Knowledge and practice among dietitians in four Western European countries regarding malnutrition, starvation, cachexia and sarcopenia

Adequate distinction between malnutrition, starvation, cachexia and sarcopenia is important in clinical care. Despite the overlap in physical characteristics, differences in etiology have therapeutical and prognostic implications. We aimed to determine whether dietitians in selected European countries have ‘proper knowledge’ of malnutrition, starvation, cachexia and sarcopenia, and use terminology accordingly

Unveiling the Potential of Open-Source Intelligence (OSINT) for Enhanced Cybersecurity Posture

Never before has it been more important to increase internal cybersecurity posture to prevent malicious activity, and organizations are forced to mobilize their resources to prepare for tomorrow's threats. Throughout the past few years, the usage of open-source intelligence (OSINT) has made its way from the military landscape into public, private, and commercial organizations. Using OSINT, organizations can tailor their countermeasures to the tactical, operational, and strategic procedures of potential cyber threat actors by benefiting from the knowledge within openly available sources. Leveraging the enormous information sharing on online platforms using OSINT also requires organizations to navigate the increasing information overload. Nevertheless, many are using ad hoc and unstructured approaches, contradicting the systematic fundamentals of the intelligence profession. Therefore, this study investigated how organizations can implement and use OSINT to improve cybersecurity posture using OSINT's advantages. A semi-systematic literature review (SSLR) highlighted a scant focus on organizational aspects of OSINT, whereas the focus has primarily relied on technical considerations. Interviews with nine representatives of different private, public, and commercial organizations helped understanding how each applied OSINT to extract as much value as possible from the CTI capability. During data collection and analysis, this thesis adopts the intelligence cycle, a well-known cyclic representation of the intelligence acquisition process. The thesis extends the theory by integrating several intelligence cycle theories and offers a more dynamic and comprehensive representation of the intelligence process. Through an inductive conceptual framework (ICF), the thesis highlights how OSINT can become a valuable tool to ensure organizations encounter the cyber threat landscape by considering relevant information about threat actors. The study emphasizes the significance of establishing an understandable definition of OSINT within one's organization and identifying intelligence requirements aligned with available resources. Determining the organization's motivation, prioritizing dialogue and feedback, and continuously evaluating the intelligence requirements are essential to leveraging OSINT's advantages. This new framework is one of the main contributions of this thesis, visualizing how the research findings all contribute to a coherent utilization of OSINT as a cybersecurity-enhancing tool. By guiding organizations through the entire intelligence cycle, they will likely experience a greater understanding of their own capabilities and potential cyber attackers

Numerical Modelling and Analysis of the Left Ventricle

The development of a well functioning finite element model of the left ventricle is an important step to better understand the pumping function of the human heart. This may be of interest when developing effective treatments for different heart diseases. The goal of this thesis is to develop a finite element model of the left ventricle, taking into account the material properties and complex structure of the myocardium. The model uses a truncated ellipsoid as geometry and is assigned a linear, transmural variation of both fiber and sheet orientations in the myocardium. Using existing constitutive models of the myocardium, the deformation of the ventricle in systole was analysed using a simple, active stress component. The behaviour of the model was evaluated using the parameters: ejection fraction, torsion, wall thickening, longitudinal shortening and radial shortening. Describing the left ventricular function, these parameters are compared with the physical values. The results show that in order to realistically model the different ventricular features, active stress components in fiber, sheet normal and shear (sn) directions are all needed. The model is not able to show a realistic ejection fraction even when the active stress contribution is raised to non-physiological levels. The model has in particular problems of producing wall thickening and radial displacement, but still a relatively realistic systolic contraction is seen. The model significantly overestimates the left ventricular torsion. This is in part due to the symmetrical geometry and the fact that the right ventricle is not included

Norwegian IPOs: Pillaged by PE or Powered to Perform?

This thesis studies the post-IPO performance of companies listed on Oslo Stock Exchange from 2000 to 2022, with a focus on whether Private Equity-backed IPOs outperform other IPOs. IPOs are divided into two groups: PE-backed IPOs and non-backed IPOs. IPOs backed by venture capital (VC) are only included in the non-backed IPOs. To address the effects of underpricing and the greenshoe option, performance is analyzed from one month after the IPO on horizons of 6, 12, and 24 months. We define 6 and 12 months as short-term, while defining 24 months as long-term. Using the Calendar Time Portfolio approach and a long-short portfolio strategy, we derive alpha values adjusted for market factors via the Carhart Four-Factor Model. Furthermore, we analyze the individual alpha values of the IPOs using cross-sectional regressions to explore the drivers of performance differences between PE-backed and non-backed IPOs. The explanatory variables are information available at the IPO and, therefore, the findings are relevant for predictive analysis. In cross-sectional regression, we also study the impact of an IPO being VC-backed. The results indicate that PE-backed IPOs outperform other IPOs on a 12 month term after the IPO, aligning with findings from similar studies in other markets. Additionally, IPO performance is negatively correlated with continued PE-backing after IPO for the 6 month holding period. VC-backed IPOs correlate with a weaker short-term performance compared to other, non-PE-backed IPOs, which is in contrast with US-based research, but where research results have varied across markets. An interesting observation is the concentration of observations after 2010, driven by the growth of Norway’s PE industry and the lingering effects of the financial crisis. This period will also be studied using the same methodology as for the full sample period. The results for the subsample somewhat differ from the full sample analysis, which encourages further research on how macroeconomic trends and cyclicality impact PE-backed IPOs' performance

A study of hedging at the firm level in u.s. oil and gas exploration firms

Masteroppgave(MSc) in Master of Science in Business, Finance - Handelshøyskolen BI, 2017This paper studies the hedging activities of 98 U.S. oil and gas exploration rms between 2004 and 2015. We investigate the following three hypothesis; (1) to what extent does hedging a ect rms' stock price exposure towards oil and gas price uctuations, (2) what are the value implications of hedging, and, (3) what are the determinants of hedging. To test these hypotheses, we collect detailed information on rm speci c characteristics and oil and gas prices from the rm's annual reports, Bloomberg and COMPUSTAT. We nd that hedging decreases the rms' stock price exposure towards oil and gas prices in the presence of decreasing price patterns, referred to as crisis periods. These periods are also the only periods we nd evidence of a hedging premium. Outside crisis periods, the market appears to penalize rms that hedge with a lower market value. We explain this as evidence of investor loss aversion. As for the determinants of hedging, we nd that the hedging decision is related to several rm characteristics, like size

Kva har avstanden mellom planskilte kryss og tunnel å seie for trafikktryggleiken?

Kombinasjonen av aukande trafikk på dei norske vegane, ynskje om stadig tryggare vegar og at framføring av veg i tunnel oftare og oftare vert føretrekt, gjer at det må forventast å vere aktuelt å plassere planskilte kryss nokså tett på tunnel i stadig aukande grad i Norge. Difor er det viktig at Vegdirektoratet er i forkant og fastset krav om ein viss avstand frå tunnel til slike kryss, dersom dette er naudsynt for å ivareta trafikktryggleiken. Men samstundes er det viktig at det ikkje vert sett unødvendig strenge krav, for å sikre at veganlegg kan planleggast med det som samla sett er den beste løysinga. I denne masteroppgåva har det blitt undersøkt om dagens krav til avstand som seier at det minst skal vere stoppsikt frå tunnel til start på avkøyringsfelt og frå slutten av påkøyringsfelt til tunnel, synst å verke naturlege. For å kunne gjere dette, har det blitt gjennomført ein litteraturstudie der det har blitt undersøkt; 1) kva krav eit utval land stiller til avstanden mellom tunnel og planskilte kryss, og 2) kva vitskaplege litteratur seier om problemstillinga. I tillegg til litteraturstudiet er det også gjennomført ei ulykkesanalyse der det er forsøkt å sjå kva samanheng det er mellom trafikktryggleiken og avstanden som ein har mellom tunnel og planskilte kryss. Denne ulykkesanalysen har vore den sentrale delen av arbeidet med denne oppgåva. Gjennom arbeidet med den fyrste delen av litteraturstudien er det funne at nokre land har krav til plasseringa av planskilte kryss ved tunnel, men dette gjeld langt frå alle. For avkøyringar etter tunnel er det berre Norge, av dei seks undersøkte landa, som har krav til ein slik avstand utifrå trafikktryggleik, men også Sverige og Austerrike, i tillegg til Norge, har krav kva gjeld påkøyringar før tunnel av omsyn til tryggleiken. Den andre delen av litteraturstudien syner at det er eit poeng at inn- og utgangsområda er dei mest ulykkesbelasta i tunnel. Ein del av dei arbeida som er gjort, blant anna eit norskt, samt ulykkesanalysen i denne oppgåva, syner til og med at det skjer fleire ulykker her enn på tilstøytande veg i dagen også. Gjennom eit arbeid der det er sett separat på inn- og utkøyringsområda i toløpstunnelar, har det synt seg at det skjer fleire ulykker ved inn- enn ved utkøyring. Også dette er i samsvar med resultata frå ulykkesanalysen. I litteraturen der det er sett på kva avstand det bør vere mellom tunnel og av- og påkøyringar er det jamt over argumentert for at det bør vere ein viss avstand mellom tunnel og planskilte kryss. Men fordi ein i denne litteraturen i to av tilfella ikkje har sett avstandstilrådinga opp mot korleis denne reelt vil påverke ulykkessituasjonen er det problematisk å legge resultata frå desse til grunn for ein konklusjon i denne oppgåva. Det er også vanskeleg å legge resultata frå det tredje arbeidet til grunn, sidan dette, med unntak av eit kort samandrag på engelsk, er forfatta på kinesisk og det difor ikkje har vore mogeleg å forstå kva som ligg til grunn for dei tilrådingane som dette har. Ulykkesanalysen som er gjennomført har omfatta innsamling av ulykkesdata for situasjonar i Norge med avkøyringar etter tunnel og påkøyringar før tunnel. Det er berekna ulykkesfrekvens og skadekostnad pr. køyretøykilometer samla for området frå og med tunnel, til og med avkøyringar, samt området frå og med påkøyringar, til og med tunnel. Soleis meiner ein å ha med dei ulykkesdataa som kan ha ein samanheng med avstanden mellom tunnel og kryss. Utover dei resultata som alt er nemnt over, syner trendlinjer at det er positivt for ulykkesfrekvensen at avstand mellom tunnel og kryss vert auka. Trendlinjene syner også at skadekostnad ikkje synst å vere avhenigig av avstand mellom tunnel og kryss. Difor er regresjonsanalyse og t-test berre gjort for ulykkesfrekvens. Regresjonsanalysar syner at tendensen til trendlinjene truleg stemmer både for av- og påkøyringssituasjonar, men resultata er eit stykke frå å vere statistisk signifikante. Det er i tillegg til regresjonsanalyse gjennomført t-test. Denne er gjennomført ved å samanlikne grupper av av- og påkøyringssituasjonar der det er mindre enn 10 sekundar avstand mellom av-/påkøyring og tunnel med grupper der avstanden er større enn 10 sekundar. Sjølv om t-testen heller ikkje gjev statistisk signifikante resultat, så syner resultata at det truleg stemmer at ulykkesfrekvensen er lægre når avstanden er større enn 10 sekundar enn om den er mindre, spesielt for påkøyringssituasjonar. Elles gir t-testen som resultat at gruppa av data med større avstand enn 10 sekundar berre har om lag halvparten så stor ulykkesfrekvens som gruppa med mindre avstand enn 10 sekundar for både av- og påkøyringar. Når resultata frå t-testane skal tolkast må ein vere forsiktig med å anta at det er reelt med ein så stor reduksjon i ulykkesfrekvensen. For det fyrste tek ikkje t-test omsyn til at observert ulykkesfrekvens eventuelt avvik frå den ulykkesfrekvensen ein ville oppnådd dersom talet på køyretøykilometer hadde vore så stort at observert ulykkesfrekvens er på eit «normalisert» nivå. I tillegg tek ikkje t-test omsyn til at observasjonane ligg i ulik avstand frå tunnelmunning. I regresjonsanalysane er det siste teke omsyn til og regresjonsanalysen sin motstand mot data som avvik frå hovudmønsteret i observasjonane gjer at ein også har teke omsyn til det fyrste i ei viss grad. Den samla vurderinga etter ulykkesanalysen er difor at det er sannsynleg at auka avstand reduserer talet på ulykker noko, men at eit krav på 10 sekundar neppe vil halvere ulykkesfrekvensen. Resultata frå litteraturstudien og ulykkesanalysen har hatt fokus på ulykkessituasjonen på hovudveg, men det er viktig å ikkje gløyme at hovudvegen er del av eit vegsystem. Dette har blitt vektlagt i drøftinga av resultata og konklusjonen til denne oppgåva. For å klare å gjere vegtrafikken stadig tryggare er det viktig å tenke heilskapleg på ulykkessituasjonen og at planlegginga leiar fram til dei beste totalløysingane. Ved å stille krav om ein minste avstand mellom kryss og tunnel fordi dette kan gjere situasjonen på hovudvegen betre, kan ein risikere at til dømes utforming av kryss eller sidevegnett vert slik at risikoen aukar og at den samla ulykkessituasjonen vert dårlegare enn kva den kunne blitt om krysset hadde blitt plassert nærare tunnel. Etter arbeidet med denne oppgåva har underteikna konkludert med at det ikkje bør stillast krav om ein minste avstand mellom tunnel og planskilte kryss, men at ein i staden må legge opp til at å komme fram til kva som er den beste løysinga i kvar enkelt situasjon. I prosessane med å finne fram til nettopp dette er eitt viktig moment som planleggarane må ha med seg at ulykkesfrekvesenen er høgare ved inn- og utkøyring av tunnel enn elles. I denne samanhengen kan det utnderstrekast at det, som ved planlegging elles, er viktig at ein arbeider på eit slikt vis at planane faktisk inneheld dei beste løysingane. Kva gjeld det å få eit eit tryggast mogeleg vegsystem er det dessutan viktig at trafikktryggleik i aukgande grad vert vektlagt når det skal gjerast val mellom ulike alternativ til løysingar som alle har sine ulike fordelar og ulemper.

Prosesstøtte og visualisering i neste generasjons asset management

Distribusjonsnettet består av svært mange komponenter og representerer betydelige økonomiske verdier for nettselskapene. Det er planlagt store investeringer i distribusjonsnettet de neste årene, samt at komponentene blir eldre. Økt digitalisering med fokus på innhenting, prosessering og visualisering av data gir nettselskapene mulighet til å få et bedre beslutningsgrunnlag for asset management (anleggsforvaltning på norsk). Asset management dekker spesielt to områder: forvalting av anleggsområde og det mer organisatoriske. I denne masteroppgaven blir det fokusert på det første området, med hovedvekt på vedlikehold og reinvestering/utskifting. Formålet med denne oppgaven er å vise hvordan visualisering kan gi bedre beslutningsstøtte for vedlikehold og reinvestering. I den anledning kan visualisering knyttes mot et dashboard for bedre beslutningstaking. Hovedfunksjonen til et slikt dashboard vil være at selskapene får en oversiktlig plattform som støtter beslutninger for vedlikehold og reinvestering av ulike komponenter. Et dashboard er avhengig av god datakvalitet og tilgjengelig inngangsdata. Dashboardet deles inn i flere vindu og gir ulike brukere informasjon for å bedre kunne planlegge handlinger. Utvalgte skisser tilknyttet et tenkt dashboard er utarbeidet i visualisering- og analyseverktøyet Power BI utviklet av Microsoft. Videre er det presentert tre caser. Alle tre casene er viktig for visualisering i form av informasjonsgrunnlag for strategier og metoder for beslutningstaking. I case 1 er det sett på hvordan miljø- og komponentdata kan brukes til å plukke ut høyspentmaster. Dette er master som er forventet at skal skiftes ut basert på alder og ulike grunnforhold. Selskapene får på denne måten en oversikt over forventet utskifting de neste årene. I case 2 visualiseres resultatene fra prosjektet REPLAN, hvor det er utført tilstandsvurderinger med tilhørende økonomiske analyser for ti ulike fornyelsesalternativ. Det er flere faktorer som spiller inn ved valg av alternativ, og faktorene kan visualiseres for å gi et bedre grunnlag for beslutningstaking. Beslutning er ofte knyttet til risikoaspektet, og spesielt konsekvenskriteriet personsikkerhet. Dette blir sett på i Case 3, hvor det er presentert ulike måter for å prioritere tiltak basert på risiko. Personsikkerhet er det viktigste konsekvenskriteriet, og det bør legges størst fokus på dette kriteriet når tiltak prioriteres. For å kunne kartlegge behovet for et dashboard, ble det sendt ut en spørreundersøkelse til 14 nettselskap, hvor syv nettselskap svarte på undersøkelsen. Målet med spørreundersøkelsen var at nettselskap kunne komme med kommentarer til skisser av et tenkt dashboard og resultat fra casestudiene, samt svare på spørsmål knyttet til asset management. Tilbakemeldingene fra de syv nettselskapene har vært verdifull for denne oppgaven.The distribution grid consists of several components and represents major financial values for the distribution grid operators (DSOs). Major investments are planned in the distribution network during the years, while the components are aging. Increased digitalization focusing on acquisition, processing and data visualization allows network companies to get a better decision base for asset management. The concept of asset management covers two main aspects: management of the physical infrastructure and management of the organizational aspect. In this master's thesis the focus is on the first aspect, with emphasis on maintenance and reinvestments/replacement. This thesis aims to present how visualization can provide better decision support for maintenance and reinvestments. Further, visualization can be linked to a dashboard for better decision making. The main function of such a dashboard is that the companies get a platform which supports decisions for maintenance and reinvestments of various components. Data quality and available input data are important when using a dashboard for visualization. A dashboard is divided into multiple windows and provides different users with information to better plan actions. Selected sketches associated with a dashboard have been prepared in the visualization and analysis tool Power BI developed by Microsoft. Furthermore, three cases are presented. All three cases are important for visualization to get a better understanding of different strategies and methods for decision making. In case 1, it is shown how environmental and component data can be used to find utility poles which are expected to be replaced based on age and different ground conditions. In this way, the comapnies can get an overview of expected replacements the following years. In Case 2, results from the project REPLAN are visualized, where the condition assessments and associated economic analysis have been carried out for ten different renewal alternatives. There are several factors that influence choosing an alternative, and the factors can be visualized to provide a better basis for decision making. Decisions are often risk based, and in particular based on personal safety. This aspect is considered in Case 3, where various ways of prioritizing actions based on risk are presented. Personal safety is the most important risk consequence category, and it is recommended to prioritize this category when actions are planned. To be able to get an overview of the need for a dashboard, a survey was sent to 14 DSOs, where seven DSOs responded to the survey. The survey’s aim was that the DSOs could comment on sketches of an imaginary dashboard and results from the case studies, as well as answer questions related to asset management. The feedback from the seven DSOs has been valuable in this thesis

WP1 - Temporary storage of black shales – a compilation of case studies, experiences and overall conclusions

As a part of the internal R&D project "Under Oslo" at NGI, several aspects of temporary storage of black shale has been investigated. Information from different experiments and cases of black shale storage from the Cambro-Ordovician stratigraphy in the Oslo area have been gathered. For the large scale, outdoor experiments with fresh black shale, minimum 14 months was necessary for acid rock drainage (ARD) to start. This is because the black shales have an inherent buffer capacity in the form of carbonates that buffers the acid and cannot be expected for already weathered shale where part of the buffer capacity may have been consumed. For small-scale column experiment at room temperature, the pH dropped after about 10 months. Two cases of self-heating in alum shale are described. In both cases, the time until significant self-heating was more than a year. Factors affecting this probability will likely be reactivity of the rock masses (e.g. content of sulphides and neutralizing material), size distribution and porosity of the rock masses, storage conditions including height of pile, moisture and air circulation in the pile. Covering masses with tarpaulin can both increase and reduce the risk of self-heating. One stage batch leaching tests are not appropriate for assessing the acid-producing properties of black shale, but may give information about the degree of weathering of the material. However, even by ongoing ARD, crushing the material can release carbonates resulting in neutral pH. Downstream water quality of three sites with neutral leaching from black shale is presented and are mainly within environmental guideline values. Some elevated uranium values were however observed. Tests with different basic materials for neutralizing ARD gives varying results, showing the need for testing materials before use. Based on the results of all these findings, a maximum of 6 months temporary storage before final disposal of acid producing black shales is recommended. This time period includes temporary storage at the disposal sites before the masses are properly covered.Norges forskningsrå

Variations in EMG Activity in Lower Leg Musculature with Use of the Biomechanical Ankle Platform System (BAPS)

Ankle sprains account for 17% to 20% of all injuries in most sports. Other ankle conditions such as posterior tibialis tendon disorder and Achilles tendinosis are quite common in the nonathletic population and require many of the same interventions. Some of these interventions include range of motion, stretching, strengthening and proprioception. Many studies have shown that strength and proprioceptive training are the intervention of choice for those with lateral ankle instability. Many of these studies have supported the use of BAPS in improving proprioception among individuals with lateral ankle instability, however there is only one study examining the use of BAPS for strengthening of the ankle musculature. The purpose of this study was to determine the activity level of lower leg musculature when using the BAPS with and without weights positioned on each quadrant of the board. This study focused on inversion and eversion motions, due to the frequency seen clinically of lateral instability resulting from ankle sprains. Twenty healthy female and ten healthy male volunteers from the community, faculty, staff, and student population at the University of North Dakota participated in the study. Electrodes were placed over the four muscles of interest (gastrocnemius, soleus, tibialis anterior, and peroneus longus) on the dominant lower extremity of each subject. Following practice repetitions, each subject performed trials of exercises on the BAPS, with and without weights positioned on each quadrant of the board as determined by random selection, in an eversion/inversion direction, while EMG recordings were made from the four muscles of interest. Results showed no significant difference in the EMG activity of the gastrocnemius, soleus, or anterior tibialis muscles among the 5 different weight placement conditions. A significant difference in EMG activity was found for peroneus longus when comparing all positions except for no weight vs anterolateral, no weight vs anteromedial, and anterolateral vs anteromedial. The difference in EMG activity of peroneus longus was the greatest with weight in the posterolateral position of the BAPS board. The results indicate an increase in EMG activity of peroneus longus with straight plane exercises. These findings further support the use of straight plane BAPS exercises for strengthening of the PL following an inversion ankle sprain

Forvalting av tre i byar og tettstader - Offentlege styresmakter sine planar og strategiar

I Noreg er det kommunane som har hovedansvaret for forvaltinga av tre. Studiar viser at det fins lite føringar for korleis kommunane skal arbeide med forvalting av tre, som igjen fører til stor variasjon i praksis frå kommune til kommune. Med det aukande fokuset på grøne verdiar, klimaendringar og naturkrisa er forvalting av tre eit viktig tema, både for å ivareta eksisterande tre og å sikra ei utvikling av trebestanden for å unngå at den vert forringa eller redusert. Denne oppgåva tek føre seg forvalting av tre i byar og tettstadar og korleis offentlege styresmakter legg til rette for dette gjennom sine planar, føringar og retningsliner. Oppgåva inneheld ein gjennomgang av lover og forskrifter som omhandlar tre. Ei dokumentanalyse av statlege, regionale og kommunale planar, retningsliner og føringar saman med semistrukturerte intervju av tilsette i dei to casekommunane Bergen og Stavanger, bidrog også til funna og diskusjonsgrunnlaget i oppgåva. Oppgåva viser at ein kan bruka både det operasjonelle, det taktiske og det strategiske nivået for å sikra tilstrekkeleg forvalting av tre. Den viser også at det er stor forskjell på korleis tre vert forvalta, og at det finst mange ulike verktøy som kan nyttast for å sikre at tre vert teke omsyn til både i planleggingsfasen, utbyggingsprosjekt og i driftsfasen. Ein kan sikre god forvalting både gjennom juridiske verkemiddel, samt politiske og administrative prioriteringar. Oppgåva er eit innspel til offentleg forvalting av tre, og eit diskusjonsgrunnlag for vidareutvikling av både statleg, regional og kommunal forvalting av tre.In Norway, the municipalities have the main responsibility for urban tree management. Studies show that there is a lack of guidelines for how municipalities should work with tree management, which in turn leads to big differences in practice from municipality to municipality (Fognar et al., 2019). With the increasing focus on green values, climate change and the nature crisis, the management of urban trees is a relevant topic, both to safeguard the existing tree population and to ensure the development of the urban forest to avoid it being degraded or reduced. This thesis will focus on urban tree management and how public authorities facilitate this through their policies, plans and guidelines. The thesis contains a review of laws and regulations regarding trees and nature reservation in Norway. In addition to this a document analysis of policies, plans and regulations on the governmental, regional and municipal level was conducted. To supplement this, semi-structured interviews of employees in the municipalities of Bergen and Stavanger contributed to the findings and formed the basis for discussion. The findings in the thesis shows that one can utilize both the operational, the tactical and the strategic level to ensure adequate management of the urban forest. There are differences in how trees are managed in the two municipalities and there is a range of different tools that the authorities can use to ensure that the trees are taken care of in both spatial planning, development of areas and in the daily operations of the urban forest. By using the various methods and tools that the public authorities have, the government can ensure a robust long-term management. This applies to both policies and political and administrative prioritization. The thesis is a contribution to the field of urban tree management, and a basis for discussion of further development of both governmental, regional and municipal tree management