID-19 pandemic in Norway, the paper finds that understanding the rhetorical situation of the pandemic allows for a better understanding of the available means of persuasion. For instance, through the active communication of transparency and independence when faced by uncertainty and rapidly changing information

Handling protracted crises: Communication challenges, constraints and opportunities

Recent research on crisis communication has focused on the challenges of complex and protracted crises. In this essay, it is argued that such crises must be handled communicatively by putting the communication challenges, constraints and opportunities at the centre. To this end, the combination of the notions of the rhetorical situation and kairos is suggested as a keystone that provides a bottom-up, context-sensitive approach needed to cope with the fluid and changing situations of such crisis. Importantly, the life cycle of a protracted crisis can not only be understood in terms of physical factors (e.g., infection rates in a pandemic) but is also formed through the public's perceptions and the communicative choices of crisis communicators calling for action to mitigate or end a crisis. The rhetorical situation and kairos highlight the importance of spatial temporality, the uniqueness of the situations and the constitutive dimension of communication in a crisis. This implies the identification of the opportune moments to present a response and recognising the important ‘spaces’ between typical crisis situations.publishedVersio

Heller filantropi enn demokrati. Statoils CSR i utlandet.

Multinasjonale selskaper opplever stadig høyere forventninger til å ta ansvar for sosial og politisk utvikling i de landene de opererer i. Statoil, som er i ferd med å utvide sin virksomhet i land utenfor Norge, har satt i gang en rekke tiltak innen Corporate Social Responsibility (CSR). I denne masteroppgaven prøver jeg å finne ut hvilke faktorer som påvirker Statoils innsats innen CSR, og hvorvidt disse tiltakene har positiv innvirkning på demokratiet i vertslandet. Oppgaven består i en komparativ analyse av landene hvor Statoil har gjort såkalte Social Investments (SI) i følge årsrapporten av 2010. Jeg ser SI-budsjettene i forhold til økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle faktorer i vertslandene, målt ved ulike indekser. Til slutt foretar jeg en case-studie av to av landene, Angola og Canada, hvor jeg analyserer de konkrete SI-prosjektene med tanke på demokratibyggingspotensiale. Mine analyser viser at Statoils SI-tiltak til en viss grad påvirkes av økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle faktorer, men også strategier med tanke på posisjonering og merkevarebygging. Den lokale konteksten i vertslandene spiller en rolle, og investeringene synes forøvrig å styres av tilfeldigheter og initiativer fra vertslandet. Når det gjelder demokratibygging, ser vi at Statoils sosiale investeringer i Angola og Canada kan deles i to nivåer av CSR: Veldedighet og kunnskapsoverføring. Veldedighet har liten effekt på den demokratiske utviklingen, og kunnskapsoverføring kan resultere i klientelisme, hvor man styrker det nåværende styresettets legitimitet og sementerer de demokratiske utfordringene. Utover SI-tiltakene finner jeg imidlertid at Statoil påvirker demokratiet på et tredje nivå: Som et positivt eksempel på gjennomsiktighet og gode relasjoner til de ansatte. Ved å la seg inspirere av den norske korporatismen i sine utenlandsoperasjoner kan selskapet kan være en pådriver for demokratiske strukturer. I et demokratibyggingsperspektiv er det mer tjenelig å fokusere på å eksportere demokratiske verdier gjennom å opptre som et godt eksempel, enn ved filantropisk CSR som veldedighet og kunnskapsoverføring. Dette er noe Statoil og andre norske bedrifter bør ta hensyn til i utviklingen av nye strategier for CSR og Human Relations. Den norske korporatismens potensiale som et eksempel til etterfølgelse i andre land, gjennom norske bedrifters tilstedeværelse, bør dessuten undersøkes nærmere i fremtidig forskning.SAMPOL650MASV-DEMO

Utviklingssamtaler i barneskolen. En kvalitativ undersøkelse av barneskoleelevers opplevelse av å delta i utviklingssamtaler

Forskningsspørsmålene i dette prosjektet er hvilke intensjoner lærere på mellomtrinnet har med utviklingssamtaler, hva de ønsker at elevene skal sitte igjen etter disse, og hvilken opplevelse elevene har av å ha utviklingssamtaler. Oppgaven baserer seg på en kvalitativ studie, der to lærere og tolv elever fra en barneskole i Tromsø ble intervjuet. Hovedformålet med prosjektet er å få frem hvordan barneskoleelever opplever å delta i en utviklingssamtale. Utviklingssamtaler kan gjennomføres på ulike måter, ut fra hva den enkelte skole og lærers fokus er. For å sette elevenes opplevelse i en kontekst, tydeliggjør også oppgaven hvordan lærerne til de intervjuede elevene har planlagt og gjennomført utviklingssamtalene. Prosjektet har både en deduktiv og en induktiv side. Forfatteren er selv lærer, og egne erfaringer har vært styrende for hvilke temaer innenfor utviklingssamtaler som har vært i fokus. Samtidig søker oppgaven å få fram hva lærerne og elevene mener er viktig i forbindelse med utviklingssamtaler. Studien gjør flere funn av hva barneskoleelevers opplevelse av utviklingssamtaler er. Tre blir trukket frem som de viktigste: 1. Elevene setter pris på samtalen, og ser nytten i den. Samtidig varierer det hvor positiv opplevelsen er, og noen av elevene har negative opplevelser knyttet til enkelte deler av samtalen. 2. Elevene er mer opptatt av summativ vurdering enn lærerne. 3. Det er vanskelig for noen av elevene å sette seg utviklingsmål. Lærerne ønsker at elevene selv skal sette seg mål for videre faglig og sosial utvikling, men ikke alle elevene får til det. Disse tre funnene er utgangspunkt for diskusjon, der det blir drøftet hva som er årsakene til elevenes opplevelser, og hva som eventuelt kan gjøres for at lærerne skal nå sine intensjoner med utviklingssamtalene