Performance of cylindrical converters with preferred-crystal-orientation emitters of chemically vapor deposited tungsten

Design and evaluation of cylindrical out-of-pile thermionic converter test vehicle to determine performance of tungsten emitters with preferred crystal orientatio

Ultra-Low Voltage SRAM in 130nm CMOS Process

This thesis explores the viability of implementing a ultra-low voltage SRAM topology in a 130nm CMOS process for Atmel Norway AS. The topology supports voltage scaling between a subthreshold voltage of 400mV and a regular supply voltage of 1.2V. SRAM cells for ultra-low voltage operation and surrounding read and write circuitry is implemented using state of the art design techniques and literature.An asynchronous self-timed SRAM topology was implemented with conventional 6T SRAM cells and 10T SRAM cells specifically designed for ultra-low voltage operation. A small set of logic gates was also designed for ultra-low voltage operation to realize the surrounding read and write control circuitry. All building blocks were simulated with extracted parasitics from layout to get realistic simulation results. Corner and Monte Carlo simulations were used to show how temperature and process variations statistically affected the building blocks and their performance at both subthreshld and superthreshold voltages.Simulation results shows that the 10T cell is more robust at 400mV with a 60-70% larger static noise margin compared to the conventional 6T cell, but consumes more leakage power and is physically 64% larger. The 10T cell also needs more time to perform a read "0" operation since the single-ended nature of the SRAM cell requires a full bitline-swing to perform the read operation whereas the differential nature of the 6T cells speed up the read operation, but the offset voltage of the sense amplifier limits the speed gain at 400mV somewhat compared to at 1.2V. The read operation of the 6T cell causes a disturb voltage in the internal nodes of the SRAM cell and its magnitude is affected by the number of SRAM cells in the array, the width of the wordline signal and temperature. The impact of these factors are greater at high voltages, making it difficult to assess the yield in systems with voltage scaling. The 10T cell uses a read buffer to decouple the read and write operation and do not encounter this problem and this makes the 10T cell more predictable with voltage scaling and the safest choice for future implementations.The results also show that the power savings when moving from 1.2V to 400mV are withing the range of 5-18 times depending on the severity of process variations and temperature. The lowest power savings occur at high temperatures due to increased leakage currents. The largest savings occurs at low temperatures, but the performance is degraded to such a degree that the 10T implementation requires 5 32kHz clock cycles to complete a read "0" operation while the 6T implementation requires 3 at -40C in the SS process corner. To combat the extreme degradation in speed the supply voltage must be raised either permanently or through some kind of dynamic supply voltage compensation

Ultra-Low Voltage SRAM in 130nm CMOS Process

This thesis explores the viability of implementing a ultra-low voltage SRAM topology in a 130nm CMOS process for Atmel Norway AS. The topology supports voltage scaling between a subthreshold voltage of 400mV and a regular supply voltage of 1.2V. SRAM cells for ultra-low voltage operation and surrounding read and write circuitry is implemented using state of the art design techniques and literature.An asynchronous self-timed SRAM topology was implemented with conventional 6T SRAM cells and 10T SRAM cells specifically designed for ultra-low voltage operation. A small set of logic gates was also designed for ultra-low voltage operation to realize the surrounding read and write control circuitry. All building blocks were simulated with extracted parasitics from layout to get realistic simulation results. Corner and Monte Carlo simulations were used to show how temperature and process variations statistically affected the building blocks and their performance at both subthreshld and superthreshold voltages.Simulation results shows that the 10T cell is more robust at 400mV with a 60-70% larger static noise margin compared to the conventional 6T cell, but consumes more leakage power and is physically 64% larger. The 10T cell also needs more time to perform a read "0" operation since the single-ended nature of the SRAM cell requires a full bitline-swing to perform the read operation whereas the differential nature of the 6T cells speed up the read operation, but the offset voltage of the sense amplifier limits the speed gain at 400mV somewhat compared to at 1.2V. The read operation of the 6T cell causes a disturb voltage in the internal nodes of the SRAM cell and its magnitude is affected by the number of SRAM cells in the array, the width of the wordline signal and temperature. The impact of these factors are greater at high voltages, making it difficult to assess the yield in systems with voltage scaling. The 10T cell uses a read buffer to decouple the read and write operation and do not encounter this problem and this makes the 10T cell more predictable with voltage scaling and the safest choice for future implementations.The results also show that the power savings when moving from 1.2V to 400mV are withing the range of 5-18 times depending on the severity of process variations and temperature. The lowest power savings occur at high temperatures due to increased leakage currents. The largest savings occurs at low temperatures, but the performance is degraded to such a degree that the 10T implementation requires 5 32kHz clock cycles to complete a read "0" operation while the 6T implementation requires 3 at -40C in the SS process corner. To combat the extreme degradation in speed the supply voltage must be raised either permanently or through some kind of dynamic supply voltage compensation

delprosjekt 6 kvikkleire

NIFS-programmet har vært en felles satsing mellom Jernbaneverket, Norges vassdrags- og energi­direktorat og Statens vegvesen. Etatene har store felles utfordringer, og et godt samarbeid er kostnadseffektivt og kompetanseoppbyggende for organisasjonene. Programmet er gjennomført i perioden 2012–2015, med sluttseminar i april 2016. NIFS har hatt som mål å utvikle kunnskap og gode, effektive og fremtidsrettede løsninger for å håndtere ulike naturfarer og bidra til økt samfunnssikkerhet. Gjennom FoU-programmet er det utredet og doku­mentert ulike problemstillinger knyttet til flom og skred. Resultatene har verdi for utøvelse av etatenes samfunnsoppdrag. Implementering av resultat og konkrete anbefalinger tilligger de respektive etatene.Rapporten ser på muligheten for å etablere en korreksjonsfaktor for vingebor relatert til skjærefasthet fra aktiv treaksialforsøk basert på datasett med vingeborforsøk og aktive treaksialforsøk - i alt 137 datapunkter fra 21 lokasjoner. Det konkluderes med at det er mulig å etablere en slik korrelasjon som funksjon av plastisitetsindeks. Det anbefales videre å arbeide for å etablere et utvidet datagrunnlag av høy kvalitet i form av en vingebor/ blokkprøvedatabas

delprosjekt 6 kvikkleire

NIFS-programmet har vært en felles satsing mellom Jernbaneverket, Norges vassdrags- og energi­direktorat og Statens vegvesen. Etatene har store felles utfordringer, og et godt samarbeid er kostnadseffektivt og kompetanseoppbyggende for organisasjonene. Programmet er gjennomført i perioden 2012–2015, med sluttseminar i april 2016. NIFS har hatt som mål å utvikle kunnskap og gode, effektive og fremtidsrettede løsninger for å håndtere ulike naturfarer og bidra til økt samfunnssikkerhet. Gjennom FoU-programmet er det utredet og doku­mentert ulike problemstillinger knyttet til flom og skred. Resultatene har verdi for utøvelse av etatenes samfunnsoppdrag. Implementering av resultat og konkrete anbefalinger tilligger de respektive etatene.NTNU har utført vingeborforsøk ved tre blokkprøvelokasjoner. Det har vært et steg mot å danne en vingebor-blokkdatabase med mål om et utvidet og forbedret tolkningsgrunnlag for vingebor. Det er vist et tydelig potensial for vingeboret i prosjektet, både relatert til parameterbestemmelse og bruk som kvikkleiredetektor. Men datagrunnlaget er foreløpig for tynt, rapporten anbefaler derfor et videre arbeid som omfatter et komplett testprogram på samtlige blokkprøvelokasjoner i Norg

Vernepleieren som ressurs i smertekartlegging hos mennesker med alvorlig demens

Sammendrag Tittel: Vernepleieren som ressurs i smertekartlegging hos mennesker med alvorlig demens. Introduksjon/bakgrunn: Mennesker med alvorlig demens har større risiko for å bli underbehandlet for kroniske smerter. Manglende evne til å selvrapportere smerte gjør det utfordrende for helsepersonell å kartlegge smerte hos denne gruppen. Det er utviklet kartleggingsverktøy som vektlegger observasjon av atferd som kan være uttrykk for smerte, og hensikten med disse er å redusere andelen mennesker med alvorlig demens som får utilstrekkelig smertebehandling. Hensikt: Hensikten med denne litteraturstudien er å undersøke hvilke faktorer i vernepleiefaglig kompetanse, og bruk av Doloplus-2 som kan føre til bedre smertebehandling hos mennesker med alvorlig demens. Målet er å få dypere innsikt i hvordan man kan skape en bedre, og mer systematisert praksis på et område som er utfordrende. Metode: Oppgavens metode er litteraturstudie, inkluderer fem utvalgte forskningsartikler, og annen teori og litteratur for å belyse problemstillingen på en tilfredsstillende måte. Resultat: Resultatene fra de inkluderte artiklene dannet for tre hovedtema diskutert i diskusjonsdelen: 1. Kunnskap, kjennskap og forståelse hos helsepersonell, 2. Nytten av å bruke Doloplus-2 som kartleggingsverktøy og 3. Barrierer mot, og faktorer for god smertebehandling. Konklusjon: Bruk av det observasjonsbaserte kartleggingsverktøyet Doloplus-2 kan i kombinasjon med vernepleiefaglig kompetanse føre til bedre smertebehandling hos mennesker med alvorlig demens. Denne litteraturstudien viser at for at bruk av Doloplus-2 skal fungere, må den som bruker kartleggingsverktøyet kjenne pasientens daglige vaner og atferdsuttrykk godt. Mennesker med alvorlig demens har redusert hukommelse og språkevne, og mye av kommunikasjonen er non-verbal. Dette stiller krav til at den som skal vurdere og tolke de ulike atferds-uttrykkene har tilstrekkelig med kunnskap og kompetanse innenfor fagfeltet. Dette er kunnskap som inngår i vernepleierens brede kompetansefelt, og er en ressurs i arbeidet med å skape en mer systematisk praksis for bedre smertebehandling hos mennesker med alvorlig demens. Nøkkelord: demens, smertekartlegging, vernepleier, smerte, observasjon, smertevurdering, sykehjem, doloplus-2Summary Title: The social educator as a resource in pain assessment for people with severe dementia. Introduction/background: People with severe dementia are at greater risk of being undertreated for chronic pain. The inability to self-report pain makes it challenging for healthcare professionals to map pain in this group. Assessment tools have been developed that emphasize the observation of behaviors that may be an expression of pain, and the purpose of these is to reduce the proportion of people with severe dementia who receive inadequate pain treatment. Purpose: The purpose of this literature study is to investigate which factors in social educator expertise, and the use of Doloplus-2 that can lead to better pain treatment in people with severe dementia. The goal is to gain deeper insight into how to create a better, and more systematized practice in an area that is challenging. Method: The method of the thesis is a literature study, includes five selected research articles, and other theory and literature to shed light on the problem in a satisfactory way. Result: The results from the included articles formed for three main topics discussed in the discussion section: 1. Knowledge, knowledge and understanding of health professionals, 2. The usefulness of using Doloplus-2 as an assessment-tool and 3. Barriers to, and factors for good pain treatment. Conclusion: The use of the observation-based assessment tool Doloplus-2 in combination with social educator expertise can lead to better pain treatment for people with severe dementia. This literature study shows that for the use of Doloplus-2 to work, those who use the assessment-tool must know the patient's daily habits and behavioral expressions well. People with severe dementia have reduced memory and language skills, and much of the communication is non-verbal. This requires that the person who is to assess and interpret the various behavioral expressions has sufficient knowledge and competence within the field. This is knowledge that is part of the social educator`s broad field of expertise and is a resource in the work of creating a more systematic practice for better pain treatment in people with severe dementia. Keywords: dementia, pain mapping, disability nurse, pain, observation, pain assessment, nursing home, doloplus-

Verdien av raskere og mer pålitelig godstransport

Vi konstruerer en logistikkostnadsmodell som inkluderer de ulike transport¬kostnads¬elementene, og avleder tidsverdier og pålitelighetsverdier av den med hjelp av omhyllingssetningen. Vi finner at tidsverdien består av de kilometer¬avhengige transportkostnadene pluss kostnaden ved å binde kapital i varer under transport. I tillegg finner vi en eksplisitt formel for verdsetting av økt pålitelighet. For å finne ut hvordan forventet transporttid og variansen til transporttida endrer seg med ulike tiltak, anvender vi en teoretisk modell for forventning og varians til forsinkelsen pr. kilometer som følge av hendelser på vegen. Dermed har vi – i teorien – et fullstendig opplegg for å beregne nytte for godstrafikken av tiltak som påvirker transporttidas forventning og varians. Det gjenstår å utvide opplegget til andre transportformer enn vegtransport, å vurdere andre kilder til forsinkelser enn hendelser undervegs, og å tilrettelegge data som trenges til opplegget

Metoder for å beregne effekter av sykkeltiltak

Statens vegvesen og de øvrige transportetatene anvender et modellsystem for å kunne analysere foreslåtte og planlagte tiltak. I sitt planarbeid har de behov for å vurdere om tiltak bør gjennomføres eller ikke, og veie ulike alternativer opp mot hverandre. Formålet med denne rapporten er å gi en oversikt over kunnskapsstatus når det gjelder metoder for å beregne effekter av sykkeltiltak, og foreslå hvordan norsk metode kan videreutvikles. Utarbeidelsen av kunnskapsstatus er gjort ved hjelp av en litteraturstudie som omfatter dokumentasjon av norske og utenlandske sykkelprosjekter. De regionale transportmodellene (RTM), nasjonal transportmodell (NTM) for lange reiser og EFFEKT for nyttekostnadsanalyse er spesielt utviklet for å anslå virkningene av tiltak som påvirker bil- og kollektivtransport. Gang og sykkel er inkludert i dette modellsystemet, men ikke på en slik måte at det egner seg særlig godt til å analysere virkninger av sykkeltiltak. Dersom sykkeltiltak skulle behandles på tilsvarende måte som tiltak for bil- og kollektivtrafikk, måtte man for det første ha tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å kvantifisere sammenhengen mellom sykkeltiltaket og indikatorer for de direkte virkningene på reiselengde, reisetider o.l. Videre måtte man ha etterspørselsfunksjoner som beskriver hvordan endring i disse indikatorene slår ut i antall reiser med sykkel, og hvor mange reiser som da overføres fra andre transportmidler. Dette er de trafikale konsekvensene av tiltaket. Ikke bare antall reiser, men også totalt antall sykkelkilometer, sykkeltimer og virkningen på kjøretøykilometer med andre transportmidler inngår her. De trafikale konsekvensene generer i neste trinn endringer i nytte og kostnader ved tidsbruk, helse, trafikksikkerhet og miljø. Nytte og kostnader prissettes i kroner, slik at man kan beregne de samfunnsøkonomiske virkningene av tiltaket. Gjennomgangen i denne rapporten er todelt. Først tar vi for oss metoder for å beregne effekten på omfanget av sykling som følge av sykkeltiltak (kapittel 2). I dette kapitlet behandles transportmodeller og andre metoder for effektberegning. Deretter ser vi nærmere på nyttekostnadsanalyse av sykkeltiltak, og sammenlikner metode og enhetspriser i Norge med noen utvalgte land (kapittel 3). Til slutt oppsummeres de viktigste funnene og det gis anbefalinger for videre utvikling av transportmodeller og nyttekostnadsanalyse for sykkeltiltak i Norge (kapittel 4). Kapitlet fungerer også som et kortfattet sammendrag av rapporten. I rapportens vedlegg er det gitt en kort omtale av litteratur som er gjennomgått i prosjektet.Statens vegvese

Effect of piezocone penetration rate on the classification of Norweian silt

Interpretation of Cone Penetration Tests (CPTU) in intermediate soils is complex due to partially drained conditions during penetration. In order to gain more insight into the material behavior of silt during a CPTU, an intensive test program was carried out in the field and several soil samples were taken and analysed. In addition a set of tests were performed in the laboratory under controlled conditions using a mini-piezocone (Fugro miniature CPTU, owned by the University of Colorado). The aim is to develop an improved interpretation basis for the CPTU in intermediate soils. The present paper gives an overview over the results obtained and shows how a change in penetration rate affects the response of the CPTU-readings. The data have been plotted into existing soil classification charts and the results from the field and laboratory investigations are compared. The Schneider et al. (2007) chart seems promising in separating the results from the different rate tests.publishedVersionOpen access. This chapter is made available under the CC-BY-NC-ND 4.0 license http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/

Delprosjekt kvikkleire

NIFS-programmet har vært en felles satsing mellom Jernbaneverket, Norges vassdrags- og energi­direktorat og Statens vegvesen. Etatene har store felles utfordringer, og et godt samarbeid er kostnadseffektivt og kompetanseoppbyggende for organisasjonene. Programmet er gjennomført i perioden 2012–2015, med sluttseminar i april 2016. NIFS har hatt som mål å utvikle kunnskap og gode, effektive og fremtidsrettede løsninger for å håndtere ulike naturfarer og bidra til økt samfunnssikkerhet. Gjennom FoU-programmet er det utredet og doku­mentert ulike problemstillinger knyttet til flom og skred. Resultatene har verdi for utøvelse av etatenes samfunnsoppdrag. Implementering av resultat og konkrete anbefalinger tilligger de respektive etatene.Rapporten beskriver muligheter og begrensninger for bruk av spenningsendringer som kriterium for å skille mellom lokalskred og områdeskred. Analysene er utført ved å regne udrenert i et lokalt nærfelt under en veifylling i en skråning, og drenert utenfor. Aspekter ved denne beregningsfilosofien er belyst både med tanke på materialfaktorer og utbredelse av nærfeltet basert på spenningsendringer. En beregningsmetodikk, med lokal udrenert sone og global drenert sone, vil som oftest gi høyere materialfaktor sammenlignet med en tradisjonell ren udrenert beregning. Resultatene fra denne studien viser at det må gjøres mer arbeid før man kan gå videre i retning av generelle retningslinjer. Det anbefales fullskala instrumentering av ett eller flere representative utbyggingsprosjekt for å få en dypere innsikt i problemstillinge