A Review of Family Demographics and Family Policies in the Nordic Countries

-Family policies in the Nordic countries gain international attention.1 An important reason for this is that they appear to produce good results: the Nordic countries combine comparatively high levels of fertility with high female employment rates and low rates of child poverty. Feminists, anti-poverty activists, and social liberals generally tend to look to the Nordic countries with curiosity and admiration (Lister, 2009). Recently it has also been argued that the Nordic countries not only produce social equality and high levels of living, but also enact active policies targeted at families that enhance productivity and lay the foundation for economic success (e.g. Esping-Andersen, 2002). Such policies simultaneously encourage women to work outside the home, and create good conditions for children’s early education. Working mothers improve economic efficiency, broaden the tax base, and improve household income, thus reducing child poverty. It is hoped that early childhood education will create more equal life chances for children and secure a productive labour force for the future (cf. Esping-Andersen, 2002; Morel, Palier, & Palme, 2012). Whether viewed from the perspective of gender equality, child welfare, or social investment, then, Nordic family policies appear to have some very useful features

Populism in the Leave campaign

Selv om euroskeptisisme har vært til stede i Storbritannia i flere tiår, kom utfallet av folkeavstemningen i 2016 som en overrasket for mange. I et forsøk på å forstå resultatet har forskere og media kategorisert Brexit som et populistisk fenomen. Derfor er det interessant å undersøke populismen, spesielt på vinnersiden; Leave siden av valgkampen. Gjennom tematisk analyse basert på det teoretiske rammeverket til Benjamin Moffitt, som konseptualiserer populisme som en politisk stil, vil denne avhandlingen undersøke populismen til de to nøkkelfigurene på Leave-siden; Boris Johnson og Nigel Farage. Videre vil denne avhandlingen sammenligne den populistiske politiske stilen til de to politikerne i et forsøk på å utvide forståelsen av populisme i de to Leave-leirene; Vote Leave og Leave.EU. Analysen av denne avhandlingen viser at sammenlignet med hverandre, var både Boris Johnson og Nigel Farage like populistiske i sin politiske stil under valgkampen. Videre viser analysen at populismen til Boris Johnson og Nigel Farage var overraskende like. Den mest oppsiktsvekkende forskjellen er hvilken krise de fokuserte på under valgkampen; Farage fokuserte på innvandring mens Johnson fokuserte på det demokratiske underskuddet i EU.Even though euroscepticism had been present in Britain for decades, the outcome of the 2016 referendum campaign came as a surprised to many. In an effort to understand the vote, scholars and the media have categorised Brexit as a populist phenomena. It is therefore interesting to investigate populism in the Brexit campaign, and especially on the winning side; the Leave side of the campaign. Through thematic analysis based on the theoretical framework of Benjamin Moffitt, who conceptualizes populism as a political style, this thesis will investigate the populism of the two key figures in the Leave campaign; Boris Johnson and Nigel Farage. Furthermore, this thesis will compare the populist political style of the two politicians in an effort to broaden the understanding of populism in the two Leave camps; Vote Leave and Leave.EU. The analysis of this thesis reveals that, compared to each other, both Boris Johnson and Nigel Farage were the same amount of populists in their performances during the campaign period. Moreover, the analysis shows that the populism of Boris Johnson and Nigel Farage were surprisingly similar. The most dominant difference being what crisis they focused on during their performance; Farage’s focus on immigration while Johnson focused on the democratic deficit of the EU

Older people with care needs in Norway during the COVID-19 pandemic

publishedVersio

Analysis of Additional Losses in Transformer Foil Windings

This paper presents a comprehensive analysis of additional losses in foil-wound distribution transformers, focusing on proximity-induced eddy current losses under harmonic excitation. Standard industry methods, particularly IEEE Std. C57.110, are critically evaluated and shown to be insufficient for accurately estimating losses in foil geometries, especially under non-sinusoidal loading. To address this, a field-theoretical analytical model is developed and validated against finite element method (FEM) simulations using COMSOL Multiphysics. The analytical model demonstrates strong agreement with simulation results across a wide frequency range, with deviations well within practical engineering margins. Additionally, an empirical extrapolation model is proposed to estimate frequency-dependent losses using DC copper loss as a reference. This model separates eddy current and stray loss components, offering a computationally efficient tool for early-stage design or system evaluation. The results indicate that both the analytical method and the extrapolation framework provide a more accurate and physically relevant alternative to IEEE C57.110 for foil-wound transformer applications. The findings are validated against laboratory data.Denne oppgaven presenterer en omfattende analyse av tilleggstap i folieviklede distribusjonstransformatorer, med særlig fokus på virvelstrømstap forårsaket av nærhetseffekter under harmonisk eksitasjon. Industrielle standardmetoder, spesielt IEEE Std. C57.110, blir kritisk vurdert og vist å være utilstrekkelige for nøyaktig beregning av tap i foliegeometrier, særlig under ikke-sinusformede belastningsforhold. For å imøtekomme dette er en feltteoretisk analytisk modell utviklet og validert mot simuleringer med Finite element-metoden (FEM) i COMSOL Multiphysics. Den analytiske modellen viser god overensstemmelse med FEM-resultater over et bredt frekvensområde, med avvik godt innenfor akseptable ingeniørtoleranser. Videre foreslås en empirisk ekstrapolasjonsmodell for å estimere frekvensavhengige tap basert på kjent DC-kobbertap. Modellen separerer virvelstrømstap og strøtap fra lekkefelt, og tilbyr et beregningseffektivt verktøy for tidlig designfase eller systemevaluering. Resultatene viser at både den analytiske metoden og ekstrapolasjonsmodellen gir et mer nøyaktig og fysisk relevant alternativ til IEEE C57.110 for transformatorer med folievikling. Funnenes gyldighet støttes av laboratoriemålinger

Is There a Gender Gap in Support for Distributive Principles in Old Age Pension Schemes?

A number of studies have identified a gender gap in social attitudes, but few have studied the phenomenon in the context of old age pension schemes. Using data from a 2019 Norwegian survey, we examined patterns of support for three distribution principles in pensions (anti-poverty, merit, and equality). Compared to men, women are more supportive of the anti-poverty and equality principles, and less supportive of the merit principle. The gender difference for the anti-poverty principle persists in multivariate analyses, but disappears for the merit and equality principles when we control for socioeconomic factors, particularly income. Analyzing men and women separately revealed that partnership status and health interact with gender. Income however appears to affect men and women equally; high-income women are as likely as high-income men to support the principle of merit and reject the principle of equality.Is There a Gender Gap in Support for Distributive Principles in Old Age Pension Schemes?publishedVersio

Disclosing Data

Disclosing Data is a design proposal to facilitate a discussion surrounding our role as designers. The concept consists of several possibility studies showcasing different ways of making data more open and understandable. As data has become a currency, issues of privacy have risen, thus creating distrust in a lot of users. We’ve found that this creates a bad user experience, and through our research it’s clear that being more open and transparent with how data is processed is one way of rebuilding that trust. Each possibility study has a focus on a different type of data, or different viewpoints within the same category of data. I.E. Cookies/cache, Individual vs. Collective, organising the digital you, as well as simply seeing your data.submittedVersio

Prioritising care services: Do the oldest users lose out?

Population ageing is a major concern in most European countries. Demands for health- and care services will increase, as older people typically have a higher need for such services. What is often overlooked, however, is that older users increasingly compete with younger users for the same limited care resources. We ask: How do employees in the Norwegian care sector make decisions regarding the allocation of services to younger and older users? To answer this question, we interviewed decision-makers in Norwegian municipalities. Despite providing for equal rights to services, laws allow for an interpretation of needs and this can result in the unequal distribution of services. Our study indicates that needs are defined differently for younger and older users, which affects the amount, type and content of the services allocated to younger and older people. When resources are scarce and priorities must be established, the services to the oldest suffer.måsjekke

Trønderrockmuseet - musikk og identitet i distriktene

Denne rapporten rapporterer resultatene fra en undersøkelse under prosjektet: Trønderrockmuseet – Musikk og identitet i distriktene. Den hadde som formål å undersøke befolkningen i Trøndelag sine lyttevaner, og betydningen av den musikken vi ofte refererer til som «trønderrock», blant den samme befolkningen. Svarene fordeler seg over flere ulike aldersgrupper, kjønn, bosted og utdanningsnivå og viser med det at befolkningen i Trøndelag har stor interesse for musikk, uavhengig av demografiske kjennetegn. Kort oppsummert viser undersøkelsen at befolkningen hører mye musikk i flere ulike sammenhenger, og at musikken de lytter til er viktig for dem og sier noe om hvem de er. Betydningen av trønderrock er naturligvis forskjellig, men mange hører ofte trønderrock. Ikke like mange lytter ofte til trønderrock etter eget bevisst valg, men et flertall hører trønderrock ukentlig. Trønderrocken synes ikke å virke påtrengende i det offentlige rom. Artister som gjenkjennes som «trønderrockere» ser ut til å være knyttet til byen Namsos, eller til et assosiativt slektskap til Prudence. Mange føler identitetsmessige tilknytninger til sjangeren. Et flertall oppgir at trønderrock er «en sjanger», et mindretall mener det var «en tidsepoke» mens et enda mindre mindretall mener det er «en livsstil». Trønderrockens tilstedeværelse i sosiale lag er noe mindre enn kanskje først antatt, og iveren etter konserter i sjangeren er ikke påfallende stor. På den andre siden oppleves tekster som nærmere og mer relevant når de framføres på trøndersk dialekt, og mange opplever en følelse av kollektivt felleskap når de lytter til trønderrock. Befolkningen oppgir at Trønderrockmuseet bør legge til rette for musikkutvikling i Trøndelag. Undersøkelsen er den første i sitt slag som er knyttet til befolkningen i Trøndelag sine lyttevaner og betydningen av trønderrock. Den gir med det et enestående innblikk i musikkonsum, lyttevaner og betydningen av trønderrocken for folk i Trøndelag. Med det er den et unikt utgangspunkt for musikksosiologiske studier i en hittil uutforsket felt