Kompetanseinvesteringer i videreutdanning og opplæring i norsk arbeidsliv. Beregninger basert på data fra Lærevilkårsmonitoren koblet mot registerdata

Formålet med dette notatet er å undersøke omfanget av kompetanseinvesteringer i livslang læring i norsk arbeidsliv, hvor vi med «livslang læring» mener det å delta i minst en av følgende to former for læring: formell videreutdanning eller kurs og opplæring som ikke gir formell kompetanse. Notatet er skrevet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og utgjør en tilleggsmodul til et større prosjekt som handler om livslang læring i norsk arbeidsliv. Det er utgitt fire andre rapporter i prosjektet

Kompetanseutviklingsprogrammets første år : en foreløpig oversikt og vurdering

Notatet gir en oversikt over og foreløpig vurdering av Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP). Hensikten med evalueringen er å undersøke om programmet gir resultater i samsvar med programmets intensjoner, samt å vurdere om organisering, planlegging og iverksetting er hensiktsmessig. KUP ble etablert av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i første halvår 2000, og fikk i løpet av år 2000 inn omkring 600 søknader. På tross av små ressurser har programsekretariat og -styre på kort tid klart å etablere rutiner for å administrere den store og uensartede søknads-mengden for et innovativt program-. Søkerne som hadde vært i kontakt med sekretariatet, var meget godt fornøyd med behandlingen de fikk der. Vårt hovedinntrykk er at programmet får i gang prosjekter som i grove trekk er i samsvar med hovedmålsettingene. KUP bør imidlertid vurdere å intensivere informasjons- og motivasjonsarbeid for utvalgte grupper; bør legge vekt på å gi søkerne realistiske forventninger; bør vurdere å øke støttebeløpene og samtidig opprettholde kravet om egenandel; bør legge vekt på at prosjektene har mulighet til å gi varig effekt; og bør ikke støte fra seg interessante prosjekter som ikke passer inn i skillet mellom arbeids-giver-arbeids-taker

As clear as crystal? An attempt at sourcing hydrothermal quartz crystals from the Early Mesolithic site ‘Mohalsen-I’, Vega Island, Norway using LA-ICP-MS and SEM-CL

This article describes an attempt at sourcing hydrothermal quartz crystals from the Early Mesolithic site Mohalsen-I by comparing four pieces of debitage with quartz crystal samples from 19 known quartz crystal occurrences in Norway. Through identifying a possible source, the hope was that we could shed light on mobility patterns and raw material procurement strategies in the research area. The samples were analysed using laser ablation inductively coupled plasma mass spectrometry (LA-ICP-MS) and scanning electron microscopy cathodoluminescence (SEM-CL). Through analysing SEM-CL images and the chemical composition of five samples from the BergliaGlassberget occurrence in Lierne, we found similar structural features and chemical concentrations of selected trace elements in the samples. This indicates that the method is a viable approach to sourcing hydrothermal quartz crystals from archaeological contexts. However, no clear parallel for the samples from Mohalsen-I was discovered, indicating that the source is not among the quartz crystal occurrences analysed here. The research conducted will serve as a basis for potential future investigations and as a reference for similar studies.publishedVersio

Rettslig rekonstruksjon av selskaper med obligasjonsgjeld: Obligasjonseiernes stilling under rekonstruksjon med tvangsakkord

MasteroppgaveJUS399MAJURMAJUR-

Massive transfusjonsprotokoller ved norske sykehus med akutt traumefunksjon og deres respektive blodbankers beredskap av transfusjoner og medikamentelle tiltak. Følger sykehusene og deres blodbanker anbefalingene fra Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi?

Introduksjon: Nasjonale og europeiske retningslinjer anbefaler i dag at et hvert sykehus som har akutt traumefunksjon har en massiv transfusjonsprotokoll (MTP). I denne studien undersøkes utbredelse og innhold av massive transfusjonsprotokoller ved norske sykehus med akutt traumefunksjon og deres respektive blodbankers beredskap. Metode: To separate spørreundersøkelser på henholdsvis 26 og 15 spørsmål ble sendt til traumekoordinatorer og blodansvarlige ved alle norske sykehus med akutt traumefunksjon og tilhørende blodbankene. Dataene ble deskriptivt analysert ved hjelp av regnearket Excel. Resultater: 35/38 traumekoordinatorer og 36/38 blodbankansvarlige besvarte hele eller deler av spørreundersøkelsene. Ved 4/35 sykehus forelå ingen MTP. Åtte (29%) av protokollene var sist revidert i 2017 eller tidligere. Klinisk mistanke om stor blødning (93%) og avvikende hemodynamiske parametere (80%) var hyppigste aktiveringskriterier. Monitorering utover avvikende hemodynamiske parametere som aktiveringskriterium, var i liten grad anført i MTP. 10/31(34%) protokoller manglet føringer for monitorering av temperatur. I 11/29 (38%) protokoller forelå ingen føringer for hyppighet av laboratoriske prøver. Ved 12 lokalisasjoner mangler trombocyttberedskap til vanlig. Fire sykehus transfunderer fullblod, tre av disse har også muligheten til komponentbasert transfusjon. 33/37 (89%) sykehus og blodbanker anga i sin MTP transfusjon av erytrocytter og plasma i forhold 1:1. Tranexamsyre (22/26, 85%) og fibrinogen (19/26, 73%) var hyppigst anførte medikamentell støttebehandling i MTP. Kun 23/35 (66%) blodbanker hadde anbefalte mengder erytrocytter av typen O Rh(D) positiv jamfør nasjonal traumeplan. Konklusjon: Fire sykehus mangler MTP. Innholdet i MTP varier i form av monitorering av vitale parametere, i tillegg til føringer for laboratorieundersøkelser og medikamentell støttebehandling. Trombocytter er til vanlig ikke tilgjengelig ved 12 blodbanker. Blodbankberedskapen i øyeblikkundersøkelsen tilfredsstiller i liten grad anbefalingene fra Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi. Økt fokus på massive blødninger og nye revisjoner av MTP bør vurderes ved flere lokalisasjoner. Nye studier hvor pasientdata integreres vedrørende prehospital og intrahospital transfusjonsbehandling vil gi en bedre kartlegging av MTP i Norge

Betydningen av videreutdanning for bedrifters produktivitet: En studie basert på sysselsettingsdata koblet mot utdanningsdata og regnskapsdata

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og er den fjerde rapporten i en serie rapporter i et prosjekt som handler om livslang læring i norsk arbeidsliv. Med "livslang læring" mener vi det å delta i minst en av følgende tre former for læring: formell videreutdanning, kurs og opplæring, og det å ha læringsintensivt arbeid. I foreliggende rapport skal vi undersøke hvilken betydningen videreutdanning har på bedrifters produktivitetsnivå. Analysen er basert på registerdata, hvor sysselsettingsdata er koblet mot utdanningsdata og regnskapsdata. Dataene dekker perioden 2003-2010

Regulating Skill Formation in Europe: German, Norwegian and Spanish Policies on Transferable Skills

■ The article explores the new policy frameworks for learning and skills formation in Germany, Norway and Spain. It asks whether a new type of regulation for training is emerging, and how employers and trade unions engage with such developments. It ends arguing that there are competing dynamics, strategic directions and actor-related issues within these new departures in industrial relations

Mohalsen-I, Vega : en arkeologisk og geologisk analyse av råstoffvariasjon og landskapsbruk i tidligmesolitikum

Mohalsen-I er en av få kjente preboreale lokaliteter på Helgelandskysten. Gjennom undersøkelser i 1974, 2012 og 2013 ble det funnet totalt 7025 gjenstander. Flint er det dominerende råmaterialet, men det ble også funnet flere gjenstander av kvarts, kvartsitt, chert og andre bergarter. Flere diagnostiske funn – som eneggete spisser, skrapere, stikler, flekkekniver, retusjerte flekker og ensidige kjerner – ble funnet. Lokaliteten er C14-datert til 10 700 – 10 500 cal. BP. Denne oppgaven forsøker å se på den landskapsmessige konteksten lokaliteten ligger i. Variasjon i råmateriale vil bli knyttet til landskapslæringsprosesser i en pionérkontekst. Chert og kvartsprøver fra materialet, kjente chertbrudd og kvartskrystallforekomster i Sør-, Midt- og Nord-Norge vil bli analysert med optisk mikroskopi, LA-ICP-MS, XRF og SEM-CL. Resultatene vil bli benyttet til å forsøke å påvise proveniensområder, og for å undersøke den strukturelle sammensetningen av råmaterialene. Kjernematerialet fra Mohalsen-I vil bli sammenlignet med kjerner fra den preboreale lokaliteten «Lokalitet 48», fra Ormen Langeprosjektet i Møre og Romsdal. En analyse av flekkematerialet fra Mohalsen-I vil bli benyttet for å se på mulig differensiert bruk av ulike flintkvaliteter og andre littiske råmaterialer. Etter analysen var det klart at de fleste råstoffene fra Mohalsen-I var lokale for Vega. Dette innebærer at de kan ha blitt funnet nær lokaliteten. Strandsonen har blitt identifisert som en mulig hovedkilde for anskaffelse av råmaterialer. Chert og kvartskrystaller har mest sannsynlig ikke kommet fra Vega, og var dermed av ikke-lokal opprinnelse. Gjenstandsanalysen viste at det var en variasjon i reduksjonsgraden mellom ulike råmaterialer, noe som ble tatt til inntekt for preferanser i valg av råmaterial. Størrelsen på kjernene fra Lokalitet 48 og Mohalsen-I varierte, noe som har blitt knyttet til en variert tilgjengelighet på råstoff i de forskjellige områdene. Ved å sammenligne resultatene av analysen med konseptene omkring landskapslæring utviklet av Rockman (2003a, 2003b, 2009, 2012), ble det postulert at strandsonen kan ha vært en viktig del av en innledende læringsprosess om tilgjengelighet på råmaterialer i koloniseringsprosessen. Dette kan ha utviklet seg til en generell forståelse av landskapet, som kan ha blitt benyttet i møtet med nye områder. Flere proveniensstudier og et veletablert klassifikasjonssystem for littiske råmaterialer, vil i framtiden kunne frambringe ny og mer presis kunnskap omkring mobilitet og kontakt mellom regioner i preboreal tid