Integrert plantevern hos norske kornbønder. Resultater fra en spørreundersøkelse om holdninger til og bruk av integrert plantevern

Denne rapporten presenterer resultatene fra en spørreundersøkelse om plantevern til norske kornprodusenter. De viktigste funna er at 1) norske kornprodusenter bruker flere ulke typer planteverntiltak. I tillegg til behovsbasert kjemisk plantevern bruker kornprodusentene ofte tiltak som vekstskifte og resistente sorter. Ugrasharving og flekksprøyting er mindre vanlig. Plantevernkatalog fra forhandlerne er den viktigste kilden til råd og kunnskap om plantevern for kornbøndene og bedre rådgivning om integrert plantevern blir sett på som det viktigste tiltaket for økt bruk av integrert plantevern. Best mulig kvalitet og størst mulig avling, samt at kornet ikke inneholder plantevernmiddelrester er viktig for kornprodusentene. Å bruke andre tiltak enn sprøyting er mindre viktig

Integrert plantevern hos norske kornbønder. Resultater fra en spørreundersøkelse om holdninger til og bruk av integrert plantevern

-Denne rapporten presenterer resultatene fra en spørreundersøkelse om plantevern til norske kornprodusenter. De viktigste funna er at 1) norske kornprodusenter bruker flere ulke typer planteverntiltak. I tillegg til behovsbasert kjemisk plantevern bruker kornprodusentene ofte tiltak som vekstskifte og resistente sorter. Ugrasharving og flekksprøyting er mindre vanlig. Plantevernkatalog fra forhandlerne er den viktigste kilden til råd og kunnskap om plantevern for kornbøndene og bedre rådgivning om integrert plantevern blir sett på som det viktigste tiltaket for økt bruk av integrert plantevern. Best mulig kvalitet og størst mulig avling, samt at kornet ikke inneholder plantevernmiddelrester er viktig for kornprodusentene. Å bruke andre tiltak enn sprøyting er mindre viktig

Fag- og yrkesopplæring i matindustrien

Denne rapporten er resultat av undersøkelser som er ment å være innspill til Utdanningsdirektoratets gjennomgang av tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen. NIBIO fikk i oppdrag å undersøke nærmere kompetansebehovet i matindustrien, som flere yrkesfag er rettet mot. En avgrensing i prosjektet var valget av baker- og konditorbransjen på bakgrunn av de utfordringer tidligere undersøkelser har avdekket for denne bransjen. Faget industriell matproduksjon får også spesiell oppmerksomhet i rapporten. En av problemstillingene er på hvilke måter fagarbeiderne blir verdsatt i bedriftene, og da særlig når bedriften ikke tar inn lærlinger. For å undersøke behovet for fagarbeidere i faget industriell matproduksjon, ble det gjort totalt ti interju i åtte store bedrifter i matindustrien. Bedriftene ble plukket ut fordi de tidligere har deltatt i et kompetanseprosjekt drevet av blant annet NHO Mat og Drikke. For å bedre forstå bedriftenes etterspørsel etter lærlinger, ble også seks representanter for matbransjens opplæringskontor intervjuet. For å undersøke kompetansebehovet i Baker- og konditorbransjen ble ni bedrifter intervjuet. Dette ble fulgt opp av en spørreunderskelse blant medlemmer av Baker og konditorenes landsforening. I tillegg ble en representant fra en videregående skole intervjuet. Tidligere undersøkelser av kompetansebehovet har avdekket et økende behov for teknisk kompetanse i matindustrien. Samtidig er en stor andel av ansatte ufaglærte. En undersøkelse fra 2014 utført av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, viser at mange bedrifter forventer at behovet for faglærte vil øke, og at behovet for ufaglærte vil være stabilt. Mange bedrifter opplever at de ikke får tak i lærlinger, eller at lærlingene ikke har den rette motvasjon for å jobbe i bedriften. Særlig baker- og konditorbransjen etterspør fagarbeidere, og det samtidig som mange søkere til læreplass står uten kontrakt. Generelt sett er rekruttering en utfordring for matindustrien. Intervjuer med store bedrifter i matindustrien avdekket at deler av matindustrien kjennetegnes av økende automatisering. Dette fører til økende behov for teknisk kompetanse, og mange bedrifter rekrutterer allerede fagarbeidere og lærlinger innen fag som produksjonsteknikk og automatisering. Samtidig ønsker bedriftene seg en fagarbeider som både har matfaglig kompetanse og som kan betjene en produksjonslinje med innstilling av maskiner, vedlikehold og feilsøking. Flere bedrifter øker andelen fagarbeidere ved at ansatte tar fagbrev gjennom praksiskandidatordningen og ser at fagarbeideren er en mer fleksibel og anvendelig ansatt. Faget industriell matproduksjon er etterspurt, men særlig utenfor store tettsteder kan det være vanskelig å rekruttere lærlinger. Bedriftene oppfattet undervisningen i faget på skolen som svak, både fordi mange lærerne ikke har kunnskap om matindustrien og fordi skolen ikke har mulighet til å gi opplæring i de produksjonsprosessene som er virkeligheten i bedriftene..

Tiltak for å redusere ammoniakkutslepp frå jordbruket

Rapporten estimerer potensialet for ammoniakkreduksjon av tiltak knytt til husdyrgjødsel og mineralgjødsel, og dei samfunns- og privatøkonomiske kostnadane ved innføring av tiltaka. Reduksjon av lystgass- og metanutslepp som følgje av ammoniakkreduserande tiltak er også estimert. Ulike tiltak knytt til spreiing av husdyrgjødsel på eng har størst potensial for ammoniakkreduksjon

Phosphorus stripping of Bio-P sludge in cold conditions

Fosfor blir på mange renseanlegg fjernet fra avløpsvannet ettersom utslipp av for mye fosfor kan føre til eutrofiering av akvatiske systemer. Fosfor er også et veldig viktig næringsstoff, som alt liv er avhengig av. Fosfor er imidlertid en begrenset ressurs, og dagens fosfor lager tømmes. Å finne andre måter å skaffe fosfor på blir derfor stadig viktigere. Å gjenvinne fosfor fra avløpsvannet er en mulighet. Fosfor kan fjernes både med kjemisk og biologisk rensing. Å bruke kjemikalier er både kostbart og ikke veldig miljøvennlig. Gjenvinning av fosfor som er kjemisk bundet er heller ikke så lett. Biologisk rensing gjør fosfor lettere tilgjengelig for gjenvinning, samt at det er en mer bærekraftig metode. Denne masteroppgaven ser på EBPR, som er en prosess hvor mikroorganismer tar opp ekstra fosfat (luxury-P) ved å bli flyttet gjennom alternerende anaerobe og aerobe forhold. Det høye fosfor innholdet i EBPR slam har skapt problemer tilknyttet slambehandling, spesielt hvor anaerob stabilisering blir benyttet. Fosfor og magnesium blir frigjort gjennom hydrolyse og ukontrollert struvitt utfelling kan være en konsekvens. Struvitt kan tette rør og pumper, slik at drift- og vedlikeholds kostnadene på renseanlegget økes. En mulig løsning som både kan forhindre ukontrollert struvitt utfelling og legge til rette for fosfor gjenvinning, er å implementere en P-stripping enhet før slambehandling. God separering av biomassen og vannet sørger for at slammet har lavt fosfor innhold og det er dermed lavere potensial for ukontrollert struvitt utfelling. Fosfor konsentrasjonen i vannet er derimot høyt, og er dermed egnet for fosfor gjenvinning. Denne masteroppgaven har sett på potensialet for fosfor frigjøring i en P-stripping enhet, ved å bruke EBPR slam fra både en Sekvensert Batch Reaktor og Kontinuerlig MBBR. Eksperimentene har blitt gjennomført i kaldere temperaturer (11-13○C) for å se om denne metoden vil fungere under vinter forhold i kaldere regioner. Karbon kilder har blitt tilsatt for å forbedre P-strippingen. Acetat, glukose og fermentert primær slam supernatant (FPSS) har blitt testet som karbon kilder. Hovedfokuset ble å teste FPSS i eksperimentene, for å ha en mest mulig bærekraftig P-stripping. FPSS ble laget ved å blande primær slam og avløpsvann i en lukket, anaerob reaktor. Resultatene fra eksperimenter har vist at P-stripping er mulig i kaldere temperaturer. De beste resultatene viser at 30-40% av luxury-P ble frigjort fra biomassen. De beste resultatene ble oppnådd når karbonkilden ble fordelt utover eksperimentet og ikke når alt ble tilsatt på begynnelsen. FPSS gav like gode resultater eller bedre enn acetat. Glukose var den karbonkilden som gav dårligst resultat. Det ble gjennomført analyser for VFA produksjon under fermentering og VFA forbruk under P-stripping eksperimenter. Analysene viste at VFA produksjonen var høyest i de første 24 timene av fermenteringen og at eddiksyre og propionsyre stod for over 80% av all produsert VFA.Many treatment plants are required to remove phosphorus from the wastewater, since discharge of too much phosphorus can cause eutrophication in aquatic systems. Phosphorus is also a very important nutrient, which all life depends on. However, it is a limited resource, and the world’s phosphorus storages are depleting. Finding other ways of retrieving phosphorus is increasingly important. Recovering phosphorus from wastewater is one possibility. Phosphorus can be removed by both chemical and biological treatment. Using chemicals is expensive and not that environmental. Recovering phosphorus when it is chemically bound is not that easy either. Biological treatment makes phosphorus more accessible for recovery and it is a more sustainable method. This thesis look at Enhanced Biological Phosphorus Removal (EBPR), a process where organisms take up excess phosphate (luxury-P) by moving through alternating anaerobic and aerobic conditions. The high P-content in the EBPR sludge has caused issues in sludge treatment systems, especially when anaerobic digester has been used. Phosphate and magnesium are released due to hydrolysis and uncontrolled struvite precipitation may be a consequence of this. Struvite clogs the pumps and pipes and increases the operating- and maintenance cost at the treatment plant. A possible solution that can both prevent uncontrolled struvite precipitation and facilitate P-recovery, is implementing a P-stripping unit before sludge treatment. Good separation of liquid and biomass ensures a sludge with low P-content, and hence decreases the potential for struvite precipitation. The P-concentration in the supernatant will be high and is therefore suited for P-recovery. This thesis has investigated the potential P-release in a P-stripping unit, using EBPR sludge from both a Sequence Batch Reactor and a Continuous MBBR pilot. The experiments have been conducted in colder temperatures (11-13○C), to see if this method can be used under winter conditions in colder regions. Carbon sources has been added to enhance the P-release. Acetate, glucose and fermented primary sludge supernatant (FPSS) has been tested as carbon sources. Having a sustainable P-stripping process was a goal, so most experiments were tested with FPSS as carbon source. The FPSS was made by mixing primary sludge and wastewater in a closed anaerobic reactor. The results has shown that the P-stripping unit is working in colder temperatures. The best results have been 30-40% P-release of the available luxury-P. The best results were obtained when the carbon sources were added evenly throughout the experiments and not when all was added at the beginning. Using FPSS as carbon source gave just as good results as using acetate, and sometimes even better. Glucose was the carbon source that gave the poorest results. Analyzes of VFA production during fermentation and VFA consumption during P-stripping experiments were also conducted. The analyzes showed that the VFA production was highest within the first 24 hours of the fermentation and that propionic acid and acetic acid represented over 80% of all the VFA produced

Extremely high He isotope ratios in MORB-source mantle from the proto-Iceland plume

The high <sup>3</sup>He/<sup>4</sup>He ratio of volcanic rocks thought to be derived from mantle plumes is taken as evidence for the existence of a mantle reservoir that has remained largely undegassed since the Earth's accretion. The helium isotope composition of this reservoir places constraints on the origin of volatiles within the Earth and on the evolution and structure of the Earth's mantle. Here we show that olivine phenocrysts in picritic basalts presumably derived from the proto-Iceland plume at Baffin Island, Canada, have the highest magmatic <sup>3</sup>He/<sup>4</sup>He ratios yet recorded. A strong correlation between <sup>3</sup>He/<sup>4</sup>He and <sup>87</sup>Sr/<sup>86</sup>Sr, <sup>143</sup>Nd/<sup>144</sup>Nd and trace element ratios demonstrate that the <sup>3</sup>He-rich end-member is present in basalts that are derived from large-volume melts of depleted upper-mantle rocks. This reservoir is consistent with the recharging of depleted upper-mantle rocks by small volumes of primordial volatile-rich lower-mantle material at a thermal boundary layer between convectively isolated reservoirs. The highest <sup>3</sup>He/<sup>4</sup>He basalts from Hawaii and Iceland plot on the observed mixing trend. This indicates that a <sup>3</sup>He-recharged depleted mantle (HRDM) reservoir may be the principal source of high <sup>3</sup>He/<sup>4</sup>He in mantle plumes, and may explain why the helium concentration of the 'plume' component in ocean island basalts is lower than that predicted for a two-layer, steady-state model of mantle structure

Le rejet d'Emmanuel Macron

Da de gule vestene samlet seg i franske rundkjøringer i november 2018, var bevegelsen ment som en reaksjon mot en økning av drivstoffpriser. Intensiteten i demonstrasjonene og sinnet som kom fram viste derimot at det dreide seg om noe mer. Samtidig som demonstrasjonene pågikk, falt president Emmanuel Macron på meningsmålingene. Kun 20% av franskmenn sto nå bak ham. Helt siden Emmanuel Macron ble valgt i 2017, har han hatt varierende meningsmålinger i Frankrike, og de kratige demonstrasjonene til de gule vestene gjorde at populariteten hans falt mer enn noen gang. Likevel er ikke Macron den første presidenten som sliter med å holde på støtten. Flere av lederne i Frankrikes femte republikk har blitt upopulære. Charles de Gaulle måtte trekke seg, mens verken Giscard d'Estaing, Sarkozy eller Hollande fikk nok støtte til å kunne bli gjenvalgt. Macrons lave popularitet i Frankrike gjør at skjebnen hans fort kan bli lik de tre sistnevntes. Denne teksten argumenterer for at Emmanuel Macron er delvis upopulær på grunn av sin politikk, mangelen på en bakgrunn som folkevalgt og sin arrogante personlighet, men at hans lave meningsmålinger også forklares av den franske politikkens fortid. Helt siden 1970-tallet har Frankrike hatt høy arbeidsledighet og lav økonomisk vekst. I tillegg har den franske befolkningens kjøpekraft stagnert og middelklassen føler seg glemt av den politiske eliten. Forslaget om enda høyere drivstoffpriser i 2018 var det som fikk begeret til å renne over etter flere tiår med frustrasjon.As the Yellow Vests gathered in round-abouts across all of France in November 2018, their immediate feelings seemed to be a reaction towards the recently proposed increase in fuel prices. However, the demonstrations' intensity and the visible anger indicated that the manifestations had deeper roots. While the demonstrations were ongoing, Macros approval ratings dropped to twenty percent. Ever since he was elected in 2017, Emmanuel Macrons popularity has been constantly changing, and the Yellow Vest movement saw the biggest drop in his approval ratings yet. However, he is not the first President in France to become unpopular. Several of the leaders in Fifth Republic France have had unstable reputations. General Charles de Gaulle eventually resigned, while Giscard d'Estaing, Sarkozy and Hollande all failed at maintaining approval ratings high enough to be reelected. Macrons currently low popularity indicates a political future similar to the latter three. This text argues that Emmanuel Macron is partially unpopular due to his politics, his lack of a past as elected by the people and his arrogant personality, but that his low approval may also be explained by past developments in French politics. Since the 1970s, France has seen high levels of unemployment and low economic growth. In addition, the French peoples purchasing power has stagnated and the middle class feels forgotten by the political elite. The proposed augmentation of fuel prices in 2018 was the final straw for the French after decades of frustration

Le français à l’école norvégienne : Une étude de la capacité des élèves à identifier leurs défis d’apprentissage.

Denne masteroppgaven har hatt som mål å undersøke hvorvidt det er mulig å se en sammenheng mellom det norske elever i fransk selv synes er vanskelig i språklæringen og de språklige feilene de gjør når de skriver. Studien baserer seg på en teoridel som diskuterer både det franske språkets status i den norske skolen, måten språket undervises på, teorier om språklig tilegnelse og språklige forskjeller mellom norsk og fransk. To franskklasser deltok; én klasse fra ungdomsskolen og én klasse fra videregående. Elevene i disse klassene ble bedt om å skrive en todelt tekst på fransk om et forhåndsbestemt tema. Deretter ble de bedt om å identifisere de grammatiske kategoriene de selv synes er mest vanskelige i en spørreundersøkelse på internett. Her hadde de fire valg: (1) verbbøying, (2) adjektivbøyning, (3) kjønn på substantiv og (4) ordstilling. Etter å sammenlignet elevtekstene og svarene deres på spørreundersøkelsen har jeg undersøkt hvorvidt elevenes svar korresponderer med de grammatiske feilene de gjør når de skriver på fransk. Flesteparten av elevene markerte verbbøying som den grammatiske kategorien de synes er mest vanskelig. Dette samsvarer med den grammatiske kategorien hvor elevene gjorde flest feil. Mange elever hadde derimot også markert for ordstilling, til tross for at de gjør få syntaktiske feil når de skriver. Adjektivbøyning fikk flere svar på ungdomsskolen enn på videregående, mens kjønn på substantiv fikk relativt få svar fra begge gruppene. I tillegg viser studien at ungdomsskoleelever har svært begrensede skriftlige egenskaper i fransk, og flere av dem har store vanskeligheter med grunnleggende deler av språket. Ved hjelp av teoridelen og resultatene fra undersøkelsen argumenterer denne oppgaven for at dette er et resultat av måten fransk blir undervist på i norske klasserom. Det virker som at undervisningen baserer seg på pedagogiske hjelpemidler som fokuserer mer på å memorere språkets grammatiske system enn å fremme en aktiv bruk av språket.This master’s thesis aims to research whether it is possible to establish a connection between the linguistic elements Norwegian learners of French find difficult and the grammatical mistakes they make when writing in French. The study bases itself upon a theoretical framework that discusses the pedagogical staus of French in Norway, the way French is taught in school, scientific theories regarding linguistic acquisition and linguistic differences between Norwegian and French. Two student groups participated: one group from lower secondary school and one group from upper secondary school. The students wrote a two-part text about a pre-determined topic. Thereafter, they were asked to identify the grammatical categories they find most difficult in French through an online questionnaire, having four choices: (1) verbal morphology, (2) adjective morphology, (3) noun gender and (4) syntax. Using the texts and the questionnaire results, I have compared the students’ online answers with their written production in order to examine whether their online answers correspond with their written errors. Most students marked verbal morphology as the grammatical category they find the most challenging. This corresponds to the grammatical category where the errors were most frequent. However, many students also marked syntax as challenging, despite making few syntactic errors. Adjective morphology received more answers in lower secondary school than in upper secondary school, while noun gender received few answers in both groups. The study also reveals that the written production of lower secondary school students is very limited, and that many students lack basic linguistic knowledge. Based upon the theoretical framework and the study’s results, this thesis argues that this is a result of the way French is taught in school. Often basing itself upon pedagogical resources with a high emphasis on grammar, the teaching seems to focus more on memorizing the grammatical system rather than actively using the language