"Å tenkje som en fauel" Med videokamera i utforskning av relasjonsbygging og meningsdannelse mellom menneske og fugl

The following article, Sundsvold, B. (2018). "Å tenkje som en fauel" Med videokamera i utforskning av relasjonsbygging og meningsdannelse mellom menneske og fugl. Norsk Antropologisk Tidsskrift, 29(3-4), 179-198, can be accessed at https://doi.org/10.18261/issn.1504-2898-2018-03-04-06.I artikkelen undersøkes hvordan bruken av videokamera i feltarbeidssituasjonen kan bidra til å utforske og utvikle tilnærminger til relasjonsbyggingen mellom to ulike arter, menneske og fugl. Empirien er hentet fra ærfuglrøkt på Helgelandskysten, og til en kvinnes arbeid med å bygge opp et nedlagt egg- og dunvær. Hun skal venne ville ærfugler (Somateria mollissima) til mennesker, bygge opp en ny stamme av «tamme» ærfugler. Forfatteren har fulgt henne med videokamera i dette arbeidet, som kan forstås som et eto-/etnografisk feltarbeid, hvor fuglenes bevegelser og handlinger har vært like viktige å forstå som menneskets. Gjennom videoopptakene studeres situasjoner som kan gi inntak til meningsproduksjon mellom to arter som verken deler språk, persepsjon eller element. Ritualteori, performativitet og Kohns bruk av «semiosis» er teoretiske tilnærminger i disse undersøkelsene.English abstract The article seeks to explore the potential of using video footage in approaching inter-species communication and interaction. The empirical field is eider down harvesting practice on the coast of Helgeland, in particular the work of rebuilding an abandoned eider rookery and adjusting wild eider ducks (Somateria mollissima) to humans. In this work, the birds play a key role, and the fieldwork approach may be understood as etho-ethnography, where human and birds gets equal attention. By use of the video footage, the author tries to understand how meaning is established between the two species, which neither share language, perceptions nor elements. Ritual theory, performativity and Kohn’s «semiosis» are theoretical approaches in order to explore an anthropology beyond the human.</p

Variability in a dominant block to SIV early reverse transcription in rhesus monkey cells predicts in vivo viral replication and time to death

While it has long been appreciated that there is considerable variability in host containment of HIV/SIV replication, the determinants of that variability are not fully understood. Previous studies demonstrated that the degree of permissivity of a macaque's peripheral blood mononuclear cells (PBMC) for infection with simian immunodeficiency virus (SIV) in vitro predicted that animal's peak plasma virus RNA levels following SIV infection in vivo. The present study was conducted to define the mechanisms underlying the variable intrinsic susceptibility of rhesus monkey PBMC to SIVsmE660 infection. In a cohort of 15 unrelated Indian-origin rhesus monkeys, infectability of PBMC of individual animals with SIVsmE660, as defined by tissue culture infectious dose (TCID50), varied by more than 3 logs and was a stable phenotype over time. Susceptibility of a monkey's PBMC to wild type SIVsmE660 infection correlated with the susceptibility of that monkey's PBMC to infection with VSV-G pseudotyped SIVsm543-GFP. Moreover, the permissivity of an individual monkey's PBMC for infection with this construct correlated with the permissivity of a B-lymphoblastoid cell line (B-LCL) generated from PBMC of the same animal. We found that the degree of intrinsic resistance of monkey B-LCL correlated with the copy number of early reverse transcription (ERT) SIV DNA. The resistance of monkey B-LCL to SIVsmE660 replication could be abrogated by preincubation of cells with the SIV virus-like particles (VLPs) and SIV resistance phenotype could be transferred to a SIV susceptible B-LCL through cell fusion. Finally, we observed a positive correlation between susceptibility of monkey B-LCL to SIV infection with a VSV-G pseudotyped SIV-GFP construct in vitro and both the peak plasma virus RNA levels in vivo and time to death following wild type SIV infection. These findings suggest that a dominant early RT restricting factor that can be saturated by SIV capsid may contribute to the variable resistance to SIV infection in rhesus monkey B-LCL and that this differential intrinsic susceptibility contributes to the clinical outcome of an SIV infection

Occupational advice for Patients undergoing Arthroplasty of the Lower limb: An intervention development and feasibility study (The OPAL Study)

Background Hip and knee replacements are regularly performed for patients who work. There is little evidence about these patients’ needs and the factors influencing their return to work. There is a paucity of guidance to help patients return to work after surgery and a need for structured occupational advice to enable them to return to work safely and effectively. Objective(s) To develop an occupational advice intervention to support early recovery to usual activities including work which is tailored to the requirements of patients undergoing hip and knee replacements. To test the acceptability, practicality and feasibility of this intervention within current care frameworks Design An intervention mapping (IM) approach was used to develop the intervention. The research methods employed were: rapid evidence synthesis; qualitative interviews with patients and stakeholders; prospective cohort study; survey of clinical practice; modified Delphi consensus process. The developed intervention was implemented and assessed during the final feasibility stage of the IM process. Setting Orthopaedic departments within NHS secondary care. Participants Patients in work, and intending to return to work following primary elective hip and knee replacement surgery; healthcare professionals and employers. Interventions Occupational advice intervention. Main outcome measures Development of an occupational advice intervention. Fidelity of the developed intervention when delivered in a clinical setting. Patient and clinician perspectives of the intervention. Preliminary assessments of intervention effectiveness and cost. Results A cohort study (154 patients), 110 stakeholder interviews, survey of practice (152 respondents) and evidence synthesis provided the necessary information to develop the intervention. The intervention included information resources, personalized return to work plan and co-ordination from the healthcare team to support the delivery of 13 patient and 20 staff performance objectives (POs). To support delivery, a range of tools (e.g. occupational checklists, patient workbooks, employer information), roles (e.g. return-to-work coordinator) and training resources were created. Feasibility was assessed in 21 of the 26 patients recruited from 3 NHS trusts. Adherence with the defined performance objectives was 75% for patient POs and 74% for staff POs. The intervention was generally well received although the short timeframe available for implementation and concurrent research evaluation led to some confusion amongst patients and those delivering the intervention regarding its purpose and the roles and responsibilities of key staff. Limitations Implementation and uptake of the intervention was not standardized and was limited by the study timeframe. Evaluation of the intervention involved a small number of patients which limited the ability to assess it. Conclusions The developed occupational advice intervention supports best practice. Evaluation demonstrated good rates of adherence against defined performance objectives. However, a number of operational and implementation issues require further attention Future work The intervention warrants a randomised controlled trial to assess its clinical and cost effectiveness to improve rates and timing of sustained return to work after surgery. This research should include the development of a robust implementation strategy to ensure adoption is sustained. Funding This project was funded by the NIHR Health Technology Assessment programme (project number 15/28/02) Trial Registrations International Standard Randomised Controlled Trials Number Trial ID: ISRCTN27426982 International prospective register of systematic reviews (PROSPERO) Registration: CRD4201604523

"Den nordlandske fuglepleie" - herligheter, utvær og celeber verdensarv Mellom tekster og praksiser i Vegaøyan.

The film "Fuglenes dronning", as part of the thesis, is not available in Munin: Fuglenes dronning (Queen of birds), 86 min. 2015 (2013) English subtitles. The thesis.pdf is slightly corrected compared with the approved version.Den overordnede ambisjon for avhandlinga er å vise hvordan viabiliteten i egg- og dunsankingspraksisen, «den nordlandske fuglepleie», har endret seg over tid. Dette undersøkes gjennom tre begreper som belyser noen av de dramatiske skiftene praksisen har gjennomgått det siste hundreår, fra å være betegnet som stedets herligheter til å bli definert som marginaliserte utvær i etterkrigstiden og til i dag å framstå som celeber verdensarv. Avhandlinga følger innskrivelsen av Vegaøyan på Helgelandskysten på UNESCOs verdensarvliste. Innskrivelsen blir forstått som en global prosess, hvor selve innskrivelsesbegrepet benyttes analytisk. Det globale forstås som en begrepsmetafor, en forståelse av hvordan verden henger sammen, som verdensarvkonvensjonen bidrar til å skape. Det er en slik skapelsesprosess vi følger gjennom innskrivelsen. I nominasjons- og innskrivelsesprosessen endres argumentet for innskrivelse fra strandflate til dunsanking. Dette blir aldri gjort til et tema, verken nasjonalt eller i komitéen, samtidig som samhandlingen viser at dunsankinga var argumentet hele tiden. I denne analysen brytes tekster og praksiser på interessante måter. Det andre empiriske foki i avhandlinga er dunsankingspraksisen eller ærfuglrøkten slik det praktiseres i Vegaøyan i dag. «Den nordlandske fuglepleie» referer til et begrep Carl Schøyen brukte på 1930-tallet for å få nasjonale vernemyndigheter til å forstå relevansen av praksisen for vern av sjøfuglene. I praksisen ligger det et domestiseringsaspekt som betyr at ærfuglrøkterne aldri kan kontrollere fuglene, kun hekkeområdet, noe som bidrar til å forklare hensikten med den gamle forvaltningsmåten, fredlysninger. Fredlysningene blir innganger til å kaste nytt lys over både regionens historie og over framveksten av nasjonal naturforvaltning. I avhandlinga følger vi ei dame som skal bygge opp et nedlagt egg- og dunvær. Gjennom «enskillment of vision» benyttes videokamera for å lære å se som en ærfuglrøkter. En slik eto-etnografisk tilnærming utvider det observasjonelle slik at både mennesker og fugler forstår som samhandlingsaktører, selv om de verken deler språk eller persepsjonsevne. Dette muliggjør at fuglene skrives inn som medskapere i praksisen og det åpner for utforsking av grenseflatene mellom språk og praksis analytisk

To Think Like a Bird

The film depicts a single woman, Aud, in her efforts to rebuild an abandoned eider rookery in the Vega Archipelago on the coast of Northern Norway. Eider down harvesting was previously a common practice of the coastal northerners, and the bird was considered holy. The practice is a fascinating example of domestication based on reciprocity between two species: The islanders make nests and build shelters for their seasonal guests; the birds pay “the rent” by leaving behind a wisp of eider down, the most precious duvet filling. The film shows Aud’s approach to a mission doomed impossible, by both traditional harvesters and scientists, to accustom wild eiders to human activities. The film was part of PhD project “Den nordlandske fuglepleie” (The Nordland Birdcare, Sundsvold 2015), where video camera was used to explore the practical dimensions of accustom wild eiders to humans. Grasseni’s approach “enskillment of visions” (2005, 2011) was an inspiration, but whereas Grasseni put emphasis on the human perception of the animal, the video camera became a tool for an etho- ethnographic approach, putting emphasis on performativity in order to explore the relation building between man and bird

Utdanningsmobilitet mellom sør og nord. En studie av relasjonelle aspekter ved et norsk bistandsarrangement for studenter fra utviklingsland som studerer i Norge.

I hovedfagsavhandlingen «Utdanningsmobilitet mellom sør og nord» (2000) undersøker Sundsvold hva slags rasjonale som ligger i internasjonal studentutveksling fra sør til nord. Hun undersøker et spesifikt stipendprogram under den såkalte «u-landsparagrafen» i Statens lånekasse for utdanning. Ordningen startet i 1979, og ble etter div. evalueringer og endringer erstattet av «kvoteprogrammet for studenter fra utviklingsland og Øst-Europa» i 1991. Sundsvold undersøker ghanesiske studenter som tar en høyere utdanning i Norge. Rundt 1995 var dette en av de største internasjonale studentgrupper ved UiT. I avhandlingen undersøker Sundsvold studentmobilitet både i sin romlige og geografiske form som et globaliseringsfenomen, men også som sosial mobilitet, dvs. sosiokulturelle endringsuttrykk over tid i lys av generasjonsforskjeller. Metodisk anlegger Sundsvold det hun kaller en «antonym posisjon», hvor hun gjennom å utforske «det motsatte» forsøker å få en større forståelse for studentmobilitet fra sør til nord. Hun «forlater» sine hovedinformanter i Tromsø, og forflytter seg til noen av de lokaliteter de kommer fra, følger deres sosiale korridorer ved hjelp av den samme sosiale statusen, student, som hadde muliggjort de ghanesiske studentenes forflytninger. Dette gir et inntak ikke kun til å forstå romlig og sosial studentmobilitet, men også til å utvide forståelsene for kulturelle «tatt-for-gitt-heter» både ved norske og ghanesiske universiteter