Trygghet i det offentlige rom : i åtte norske kommuner og bydeler

I hvilken grad er folk trygge i lokalsamfunnet sitt, og hva er det som fører til utrygghet? Rapporten behandler disse, og flere andre sider av temaet trygghet i lokalsamfunnet. Forfatterne har et særlig fokus på trygghet i forbindelse med kriminalitet i det offentlige rom. Rapporten er tredelt og bygger på en gjennomgang av eksisterende forskning om befolkningens (u)trygghetsopplevelse, en spørreundersøkelse blant innbyggerne i åtte norske kommuner/bydeler samt intervjuer med kommuneansatte, politi og innbyggere på fire av stedene. Undersøkelsen forteller at det er et klart mindretall av de spurte som oppfatter kriminalitet som et stort problem i sin kommune, og utrygghet ved ferdsel ute om kvelden er noe de færreste opplever. Det er imidlertid kjønns- og aldersforskjeller i opplevelse av trygghet, og likeledes ser det også ut som om befolkningstetthet og urbanitet spiller en rolle for opplevd trygghet i lokalsamfunnene

Mind the gap!: Decoupling between policy and practice in the policing of illegal wildlife trade

This is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher’s pdf version.Despite numerous promises and pledges at national and international levels to confront what many acknowledge as a crisis, illegal trade in wild plants and animals continues to grow and diversify. Empirical research conducted in Norway and Uganda from 2013 to 2015 indicates that despite the different circumstances in which law enforcement operates in the two countries, policing agents face a number of comparable challenges. Drawing on institutional theory the paper argues that decoupling, that is, gaps between official policies and daily work activities within the policing organizations, compromises enforcement in both countries. Challenges stem from conflicting demands, poor resources and want of guidelines that oblige officers to prioritize the control of illegal wildlife trade in practice.acceptedVersio

In the Dark, All Art Dealers Are Grey: Discretion and Rationalisation in the Munch Art Market

In high demand among collectors worldwide, the art of expressionist painter Edvard Munch has been the object of numerous criminal incidents. This article examines to what extent these crimes have had any regulatory effect on contemporary trade in Munch’s work and what precautionary measures Norwegian dealers take to prevent illicit art from entering the market. Consistent with a grey market paradigm, interviews with art dealers indicate that the trade in Munch has become tainted with risk due to the presence of many unprovenanced works in the market, yet most art dealers have narrow, preconceived ideas of the ‘typical’ art crime offender. Interested parties would not expect questions of provenance to be answered, so they do not ask, and social relationships are used to excuse a lack of due diligence, conveniently allowing the industry to thrive. &nbsp

Risking Munch: The art of balancing accessibility and security in museums

This is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher’s pdf version.The art of expressionist painter Edvard Munch has been the target of numerous thefts in Norway. This article considers the history of risk management in two victimized museums, and the influence of past challenges on contemporary views regarding the role of security. Empirical research suggest that the institutions studied, by giving priority to accessibility and art mediation, combined with unawareness of risk and lack of funding, have compromised security and inadvertently made the art a suitable target for crime. Demonstrating a reactive rather than a proactive approach to risk management, victimization and public exposure of security oversights have led to gradual policy changes in the museums. While stricter security has deterred thefts, several respondents described the response as over-securitization, with counterproductive effects on staff and visitors. Findings reveal that the responsibility to ensure public access, stimulate art appreciation and safeguard collections represents a conflict of interest between professionals working in museums that continue to challenge the development of preventative measures.acceptedVersio

Gjerningsmannsprofilering : mellom samfunnsvitenskap og politiarbeid

Gjerningsmannsprofilering er et hjelpemiddel i politietterforskning. Basert på analyser av en forbrytelse og et åsted, utarbeides beskrivelser av en sannsynlig gjerningsperson. At handling gjenspeiler personlighet er en grunnleggende forutsetning for gjerningsmannsprofilering. Psykisk sykdom forstås ofte som både en forklarende og en identifiserende faktor. Norsk kriminologi har derimot en sosiologisk forklaring og tendensen har vært sterk til å se bort fra patologiske forklaringsmodeller som knytter kriminell atferd til sykdom hos gjerningspersonen. Årsakene til kriminalitet anses først og fremst å ligge i fristelser og muligheter, og i interaksjonen mellom individ og miljø. Gjerningsmannsprofilering som et etterforskningsverktøy er kontroversielt. Et gjennomgående tema i rapporten er metodens vitenskapelige forankring i lys av kriminologiske avviksperspektiver. Flere sentrale problemstillinger som preger feltet behandles, samt metodens posisjon i Norge

Ingen vet hvor mange CITES-saker politiet har etterforsket

Studien er en del av en pågående doktorgradsstudie i kriminologi om avdekking og etterforsking av handel med truede arter i Norge og Uganda, med særlig vekt på konvensjonen om internasjonal handel med utrydningstruede arter av flora og fauna (CITES). Datagrunnlaget er kvalitative intervjuer med til sammen tretten miljøkoordinatorer, etterforskere og påtalejurister i norsk politi. Ni tjenestesteder innenfor seks politidistrikter er representert. Funnene bygger i tillegg på analyse av saksdokumenter (se Runhovde 2016)

«Krig mot krypskyttere»: En desperat og kontraproduktiv strategi

«Krig» har blitt en vanlig metafor for bekjempelse av naturkriminalitet i Afrika. Lovbruddene knyttes til organisert kriminalitet, terrorisme og nasjonal sikkerhet, noe som brukes for å legitimere strenge repressive tiltak og skjerpede straffer. De fleste gjerningspersonene er imidlertid ressurssvake lokale som begår lovbrudd ut ifra et behov for å skaffe mat og inntekter. Uklare skiller mellom krigføring og kriminalitetsbekjempelse leder til brudd på menneskerettighetene og kontraproduktive reaksjoner mot slike lovbrudd.acceptedVersio

Gjerningsmannsprofilering : mellom samfunnsvitenskap og politiarbeid

Gjerningsmannsprofilering er et hjelpemiddel i politietterforskning. Basert på analyser av en forbrytelse og et åsted, utarbeides beskrivelser av en sannsynlig gjerningsperson. At handling gjenspeiler personlighet er en grunnleggende forutsetning for gjerningsmannsprofilering. Psykisk sykdom forstås ofte som både en forklarende og en identifiserende faktor. Norsk kriminologi har derimot en sosiologisk forklaring og tendensen har vært sterk til å se bort fra patologiske forklaringsmodeller som knytter kriminell atferd til sykdom hos gjerningspersonen. Årsakene til kriminalitet anses først og fremst å ligge i fristelser og muligheter, og i interaksjonen mellom individ og miljø. Gjerningsmannsprofilering som et etterforskningsverktøy er kontroversielt. Et gjennomgående tema i rapporten er metodens vitenskapelige forankring i lys av kriminologiske avviksperspektiver. Flere sentrale problemstillinger som preger feltet behandles, samt metodens posisjon i Norge

Tillit til politiet

Tillit til politiet er et sentralt tema både i samfunnsdebatter og internt i politietaten. Ulike målinger viser at den norske befolkningen har høy tillit til politiet. Vår kunnskap om hvorfor tilliten er høy er imidlertid mangelfull. Denne antologien er først og fremst en diskusjon av tillitsbegrepet; hva tilliten til politiet bygger på og hva den kan hevdes å være et uttrykk for. Blant spørsmålene som stilles er i hvilken grad tilliten kan tilskrives sosiale og politiske forhold ved det norske samfunnet eller om det er politiets egen innsats som avgjør tilliten i befolkningen. I tillegg behandles tillitsdimensjonen i forhold til enkelte grupper, og hvorvidt det å vise tillit til politiet kan kalles et reelt valg eller ikke