From Farmers to Farm Firms - Some Recent Changes in Norwegian Politics and Implications for Agricultural Statistics

This paper was inspired by some changes in the criteria for being entitled to subsidies in Norwegian agriculture, and the changes this induced in agricultural statistics. Although the paper is concerned with Norway only, the Norwegian experiences might be of interest to a broader audience. It illustrates some of the challenges which can occur when statistics is based on register data, and the register owner make changes in the criteria and thus in the information gathered.Agricultural statistics, agricultural units, Norway, organisational forms, register data, Agricultural and Food Policy,

Surgical interventions for age-related cataract.

BACKGROUND: Cataract is the major cause of global blindness, accounting for 40 to 80% of all blindness in developing countries. The number of people blind from cataract is expected to rise due to the changing age distribution and increasing life expectancy. There is currently no proven intervention to prevent cataract and surgery is the only form of treatment. OBJECTIVES: The objective of this review is to compare the effects of different surgical interventions for age-related cataract. SEARCH STRATEGY: We searched the Cochrane Controlled Trials Register - CENTRAL/CCTR, which contains the Cochrane Eyes and Vision Group specialised register (Cochrane Library Issue 3 2001), MEDLINE (1966 to August 2001), EMBASE (1980 to September 2001), the reference lists of identified trials, and we contacted investigators and experts in the field for details of published and unpublished trials. SELECTION CRITERIA: We included randomised controlled trials evaluating surgical treatment for people with age-related cataract. DATA COLLECTION AND ANALYSIS: Two reviewers independently extracted data and discrepancies were resolved by discussion. Where appropriate, relative risks, odds ratios and weighted mean differences were summarised after assessing heterogeneity between the studies. We used a fixed effect model due to the low number of trials in each comparison. MAIN RESULTS: We identified six trials that randomised a total of 7828 people. Phacoemulsification gave a better visual outcome than extracapsular surgery and gave a similar average cost per procedure in one trial conducted in the UK. Extracapsular surgery with posterior chamber lens implant and intracapsular surgery with or without an anterior chamber intraocular lens implant gave acceptable visual outcomes at 12 to 24 months after surgery. In three large trials in south Asia, best-corrected visual acuity of less than 6/60 ranged from 0.5 to 4%. Higher rates of poor outcome were observed in a multicentre study with 19 surgeons compared to a single-centre study with two surgeons. REVIEWER'S CONCLUSIONS: This review provides evidence from one randomised controlled trial that phacoemulsification gives a better visual outcome than extracapsular extraction with sutures. However, this trial was conducted in a developed country specialised hospital setting and extrapolation to other settings must be made with caution. This review also found evidence that extracapsular cataract extraction with a posterior chamber lens implant provides better visual outcome than intracapsular extraction with aphakic glasses. This finding is also based on the results of a single trial. The long term effects of posterior capsular opacification need to be assessed in larger populations. The data in the review suggest that intracapsular extraction with an anterior chamber lens implant is an effective alternative to intracapsular extraction with aphakic glasses, with similar safety. Further data from developing regions are needed to compare all aspects of intraocular lens surgery with the three main surgical procedures - intracapsular extraction with an anterior chamber lens, extracapsular surgery with a posterior chamber lens with or without sutures

Velgerundersøkelsen tverrsnitt 2021. Dokumentasjonsnotat

Velgerundersøkelsen ble gjennomført høsten 2021. Formålet med undersøkelsen var å kunne beskrive valgdeltagelse, politisk orientering samt holdninger til politiske spørsmål blant befolkningen. Undersøkelsen gir kunnskap om målgruppens rolle i det norske demokratiet med fokus på ulike former for deltakelse. Undersøkelsen finansieres i hovedsak av SSB, men deler av undersøkelsen finansieres av institutt for samfunnsforskning (ISF). Til undersøkelsen ble det trukket 12 176 stemmeberettigede personer fra Folkeregisteret og disse ble kontrollert opp mot manntallet. 4 300 av disse var med i valgundersøkelsene i 2017, mens 7 876 var trukket nye til årets undersøkelse. Undersøkelsen ble gjennomført som webundersøkelse. Vi oppnådde intervju med 38,9 prosent av utvalget. De viktigste årsakene til at vi ikke fikk svar fra alle, var at en del personer ikke ønsket å være med samt at vi ikke kom i kontakt med alle personene i utvalget i løpet av datainnsamlings perioden

Å leve med glioblastom. Viktigheten av å lytte til pasientens opplevelser

Introduksjon: Glioblastom er en type hjernesvulst som har et svært aggressivt sykdomsforløp. Grad fire er typen glioblastom med dårligst utfall. Det er kjent at diagnosen er svært dårlig og pasienter opplever et utfordrende sykdomsforløp. Dette på bakgrunn av både psykiske og fysiske påkjenninger. Pasienter opplever blant annet svekkelse av hukommelse, nedsatt mobilitet og kvalme. Problemstilling: Hvordan opplever pasienter som har glioblastom å leve med sykdommen? Metode: Litteraturstudie. Resultater: Pasientene opplever både symptomer og bivirkninger i større eller mindre grad. Disse pasientene uttrykker at funksjonen blir svekket både fysisk og psykisk grunnet behandling og utvikling i sykdomsforløp. Resultater viser ønske om åpenhet rundt prosedyrer og prognose. Mange av disse pasientene opplever at døden blir tatt opp i samtale. Enkelte opplever dette som en form for håp, andre uttrykker at det er vanskelig tematikk. Konklusjon: Pasienter med glioblastom uttrykker ulike opplevelser i løpet av sykdomsforløpet, dette gjelder symptomer og bivirkninger, forandringer fysisk og psykisk, å forholde seg til døden som tematikk og opplevelse av helsepersonell. Pasientene legger særlig vekt på at god informasjon bidrar til en bedre opplevelse gjennom sykdomsforløpet. Grunnet slike ulikheter i opplevelser, er det derfor viktig med individualisert behandling

Is it safe enough? An IPA study of how couple therapists make sense of their decision to either stop or continue with couple therapy when violence becomes the issue

This article is an open access article distributed under the terms and conditions of the Creative Commons Attribution (CC BY) license (https:// creativecommons.org/licenses/by/ 4.0/).Background: Couple therapists will encounter couple violence in their practice at some point. In this context, one of the main questions they must address is whether to continue with conjoint sessions. This study explores how couple therapists make sense of their decision whether or not to continue with conjoint sessions when violence has become an issue. Methods: This qualitative study used four semi-structured focus groups and Interpretative Phenomenological Analysis (IPA) to analyse the data from the twelve experienced couple therapist participants. Results: Our IPA analysis led to three main group experiential themes across the focus groups: (1) Is it safe enough? (2) Do we have a joint and regenerative project? (3) Three key sources for sense making. Conclusion: Partner violence challenges the realm of couple therapy. This article explored how the couple therapists orient themselves and grapple with decision making when violence becomes an issue. The article offers unique insights regarding what the therapists orient themselves towards and how they try to form an impression of whether to continue conjoint sessions. We outline immediate clinical implications and propose measures for building individual and organisational capacity regarding “clinical sense making”. Suggestions for further research are also addressed.publishedVersio

Report from the Norwegian SILC web pilot 2019

This report describes results from the SILC web pilot conducted by Statistics Norway in June 2019. The aim of the project was to explore how using web (CAWI) mode may contribute to cutting costs and increasing representativity of the data. Whereas the regular data collection for SILC is currently conducted by telephone only (CATI), the pilot was conducted by CAWI only. In the report, pilot results are compared to results from the regular CATI SILC from 2018 and 2019. Chapter 1 gives an overview of the project and chapter 2 describes the pilot sample and questionnaire. The pilot consisted of three subsamples with differing characteristics in terms of knowledge of the survey and contact mode. For two subsamples the data collection was done by web only, but for one sample we did a short CATI interview and then switched to CAWI (multimode). The gross sample of the survey was approximately 5,600 selected respondents aged 16 or over. One subsample had participated previously (fourth wave CATI SILC 2018). Chapter 3 reviews results from the data collection. Although the response rate for the pilot were higher than expected (45 per cent), it is clearly lower than in the regular CATI SILC. Moreover, the gross sample in the pilot only included individuals who were registered with an email address in a government register. As e-mail coverage is low for the elderly, the pilot included very few respondents over the age of 80. In terms of response bias, the young and persons with low education and low income were underrepresented in the pilot. These are groups that are underrepresented in the regular CATI SILC as well, but the bias is larger in the web sample. We found clear differences in bias and response rates depending on our contact strategies. The highest response rate and lowest bias was obtained for the pure web subsample who had not previously participated in the SILC survey. Chapters 4 and 5 addresses questionnaire quality by looking at break-offs, the use of don’t know/refusals and by qualitative evaluations of questions. Despite an acceptable response rate, the rate of break-offs was higher than desired and clearly a larger problem than in CATI. Break-offs mainly occur when the questionnaire moves from personal questions to household mapping of work and housing cost. It is the youngest respondents who have the highest break-off rates, and the rate is also higher for respondents in households with more than one person, due to the questions about other household members. In addition to high break-off rates these groups also have poorer response quality when responding. Although the pilot included an option for young respondents to let other household members answer these questions, this did not lead to lower break-offs in the pilot. Chapter 6 examines mode-effects. We find mode selection bias that may be difficult to adjust for using the current weighting procedure of the Norwegian SILC. Furthermore, we found evidence of mode measurement bias among the variables examined. The largest measurement bias was found for poverty indicators. Nevertheless, is seems that key SILC indicators such as AROPE are less affected. Chapter 7 summarises findings in the project and gives recommendations for further work. We conclude that although mixed mode is a realistic option for SILC in the future, several measures should be taken before making this transition

Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2023

Andelen sysselsatte flyktninger i alderen 15–66 år har vært synkende de siste årene. I 2023 var den om lag 50 prosent, som var over 5 prosentpoeng lavere enn i 2021. Denne utviklingen skyldes den store tilstrømningen av ukrainske flyktninger de siste to årene. Denne gruppen er tidlig i etablerings fasen, og et stort antall av dem vil dermed være utenfor arbeidsmarkedet og blant annet delta i introduksjonsprogrammet. Da ukrainerne er den største flyktninggruppen i Norge i 2023, bidrar de til å trekke ned prosentandelen sysselsatte flyktninger totalt. I hele befolkningen i samme alders gruppe var andelen sysselsatte på 74 prosent i 2023. I forhold til 2022 var det her en svak nedgang på 0,2 prosentpoeng. Flyktninger fra Myanmar og Sri Lanka hadde høyest sysselsetting i 2023. Begge grupper lå nesten på nivå med befolkningen totalt. Disse to gruppene har hatt høy sysselsetting i en årrekke, og sist nevnte gruppe har lang botid i Norge. Ukrainske flyktninger hadde lavest sysselsetting, på om lag 15 prosent. Dette var omtrent på nivå med andre grupper som bosatte seg i 2022/2023. Deretter fulgte flyktninger fra Syria med 43 prosent. Sysselsettingen øker med botiden i Norge. Vi ser en markant økning i gruppene med botid opp til 10 år. Deretter stabiliserer nivået seg på litt over 60 prosent. Økningen er sterkere blant menn enn kvinner. Botid øker sysselsettingen i alle landgrupper, men ikke i like stor grad hos alle. Forskjellene gruppene imellom utjevnes ikke over tid. Fullført videregående utdanning har stor betydning for sysselsettingen. Flyktninger med videre gående eller høyere utdanning tatt i Norge, har en sysselsetting omtrent som hele befolkningen på samme utdanningsnivå. De med kun grunnskole har desidert lavest sysselsetting, så vel blant flyktninger som i hele befolkningen. Da over 40 prosent av flyktningene har kun grunnskole, trekker de sysselsettingsnivået blant flyktninger i alt en del ned. Flyktninger hadde en gjennomsnittlig månedslønn på 45 710 kroner i 4. kvartal 2023. Det var 13 460 kr mindre enn befolkningen uten innvandrerbakgrunn. Flyktninger tjener i snitt mindre fordi mange av de mest vanlige yrkene for innvandrere er preget av lave lønninger, uavhengig av innvandrings bakgrunn. En del flyktninger med lite arbeidserfaring og ansiennitet trekker også ned lønnsnivået. Lønnsforskjellen økte mellom flyktninger og befolkningen uten innvandrerbakgrunn mellom 2020 og 2023. Blant annet fordi flere flyktninger har kommet i jobb i løpet av årene, og mange av de nye jobbene har kommet i lavt lønnede yrker. Flyktninger har derimot økt gjennomsnittslønnen sin mer enn befolkningen uten innvandrerbakgrunn blant de som var i jobb både i 2020 og i 2023

Landbrukstelling 2010: Dokumentasjon

Landbrukstelling 2010 ble gjennomført som en fulltelling av Statistisk sentralbyrå, seksjon for primærnæringsstatistikk. Tellingen var organisert som et eget prosjekt i seksjonen i perioden 2008-2012. Tellingen omfattet følgende: En kombinert skjema- og registerbasert telling av alle aktive jordbruksbedrifter inkl. hagebruk En registerbasert telling av alle landbrukseiendommer, uten hensyn til om det var jordbruksdrift eller ikke på eiendommen Tellingen dekket både informasjon som Norge var forpliktet å rapportere til Eurostat ifølge EØS-avtalen og nasjonale databehov. I den skjemabaserte tellingen av aktive jordbruksbedrifter var alle som drev minst 5 dekar jordbruksareal per 31. juli 2010 opplysningspliktige. Det var dessuten fastsatt supplerende betingelser for å fange opp øvrige enheter med husdyrhold eller hagebruk over et visst omfang. Statistisk sentralbyrå utarbeider årlig en Totalpopulasjon av jordbruksbedrifter med grunnlag i registeret for søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og andre relevante administrative registre. Alle disse registrene dannet grunnlaget for tellings populasjonen. Den viktigste administrative datakilden for jordbruksbedriftene var søknad om produksjonstilskudd i jordbruket. Denne datakilden ga blant annet opplysninger om bruken av jordbruksarealet og antall husdyr. For landbrukseiendommer var Landbruksregisteret og Matrikkelen de sentrale datakildene. I tillegg ble det benyttet data fra andre registre i SSB som Virksomhets- og foretaksregisteret, Befolknings registeret og Utdanningsbasen. Den skjemabaserte datainnsamlingen omfattet tre skjematyper: Et hovedskjema som alle opplysningspliktige jordbruksbedrifter skulle fylle ut, et hagebruksskjema som ble fylt ut av alle enheter med hagebruk over definerte minstegrenser og et tilleggsskjema om jordbruksareal og husdyr som ble fylt ut av enheter som ikke søkte produksjons tilskudd i jordbruket. Det var i alt 46 624 opplysningspliktige jordbruksbedrifter, av disse drev 3 036 hagebruk over de definerte minstegrensene. 855 enheter søkte ikke produksjonstilskudd og fylte ut tilleggsskjemaet. Skjema ble sendt i posten til alle aktive jordbruksbedrifter. Oppgavegiverne hadde mulighet til å besvare skjemaene elektronisk via web-portalen Altinn. Andel oppgavegivere som benyttet webskjema var 24 prosent. I SSB gjennomgikk skjemaene kontroll og oppretting i flere faser. Dataene ble både manuelt og maskinelt kontrollert. Maskinelle kontroller og opprettinger ble gjort i revisjonsapplikasjonen DynaRev. Det ble også utviklet et eget program for automatisk oppretting og imputering (AO-SAS), der imputeringen var basert på ”nærmeste nabo”- prinsippet samt registeropplysninger om enheten. Ca. 3 prosent av de opplysnings pliktige enhetene unnlot å levere skjema eller skjemaet uteble av andre årsaker. For disse enhetene ble opplysninger imputert ved hjelp av AO-SAS. På grunn av forsinkelser i arbeidet med den skjemabaserte datainnsamlingen, konsistensproblematikk mv., ble arbeidet med landbrukseiendommer sterkt forsinket og mer avgrenset enn det som opprinnelig var planlagt. Basert på registerkoblinger og bruk av GIS-verktøy ble det likevel utført analyser som baner vei for mer løpende statistikk framover. Publisering av foreløpige tellingsresultater via dagens statistikkmeldinger på ssb.no startet i desember 2010. De første endelige resultatene ble presentert juli 2011. I tillegg til publisering av strukturdata og statistikk basert på skjemadata har det i tellingen også blitt utviklet nye statistikker. Arealstatikk for landbrukseiendommer, fullstendig leiejordstatistikk og statistikk for omsetning på jordbruksbedrifter er nye statistikker fra tellingen. Alle publiserte statistikker fra tellingen vil være tilgjengelig i en samlepublikasjon

Leiemarkedsundersøkelsen 2022. Dokumentasjonsnotat

Statistisk sentralbyrå gjennomfører hvert år Leiemarkedsundersøkelsen for å kunne utarbeide statistikk over leiepriser for ulike typer boliger i ulike deler av landet. Undersøkelsen heter Bolig og boforhold (BOB) når vi kontakter leieboere. Navnet Bolig og boforhold benyttes for å forenkle kommunikasjonen om undersøkelsen da leieboere skal rapportere om sin egen bolig og ikke om leiemarkedet generelt. Populasjonen i BOB er alle utleieboliger bosatt av private husholdninger i Norge. Trekkrammen lages fra registre vi har tilgjengelig i SSB. Utvalget i 2022 ble etablert ved at det ble trukket 37 000 adresser fra den etablerte trekkrammen av antatte utleieboliger. Utvalgsenhet er adresse til antatt utleiebolig, og svarenhet er person som bor på adressen. BOB gjennomføres som en ren webundersøkelse. Undersøkelsen ble i 2022 gjennomført over tre uker, med oppstart 3.oktober. Av de 37 000 adressene som var med i det opprinnelige utvalget, ble 1 907 adresser kodet som avgang. Avgang vil si at vi underveis i undersøkelsen har identifisert at adressen ikke lenger er en utleiebolig. Av et bruttoutvalg på 35 093, fikk vi svar fra 11 970 personer som bodde i utleieboliger. Det gir en svarandel på 34,1 prosent. Denne svarandelen tar ikke hensyn til at mange boliger i bruttoutvalget sannsynligvis ikke er utleieboliger

Sammenlikning av modeller for optimal sikringsrate - En empirisk studie i kryss-sikring av Jet Kerosene

I denne oppgaven undersøker vi hvordan kryss-sikring kan benyttes for å redusere risiko for prisendringer på Jet Kerosene. Som sikringsinstrument har vi benyttet futureskontrakter på: Brent, fyringsolje og WTI, med 1, 3 og 6 måneder løpetid. Det er benyttet daglige data i tidsrommet 1. jan. 2009 31. des. 2016, hvor de to siste årene er brukt som out-of-sample. Vi har benyttet tre ulike regresjonsmodeller: Minste kvadraters metode (OLS), Vector Error Correction Model (VECM) og Error Correction Multivariate Generalized Conditional Heteroskedasticity (EC-MGARCH) for å beregne minimum-varians-sikringsrater. Sikringseffektiviteten brukes som sammenlikningsgrunnlag for å besvare to spørsmål: Hvilken modell er best egnet til å estimere optimal sikringsrate? og hvilken kontrakt er best egnet til å redusere risiko? Våre resultater viser at fyringsolje-kontraktene er best egnet for kryss-sikring av Jet Kerosene in-sample. For syv av ni kontrakter oppnår vi høyest sikringse ektivitet når vi beregner sikringsraten med en EC-MGARCH-modell. OLS og VECM gir tilnærmet like sikringsrater, men VECM gir en marginal forbedring i sikringse ektivitet for samtlige kontrakter. Out-of-sample-perioden er preget av høy basisrisiko, noe som medfører at samtlige modeller overestimerer sikringsraten i denne perioden