The Green Option

We introduce an innovative market-based mechanism that may be used to advance environmental goals. Our mechanism employs option theory to give established businesses a financial stake in the success of green technologies. We show why and how green companies should be given an option to transfer a block of their shares to any corporation of their choice, incentivize them to switch to environmentally friendly technologies and to use their political clout to alleviate legal, regulatory and political barriers to the adoption of such technologies. In short, giving established corporations a stake in green companies will give them a stake in the environment. Specifically, we propose enacting legislation that will empower green companies that meet certain conditions to transfer a call option to buy a block of its shares to an established company of their choice. The option will be given for free; the established company that receives the option will not have to pay anything for it initially. The exercise price will be the price of the green company’s share at the time of the transfer and the receiving company will have a period of five years to exercise. We call this mechanism the “environmental option.” From a legal standpoint, the mechanism we propose is not unprecedented, so our proposed scheme is not overtly intrusive, nor should it be very controversial. Furthermore, we believe that this risk is worth taking given the proposal’s potential upside

The Green Option

We introduce an innovative market-based mechanism that may be used to advance environmental goals. Our mechanism employs option theory to give established businesses a financial stake in the success of green technologies. We show why and how green companies should be given an option to transfer a block of their shares to any corporation of their choice, incentivize them to switch to environmentally friendly technologies and to use their political clout to alleviate legal, regulatory and political barriers to the adoption of such technologies. In short, giving established corporations a stake in green companies will give them a stake in the environment. Specifically, we propose enacting legislation that will empower green companies that meet certain conditions to transfer a call option to buy a block of its shares to an established company of their choice. The option will be given for free; the established company that receives the option will not have to pay anything for it initially. The exercise price will be the price of the green company’s share at the time of the transfer and the receiving company will have a period of five years to exercise. We call this mechanism the “environmental option.” From a legal standpoint, the mechanism we propose is not unprecedented, so our proposed scheme is not overtly intrusive, nor should it be very controversial. Furthermore, we believe that this risk is worth taking given the proposal’s potential upside

#liveterbestute

I denne kvalitative studien av friluftsliv som eit sosialt felt har eg undersøkt korleis unge vaksne oppfattar spelereglane i friluftsliv, særleg knytt til faktorar som kunnskap, utstyr og sjølvpresentasjon i sosiale media. Vidare har eg også forsøkt å identifisere kva distinksjonar som kan gje anerkjenning i friluftslivsfeltet. Ved hjelp av djupneintervju med informantar med ulik erfaring i friluftslivsaktivitet har eg, støtta opp av teoretiske omgrep frå Pierre Bourdieu, Erving Goffman og Thorstein Veblen, identifisert fire faktorar som bidreg til å belyse friluftsliv som eit sosialt felt prega av praksisar som gjev anerkjenning; 1) Å vere ein «friluftsperson», 2) Kunnskapsrangstigen, 3) Sosiale medium sin ambivalens, 4) Catwalken. Analysen viser at det å vere interessert i friluftsliv, eller det å byggje identiteten sin rundt dette, er verdsett i det sosiale rommet, og kan tene respekt gjennom å etterlate eit synleg resultat som kan skape samanlikningsgrunnlag for andre. Vidare verkar erfaring innanfor friluftsliv å vere av betyding for å forstå den kulturelle koden på feltet, som følgeleg gjer ein i stand til å kjenne att faktorar som gjev anerkjenning, som til slutt mogleggjer ei form for definisjonsmakt når det gjeld spelereglane på feltet. Forståinga av den kulturelle koden kjem til syne gjennom distinksjonane; når ein ikkje lenger kan distingvere seg frå allmennheita ved å ha friluftsliv som interesse og korleis dette er identitetsbyggjande, så kan kunnskapsaspektet, sosiale medium og korleis ein kler seg opne opp for at ein likevel kan uttrykkje feltspesifikk kapital. Eige kunnskapsnivå er relativt i forhold til andre på feltet, og ein distingverer seg mellom anna gjennom val av mindre kjente turmål. Sosiale medium er ei hyppig brukt informasjons- og inspirasjonskjelde, og distinksjonane kjem til uttrykk gjennom kven ein vel å hente denne informasjonen frå, og kva ein vel å publisere bilete av. Samstundes tyder det på at å framstå som eit friluftsmenneske på sosiale medium er ein markør for anerkjenning. I klede- og utstyrsmylderet handlar det om å passe inn i eksisterande kledekodeksar på feltet. Dyre klede er av betyding, samstundes som ein kan bli avslørt som uerfaren på feltet dersom ferdigheitene ikkje stemmer overeins med inntrykka ein gjev gjennom kleda ein har.The aim of this qualitative study of friluftsliv (outdoor life) as a field is to examine how young adults comprehend the ground rules in friluftsliv; especially in relation to elements such as knowledge, gear, and self-presentation in social media. The thesis has also aimed to identify the distinctions that may give acknowledgement in the field of friluftsliv. By using in-depth interviews with interviewees of different experience within friluftsliv I present four factors that contribute to illustrate friluftsliv as a field influenced by practices giving acknowledgement. These are supported by theoretical concepts of Pierre Bourdieu, Erving Goffman and Thorstein Veblen: 1) To be a «frilufts»person, 2) The hierarchy of knowledge, 3) The ambivalence of social media, 4) The catwalk. The analysis show being interested in friluftsliv or building one’s identity around this is valued in the social space. Furthermore, it can serve respect by leaving a visible result that can create a basis of comparison to others. Experience within friluftsliv seems to be of consequence to understand the cultural code on the field which makes individuals able to recognize factors giving acknowledgement and enable a kind of power to define the rules of the game on the field. The understanding of the cultural code displays through the distinctions; when one does not distinguish oneself from others by having friluftsliv as an interest and a part of the identity, the aspects of knowledge, gear and social media enable the possibility of still expressing symbolic capital. The subjects’ opinion of their own knowledge is relative to others on the field, and a way to do this is choosing lesser-known hiking destinations as a method of standing out. Social media is frequently used as a source of information and inspiration, and the various distinctions are apparent when looking at where the information comes from, and which photos ends up being posted. Simultaneously, looking like a friluftsliv person on social media also signals acknowledgment. Various clothes and gear become a way to fit into the field’s existing clothing expectations and norms. Although expensive clothes are prevalent, one can be perceived as inexperienced in the field if one’s skills does not align with the image the clothes present

Engel i farta

Bakgrunn: Med tanke på den kommende eldrebølgen, stadig nye sykdommer, behandlingsmetoder og høyere levealder, er det bruk for flere sykepleiere idag enn før. Meningsmålinger og undersøkelser viser at den norske befolkningen har stor tillit til sykepleiere. Yrke ble også rangert som et av samfunnets viktigste. Profesjonens omdømme kan være avgjørende for å rekruttere nye sykepleiere. Omdømme skapes ikke bare av forventninger fra offentligheten, pasienter og pårørende, men først og fremst sykepleierens egne holdninger. Problemstilling: Hvilke formelle og uformelle forventninger kan påvirke sykepleierens yrkesstolthet? Metode: Litteraturstudie basert på aktuell litteratur og forskning. Funn: Innovasjonen i samfunnet har påvirket utviklingen av sykepleiefaget. Ikke bare når det gjelder teknologisk utstyr og praktiske prosedyrer, men har også ført til et skifte i verdier. De tradisjonelle kristne verdiene som faget bygger på, har blitt påvirket av et moderne og individualistisk samfunn. Det å hjelpe mennesker er fortsatt en sterk motivasjon for å gå inn i yrket, men samtidig forventer mange sykepleiere positive tilbakemeldinger fra pasientene. I tillegg skal også lover og retningslinjer følges for profesjonsutøveren, som ofte har stort fokus på kvalitet og effektivitet. Noe som ofte kolliderer med de etiske verdier. Utviklingen har ført til diskusjoner som handler om hva som er sykepleiefagets essens, noe som kan resultere i en usikker yrkesidentitet og til slutt gå utover kvaliteten i omsorg til pasienten. Tidspress, stereotypiske oppfatninger og media er ulike faktorer som påvirker sykepleieprofesjonens omdømme. Blant annet media kan både være en kilde til stereotypiske oppfatninger av sykepleiere, samtidig et viktig redskap til å løfte profesjonen frem. Allikevel vil den viktigste betydningen for omdømme være hvordan hver enkelt sykepleier bærer sin profesjon med stolthet. Konklusjon/oppsummering: Sykepleieren er avhengig av historie, kultur og felles verdier for å utvikle en profesjonell yrkesidentitet. Enhver sykepleier har også ansvar for hvordan profesjonen sitt omdømme skapes, til tross for dette blir sykepleiere kritisert for 5 mangel på offentlig diskurs. For å bidra til rekruttering til yrke handler det derfor om å sette gode spor etter seg, gjennom å være stolt og engasjert med sitt arbeid

Interaction between the specialist health care nurse and the community health care nurse- a knowledge problem? : In a learning and management perspective

Studien har som føremål å kaste lys over samhandlinga som skjer mellom sjukepleiarar i spesialist- og kommunehelsetenesta. Eg ynskjer å sjå på korleis kunnskap vert formidla mellom dei to nivåa, kva faktorar som påverkar samhandlinga og om det er mogeleg å lære og drive kunnskapsutvikling på tvers av nivåa. Søkelyset vert retta mot sjukepleieleiarar og deira tankar kring kunnskapsutvikling og kunnskapsleiing. Eg har nytta kvalitativ metode med uformelle intervju av 8 sjukepleieleiarar, fire frå kvart nivå. Datamaterialet er analysert etter Nonaka og Takeuchi sine kontekstomgrep. Gjenom desse kunnskapsutviklingsomgrepa drøftar eg om og i kva grad læringsprosessane som forfattarane kallar kombinering, internalisering, sosialisering og eksternalisering finn stad mellom nivåa. Deretter diskuterer eg leiarrollene som følgjer Strand sin kontekstmodell for leiarfunksjonar; PAIE. Eg set Nonaka og Takeuchi sine kontekstomgrep og kunnskapsutviklingsprosessar saman med Strand sine leiarroller og konfigurasjonar. Hovudfunna i studien tydar på at sjukepleieleiarane oppfattar romma for kunnskapsutvikling mellom nivåa som små. Det handlar ikkje om at leiarane ikkje ser på kunnskapsutvkling og overføring som viktig, men at rammene kring romma ikkje oppmuntrar til utvikling. Leiarane seier likevel at det føregår mykje god samhandling mellom nivåa, men det kan synast som struktur og rammer avgrensar interesse, motivasjon og forståing for kunnskapsutvikling. Eg oppfattar at leiarane ikkje “ser” samhandlingsprosessen som eit utviklingsrom

The HY5-PIF regulatory module coordinates light and temperature control of photosynthetic gene transcription

The ability to interpret daily and seasonal alterations in light and temperature signals is essential for plant survival. This is particularly important during seedling establishment when the phytochrome photoreceptors activate photosynthetic pigment production for photoautotrophic growth. Phytochromes accomplish this partly through the suppression of phytochrome interacting factors (PIFs), negative regulators of chlorophyll and carotenoid biosynthesis. While the bZIP transcription factor long hypocotyl 5 (HY5), a potent PIF antagonist, promotes photosynthetic pigment accumulation in response to light. Here we demonstrate that by directly targeting a common promoter cis-element (G-box), HY5 and PIFs form a dynamic activation-suppression transcriptional module responsive to light and temperature cues. This antagonistic regulatory module provides a simple, direct mechanism through which environmental change can redirect transcriptional control of genes required for photosynthesis and photoprotection. In the regulation of photopigment biosynthesis genes, HY5 and PIFs do not operate alone, but with the circadian clock. However, sudden changes in light or temperature conditions can trigger changes in HY5 and PIFs abundance that adjust the expression of common target genes to optimise photosynthetic performance and growth

To feel whole after beeing half

SK15

Forsvarsmateriell: så sivilt som mulig, men så militært som nødvendig. Har militær kompetanse en effekt på å fremskaffe materiell?

Sammensetningen av sivil og militær kompetanse i Forsvarsmateriell vil endres frem mot 2025. Forventningene er at andelen sivilt ansatte i etaten vil øke gradvis, mens andelen militært ansatte vil reduseres tilsvarende. Et viktig spørsmål å stille i denne sammenhengen er hvordan denne endringen i kompetanseprofilen vil påvirke Forsvarsmateriells leveranser. Oppgavens overordnede problemstilling er: Hvordan vil en endret kompetanseprofil i Maritime kapasiteter og IKT-kapasiteter, med redusert militær kompetanse, påvirke organisasjonens evne til å planlegge og fremskaffe materiell for Sjøforsvaret? Det finnes begrenset kunnskap om dette temaet, noe som kan føre til at store endringer i kompetanseprofilen blir basert på grunne antagelser. Denne oppgaven er et forsøk på å avdekke ny kunnskap om hvordan en reduksjon av militær kompetanse vil påvirke Forsvarsmateriell sin kanskje viktigste funksjon, nemlig fremskaffe materiell. Overraskende viste det seg at begrepet «militær kompetanse» ikke var operasjonalisert i særlig grad, derfor vil studiet innledningsvis definere militær kompetanse sett opp mot sivil kompetanse. Deretter presenteres resultater fra dokumentstudier som viser at det er en forskjell mellom IKT-kapasiteter og Maritime kapasiteter både når det gjelder graden av militær kompetanse, og evnen til å fremskaffe materiell. Oppgaven undersøker videre om det er en sammenheng mellom militær kompetanse og organisasjonens evne til å fremskaffe materiell til Sjøforsvaret. I denne delen anvendes enkeltcase-studie for å analysere avdelingene som er innvolvert i å planlegge og fremskaffe materiell. Funnet er at det er både fordeler og ulemper ved militær kompetanse sett opp mot leveranser til Sjøforsvaret. Studien viser at det er en sammenheng mellom militær kompetanse og organisasjonenes evne til å fremskaffe materiell. Av studien fremgår det at både en for lav andel militær kompetanse og en for høy andel av militær kompetanse vil ha negative konsekvenser for IKT-kapasiteter og Maritime kapasiteter. Studien viser også at det er viktig å prioritere og planlegge bruken av militær kompetanse internt, dersom tilførselen av denne vil reduseres.The composition of civil and military competences in the Norwegian Defence Material Agency is likely to change towards 2025. The predictions show a gradual increase in the number of civilians accompanied by an equal reduction in military personnel. How this change in the competence profile will affect the deliveries of the Agency is therefore a relevant matter. The limited research available on this topic gives rise to big changes in the competence profile based on assumptions rather than science. In this context, this thesis assesses the effects of the reduction in military competences in both Naval Systems Division and Communication and Information Systems (CIS) Division regarding their ability to plan and purchase cost-effective materiel for the Norwegian Navy. Firstly, the different competences inherent to civilians and military personnel were defined. A document analysis was then used to compare the CIS Division to the Naval System Division concerning two aspects: military competence and the expertise to purchase materiel. Finally, a single case study was performed to investigate the existence of any correlation between the aforementioned aspects in the two divisions. It was found that military competence is closely related to the organization’s ability in purchasing of materiel. Therefore, if such competence is reduced, it is of utter importance to plan and optimize the allocation of military personnel. The study also shows that unbalanced competences are prone to have a negative effect in both organizations