Transformative Mediation Twenty Years Later: An Invitation to Discuss Post-Traumatic Stress Disorder and Legal Ethics

Transformative mediation is substantially based on an ideology of postmodern nihilism and relativism called social constructionism that rejects Enlightenment traditions of science and law. Transformative mediation adopts a relational theory of emotions that teaches emotions are not based in biology, but rather are products of social interaction. Because the transformative model rejects neuroscience in favor of unfounded ideological assumptions, it is unsafe to apply it to disputes involving victims of post-traumatic stress disorder (PTSD), especially returning combat veterans. The attorney-mediator who has sworn to uphold the law cannot ethically apply the transformative mediation model based on social constructionism that rejects Enlightenment legal principles. Transformative mediation should reinvent itself by jettisoning social constructionism and redefining itself in terms of postmodern pragmatism that acknowledges Enlightenment traditions of science and law. Thus reinvented, transformative mediation, like problem-solving mediation, would be safe to use with victims of PTSD and ethically acceptable for attorney-mediators

Young children’s questions about science topics when situated in a natural outdoor environment: a qualitative study from kindergarten and primary school

Asking questions is an important way of acquiring information and knowledge and plays a significant role in a child’s learning processes. In this study, we examine what characterises the questions asked by children to their teachers in two kindergartens (4–6-year-olds) and six primary school classes (2nd–4th grade) when situated in a natural outdoor environment. Recordings are undertaken by means of action cameras and audio recorders. We also examine the contexts in which the questions are asked. We found that whereas the preschool children’s science topic questions mostly concerned subject matter (74–95%), the schoolchildren more often asked practical questions. Our findings indicate that providing the children with activities that open for the children’s own explorations of a variety of nature elements seems to elicit subject matter questions in the children. We also found that children ask subject matter questions to gain factual information, as well as first-hand experiences about the object being studied, and that they ask few questions of higher cognitive levels. By providing answers to the children’s basic information questions, this seems to elicit questions of higher cognitive levels. In all the question-asking settings, it is important that the teacher follows up on the children’s explorations.publishedVersio

How to support young children's interest development during exploratory natural science activities in outdoor environments

This study examines how 4–8-year-old Norwegian children's interest in natural elements appears and develops during exploratory activities in various natural outdoor environments, and how teachers can support such interest in these settings. The results indicate that children's interest develops through three phases. Each phase can be recognised by how children relate to the natural element in question. They gain first-hand experience, are receptive to acquiring factual information and reflect on and apply their knowledge. Teachers can support children's interest by showing subject matter expertise and social and cognitive congruence. The significance of these different interactional characteristics varies between the phases.publishedVersio

"Fra kunnskapskannelse til handlingskompetanse i tjenester til personer med utviklingshemming" - En kvalitativ studie om helsefagarbeideres erfaringer i praksis etter gjennomført opplæring i "Mitt livs ABC"

Hensikt og formål: Hensikt med denne studien var å undersøke helsefagarbeidere sine erfaringer med bruk av ny kunnskap i praksis i etterkant av opplæringsmodellen «Mitt livs ABC». Formålet var å utvikle økt forståelse og innsikt i betydningen av opplæringsmodellen i praksis. På sikt er formålet å fremme god psykisk helse og livskvalitet for den enkelte tjenestemottaker. Teoretisk forankring: Studien er forankret i et filosofisk hermeneutisk og fenomenologisk vitenskapsteoretisk perspektiv. Drøfting gjøres i et salutogenetisk metaperspektiv. Metode: For å kunne svare på problemstillingen ble det valgt å benytte kvalitativ metode. Et strategisk utvalg på fem helsefagarbeidere ble intervjuet enkeltvis ved hjelp av semistrukturerte intervju. Funn ble analysert via metoden systematisk tekstkondensering (STC) for tverrgående analyse av kvalitative data. Resultater: Studiens mest fremtredende funn handlet om deltakernes erfaringer om hvordan og på hvilke måter de igangsatte og gjennomførte faglig funderte tiltak inspirert av teori og seminar fra «Mitt livs ABC». «Mitt livs ABC» ble opplevd å medføre økt trygghet i rollen som tjenesteyter og fikk deltakere til å reflektere over verdien av å ta den annens perspektiv. Refleksjonsgrupper i «Mitt livs ABC» fikk en særegen plass i betydningen av ABC- modellens mål om læring og kunnskapsutvikling. Temaene ansvar, faste stillinger og generasjonsskifte ble av deltakerne løftet som virkningsfulle faktorer for kvalitet i tjenestene. Konklusjon: «Mitt livs ABC» ble erfart å være en god modell for kunnskapsdannelse særlig på grunn av kombinasjonen mellom teori, seminar og refleksjonsgrupper. Ny kunnskap benyttet i praksis ble beskrevet å ha betydning for tjenestemottakers selvbestemmelse og brukermedvirkning ved å gi de større oversikt over hverdagen samt lære de valgmuligheter for økt beslutningsstøtte. Utfordringer med kunnskapsdannelse, kunnskapsdeling og opprettholdelse av kunnskap handlet blant annet om eget og lederes ansvar for forvaltning av ny kunnskap og hvordan overbevise andre i personalgruppen om nytteverdi av nye faglige ideer og tiltak.publishedVersio

Hardly just some coincidences : how societal entreprenurship can result in a BMX-hall

I den uppländska orten Heby finns sedan några år tillbaka en BMX- och skatehall. Hallen initierades av en 13-årig hebybo och uppfördes tack vare att flera människor i både ideell- och offentlig sektor arbetade gemensamt mot målsättningen att etablera en ny mötesplats för unga på orten. Utifrån exemplet i Heby syftar den här uppsatsen i landsbygdsutveckling till att undersöka hur olika aktörer skapar och påverkar varandras handlingsutrymme i en lokal utvecklingsprocess. Uppsatsen anlägger även ett entreprenörskapsperspektiv och undersöker om processen med BMX-hallen kan vara exempel på lyckat samhällsentreprenörskap. För att ta reda på både hur idén till BMX-hallen och processen med uppförandet av den samma växte fram, samt hur dagens verksamhet ser ut, genomfördes intervjuer med personer med anknytning till cykelhallen samt observationer av aktiviteterna där i. Engagemanget kring hallen tycks ha minskat snarare än vuxit med åren, både bland de cyklande unga, och deras föräldrar. Verksamheten är beroende av att ett fåtal individer lägger många ideella timmar. Trots det finns en BMX- och skatehall som beskrivs hålla världsklass. Med stolthet berättar både användare och personer runt hallen hur den regelbundet lockar åkare från stora delar av Mellansverige och internationella utövare. Entreprenörskap kan inte förstås och förklaras genom att enbart titta på en eller några individer som tycks kunna kallas för entreprenörer, utan är en process som är beroende av hur människor interagerar med varandra och det sammanhang de finns i. I Heby hade de inblandade parternas samspel stor betydelse för hur processen kring BMX-hallen tog form. Samspelet har även haft betydelse för hur resultatet av entreprenörskapet, själva hallen och engagemanget kring den, sedan har förvaltats

Å navigere i "den største frykten"

Utgangspunktet for denne studien er å belyse omsorgsrollen for mannlige barnehagelærere. Dette er en rolle som kan være preget av ulike utfordringer som sjeldent blir belyst, både på arbeidsplassen, i media og i utdanningsløpet. Ved å undersøke hvilke dilemmaer mannlige barnehagelærere beskriver knyttet til denne rollen, ønsker jeg å få et større bilde av denne komplekse tematikken. For å undersøke dette, har den kvalitative forskningsmetoden fokusgrupper blitt brukt. Som teoretisk bakteppe til dette, har jeg benyttet meg av ulike teorier om omsorg, og sett på omsorg i et historisk perspektiv, og med nåtidens briller. Kjønn spiller en stor rolle i denne studien. Kjønnslige perspektiver på omsorgsrollen, menns rolle i barnehagen, og likestillingsaspekter har blitt gransket. Studien holder seg innen en konstruksjonistisk ramme når det gjelder metode. Kort beskrevet vil det si at virkeligheten ikke fanges inn som en objektiv, absolutt sannhet. Virkeligheten konstrueres gjennom samspill, og er sosialt og samfunnsmessig forankret. Fokusgruppene har blitt tatt opp via båndopptaker, og er i etterkant transkribert og kategorisert. Funnene i denne studien er gjort gjennom tematisk analyse. Dette er en oppgave som er rik på deltakernes uttalelser, erfaringer og meninger. Disse funnene er drøftet i lys av den teoretiske rammen til denne oppgaven. Funnene viser blant annet at erfaring spiller en stor rolle i spørsmålet om de mannlige barnehagelærerne er trygge i sin rolle som omsorgsperson. De fleste deltakere beskriver at de har konkrete forholdsregler for å unngå mistenkeliggjøring, som vil si å bli utsatt for mistanke om å begå seksuelle overgrep av barn. Disse forholdsreglene står i fare for å påvirke mennenes relasjon til barn, som er et viktig perspektiv når det kommer til påvirkning av omsorgsrollen og omsorgsutøvelse. Deltakerne beskriver at kjærlighet, som begrep i barnehagesammenheng, i stor grad henger sammen med omsorgsbegrepet. Kjærlighetsbegrepet, som tradisjonelt assosieres med kvinner når det kommer til forholdet mellom omsorgsperson og barn, kan derfor ses i sammenheng med omsorgsbegrepet. Deltakerne uttrykker, i samsvar med internasjonale studier, at antall menn ansatt i barnehager er nødt til å øke, om omsorgsrollen blant mannlige ansatte skal normaliseres. At tematikken knyttet til menn som omsorgspersoner i barnehagen bør tematiseres, synliggjøres, og rett og slett snakkes om, er nødvendig for å styrke menn i rollen som omsorgsperson i barnehagen.The aim of this study is to highlight the role of caretaker for male ECEC-teachers. This role is in danger of being subjected to challenges that is rarely examined or discussed, both in the workplace, in the media, or during the span of their education. By examining dilemmas connected to their role of caretaker, experienced by the male ECEC-teachers themselves, I intend to broaden my perspective of this complex theme. To examine this, I’ve chosen focusgroup as the qualitative method of research. To support this research, the chosen theory consist of various approaches to care, both historical and more modern approaches. Sex plays a big part in this study. Different approaches to what part sex plays when it comes to the role of caretaker is discussed, as well as equality in the workplace, or men in the ECEC in general. In methodelogical terms, this study is based on constructionism as a way of understanding knowledge. A way of describing this, is that reality is constructed through interaction, and is socially and societally rooted. The focusgroups were recorded by a tape recorder, and was later transcribed and categorized. The research findings are discussed with the help of the chosen theory for this study. The research findings for this study suggests that work experience in the ECEC-field, plays a major role when it comes to whether the male ECEC-teachers were comfortable with their role as caretakers for children, or not. Most of the research participants describe that they have concrete precautions to avoid the risk of being accused of child sexual abuse. These precautions may affect their relation to the children in the ECEC. The research participants describe love as a term that is closely connected to the term care in the ECEC. Love as a term, especially when it comes to the connection between a child and it’s caretaker, is often associated with women. The research participants express the need for a larger volume of male ECEC-teachers, and ECEC-workers, if the goal is to normalize the role of the male caretaker in the ECEC. This claim is supported by international research. If strengthening the role of male caretakers in the ECEC is the goal, it is certain that the role, and all the challenges connected to the role, needs to be discussed, both in the media, the workplace and at the universities of future ECEC-teachers

Hur översätts den nationella livsmedelsstrategin till lokal verkstad?

Denna fallstudie syftar till att undersöka hur en lokal implementering av den nationella livsmedelsstrategin kan se ut, med det planerade ar-betet i Grästorps kommun och de lokala förutsättningarna där som ex-empel. Kommunen har uttryckt ett stort intresse för att arbeta med frågan och många praktiska förutsättningar talar för en lokal satsning på livsmedelsstrategiskt arbete. Fallet är studerat ur ett aktör-nätverksperspektiv och en kvalitativ stu-die är gjord med totalt har 16 personer som har olika positioner i för-hållande till ett eventuellt livsmedelsstrategiarbete. Det finns i dagsläget inte ett tydligt, aktivt nätverk att studera men många intressanta aktörer som interagerar, tidigare har interagerat el-ler på andra sätt tenderar att påverka varandras varande och verksam-het. De olika aktörerna har olika verklighetsbilder vilka påverkar både vilka behov som blir synliga och vilka insatser som är möjliga. I dagsläget lyckas ingen aktör översätta de olika verklighetsbilderna på ett sätt som övertygar de inblandade parterna aktörer om att de tjänar på ett lokalt livsmedelsstrategiskt arbete. För att ett framtida arbete kring lokal mat i Grästorps kommun ska bli framgångsrikt behöver insatser som görs fokusera på att ge befintliga livsmedelsproducenter och andra nyckelaktörer möjlighet att uttrycka sina behov samt visa och skapa förståelse för varandras resurser. En symbol att samlas till skulle kunna vara skolmaten.This case study aims to investigate what a local implementation of the national food strategy can look like, with the planned work in Grästorps municipality and the local conditions there as an example. Grästorp municipality has a positive attitude concerning working strategical with local food systems and practical circumstances indicate a local implementation of the national strategy is possible. In the study 16 people holding different positions in relation to a pos-sible food strategy is included. An actor-network perspective is used for analyzation. There is currently no clear, active network to study, but many interesting actors who interact, have previously interacted or otherwise tend to influence each other's being and activities. The dif-ferent actors all describe their experienced reality in different ways. Currently no actor is able to translate the various realities in a way that convinces all the involved parties that they gain from a local food strat-egy. For future strategic work with local food systems, efforts must be made that give food producers and other key actors the opportunity to express their needs and show and understand each other's resources. A symbol to gather around could be the school meals

Norsk som målspråk for elever med arabisk som morsmål : Hvilke ulikheter er det mellom norsk og arabisk, og hva bør en være spesielt oppmerksom på i norskopplæringen til elever med arabisk som morsmål?

Master's thesis in Nordic languages and literature (NO500)De siste 20 årene har antall elever med arabisk som morsmål økt betraktelig i norsk skole. Elevene bærer med segen språklig kompetanse i arabisk som bør verdsettes, ivaretas og brukes konstruktivt i elevenes norskopplæring. For å få til dette, er det en fordel at lærerne og andre som bidrar til elevenes språkutvikling kjenner til hovedtrekk ved elevenes morsmål. Dette gjelder særlig innen de språkstrukturelle nivåene fonologi, morfologi og syntaks. Formålet med oppgaven er å finne ulikheter mellom norsk og arabisk og hva en bør være spesielt oppmerksom på i elevenes norskopplæring. Som en del av dette beskrives arabisk med særlig fokus på syrisk arabisk, deretter gjennomføres mellomspråksanalyser av 100 elevtekster skrevet på norsk av 55 elever fra Syria med arabisk som morsmål. Til slutt blir alle høyfrekvente funn vurdert og drøftet i lys av kontrastiv grammatikk mellom norsk og arabisk. Store forskjeller mellom språkene og språkforhold i både norsk og arabisk, viser seg på flere måter i elevenes mellomspråk. Tegnsetting er en svært stor utfordring for elevene, siden det ikke brukes tegnsetting i arabisk slik vi gjør i norsk. I tillegg kan bokstaver utelates, legges til uriktig og blandes sammen. Innen morfologien er det også store utfordringer, noe som igjen spiller inn på både syntaks og semantikk i elevenes tekster. De største utfordringene innen morfologiser ut til å være knyttet til sammenblanding av bestemt og ubestemt form for substantiv, sammenblanding av verbtider, sammenblanding av preposisjoner og av determinativer og særskriving og sammenskriving av ord. Svært mange elever utelater ord i elevtekstene sine, særlig determinativer, preposisjoner, verb, pronomen og adverb. Elevene legger også til ord uriktig, særlig pronomen og preposisjoner. I tillegg er det sammenblanding av ord både innad i ordklasser og mellom ordklasser

«Arbeidspraksis som del av bachelorutdanningen i natur- og miljøforvaltning» : Et delprosjekt i Arter i arbeid ved INHM : Sluttrapport fra følgeforskning

Sommeren 2023 gjennomførte Institutt for Natur, Helse og Miljø (INHM) ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) en prøveordning der studenter ved bachelorutdanningen i natur- og miljøforvaltning ved INHM fikk mulighet til å ha praksis hos arbeidsgivere (i det følgende kalt “praksisverter”) innen forvaltning, forskning og kartlegging. Formålet med følgeforskningen har vært å kartlegge studentenes og praksisvertenes erfaringer med denne praksis-prøveordningen. Det kommer tydelig frem i intervjuene at både studentene og praksisvertene har en positiv opplevelse av selve praksisperioden og at studentene har tilegnet seg både faglige, praktiske og generiske ferdigheter. Både studentene og praksisvertene syns det er veldig positivt at det planlegges for å tilby en praksisperiode som del av ordinært studium. Samtidig har det vært noen utfordringer knyttet til ansettelsesprosessen, informasjon, tidsplaner, oppfølging underveis i praksisperioden, økonomi og omfang. Når det gjelder tidspunkt for praksis er praksisvertene tydelige på at perioden bør være så tidlig som mulig i høstsemesteret siden mange avslutter feltarbeidet innen midten av september, i tillegg mener flere at det bør åpnes opp for at praksis også kan være om sommeren. Både studentene og praksisvertene savnet tydeligere rammer for varighet av praksisperioden og at dette må avklares før ordinær gjennomføring. Når det gjelder spørsmål om optimal lengde på praksisperioden som del av et ordinært studieløp, varierer svarene fra 3 uker til 3 måneder. Både studentene og praksisvertene etterlyser en avklaring rundt studentenes økonomiske forhold under praksisperioden knyttet til utlegg av større beløp for kost, overnatting og transport. Vurdering av utfordringene vil være viktig å ta med i videre planlegging og utforming av praksisemnet. Både fordi enkelte av utfordringene er relativt avgjørende, som økonomi og tidspunkt for praksis, og siden et ordinært praksis-emne som tilbys et større antall studenter vil kreve betydelig planlegging, ressurser og logistikk.publishedVersio

Conceptual Playworld as a Method of Facilitating Learning Beyond Subject Matter in Elementary School

Children experience less time to play due to the focus on learning in early childhood education and earlier school starting times. Paradoxically, play is important for children’s learning and contributes to increased curiosity, wonder, and learning motivation. It is also important for children’s sense of belonging in society, social relationships, as well as physical and mental quality of life. In Norway, a new curriculum demands that pupils learn about increased life quality through interdisciplinary teaching but also suggests that play should be included in teaching to promote creative and meaningful learning. Research shows that teachers often let pupils play, but they have little experience and knowledge of how play can both promote learning and secure the quality of life of their pupils. One teacher educator and six student teachers constructed a “Conceptual Playworld” for 18 pupils in 2nd grade. The certified teacher acted as observer together with another teacher educator. Through interviews, we investigated what those who taught and observed experienced and observed. The results show that “Conceptual Playworld” is a method that seems to promote a holistic approach to learning where the pupils acquire social skills in combination with subject knowledge.publishedVersio