Røgden 2010. Vannkjemi og biologisk status

Etter at kalkingen opphørte i Røgden og i Løvbergsåas nedbørfelt i 2001, har det vært en nedgang i verdiene til forsurningsrelaterte variabler som pH, kalsium (Ca) og alkalitet fra 2003 til 2010. Dette har også skjedd i Varpåa etter at kalkingen av Søndre Baksjøen opphørte i 2009, men reduksjonen har vært mindre enn i Løvbergsåa. Beregninger av syrenøytraliserende kapasitet (ANC) viser en reduksjon på ca. 20 % fra 2003 til 2010. Likevel var ANC i Røgden, Løvbergsåa og Varpåa henholdsvis ca. 100 µekv/l, 100 µekv/l og 130 µekv/l i 2010. Dette er godt over 60 µekv/l som regnes som nedre grense for meget god syrenøytraliserende kapasitet, og langt fra grensa på 20 µekv/l hvor skader på fisk kan forventes. Røgden synes også å ha blitt litt mer produktiv fra 2003 til 2010 indikert ved økte konsentrasjoner av klorofyll a. Dette kan ha skapt et økt biologisk opptak av nitrat som ga utslag i lavere nitrat-konsentrasjoner i 2010 enn i 2003. Humuskonsentrasjonen (TOC) og tot N har vært uforandret. Middellengden av de viktigste vannloppeartene ble redusert fra 2003-2005 til 2007 for så å øke igjen fram mot 2010. Den meget lave andelen store arter i 2007, men en markert høyere andel i 2010 kan tyde på at predasjonspresset fra planktonspisende fisk var spesielt sterkt i 2007 og betydelig mindre i 2010

Radiative forcing from modelled and observed stratospheric ozone changes due to the 11-year solar cycle

International audienceThree analyses of satellite observations and two sets of model studies are used to estimate changes in the stratospheric ozone distribution from solar minimum to solar maximum and are presented for three different latitudinal bands: Poleward of 30° north, between 30° north and 30° south and poleward of 30° south. In the model studies the solar cycle impact is limited to changes in UV fluxes. There is a general agreement between satellite observation and model studies, particular at middle and high northern latitudes. Ozone increases at solar maximum with peak values around 40 km. The profiles are used to calculate the radiative forcing (RF) from solar minimum to solar maximum. The ozone RF, calculated with two different radiative transfer schemes is found to be negligible (a magnitude of 0.01 Wm?2 or less), compared to the direct RF due to changes in solar irradiance, since contributions from the longwave and shortwave nearly cancel each other. The largest uncertainties in the estimates come from the lower stratosphere, where there is significant disagreement between the different ozone profiles

Bradalsmyra testsenter. Metallkonsentrasjoner i bekker som avvanner testsenteret, og i grunnvann fra et metalldeponi

Årsliste 2007Nammo Raufoss A

Hjerkinn skytefelt 2001-2008. Overvåkning av metaller i bekker, elver og grunnvannsbrønner.

Rapporten er en oppdatering av forrige årsrapport og omhandler resultatene fra undersøkelsene av vannkvalitet i bekker (2000-2008) og grunnvannsbrønner på Storranden (2004-2008) i Hjerkinn skytefelt. Til tross for betydelig metalldeponier etter omlag 80 års militær bruk er konsentrasjonene av metaller i feltets bekker overraskende lave. Lite nedbør, kalkrikt jordsmonn og nøytralt til svakt basisk miljø er forhold som gir lav korrosjonshastighet av prosjektilrester og liten bevegelighet av løste metaller i markvannet. Forurensningsgraden var ubetydelig for bly og generelt liten til moderat for kobber, sink og nikkel (untatt bekken fra demoleringsfeltet i Grisungdalen som var moderat til markert forurenset). Utlekking fra korroderte prosjektilrester økter konsentrasjonene av kobber og sink i bekkene gjennom Haukberget og flyfeltet i Grisungdalen. Disse metallene i tillegg til nikkel lekker ut fra gruvegrusen til bekken på Haukberget. Konsentrasjonene av metaller varierte betydelig i grunnvannsbrønnene. Varierende oppholdstid i grunnvannsmagasinet gjennom året og veksling mellom reduktivt og oksidativt miljø i deponiet er antagelig årsaken til dette. Det har vært en negativ utvikling i vannkvaliteten i en av grunnvanns-brønnene i massedeponiet på Storranden de siste 2 årene. pH har sunket og metallkonsentrasjonene økt betydelig. Det planlegges tiltak for å stoppe videre utlekking høsten 2009. Høsten 2008 førte en flyøvelse med skarpe bomber til at utlekkingen av metaller økte fra målområdet i Grisungdalen. Det antas at utlekkingen vil være kortvarig, men utviklingen i metallkonsentrasjoner i bekken som renner gjennom flyfeltet vil følges nøye i 2009.Forsvarsbygg, Region Østlande

Kvikksølv i fisk fra innsjøer i Hedmark, med hovedvekt på grenseområdene mot Sverige

Årsliste 2002Konsentrasjon av kvikksølv i stor gjedde og stor abbor fra innsjøer i sydlige deler av Hedmark var høy (opp mot 4 mg Hg/kg). Dette er blant de høyeste verdier som er funnet i fisk fra norske innsjøer som kun mottar kvikksølvforurensninger fra atmosfæren. Det var særlig rovfisk som gjedde, lake, stor abbor og stor ørret som hadde konsentrasjoner over de grenser som EU, inkl. EØS-land, har satt for omsetning av fisk til konsum (0,5 mg/kg). Ørret, abbor, røye og sik som lever av bunndyr eller dyreplankton hadde lave verdier. Når fisk i en bestand går et trinn opp i næringskjeden (f.eks. fra bunndyrspiser til fiskespiser) øker konsentrasjonen av kvikksølv 3,5 ganger. En tilsvarende økning, uten vesentlig endring i dietten, oppnås først etter 10 års alder. Derfor har gammel rovfisk de høyeste konsentrasjonene av kvikksølv. Ei "standard gjedde" (5 år, ca. 1 kg), som ikke endret trofisk posisjon med alderen, hadde 4 ganger høyere konsentrasjoner i sydlige deler av fylket enn de nordlige. Det samme mønsteret hadde 5-årig, 150 g abbor. Dette skyldes antagelig høyere konsentrasjoner av metylkvikksølv i innsjøene i sydlige deler. Fiskespisende storørret oversteg grensa for omsetning i nordlige deler, mens nivået i småvokste bestander av bunndyr-spisende ørret i sydlige deler var lavere. For storørreten var effekten av høyere posisjon i næringskjeden og noe høyere alder, større enn den gunstige effekten av lavere metylkvikksølv konsentrasjoner i vannet. Omsetningsgrensa ble passert i gjedde ved ca. 4 kg i nord og ca. 1 kg i syd. Store individer av gjedde, abbor og lake er ikke egnet som mat i sydlige deler av Hedmark. For de som spiser mye fisk anbefaler vi å følge kostholdsrådene gitt av Statens Næringsmiddeltilsyn. Særlig gjelder dette for gjedde, abbor og lake fra innsjøer i sydlige deler der omsetningsgrensa kan overskrides allerede i ung fisk.INTERREG-prosjektet "Fisketurisme i grenseland" gjennom Hedmark Reiseliv BA, og kommunene Engerdal, Trysil, Eidskog og Nord Oda

Vurdering av miljørisiko ved Forsvarets bruk av hvitt fosfor i skytefelt i Troms - ny, revidert utgave

Årsliste 2007Rapporten gir en vurdering av miljømessig risiko ved Forsvarets tidligere bruk av ammunisjon som inneholder hvitt fosfor (WP) i skytefelt i Troms. Prosjektet har omfattet skytefeltene Setermoen, Mauken og Blåtind. Foreslåtte målområder for eventuell videre bruk av hvitt fosfor er også vurdert. Hvitt fosfor brukes for å produsere røyk. Stoffet er ekstremt giftig, og alt WP omsettes ikke når granatene detonerer. Rester som havner i våtmarker, bekker og tjern, kan bli liggende i meget lang tid. Undersøkelsen indikerer at det finnes WP i så høye konsentrasjoner på enkelte lokaliteter at en ikke kan utelukke skadeeffekter på dyrelivet, men sannsynligvis kun på individnivå. Vi vurderer risikoen for skader på faunaen i Blåtind som meget liten fordi det er lite våtmarker, lite funn av WP og bruken av WP har vært minst her av de tre feltene. Forekomsten av våtmarker, funn og tidligere bruk av WP er noe høyere i Setermoen og Mauken. Likevel vurderes risikoen for faunaen som liten også i disse feltene. Av de 7 foreslåtte målområdene for eventuell videre bruk av hvitt fosfor, fikk 6 betegnelsen ”mindre egnet”, mens ett ble betegnet som ”dårlig egnet”. Flere av områdene kunne isolert sett virke egnet, men sjansen for detonasjon i våte områder ved feilskytinger (bom på mål) trakk ned totalinntrykket. En del forslag til tiltak er omtalt.Hærens styrker (HSTY) under ledelse av Forsvarsbygg Utvikling Indre Trom

Kvikksølv i abbor og gjedde fra vannområdene Leira – Nitelva og Hurdalsvassdraget/Vorma

Konsentrasjonen av kvikksølv ble bestemt i abbor fisket høsten 2011 i innsjøer fra vannområdene Leira – Nitelva (109 fisk, fem bestander) og Hurdalsvassdraget/Vorma (78 fisk, tre bestander). Generelt økte konsentrasjonene med fiskens størrelse, og for begge vannområdene sett under ett ble omsetningsgrensen for konsum (0,5 mg Hg/kg) overskredet når abboren ble omlag 29–34 cm eller 0,3–0,6 kg (gjennomsnitt: 31 cm eller drøyt 0,5 kg). Dette er markert lavere enn konsentrasjonene fra i en regional undersøkelse av abbor fra Sør-Norge, fisket i 2008. De lavere konsentrasjonene antas å skyldes at innsjøene i vannområdene hadde et høyere kalkinnhold og var bedre bufret enn innsjøene i den regionale undersøkelsen. Ingen av de analyserte individene hadde konsentrasjoner lavere enn EQSverdiene satt i vanndirektivet (0,02 mg Hg/kg). Konsentrasjonene i foreliggende undersøkelse er signifikant høyere enn de fra et historisk materiale fra 1989/1990 (Miljøpakke Romerike). Innsjøutvalget i disse to undersøkelsene er imidlertid forskjellig, så hvorvidt dette avspeiler en generell økning må eventuelt verifiseres ved å gjenfiske og analysere et utvalg av innsjøene fra 1989/1990-undersøkelsen. For gjedde (data fra 1989/90) var det ingen fisk som oversteg omsetningsgrensen for konsum (1,0 mg Hg/kg).Sekretariatene for vannområdene Leira – Nitelva og Hurdalsvassdraget/Vorm

Vurdering av miljørisiko ved Forsvarets bruk av hvitt fosfor i skytefelt i Troms

Årsliste 2005Rapporten gir en vurdering av miljømessig risiko ved Forsvarets bruk av ammunisjon som inneholder hvitt fosfor (WP) i skytefelt i Troms. Prosjektet har omfattet skytefeltene Setermoen, Mauken og Blåtind. Vurderingene baseres på en kartlegging av tidligere bruk av hvitt fosfor i skytefeltene, kartlegging av naturtyper og biologisk mangfold inkludert rødlistearter, data over forekomster av WP i vann, jord og sediment, samt generell kunnskap om egenskapene til hvitt fosfor. Foreslåtte målområder for eventuell videre bruk av hvitt fosfor er også vurdert. Hvitt fosfor brukes for å produsere røyk. Stoffet er ekstremt giftig, og alt WP omsettes ikke når granatene detonerer. Rester som havner i våtmarker, bekker og tjern, vil kunne bli liggende i meget lang tid. Kartleggingen av naturtyper og tidligere bruk av WP samt FFIs målinger i 2005 viser at det høyst sannsynlig finnes WP i så høye konsentrasjoner i deler av skytefeltene at det kan være skadelig for dyrelivet i området. Ender, svaner, gjess og vadere som søker føde i tjern, bekker og myrer er spesielt utsatt. Fisk kan skades, og pattedyr kan skades hvis de drikker forurenset vann, eller får i seg WP-partikler ved beiting. Av de 7 foreslåtte målområdene for eventuell videre bruk av hvitt fosfor, fikk 6 betegnelsen ”mindre egnet”, mens ett ble betegnet som ”dårlig egnet”. Flere av områdene kunne isolert sett virke egnet, men sjansen for detonasjon i våte områder ved feilskytinger (bom på mål) trakk ned totalinntrykket. En del forslag til tiltak er omtalt.Hærens styrker (HSTY

Reconciliation of essential process parameters for an enhanced predictability of Arctic stratospheric ozone loss and its climate interactions

Significant reductions in stratospheric ozone occur inside the polar vortices each spring when chlorine radicals produced by heterogeneous reactions on cold particle surfaces in winter destroy ozone mainly in two catalytic cycles, the ClO dimer cycle and the ClO/BrO cycle. Chlorofluorocarbons (CFCs), which are responsible for most of the chlorine currently present in the stratosphere, have been banned by the Montreal Protocol and its amendments, and the ozone layer is predicted to recover to 1980 levels within the next few decades. During the same period, however, climate change is expected to alter the temperature, circulation patterns and chemical composition in the stratosphere, and possible geo-engineering ventures to mitigate climate change may lead to additional changes. To realistically predict the response of the ozone layer to such influences requires the correct representation of all relevant processes. The European project RECONCILE has comprehensively addressed remaining questions in the context of polar ozone depletion, with the objective to quantify the rates of some of the most relevant, yet still uncertain physical and chemical processes. To this end RECONCILE used a broad approach of laboratory experiments, two field missions in the Arctic winter 2009/10 employing the high altitude research aircraft M55-Geophysica and an extensive match ozone sonde campaign, as well as microphysical and chemical transport modelling and data assimilation. Some of the main outcomes of RECONCILE are as follows: (1) vortex meteorology: the 2009/10 Arctic winter was unusually cold at stratospheric levels during the six-week period from mid-December 2009 until the end of January 2010, with reduced transport and mixing across the polar vortex edge; polar vortex stability and how it is influenced by dynamic processes in the troposphere has led to unprecedented, synoptic-scale stratospheric regions with temperatures below the frost point; in these regions stratospheric ice clouds have been observed, extending over >106km2 during more than 3 weeks. (2) Particle microphysics: heterogeneous nucleation of nitric acid trihydrate (NAT) particles in the absence of ice has been unambiguously demonstrated; conversely, the synoptic scale ice clouds also appear to nucleate heterogeneously; a variety of possible heterogeneous nuclei has been characterised by chemical analysis of the non-volatile fraction of the background aerosol; substantial formation of solid particles and denitrification via their sedimentation has been observed and model parameterizations have been improved. (3) Chemistry: strong evidence has been found for significant chlorine activation not only on polar stratospheric clouds (PSCs) but also on cold binary aerosol; laboratory experiments and field data on the ClOOCl photolysis rate and other kinetic parameters have been shown to be consistent with an adequate degree of certainty; no evidence has been found that would support the existence of yet unknown chemical mechanisms making a significant contribution to polar ozone loss. (4) Global modelling: results from process studies have been implemented in a prognostic chemistry climate model (CCM); simulations with improved parameterisations of processes relevant for polar ozone depletion are evaluated against satellite data and other long term records using data assimilation and detrended fluctuation analysis. Finally, measurements and process studies within RECONCILE were also applied to the winter 2010/11, when special meteorological conditions led to the highest chemical ozone loss ever observed in the Arctic. In addition to quantifying the 2010/11 ozone loss and to understand its causes including possible connections to climate change, its impacts were addressed, such as changes in surface ultraviolet (UV) radiation in the densely populated northern mid-latitudes