Surface Currents on a Conducting Sphere Excited by a Dipole

This paper treats the problem of determining the current distribution on the surface of a perfectly conducting sphere when driven by a dipole antenna erected on its surface. Curves of the real and imaginary parts of the surface currents are given for the case of a half‐wave dipole and various radii of the sphere

Radiation from Wide-Angle Conical Antennas Fed by a Coaxial Line

An approximate expression for the radiation from spherically capped conical antennas is derived by the Fourier-Laméeigen-function method. Radiation patterns have been calculated for antennas with flare angle of π/6 and various lengths

The Radiation Resistance of End-Fire and Collinear Arrays

Expressions for the radiation resistances of end-fire and collinear arrays of half-wave dipoles are obtained in terms of circular functions in a form convenient for computation. No mathematical approximations except for a Fourier representation of the field of a single half-wave dipole are used. The first integral theorem of Sonine and an integral representation of the Bessel function due to Hansen are involved in the integration of the normal component of Poynting's vector. Results computed from the new formula for the radiation resistance of an n-element parallel array in which the spacings and successive phasings of the dipole elements are 180 degrees (bilateral end-fire) agree closely with those of Pistolkors, who used Brillouin's e.m.f. method; they are a little less than the figures of Bontsch-Bruewitsch, who numerically integrated Poynting's vector. Calculations for the radiation resistance of an n-element collinear array using the new formula are compared with those of Bontsch-Bruewitsch, with which they are in satisfactory agreement. The new formula is also used to compute the radiation resistance of an n-element unilateral end-fire array (i.e., an n-element parallel array in which the spacings and successive phasings of the dipole elements are 90 degrees)

Input Impedance of Wide-Angle Conical Antennas Fed by a Coaxial Line

The input impedances for conical antennas fed by a coaxial line have been computed for several flare angles. A graph of the auxiliary functions ς_n(x)is included to facilitate impedance calculation for any large flare angle

Process mapping of laser surface modification of AISI 316L stainless steel for biomedical applications

A 1.5-kW CO2 laser in pulsed mode at 3 kHz was used to investigate the effects of varied laser process parameters and resulting morphology of AISI 316L stainless steel. Irradiance and residence time were varied between 7.9 to 23.6 MW/cm2 and 50 to 167 µs respectively. A strong correlation between irradiance, residence time, depth of processing and roughness of processed steel was established. The high depth of altered microstructure and increased roughness were linked to higher levels of both irradiance and residence times. Energy fluence and surface temperature models were used to predict levels of melting occurring on the surface through the analysis of roughness and depth of the region processed. Microstructural images captured by the SEM revealed significant grain structure changes at higher irradiances, but due to increased residence times, limited to the laser in use, the hardness values were not improved

Residual cognitive deficits following Major Depression : Associations to symptoms, course of illness, and outcomes from Computerized Working Memory Training.

Kognitive vansker ved depresjon har fått økt oppmerksomhet de siste tiårene. Selv om kognitiv funksjon bedrer seg etter affektiv remisjon så vedvarer betydelige kognitive residual symptomer. Dette påvirker daglig fungering, livskvalitet og bidrar til den alarmerende tilbakefallsraten ved depresjon. Det er manglende forståelse for prosessene for tilbakefall, og longitudinelle studier som følger pasienter etter sin første depressive episode over i remisjon, over lengre tid, er nødvendige for å øke kunnskapen rundt dette. Tilgjengelig depresjonsbehandling fokuser lite på remisjonsfasen og kurerer ikke alle kognitive residualsymptomer, selv om det kan være avgjørende for å forbli frisk og forebygge tilbakefall. Avhandlingen undersøkte derfor hvordan kognisjon utvikler seg etter første depresjon. Det ble undersøkt hvordan eksekutive funksjoner, prosesseringshastighet, emosjonelt arbeidsminne og andre residualsymptomer og sykdomsutvikling opptrer, endres og korrelerer, i to grupper; en gruppe fem år etter førstegangsdepresjon (Studie 1; Artikkel 1 & 2), og en i remisjon fra depresjon. Effekten av databasert arbeidsminnetrening på residualsymptomer undersøkt i sistnevnte (Studie 2; Artikkel III). Artikkel I undersøkte utviklingen av eksekutive funksjoner, prosesseringshastighet og symptomer fem år etter første depresjon, og korrelasjon mellom kognitive residualsymptomer og sykdomshistorikk. Teorier rundt utviklingen av kognitive funksjoner ble undersøkt: Funksjoner som bedret seg i samspill med bedring av affektive symptomer kunne forstås som en konsekvens av den depressive tilstanden, vedvarende kognitive vansker som potensielt var med å utløse den, kunne forstås som predisponerende trekk. Dersom vanskene ble verre i samspill med nye episoder og sykdomshistorikk kunne de forstås som depressive forandringer i form av kognitive arr. Tjuetre pasienter og 20 kontrollpersoner skilte seg på de fleste kognitive testene med størst forskjeller på prosesseringshastighet. Forekomst av komorbide tilstander økte. Prosesseringshastighet hang sammen med-, mens eksekutive funksjoner som inhibering fremsto som uavhengige av-, depressive symptomer. Kognitiv funksjon ble ikke dårligere etter fem år. Eksekutive funksjoner hang sammen med sykdomshistorie og nevrotisk grubling, som indikerte risiko for mer alvorlig sykdomsforløp. Artikkel II undersøkte emosjonelt arbeidsminne fem år etter førstegangsdepresjon. Korrelasjon mellom gruppeforskjeller i emosjonelt arbeidsminne, ruminering, og tilbakefallsrisiko ble også undersøkt. Artikkelen var en kryss-seksjonal undersøkelse av forskjeller mellom 23 tidligere førstegangsdeprimerte og 22 kontrollpersoner. På oppgaver som målte emosjonelt arbeidsminne skulle en huske sekvenser av tre ansikter som enten var triste eller glade. Sekvensen skulle enten holdes i korttidsminnet forlengs, i en lavt arbeidsminnebelastende betingelse, eller manipuleres, og holdes baklengs i arbeidsminnet, i en høyt arbeidsminnebelastende betingelse. Deretter skulle plassering i sekvensen for et av ansiktene angis. Det var gruppeforskjeller i riktig svar for glade ansikter i den enkle betingelsen, og for triste ansikter i den vanskelige betingelsen. Sistnevnte betingelse viste negativ korrelasjon med ruminering, som predikerte tilbakefall i gruppen. Tidligere førstegangsdeprimerte hadde vansker med arbeidsminneprosessering av negative stimuli, som hang sammen med ruminering, som igjen var assosiert med tilbakefallsrisiko. Artikkel III undersøkte hvordan arbeidsminnetrening påvirket emosjonelt arbeidsminne, eksekutive funksjoner, prosesseringshastighet, ruminering og depressive symptomer. Tjueni deltakere i remisjon fra depresjon ble rekruttert, hvorav 20 fullførte intervensjonen. Endringer i kognitive residualsymptomer, og samvariasjon dem imellom før og etter trening, ble undersøkt. Hypoteser og statistiske analyser ble preregistrert før data ble analysert. Riktig respons i betingelsen for manipulering triste ansikter viste igjen negativ korrelasjon med ruminering i forkant, men ikke i etterkant av intervensjonen. Det var en bedring i kognitiv funksjon, med størst effekter for tester av eksekutive funksjoner. Symptomer endret seg ikke. Det var samvariasjon mellom forbedret prestasjon for arbeidsminnetrening og kognitive funksjoner. Depresjonshistorikk hang sammen med mindre forbedring av eksekutiv funksjon. Studien fant støtte for forbedring av noen residualsymptomer etter arbeidsminnetrening i remisjon fra depresjon.Cognitive deficits in Major Depressive Disorder (MDD) have received increased attention in recent decades. Even though cognition generally improves following affective remission, some cognitive deficits and other residual symptoms persist, affecting daily functioning and quality of life, thus contributing to the alarming rate of relapse seen in MDD. This is not well understood, and long-term studies of MDD from first onset into remission are needed. Treatments do not target the remitted phase, nor remediate residual symptoms, although cognitive remission is crucial for a successful recovery, and relapse prevention. This thesis, therefore, investigated how different aspects of cognitive functioning developed following MDD. Specifically, how executive function (EF), processing speed (PS), emotional working memory (e-WM), and other residual symptoms in remitted MDD developed, manifested, and were associated with depressive symptoms, relapse risk, and MDD history (Study 1; Papers I & II). Also, outcomes of Computerized Working Memory Training (CWMT) on residual cognitive symptoms and their associations were investigated in a remitted sample (Study 2; Paper III). Paper I investigated the development of EF and PS five years following first episode MDD, the clinical course, and associations between cognitive deficits and other residual symptoms. If cognitive deficits improved after symptom remission, deficits could be caused by depressive symptoms as state-dependent. Conversely, if deficits were stable and relatively independent of symptoms, these could be understood as trait related. If deficits are exacerbated over time relative to MDD history, this could be understood as scar related. Twenty-three patients and 20 controls were assessed in the acute phase, one, and five years following the first episode of MDD. Neuropsychological tests assessed aspects of PS, in addition to EF. Five years following MDD, patients, and controls differed on most cognitive tests with the strongest effects for PS, and comorbid disorders had increased. PS was state-dependent. EF was mostly independent of symptoms, suggestive of trait effects. There was limited support for the scar perspective and no indication of worsening cognition during the five years. There were associations between history of depression, EF, and neurotic rumination that could indicate risk factors for a more severe course of MDD. Paper II investigated e-WM processing and associations with rumination and risk for relapse five years following MDD. The study was a cross-sectional investigation of differences in e-WM between participants who experienced their first MDD five years earlier compared to a matched control group. Twenty-three patients and 22 controls were compared on the e-WM task where sequences of three different sad- or happy faces were maintained in memory in a forward or manipulated in a backward high effortful WM loading condition. Correct sequential placement of one of these images was then assessed. Groups differed on accuracy for the low effortful positively, and high effortful negatively valenced images. Accuracy in the highly effortful negative condition was inversely correlated to rumination. Rumination predicted relapse. Thus, there was support for deficits in maintaining low WM loading positive stimuli and high WM loading manipulation of negative stimuli, with the latter being associated with rumination. Rumination was a risk factor for relapse and recurrence. Paper III explored how systematic computerized training of WM influenced e-WM, EF, PS, rumination, and depressive symptoms. Twenty-nine participants remitted from MDD were recruited, and 20 completed the intervention and follow-up assessments. Improvements in cognitive function and residual symptoms, and their associations, were investigated pre- and post-intervention. Associations between depression history and changes in cognition and improved CWMT were explored. Hypotheses and statistical analyses were preregistered before data was analyzed. Accuracy in the negative high effortful WM manipulation condition showed an inverse correlation to rumination pre- but not post-intervention. Associations between PS and depressive symptoms were not found. Cognitive functioning improved in most conditions with the largest effects for EF. Symptoms did not change. Improved CWMT showed an association with improvements in aspects of EF and PS. History of depression was associated with less improvement in EF. The study supported that CWMT improved cognitive functioning.Doktorgradsavhandlin

The importance of facades in creating successful urban spaces

Masteroppgave i areal og eiendom. Fakultet for ingeniør- og naturvitskap/ Institutt for byggfag/ Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen.Stavanger sentrum er regionhovedstad i Rogaland fylke. Stavanger er i tillegg til dette regnet som oljehovedstad i Stavanger, og det har følgelig foregått en stor utvikling her siden 70-tallet. Stavanger sentrum er kystnært, og er omkranset av en rekke holmer og byområder som gir sentrum en kystbyfølelse. Stavanger sentrum får derimot mye kritikk for å være for lite, ha for få interessante gater, og for å ha dårlige oppholdsarealer. Sentrum er i en stadig konkurranse med kjøpesentre og naturområder, og må inneha gode byromskvaliteter for å sikre aktivitet også utenom helger og høytider. Gatene er byenes viktigste uterom, og må inneha gode kvaliteter for at folk skal ønske å oppholde seg der. Hovedmålet med denne studien er å se nærmere på byromskvalitetene i Stavanger sentrum. For å gjøre dette, har jeg i studien vist til og diskutert sentral litteratur om fasader og dens betydning for stedet og byromskvaliteten. En sentral del av dette, er å belyse studier som er gjort på menneskelig aktivitet og trygghetsfølelse langs fasaden Jeg har ved hjelp av ulike metoder og litteraturstudier kartlagt fasadene langs hele sentrum for å kunne vurdere fasade- og gatekvaliteten. Jeg har også utført korte gateintervjuer for å finne ut av hvor folk føler seg trygge og hvor folk føler seg utrygge. Registreringene og funnene kulminerer i en detaljanalyse av 4 sentrale gater eller områder i Stavanger sentrum. I disse belyser jeg funn gjort ved hjelp av forannevnte litteraturstudier og kartlegginger, for å kunne gi en endelig vurdering av hvorvidt områdene inneholder gode byromskvaliteter eller ikke. Analysene vil støttes opp av detaljerte bilder av fasaden og andre interessante funn i områdene. Analysene, litteraturstudiet og kartleggingen vil videre drøftes grundig i en diskusjonsdel, hvor jeg vil belyse ulike funn ved hjelp av litteratur som omhandler fasader, menneskelig aktivitet langs fasadene, og gode byrom generelt.Stavanger is the regional capital in Rogaland county. In addition to this, Stavanger is the main petroleum capital of Norway. Because of this, there has been a rather huge development in the city since the 70s. Stavanger is a coastal city, and the city centre is surrounded by a number of islets and urban areas which together gives the city centre a coastal feel. Stavanger city centre has received a lot of criticism for being too small, contain a low number of interesting streets, and for having poor living areas. The city centre is currently competing with the many shopping malls and natural areas surrounding the city, highlightning the importance of good urban space qualities to ensure activity even outside of the weekends and public holidays. The streets are the cities’ most important outdoor spaces, and must contain good urban qualities for people to want to stay and engage in non-necessary activities there. The main goal of this study is to look closer at the urban qualities in Stavanger city centre. To do this, i have looked at central litterature and studies regarding the facade and its impact for the place and urban qualities. By using different methods and litterature studies, i have mapped the facades along the entire city centre in order to assess the facade and street quality. I have also conducted several street interviews to find out where people generally feel safe and unsafe. The registrations and findings culminate in a deeper analysis of 4 central streets or areas in the Stavanger city centre. In these analyses, i highlite my findings with the help of the aforementioned literature studies and surveys, in order to be able to five a final assessment of whether the areas inherit good urban space qualities or not. The analyzes will be supported by detailed images of the facade and other interesting findings in its vicinities. The analyses, the literature studies and the mapped registrations will further be thoroughly discussed in the discussion part of the study, where i will highlight the various findings with the help of literature dealing with facades, human activities along facades, and good urban spaces in general.MOA30