Implementing LSTM machine learning in long-term hydropower scheduling

Energiforbruket øker raskt globalt, og med miljøkrisen erstatter stadig flere mennesker fossile brensler med fornybare energikilder. De nye fornybare energikildene er ikke like fleksible og pålitelige som de gamle fossile energikildene, noe som kan føre til ustabilitet i strømnettet. Vannkraftverk kan planlegges, og dermed stabilisere strømnettet, men den økte kompleksiteten i planleggingen gjør at beregningstiden blir for lang til å gjennomføre en vanlig vannkraftplan ofte nok. Derfor kan maskinlæring bidra til å redusere tidskompleksiteten og dermed tillate hyppigere planlegging. Etter en litteraturgjennomgang har LSTM nevrale nettverkmodellen vist seg å være en mulig løsning for denne forskningen. Etter å ha testet modellen viste det seg at LSTM-modellen hadde 99,7% lavere beregningstid, men nøyaktigheten med MAPE-evalueringen så lav som 67,5% oppfylte ikke en standard der modellen kunne anbefales som en erstatning, men den kan brukes som et supplement.The energy demand is rapidly increasing worldwide, and with the environmental crisis is, more people substituting fossil fuels with renewable energy sources. The new renewable energy sources are not as flexible and reliable as the old fossil power sources, which can unstabilize the power grid. Hydropower plants can be scheduled, and therefore stabilize the power grid, but the higher complexity in scheduling makes the computational time too high to conduct a hydropower schedule often enough. Therefore might, machine learning help with lowering the time complexity, and thereby let the scheduling be done at a higher frequency. From a literature review, have the LSTM neural network model been a possible fit for this research. After testing the model the LSTM model had a 99.7% lower computational time, but the accuracy with MAPE evaluation as low as 67.5% did not hold a standard where the model could be recommended as a substitute, but it can be used as a supplement

Gastric dysmotility and visceral hypersensitivity – an ultrasound approach to functional GI disorders and diabetic gastroparesis

Background: Functional dyspepsia (FD), irritable bowel syndrome (IBS) and diabetic gastroparesis (DG) are conditions with overlapping symptoms and motility characteristics. The objective of this dissertation was to investigate the link between gastric motility disturbances such as delayed gastric emptying and impaired accommodation, and symptoms from the upper gastrointestinal tract in these conditions. Material and methods: To evaluate gastric function and upper gastrointestinal symptoms we examined patients with IBS and/or FD (n=248), diabetic patients with symptoms of gastroparesis (n=58) and healthy controls (n=30) with the ultrasound meal accommodation test (UMAT). Furthermore, patients with diabetes and symptoms of gastroparesis were examined with scintigraphy to evaluate gastric emptying. Results: We found that patients with functional dyspepsia and diabetic gastroparesis had high levels of fasting and postprandial upper gastrointestinal symptoms and impaired gastric accommodation to a meal. All patient groups had antral distention in fasting state compared to healthy controls, and antral distention was correlated to delayed gastric emptying on scintigraphy. Furthermore, we found that the proximal gastric emptying rate in diabetic gastroparesis was reduced. There was weak or no association between ultrasound measurements and recorded symptoms. Patients with overlapping IBS and FD had severe symptom load but normal accommodation. Conclusion: Gastric motor dysfunction is common in both functional gastrointestinal disorders and diabetic gastroparesis but cannot explain the observed symptoms. Ultrasound can be used to evaluate accommodation and emptying rate of the proximal stomach.Doktorgradsavhandlin

Autonomous Docking of Surface Vessels to Harbour using Mode-Based Hybrid Control

Teknologien utviklar seg raskt og digitalisering er i vinden i alle delar av samfunnet. Den maritime industrien er ikkje eit unntak, og teknologiske løysingar vert implementert overalt for å auke effektivitet og sikkerheit. Moglegheitene for å ha fullt autonome skip som utfører visse operasjonar vert forska på av fleire selskap. Utfordringane i autonom shipping varierer frå baneplanlegging og anti-kollisjonssystem til autonom dokking. Dokkingsprosessen av eit overflatefartøy til ei hamn er ein høgrisikooperasjon som krev presisjon og er ofte tidsavgrensa. Denne mastergradsoppgåva presenterer eit modusbasert hybridstyringssystem for autonom dokking av overflatefartøy til hamn. Hybridstyringssystemet består av ein bank med regulatorar som svarer til dei ulike driftsmodusane for DP, tillegging og ved kai, og frålegging. Eit rettleiingssystem er brukt til å bytte mellom regulatorane når skipet er i dei ulike modusane. To forskjellige metodar for frålegging er utvikla; UNB1 og UNB2. UNB1 bruker DP-regulatoren, medan UNB2 bruker ein separat fråleggingsregulator. For begge metodane er referansemodellen tilbakestilt for å oppnå ønska yting. Referansemodellen er tilbakestilt ved å implementere ein sekundær referansemodell med settpunkt utanfor kaia. Den sekundære referansemodellen vert bytta til i fasa for frålegging. For UNB2 er ein algoritme for forovekopling av vindkrefter implementert for å generere nok kraft til å legge frå kai i vind. Ein case-studie er utført for å vise ytinga til dokkingsalgoritmen gjennom simulering. Simuleringsresultata viser at det er hensiktsmessig å tilbakestille referansemodellen ved frålegging for både UNB1 og UNB2. For UNB1 gir tilbakestillinga av referansemodellen nok fråleggings kraft for å kunne legge frå raskt, medan for UNB2 sikrar tilbakestillinga av referansemodellen ei jamn bane. Vidare viser simuleringsresultata korleis dokkingalgoritmen yter når vind er påført medan skipet ligg til kai. Under frålegging med UNB1 og påførte vindkrefter, er ytinga avhengig av avstanden mellom kaia og sekundær settpunktet. Eit settpunkt nær kaia skaper mindre kraft enn eit settpunkt lenger vekk frå kaia. Derfor, med vind aktivert mot kaia, gir plassering av settpunktet lenger frå kaia den beste ytinga. Under frålegging med UNB2 og påførte vindkrefter, er ytinga avhengig av nøyaktigheita av foroverkopliga av vindkreftene. Simuleringsresultata samanliknar evna fartøyet har til å legge frå kai med og utan foroverkopling av vindkrefter, der foroverkoplinga er 100% nøyaktig. I røynda vil nøyaktigheita av vindmålingane aldri være 100%. Uansett, er algoritmen for foroverkopling av vindkrefter i stand til å endre fråleggings-krafta til ein meir passande storleik enn utan foroverkoplinga.The technology is rapidly evolving and digitalisation is a buzzword in all parts of the community. The maritime industry is not an exception and technological solutions are being implemented everywhere to increase efficiency and safety. The possibilities of having fully autonomous ships conducting certain operations are being explored by several companies. The challenges in autonomous shipping range from path planning and collision avoidance to autonomous docking. The docking process of a surface vessel to a harbour is a high-risk operation that demands precision and is often time strained. This master's thesis presents a mode-based hybrid control system for autonomously docking of surface vessels to harbour. The hybrid control system consists of a controller bank with controllers corresponding to the operation use modes of DP, berthing and quayside, and unberthing. A supervisory switch system is used for switching between the controllers when the different modes are entered. Two different methods of unberthing are developed; UNB1 and UNB2. UNB1 uses the DP controller, while UNB2 uses a separate unberthing controller. For both methods, the reference model is reset in order to achieve the desired performance. The reference model is reset by implementing a secondary reference model with a set-point outside of the quay. The secondary reference model is switched to upon unberthing. For UNB2 a wind feedforward algorithm is implemented to generate enough unberthing force when wind loads act on the vessel. A case-study is conducted to show by simulation the performance of the docking algorithm. The simulation results show the expediency of resetting the reference model for unberthing for both UNB1 and UNB2. For UNB1 the reset of the reference model gives enough unberthing force to be able to unberth rapidly, while for UNB2 the reset of the reference model ensures a smooth path. Further, the simulation results show the performance of the docking algorithm with wind applied during the vessel's time at the quayside. During unberthing with UNB1 and wind forces applied, the performance is dependent on the distance to the quay of the secondary set-point. A set-point close to the quay creates less force than a set-point further from the quay. Hence, with wind enabled towards the quay, placing the set-point further from the quay gives the best performance. During unberthing with UNB2 and wind forces applied, the performance is dependent on the accuracy of the wind feedforward algorithm. The simulation results compare the ability the vessel has to unberth with no wind feedforward algorithm and with a 100% accurate wind feedforward. In real life, the accuracy of the wind measurements will never be 100%. Regardless, the wind feedforward algorithm is able to alter the unberthing force to a more suiting magnitude than without the wind feedforward algorithm

Does Originating From A Wealthy Family Affect Entreprenurial Performance? A Thesis Investigating Norwegian Entrepreneurial Businesses

Masteroppgave(MSc) in Master of Science in Business, Finance - Handelshøyskolen BI, 2018In this paper, we delve into several questions regarding wealth and entrepreneurial performance in Norway. Specifically, we investigate whether or not entrepreneurs that originate from wealthy families perform better as entrepreneurs, than those that do not come from wealth. We utilize data from the Center of Corporate Governance Research at BI on Norwegian entrepreneurial firms from the period 2000 to 2015. We supplement the empirical research with several interviews with professional entrepreneurs. Our analysis suggests that originating from a wealthy family increases firm performance. Entrepreneurship might therefore be more prosperous for wealthy individuals. By investigating firm performance during the financial crisis of 2008, we find that entrepreneurs originating from wealth have a higher firmperformance ratio than those that do not come from wealth, during economic disequilibriums. The qualitative analysis indicate that wealthy entrepreneurs have easier access to credit markets owing to recognition of their family surname or family assets. We further find that entrepreneurs that do not come from wealth have found ways to fund new companies without approaching formal credit institutions. This could suggest that entrepreneu

Study the behavior of prestressed concrete deep beams using FEM simulations

The objective of this master‘s thesis is to study and analyze the behavior of prestressed concrete deep beams and how prestressing changes the strut and tie model. The method used for analyzing the behavior is finite element modeling in ATENA. The strut and tie models are developed by analyzing the principal tensile and compressive stresses for the different models at yield. The models are analyzed without prestressed reinforcement, with 25 MPa prestressed reinforcement and 100 MPa prestressed reinforcement. In order to analyze how different load patterns affect the principal stresses, this paper analyzes three different load patterns. In total, two different models are analyzed, each containing three different load patterns. The models are analyzed without prestressed reinforcement, with 25 MPa and 100 MPa prestressing. The prestressed reinforcement is placed straight and curved. One of the models is also analyzed with two openings with three different placements of the openings. The results show a decrease in the distance between the bottom of the deep beam and the tie when adding prestressed reinforcement. A proposed equation to calculate the distance from the bottom of the deep beam to the tie is included in this thesis. The equation takes both the height of the deep beam and the amount of prestressing into account. The equation is based on the results gathered in this thesis

Psychomotor Vigilance Test Application Development

Bacheloroppgave i data/informasjonsteknologi, Høgskulen på Vestlandet, campus BergenDAT19

Veganisme som aktivisme : en studie av sosialt og politisk engasjement hos en gruppe dyrevernaktivister i Sverige

Denne masteroppgaven handler om veganisme og aktivisme, og er basert på et feltarbeid blant dyrevernaktivister fra organisasjonen Djurens Rätt i Sverige våren 2014. Djurens Rätt’s lokalavdelinger i Umeå og Gøteborg arrangerer messa Vegovision for å inspirere folk til å ta flere dyrevennlige valg i hverdagen. Med messeforberedelsene som bakteppe, utforsker jeg mine informanters vei til veganismen og aktivismen gjennom samtaler og intervjuer. Jeg ser på deres narrativer i lys av blant annet sosialantropologiske og sosialpsykologiske teorier for å forsøke å finne noen svar på hva det vil si å være veganer og aktivist, hvorfor de er det og hvordan de argumenter for sin sak. Mine informanter beskriver en livsstil som har både en personlig og en aktiv dimensjon. På det personlige planet handler det om å leve et liv som føles riktig i forhold til egne verdier. Gjennom teori om kognitiv dissonans og psykologiske forsvarsmekanismer, forklarer jeg hvordan mine informanters vei til veganismen startet med et oppgjør med den ambivalensen de kjente på i forhold til kjøttspising og annet bruk av dyr. Jeg bruker teori om mat og emosjoner, og mat og identitet for å se nærmere på hvorvidt man kan konstruere selvet gjennom det man velger å spise/ikke spise. Habitusbegrepet er også sentralt, og blir blant annet brukt i en diskusjon om mat, smak og kroppsliggjort erfaring. På det aktive planet handler det om å sette disse verdiene ut i aksjon. Jeg bruker teori om sosiale bevegelser, strategier og taktikker for å forklare hvordan dyrevernbevegelsen, og mine informanter, utfordrer samfunnets normer og konstruerer spesiesisme (artsdiskriminering) som et sosialt problem som må tas på alvor og som krever en løsning, på lik linje med andre former for undertrykkelse og diskriminering. Jeg benytter meg av teori om interseksjonalitet for å beskrive hvordan mine informanter vil få folk til å se sammenhengen mellom forskjellige former for undertrykkelse og hvordan “allt hör i hop”. Med denne oppgaven ønsker jeg å vise frem dyrevernbevegelsen som en viktig samfunnskritisk sosial bevegelse, som noen også kaller en frigjøringsbevegelse. Mine informanter har en holistisk virkelighetsforståelse, som dreier seg om å se en sammenheng mellom mennesker, dyr og miljø, og hvordan urett mot en kan være en urett mot alle

Vurdering av læreboken Terra Mater : en studie av hvordan geofag X læreboken gjenspeiler Kunnskapsløftet

In Norway, textbooks have traditonally played an important role as a teaching resource. Research has shown that 70 – 90 percent of teaching is controlled by the subject textbook in stead of the subject curriculum. There is no national system for approving textbooks, that means the textbooks that get published do not necessarily cover the competence aims set in the national curriculum. The textbook quality is controlled by the publishers and the marked. For det optional subject Geosciences X there is only one textbook. Terra Mater was published in 2007 by Aschehoug publishing company and autored by Ole G. Karlsen. In this study I looked at Terre Mater in ligth of Kunnskapsløftet. The study concludes that Kunnskapsløftet is reflected within the textbook Terra Mater, despite the openness in the formulations of the competence aims. Terra Mater is an arena for devolopment of basic skills, has good illustrations and exercices. I howewer question whether some themes, such as igneous rocks, hydrologi and glaciers, are unnecessarily heavy and deep with too much use of terms relative to what one should expect that students would be able to learn in a 3-hour elective course