How does a fall in oil prices affect firm performance across industries in an oil exporting country like Norway?

Masteroppgave(MSc) in Master of Science in Business, Business law, tax and accounting - Handelshøyskolen BI, 2017The purpose of this thesis is to get insight into how the Norwegian economy is affected by changes in oil prices, with emphasis on the 2014 oil bust. We also study if this effect differs between Norwegian industries. We use data from all registered Norwegian firms in the period from 2000 to 2015. We investigate how oil price changes affect the Norwegian economy, measured through firms’ return on assets and return on equity, by using panel data regression analysis. We perform the same regression on all industries in Norway and investigate if industries’ exposure to the oil price determines how they are affected by fluctuations in oil prices. We also include an analysis of bankruptcies in Norway during the period from 2000 to 2016 to further explore how changes in oil prices affect different industries. Finally, we investigate if negative shocks have a bigger impact on Norwegian industries than positive shocks, as proposed by the prospect theory. Testing 41 396 Norwegian companies we find that the Norwegian firm performance, as a whole, will be affected by a fall in oil price. The coefficient for oil price changes is positive, which means that firm performance, collectively, decreases when the oil price decreases. For the Norwegian industries with a statistical significant relationship between percentage change in oil price and return on assets, the oil price coefficient is positive for every industry, except two. We find that for most industries consuming oil, the economic activity plays a determinant role along with the actual price of oil. When it comes to the number of bankruptcies in Norway during our sample period, we find evidence that bankruptcies tend to move in the opposite direction of the oil price. From our last analysis we find asymmetry in response to different oil price shocks. We find that a negative event has a statistically significant effect, and that a positive event is not statistically different than zero

Skeiv diakoni : en studie i hvordan Marcella Althaus-Reids skeive teologi kan bidra til å forstyrre og inspirere diakonal praksis

Problemstillingen i denne masteravhandlingen er: Hvordan kan skeiv teologi bidra til å forstyrre og inspirere diakonal praksis? For å svare på problemstillingen har jeg tatt utgangspunkt i den skeive teologien til den argentinsk-skotske frigjøringsteologen Marcella Maria Althaus-Reid, og har undersøkt hvilke bidrag fra hennes teologi som kan forstyrre og inspirere diakonal praksis. Jeg har også benyttet meg av relevant sekundærlitteratur og tidligere forskning. Avhandlingen er skrevet innenfor rammen av diakonivitenskap, og til den delen av diakonivitenskapen som knytter an til systematisk teologi. I avhandlingen er tekstanalyse anvendt som metode. Jeg har i hovedsak tatt utgangspunkt i to av Althaus-Reids bøker, Indecent Theology og The Queer God, og herfra trukket ut og analysert relevante perspektiver som kan bidra til å forstyrre og inspirere diakonal praksis. For å diskutere hvordan Althaus-Reids skeive teologi kan bidra til å forstyrre og inspirere diakonal praksis, har jeg foretatt en skeiv, kritisk analyse av Plan diakoni for Den norske kirke. Dette er et visjonsdokument for diakonal praksis i Den norske kirke. Skeiv diakoni er et begrep som enda ikke er etablert, men gjennom mine funn i denne studien har jeg trukket noen konklusjoner om hva begrepet kan innebære og være. Skeiv diakoni må ha det formål å gjøre kirken til et trygt rom for alle mennesker. Det kan kun utføres skeiv diakoni dersom det finnes vilje til å la den diakonale praksisen forstyrres og inspireres av blant annet skeiv teologi. Skeiv diakoni handler om å legge til rette for, og bidra til, en diakonal praksis som til enhver tid favner menneskers liv med alt hva det innebærer. Dette er så vidt meg bekjent den første masteravhandlingen i Norge som undersøker hva begrepet skeiv diakoni kan inneholde og være. Avhandlingen bidrar slik sett inn i den større diskusjonen om hva begrepet skeiv diakoni kan være, hvem som er mottakere av skeiv diakoni og hvem som utfører skeiv diakoni

Samsvarer kvaliteten på fjellvann med drikkevannsforskriften?

Når man er på fjelltur, drikker man ofte vann fra en fjellbekk. Men er vannet egentlig så rent som en tror? Prøvene ble tatt fra en fjellbekk for å undersøke om kvaliteten til vannet samsvarer med kravene i drikkevannsforskriften. Drikkevannsforskriften inneholder kravene til kvalitet på drikkevann i Norge. Tarmbakterien Escherichia coli (E.coli) og innholdet av grums i vannet, var noen av de prøvene vi tok av vannet. Resultatet var overraskende. E.coli ble påvist

Morbus Meniere: Påvirkningen på familieliv og sosialt liv

Sammendrag Formål: Morbus Meniere (MM) er en kronisk sykdom i det indre øret som karakteriseres av triaden svimmelhet, ensidig hørselstap og tinnitus. Sykdommen påvirker ikke bare den enkelte, men også deres nærpersoner som familie og venner. Denne studien har som formål å undersøke hvilke opplevelser mennesker med MM har av sykdommens påvirkning på deres familieliv og sosialt liv. En skal dermed benytte det biopsykososiale perspektivet for å få et inntrykk av hvordan sykdommen påvirker pasienten. Metode og informanter: For å undersøke dette temaet er det blitt gjennomført en kvalitativ studie med semistrukturert intervju av fire personer i 60-årene. Disse ble innhentet via Hørselshemmedes Landsforbund og via personlig bekjentskap. Alle informantene har levd med diagnosen i gjennomsnittlig 25 år. For å analysere datamaterialet ble det benyttet en fenomenologisk analyse som ble kalt “systematisk tekstkondensering”. Resultat: I resultatet kom det fram både like og ulike opplevelser av hvordan sykdommen påvirket informantenes familieliv og sosialt liv. Hendelser som bemerket seg negativt, var informantenes fravær i familie- og sosiale aktiviteter. Grunnet sterke svimmelhetsanfall, hadde informantene mindre energi og kapasitet til å både arbeide og bidra hjemme. Dette førte til at informantenes livspartnere hadde mer ansvar, samt at aktiviteter ofte ble gjennomført uten informantens tilstedeværelse. Informantene opplevde sykdommen som vanskelig, da de ønsket å være tilstede med familien samt ha et sosialt liv. Ettersom svimmelhetsanfallene med årene brenner ut, er det informantenes hørselstap og tinnitus som skaper utfordringer innen sosialt liv. Dette både ved at informantene, deres familie og venner måtte ta hensyn til romplassering og støynivå. Positive hendelser rundt sykdommen ble også bemerket ved at informantene ble nærmere knyttet til familien da de opplevde støtte. De hadde også et mer åpent sinn for å møte nye mennesker. Konklusjon: En kan i denne studien konkludere med at informantene opplever å være mer fraværende enn tidligere i viktige og givende situasjoner. En biopsykososial tilnærming er derfor hensiktsmessig for å forstå problemene MM-pasienter står overfor, og for å kunne tilpasse behandling etter deres behov. Et større fokus på å skape et bedre tilbud innen psykososial støtte, kan dermed bidra til at den enkelte mestrer sykdommen bedre.Abstract Objectives: Meniere’s disease (MD) is a chronic vestibular disorder of the inner ear, characterized by vertigo, unilateral hearing loss and tinnitus. The disease not only affects the individual, but also their loved ones such as family and friends. In order to get an impression of how the disease affects the patient from a biopsychosocial perspective, this study aims to provide an overview of which experiences people with MD have of the disease´s impact on their family life and social life. Methods and participants: To investigate this topic, a qualitative study has been conducted with a semi-structured interview of four people in their 60s. These were obtained through the hearing organization in Norway (HLF - Hørselshemmedes Landsforbund), and through knowledge. All the informants have lived with the disorder for an average of 25 years. To analyze the data material, a phenomenological analysis called “systematic text condensation” was conducted. Results: In this study the results indicate both similar and different experiences of how the disease affected the informants’ family and social life. Experiences that remarketed negatively were informant’s absence from family- and social activities. Due to severe vertigo attacks, the informants had less energy and capacity to both contribute at home and work. This led to the informants’ spouses having more responsibility, as well as activities often being carried out without the informant´s absence. The informants experienced the disorder as difficult since they wanted to be present with their family and have a social life. As the vertigo attacks over the years burn out, the informants' hearing loss and tinnitus have been shown to create challenges in social life. Because of this, the informants’ family and friends had to take consideration to room location and noise level. Positive experiences about the disease were also remarked. When they experienced support, the informants became more closely connected to the family. They also had a more open mind to meet new people. Conclusions: By taking account of the informants’ experiences, this study concludes that the informants are being more absent in important and rewarding situations than before. A biopsychosocial approach is therefore necessary to understand the problems MD-patients faces and give them required treatment. A greater focus on creating better services within psychosocial support can contribute to the individual to handle the disease

A sense of place: architecture and territoriality

Master of Architectur

Hva kommer Etter Børs? : om kulturformidling i en næringslivsavis

Denne hovedoppgaven gjennomgår avisseksjonen Etter Børs; Dagens Næringslivs "kulturseksjon," fra dens begynnelse i 1992 og utviklingen fremover. Dette gjøres ved intervjuer og lesing av et utvalg utgaver. Fokuset i gjennomgangen er delt, der det både sees på hvorfor og med hvilket innhold Etter Børs oppsto, og hvilke lesere seksjonen henvendte seg til. Dette siste til dels sett i sammenheng med hvordan kjønn er presentert og representert. Det som bl.a. kommer frem er at Etter Børs oppsto som en del av Dagens Næringslivs prosjekt for å øke opplaget ved å fri til kvinnelige lesere, samt at avisen allerede hadde et stoffområde; reklame og medier, som den gjerne ville skjerme. Dette ledet så til det som skulle bli Etter Børs' varemerke: Økonomiske kulturnyheter. Disse harde kulturnyhetene bar preg av at medier var og er det viktigste, og hadde muligens også betydning for at kjønnsrepresentasjonen på sidene forble relativt skjev