Adverse reactions to milk in infants

De siste 100 år har det vært en betydelig økning i forekomst av allergi, uten at man har kunnet finne sikker årsak til dette. Utfordringene i denne sammenheng er mange. Målet med dette arbeidet har vært å studere kumelkreaksjoner i første leveår, evaluere bruk av conjunctival testing som ledd i diagnostisering av matvareallergi hos barn, samt studere om det er økt forekomst av matallergi i de to første leveår hos sectioforløste barn sammenliknet med vaginalt forløste. I tillegg ønsket vi å utvikle enklere metoder for å kunne studere forskjeller i tarmflora hos barn. Avslutningsvis ville vi se på forekomst av AD og matallergi i de to første leveår hos premature og terminbarn. Pasienter og metode: 609 barn ble inkludert i studien i løpet av de første fire levedager. De ble fulgt tett i de to første leveår med tanke på utvikling av matallergi og AD. 512 barn deltok ved to års alder. Ytterligere syttitre barn ble inkludert som kontroller for å kunne evaluere bruk av conjunctivaltesting som ledd i diagnose matallergi. Barna ble utredet med klinisk undersøkelse, prikktest, spesifikk IgE, conjunctival test og matvareprovokasjoner. I tillegg ble det tatt avføringsprøver av barna ved fire og ti dager, samt ved en, fire, tolv og tjuefire måneder. Resultater: Vi fant tjuesju barn med kumelkreaksjoner i første leveår, 4,9 %. Debut av symptomer forekom før tre måneders alder hos alle bortsett fra en. Debutsymptomer var i hovedsak gastrointestinale, hos tjue, og respiratoriske, hos seks. Kun en hadde symptom fra hud. Det var ikke forskjeller i symptomer eller debutalder hos premature kontra terminbarn. Ni av barna var premature og atten var terminbarn. Halvparten av barna, fjorten, var tolerante ved et års alder. I vår kohort var det kun et barn med IgE-mediert kumelkallergi. Førti barn med femti mulige diagnoser matallergi hadde positiv prikktest / forhøyet IgE, men negativ conjunctival test mot det aktuelle matallergen. Matvareprovokasjoner avslørte ingen alvorlige allergiske reaksjoner. Førtiseks barn med femti mulige diagnoser matallergi hadde positiv prikktest / forhøyet IgE og kraftig positiv conjunctival test, score II, mot det aktuelle matallergen. I henhold til de diagnostiske kriterier kunne alle påvises å ha sikker matallergi. Hos tjuefire barn med positiv conjunctival test, score I, forhøyet IgE / positiv prikk test, kunne det påvises matallergi hos åtte, mens seksten ikke hadde matallergi. Tretten av 171 sectioforløste barn (7,6 %), og tjueto av 341 vaginalt forløste (6,5 %), ble diagnostisert med matallergi. Forskjellen var ikke signifikant. Heller ikke da vi studerte barn med forhøyet IgE, allergiske eller sensibiliserte, fant vi øket forekomst hos sectioforløste barn i forhold til vaginalt forløste, 3,5 % kontra 1,3 %. En ny og lovende metode for undersøkelse av tarmflora er introdusert. 16S rRNA klone bibliotek benyttes. Den nye metoden er effektiv og arbeidsbesparende i forhold til de mer omfattende DNA analyser. I vår kohort fant vi nittifem barn (18,6 %) med atopisk dermatitt i de første to leveår, tjueto (19,9 %) var premature og sekstitre (17,9 %) var terminbarn. 15,8 % av barna hadde matallergi, 15,6 % av de premature og 15,9 % av terminbarna. 8,4 % var IgE-mediert. De barna som hadde IgE-mediert matallergi hadde mest alvorlig eksem, med høyere SCORAD index. Fødselsmåte affiserte ikke forekomst av AD. Konklusjon: Kumelkreaksjoner er vanlig i første leveår. I vår kohort forekom debut av symptomer hyppigst i de første leveuker. Vanligste debutsymptomer var gastrointestinale og respiratoriske. Det var samme forekomst av symptomer og debutalder hos premature som hos terminbarn. Halvparten av barna var tolerante ved et års alder. I vår kohort var ikke-IgE-mediert kumelkallergi mye hyppigere forekommende enn IgE-mediert allergi. Med en negativ conjunctivaltest mot et matvareallergen, selv med positiv prikktest og forhøyet IgE mot samme allergen, kan åpen matprovokasjon trygt gjøres, uten risiko for alvorlige allergiske reaksjoner. Ved en kraftig positiv conjunctivaltest, score II, mot et matallergen kan man forvente en sikker matallergi. Vi har ikke kunnet påvise økt forekomst av matallergi i de to første leveår hos sectioforløste barn sammenliknet med vaginalt forløste. Forekomst av AD i de første to leveår var 18,6 %, med påvist matallergi hos 15,8 %. Det var samme forekomst av AD og matallergi hos terminbarn og premature. Barn med IgEmediert matallergi hadde mest alvorlig eksem. Forløsningsmetode affiserte ikke forekomst av AD

Quality-of-life outcomes in metastatic spinal cord compression: findings from the SCORAD trial

Purpose: This article reports detailed quality-of-life data including preferred and actual place of care from SCORAD, the only large prospective randomized trial in metastatic spinal cord compression (MSCC). // Methods: SCORAD compared 2 doses of radiotherapy in patients with MSCC: 8 Gy single fraction and 20 Gy in 5 fractions. In total, 686 patients were randomized, of whom 590 had Health-Related Quality of Life (HRQoL) data collected at baseline and at least 1 later time point. HRQoL was measured using the European Organisation for Research and Treatment of Cancer Quality of Life Questionnaire–Core 30 supplemented with the QLU-C10D and data on place of care at weeks 1, 4, 8, and 12 postrandomization. Quality-of-Life Adjusted Survival was computed by multiplying Kaplan-Meier survival probabilities with the UK utility weights obtained from the QLU-C10D. // Results: Patients with a baseline physical functioning score of above 50 demonstrated a 28% reduction in the risk of death (hazard ratio [HR] = 0.72, 99% confidence interval [CI] = 0.54 to 0.95; P = .003). An increased risk of death was associated with fatigue (HR = 1.35, 99% CI = 1.03 to 1.76; P = .0040), dyspnea (HR = 1.61, 99% CI = 1.24 to 2.08; P < .001), and appetite loss (HR = 1.25, 99% CI = 0.99 to 1.59; P = .014). The preferred place of care for the majority was at home or with relatives (61%-74% across the 12 weeks) but achieved by only 53% at 8 weeks. // Conclusions: Prolonged survival in patients with MSCC was associated with better HRQoL. More than 60% of patients preferred to be cared for at home or with relatives, but only half were able to achieve this. There was no difference in HRQoL between the multifraction and single-fraction groups. // Trial registration: ISRCTN97555949 and ISRCTN97108008

Atopic dermatitis severity during exposure to air pollutants and weather changes with an Artificial Neural Network (ANN) analysis

International audienceBackground: Epidemiological studies have shown an association between global warming, air pollution, and allergic diseases. Several air pollutants, including volatile organic compounds, formaldehyde, toluene, nitrogen dioxide (NO2 ), and particulate matter, act as risk factors for the development or aggravation of atopic dermatitis (AD). We evaluated the impact of air pollutants and weather changes on AD patients.Materials and methods: Sixty AD patients ≥5 years of age (mean age: 23.5 ± 12.5 years), living in the Campania Region (Southern Italy), were followed for 18 months. The primary outcome was the effect of atmospheric and climatic factors on signs and symptoms of AD, assessed using the SCORAD (SCORing Atopic Dermatitis) index. We measured mean daily temperature (TOD), outdoor relative humidity (RH), diurnal temperature range (DTR), precipitation, particulate with aerodynamic diameter ≤ 10 μm (PM10 ), NO2 , tropospheric ozone (O3 ), and total pollen count (TPC). A multivariate logistic regression analysis was used to examine the associations of AD signs and symptoms with these factors. An artificial neural network (ANN) analysis investigated the relationships between weather changes, environmental pollutants, and AD severity.Results: The severity of AD symptoms was positively correlated with outdoor temperatures (TOD, DTR), RH, precipitation, PM10 , NO2 , O3 , and TPC. The ANN analysis also showed a good discrimination performance (75.46%) in predicting disease severity based on environmental pollution data, but weather-related factors were less predictive.Conclusion: The results of the present study provide evidence that weather changes and air pollutions have a significant impact on skin reactivity and symptoms in AD patients, increasing the severity of the dermatitis. The knowledge of the single variables proportion on AD severity symptoms is important to propose alerts for exacerbations in patients with AD of each age. This finding represents a good starting point for further future research in an area of increasingly growing interest