The oxygen requirement of Atlantic salmon (Salmo salar L.) in the on-growing phase in sea cages

Atlantic salmon aquaculture is a successful and growing industry, with a global production of more than 1.4 million tonnes in 2010. In the on-growing phase, Atlantic salmon are normally kept in sea cages, where both the water temperature and oxygen levels may fluctuate substantially over time and with depth. Oxygen is the main limiting factor of fish metabolism, and sufficient oxygen is therefore essential for all energy-demanding processes, including growth and basic life-supporting functions. Knowledge of the dissolved oxygen (DO) requirement of Atlantic salmon in the on-growing phase, and this species’ ability to cope with observed fluctuations in DO (30-120% O2) is however limited. The overall aim of this thesis was therefore to study the physiology and production performance of Atlantic salmon in response to changes in the oxygen availability, in order to establish knowledge that can be used to assess whether growth and welfare is compromised as a result of insufficient oxygen in the on-growing phase. Insufficient oxygen supply (environmental hypoxia) is primarily considered to be a problem in summer and autumn, and to occur in short/ frequent rather than prolonged periods. The studies of responses to oxygen fluctuations were therefore performed at 16 °C (a typical autumn temperature along the Western coast of Norway) and with hypoxia occurring in cycles corresponding to the turn of the tidal current, resembling previous observations in sea cages (2 h of hypoxia every 6 h, termed “cyclic hypoxia”). However, the oxygen requirement of fish is known to increase with temperature and with the level of activity. For the determination of the minimum DO requirement of Atlantic salmon, temperatures were therefore set to range between 6 and 18 °C, and the experimental conditions were set to induce activity levels as similar to fish in sea cages as possible. For the typical autumn temperature of 16 °C, the threshold for optimal feeding of Atlantic salmon post-smolts was ~70% O2. Feed intake, and presumably also the digestion rate, decreased with increasing hypoxia severity, reaching low levels as DO approached the hypoxia tolerance threshold of 47% O2. Below this DO threshold, fish were no longer able to maintain their oxygen uptake rate, and resorted to anaerobic ATP production to cover their energy demand. Further, a general stress response was induced at DO equivalent to 51-54% O2, and a few fish died during the first day of hypoxic periods (40 and 50% O2). The limited ability to maintain basic functions and the stress and compromised survival at DO below the hypoxia tolerance threshold, demonstrate that this is a limit for acceptable drops in oxygen in Atlantic salmon sea cages, both with regard to production performance and welfare. For postsmolts with low swimming speed and relatively low growth rates, this threshold increased exponentially with temperature, from 29 to 55% O2 at temperatures ranging from 6-18 °C. It was estimated that this threshold should be increased by approximately 40% (i.e. 41-77% O2) in order to serve as practical guideline for salmon farming, due to the higher level of activity (feed intake, swimming speed etc.) that can be expected for fish in sea cages. The reduced feed intake of post-smolts in hypoxic periods was to a large extent compensated for by increased feeding in normoxic periods. This compensation developed after the initial stress response was down-regulated (hypoxia tolerance threshold) may be fully alleviated if the hypoxic periods are of shorter duration and/or frequency. The hypoxia sensitivity of Atlantic salmon was not considerably reduced as a result of acclimation to cyclic hypoxia, as indicated by the persisting anaerobiosis and inhibited feed intake during the hypoxic periods. The main conclusions from this thesis is that reductions in DO below the hypoxia tolerance threshold is unacceptable both with regard to production performance and welfare, while negative effects of DO ranging between this threshold and the threshold for maintained feeding depend on hypoxia severity, frequency and duration. Acclimation to hypoxia did not reduce hypoxia sensitivity, while habituation to hypoxic stress was linked to an increased compensatory feeding in normoxic periods. Hypoxia occurring for ~2 h in tidal cycles (~every 6 h) was not fully compensated for, in spite of stress habituation and normoxic feeding

Tissue-Specific Orchestration of Gilthead Sea Bream Resilience to Hypoxia and High Stocking Density

Two different O-2 levels (normoxia: 75-85% O-2 saturation; moderate hypoxia: 42-43% O-2 saturation) and stocking densities (LD: 9.5, and HD: 19 kg/m(3)) were assessed on gilthead sea bream (Sparus aurata) in a 3-week feeding trial. Reduced O-2 availability had a negative impact on feed intake and growth rates, which was exacerbated by HD despite of the improvement in feed efficiency. Blood physiological hallmarks disclosed the enhancement in O-2-carrying capacity in fish maintained under moderate hypoxia. This feature was related to a hypo-metabolic state to cope with a chronic and widespread environmental O-2 reduction, which was accompanied by a differential regulation of circulating cortisol and growth hormone levels. Customized PCR-arrays were used for the simultaneous gene expression profiling of 34-44 selected stress and metabolic markers in liver, white skeletal muscle, heart, and blood cells. The number of differentially expressed genes ranged between 22 and 19 in liver, heart, and white skeletal muscle to 5 in total blood cells. Partial Least-Squares Discriminant Analysis (PLS-DA) explained [R2Y(cum)] and predicted [Q2Y(cum)] up to 95 and 65% of total variance, respectively. The first component (R2Y = 0.2889) gathered fish on the basis of O-2 availability, and liver and cardiac genes on the category of energy sensing and oxidative metabolism (cs, hif-1 alpha, pgc1 alpha, pgc1 beta, sirts 1-2-4-5-6-7), antioxidant defense and tissue repair (prdx5, sod2, mortalin, gpx4, gr, grp-170, and prdx3) and oxidative phosphorylation (nd2, nd5, and coxi) highly contributed to this separation. The second component (R2Y = 0.2927) differentiated normoxic fish at different stocking densities, and the white muscle clearly promoted this separation by a high over-representation of genes related to GH/IGF system (ghr-i, igfbp6b, igfbp5b, insr, igfbp3, and igf-i). The third component (R2Y = 0.2542) discriminated the effect of stocking density in fish exposed to moderate hypoxia by means of hepatic fatty acid desaturases (fads2, scd1a, and scd1b) and muscle markers of fatty acid oxidation (cpt1a). All these findings disclose the different contribution of analyzed tissues (liver >= heart > muscle > blood) and specific genes to the hypoxic- and crowding stress-mediated responses. This study will contribute to better explain and understand the different stress resilience of farmed fish across individuals and species

Boligprisutvikling og finansiell stabilitet : bør styringsrenten brukes mer aktivt som prisstabiliserende faktor i boligmarkedet?

Formålet med utredningen har vært å vurdere hvorvidt sentralbanken bør føre en mer kontraktiv pengepolitikk for å begrense veksten i boligprisene. Jeg finner at boligprisutviklingen de siste årene gir grunn til bekymring. Kombinert med sterk vekst i husholdningenes gjeld, skaper en potensiell boligprisboble finansiell sårbarhet. Et boligkrakk kan få store økonomiske konsekvenser som følge av redusert etterspørsel, dårligere evne til å betjene gjeld og tap på utlån i banksektoren. Dette taler for en økt styringsrente. Pengepolitikken har imidlertid begrenset handlingsrom. Norge er en liten åpen økonomi, og sentralbanken må ta hensyn til konsekvensene av store og vedvarende utslag i valutakursen. Kronekursen er i dag sterk. Hensynet til importert inflasjon, samt behovet for forutsigbare rammebetingelser i konkurranseutsatt sektor, legger derfor klare begrensinger for rentedifferansen mot utlandet. Basert på utviklingen i konkurranseevne og forventet inflasjon, konkluderer utredningen med at styringsrenten ikke bør brukes mer aktivt enn den gjør i dag. Andre virkemidler som regulering av banksektoren, endringer i skattesystemet og stimulans til økt priselastitet på tilbudssiden, vil være mer treffsikre, og kan gi mer langsiktig stabilitet i boligmarkedet

Journalister i en multimedial hverdag: En kvalitativ undersøkelse av journalistrollen i forandring

I denne undersøkelsen har jeg gjennomført en kvalitativ studie på bakgrunn av data som er samlet inn gjennom informanter fra Adresseavisen. Tematikken tar for seg journalister i en multimedial hverdag der mediekonvergens gjør at rollen som journalist kontinuerlig er i forandring. For gruppen som er representert i denne studien viser det seg at den multimediale hverdagen kan være utfordrende på mange måter. Adresseavisen har siden 2005 vært i en omstillingsprosess der alle plattformer har vært samlet sammen i et multimediehus. Dette har ført til at rollen som journalist ikke er like tydelig som tidligere. Journalister opplever at nye plattformer har ført til usikkerhet rundt prioriteringer, strategi og samarbeid. Den multimediale hverdagen har i tillegg økt arbeidsmengden, noe som skaper uro rundt kvaliteten på arbeidet og fokus på utvikling. Journalistene erfarer i tillegg at det å være i konstant tidsklemme fører til økt stress, samt fysiske og mentale slitasjer. Rollen journalisten innehar blir da utsatt for rollekonflikter og rollestress som et resultat av økte krav og forventinger. For å få et inntrykk av denne opplevelsen undersøkes det nærmere hvordan bedriften håndterer ulike plattformer i arbeidshverdagen, samt hvordan journalistene erfarer hvordan det er å jobbe i en hverdag der krav og forventninger øker til den enkelte. Det vil i tillegg diskuteres hvorvidt stadige omstillinger påvirker journalistens mening, glede og entusiasme over å produsere nyhetsinnhold. Med uklare fremtidsutsikter kan det være vanskelig å finne den rette balansegangen i en multimedial hverdag for mediebedrifter, i dette tilfellet Adresseavisen. Denne undersøkelsen har som formål å gi bedriften en god pekepinn på hvordan tendenser og antydninger de står ovenfor i dag, og i tiden fremover

Kristen folkehøgskolepraksis som kirke? En systematisk-teologisk fortolkning

I denne oppgaven har jeg prøvd å se nærmere på kristen folkehøgskolepraksis og hvordan en slik praksis som kirke, vil kunne være nyttig for trosformidling i vår tid. Jeg har arbeidet med utgangspunkt i problemstillingen: «På hvilket grunnlag er det mulig å forstå kristen folkehøgskolepraksis som kirke, og hvordan kan Andrew Roots teorier om trosopplæring og trosformidling i det sekulære bidra til å utvikle denne praksisen?» For å svare på problemstillingen har jeg gjennom en systematisk-teologisk fortolkning (Austad, 2008) i kombinasjon med en praktisk-teologisk tilnærming (Osmer, 2008) sammenlignet forskjellige kilder som til sammen utgjør oppgavens grunnlag. I tillegg har jeg definert to konkrete kristne folkehøgskolepraksiser, kveldsmøte og medvandrer, som hver for seg og sammen har vært utgangspunkt for mitt arbeid. Grunnlaget for en kirkeforståelse er basert på et utvalg som beskriver kjennetegn ved den synlige kirke (Hegstad, 2009), Luthers 7 kjennetegn på kirke (Sprous og Michaels, 2016) sammen med en alternativ form for «flytende kirke» (Ward, 2002). Inspirasjon og litteratur knyttet til problemstillingens andre del er hovedsakelig basert på boken «Faith Formation in a Secular Age» (Root, 2017). Jeg har demonstrert at to folkehøgskolepraksiser sammen kan sees på som kirke, selv om de hver for seg har noen vesentlige mangler. Basert på denne oppgaven har disse praksisene vist seg godt egnet til formidling av kristen tro i en sekulær tid

Skolen som arena for å bygge fellesskap - En kvalitativ studie om inklkudering av minoritetsspråklige familier og samskapende foreldremøter

Utvikling av god helse og livskvalitet for alle handler i stor grad om å skape et inkluderende samfunn og velfungerende arenaer for å bygge fellesskap, aktivitet og engasjement, slik at alle opplever at de hører til (Meld. St. 15 (2022–2023)). De sosiale ulikhetene har økt i Norge de siste årene, hvor innvandrere som minoritetsgruppe har dårligere levekår, lavere samfunnsdeltakelse og elever med innvandrerbakgrunn har gjennomsnittlig svakere skoleresultater enn andre elever (Bufdir, 2020; Drugli & Nordahl, 2016; Sandsør et al., 2023; UCL Institute of Health Equity and & NTNU WellFare, 2023). Strukturene i samfunnet må bygges slik at minoritetsgrupper kommer i posisjon til å bidra i samfunnsutviklingen, og øke tilgangen til sosiale relasjoner og nettverk gjennom inkludering i aktiviteter. Et demokratisk samfunn innebærer høy grad av aktiv deltakelse fra innbyggerne, noe som igjen kan bidra til å forebygge utenforskap og redusere sosial ulikhet i helse (Helsedirektoratet, 2018; Meld. St. 15 (2022–2023); UCL Institute of Health Equity and & NTNU WellFare, 2023). Denne masteroppgaven er en del av et større prosjekt “SAMMEN i oppvekstfellesskapet. Samskaping av mobiliserende møteplasser og voksennettverk i oppvekstfellesskapet», som er et samarbeid mellom Levanger kommune og Nord universitet, og en del av Folkehelseprogrammet i Trøndelag (Levanger kommune, 2019). Forskningsspørsmålet for studien er: Hvilke erfaringer har lærere med å benytte samskapingsprosesser for å bygge fellesskap, som inkluderer minoritetsspråklige familier? Kvalitative forskningsintervju ble valgt som metode for å besvare forskningsspørsmålet, hvor fem lærere fra småskoletrinnet deltok i studien. Constructivist Grounded Theory ble benyttet som verktøy for å analysere datamaterialet (Charmaz, 2014). Analyseprosessen resulterte i tre hovedkategorier; 1: Tidlig etablering av tillit, hvor funnene viser at lærerne jobber med å opprette tillit til foreldre som et grunnlag for det videre samarbeidet, 2: Foreldremøtet som arena for å bygge voksenfellesskap, hvor funnene viser at samskapingsstrategier kan bidra til å aktivisere og engasjere foreldre i større grad, og 3: Samhandling mellom skole, hjem og lokalmiljø for barnets beste, hvor funnene viser at det er potensiale for at foreldre og lærere sammen kan utvikle fellesskap som kan bidra til et godt oppvekstmiljø for barn og unge. I diskusjonsdelen ble hovedfunn drøftet opp mot tidligere forskning og teoretisk rammeverk knyttet til annerkjennelse, sosial kapital og samskaping. Ut fra drøftingen kan det argumenteres for at denne studien har tilført noen nye teoretiske perspektiver omkring skolen som universell arena som kan bidra til inkludering av minoritetsspråklige familier og at det kan ligge noen uforløste potensialer her med tanke på foreldremøtet som arena for å bygge felleskap ved å aktivisere og engasjere foreldre. Disse perspektivene kan være nyttige for videre utvikling av skolene i prosjektet, samt for andre skoler som kan hente inspirasjon fra disse erfaringene. Studien kan i tillegg være av interesse for ulike aktører som er opptatte av at minoritetsspråklige familier blir bedre inkludert i skole- og samfunnsliv gjennom å bygge sterkere fellesskap.Developing good health and quality of life for all is largely about creating an inclusive society and well-functioning arenas for building community, active citizen-involvement, and engagement, so that everyone feels that they belong (Meld. St. 15 (2022–2023)). Social inequalities have increased in Norway in recent years, where immigrants as a minority group have poorer living conditions, lower social participation and students with an immigrant background have on average weaker school results than other students (Bufdir, 2020; Drugli & Nordahl, 2016; Sandsør et al., 2023; UCL Institute of Health Equity & NTNU WellFare, 2023). The structures of society must be built so that minority groups are able to contribute to social development and increase access to social relations and networks through inclusion in activities. A democratic society entails a high degree of active participation from citizens, which in turn can help prevent exclusion and reduce social inequality in health (Norwegian Directorate of Health, 2018; Meld. St. 15 (2022–2023); UCL Institute of Health Equity & NTNU WellFare, 2023). This master's thesis is part of a larger project "TOGETHER in the childhood community. Co-creation of mobilizing meeting places and adult networks in the community of childhood", which is a collaboration between Levanger municipality and Nord University, and part of the Public Health Programme in Trøndelag (Levanger municipality, 2019). The research question for the study is: What experiences do teachers have with using co-creation processes to build communities, which include minority language families? Qualitative research interviews were chosen as the method for answering the research question, where five teachers from lower secondary school participated in the study. Constructivist Grounded Theory was used as a tool for analysing the data (Charmaz, 2014). The analysis process resulted in three main categories; 1: Early establishment of trust, where the findings show that teachers are working to establish trust in parents as a basis for further cooperation, 2: The parent meeting as an arena for building adult communities, where the findings show that co-creation strategies can help to activate and engage parents to a greater extent, and 3: Interaction between school, home and local environment in the best interests of the child, where the findings show that there is potential for parents and teachers to develop communities that can contribute to a good environment for children and young people. In the discussion section, the main findings were discussed in relation to previous research and theoretical frameworks related to recognition, social capital, and co-creation. Based on the discussion, it can be argued that this study has added some new theoretical perspectives about school as a universal arena that can contribute to the inclusion of minority language families, and that there may be some untapped potentials here regarding the parent meeting as an arena for building community by activating and engaging parents. These perspectives can be useful for further development of the schools in the project, as well as for other schools that can draw inspiration from these experiences. The study may also be of interest to various actors who are concerned that minority language families are better included in school and community life by building stronger communities.

Effect of ectoparasite infestation density and life-history stages on the swimming performance of Atlantic salmon Salmo salar

-To overcome sustainability obstacles and improve operations, the Atlantic salmon farming industry is testing novel approaches to production. Redistributing farm sites to offshore locations is one such solution; however, tolerance to high-current velocity sites must be considered, particularly if fish health status is compromised by parasites. We tested the effect of parasite density and life-history stage on the swimming performance of Atlantic salmon Salmo salar using a swim flume. Salmon with 3 different salmon lice Lepeophtheirus salmonis densities (0, 0.02 ± 0.01 and 0.11 ± 0.01 lice cm-2 [mean ± SE]) were tested across the 4 major life-history stages of lice (copepodid, chalimus, pre-adult and adult) for critical swimming performance (Ucrit). Salmon Ucrit declined slightly by a mean of 0.04 to 0.10 body lengths s-1 with high parasite densities compared to uninfested and low densities, across the lice stages, while progression through the parasite life-history stages had little effect on swimming performance. Our results suggest that increasing infestation density of salmon lice incurs negative fitness consequences for farmed Atlantic salmon held in high-current velocity sites, with little difference in costs associated with attachment by different life-history stages of the lice

Ungdoms opplevelse av skolepress - En kvantitativ studie av sammenhengen mellom ungdoms landbakgrunn og ungdoms opplevelse av skolepress

Ungdom i dag opplever press på flere områder i livet, hvor press i skolesammenheng dominerer (Bakken, 2020). Dette gjelder særlig for jenter. Samtidig viser forskning at ungdom med innvandrerbakgrunn presterer godt i skolesammenheng til tross for lav sosioøkonomisk status, i forhold til ungdom i majoritetsbefolkningen med samme sosiale posisjon i samfunnet (Kindt, 2017). Artikkelen undersøker sammenhengen mellom ungdoms landbakgrunn og ungdoms opplevelse av skolepress, samt kjønnsforskjellene i ungdoms opplevelse av skolepress. Funn tyder på at landbakgrunn og kjønn har sammenheng med skolepress for enkelte grupper. Konklusjonen er at det er nødvendig med et nyansert bilde av ungdoms opplevelse av skolepress, da funnene tyder på ulik årsak og opplevelse av skolepress blant ungdom.publishedVersio