Small-Signal Stability Analysis of GridVille's Microgrid

Denne oppgaven har som mål å analysere mikronettet til GridVille, en studentorganisasjon som skal bygge et micronett for en landsby i Nepal, for å comme med praktiske forslag til hvordan å forbedre stabiliteten i energisystemet. De praktiske forslagene som blir nevn blir konkretisert ved å undersøke effekten av å endre spenningen, statikk, sammenkoblede linjer og fordeling av last. For å analysere micronettet, ble artikkelen \textit{Reduced-order model and stability analysis of low-voltage DC microgrid} av Sandeep Anand og Baylon G. Fernandes brukt som grunnlag. Modellen i artikkelen ble rekonstruert og en ny modell for GridVille sitt micronett ble utviklet med artikkelen som grunnlag. Linjestrømmene og kildestrømmene har den samme responsen, men tidsaksen er forskjellig mellom artikkelen og den de rekonstruerte modellen. For representasjonen av GridVille, så følger responsen et likt mønster sammenlignet med artikkelen og blir derfor brukt for videre analyse. Resultatene viser at det ikke er store variasjoner i plasseringen til den egenverdien plassert lengst til høyre. Alle scenarioene er godt dempet og har god respons. Den største forskjellen i egenverdier kommer i scenarioet med to ekstra sammenkoblede linjer i micronettet. Da er det en stor forflyttelse av egenverdien som er lengst til høyre mot y-aksen. Scenarioet der egenverdien lengst til høyre er lengst fra y-aksen er når to av energikildene er satt i samme node, og ikke fordelt på to forskjellige. Forslagene for å forbedre mikronettet til GridVille kan bli oppsummert i punktene: 1) Øke spenningen 2) En større energikilde er bedre enn to like store 3) Reduser antall noder. Basert på resultatene, er tendensen at mikronettet er mer stabilt nå det er simplere. For å oppnå dette, så kan batteriet or lastene bli plassert ut på mer enn bare en node, eller energikilder kan bli satt sammen. Det kan hende at den geografiske plasseringen av mikronettet ikke gjør dette mulig siden kanskje ikke solcelleanlegget og vindturbinen produserer maks ved samme plassering, eller at lasten bare kan bli plassert en plass i landsbyen.The objective of this thesis is to use small-signal analysis on the microgrid of GridVille, a student project trying to build a microgrid for a village in Nepal, to come with practical suggestions for improving the stability of the energy system. The practical suggestions that is mentioned are concretised by investigating changing the parameters voltage, droop gain, interconnecting lines and load distribution. To analyse the microgrid, the paper "Reduced-order model and stability analysis of low-voltage DC microgrid" by Sandeep Anand and Baylon G. Fernandes was used as the foundation. The model in the paper is recreated and a new model is developed for GridVille's microgrid with the same procedure as the paper. The line currents and source currents have the same response, expect for a difference in the time scaling for the paper recreation. For GridVille representation, the response follows similar patterns compared to the papers response and is therefore used for further analysis. The results generally show that there are not big variations in position of the rightmost eigenvalue. All the scenarios are stable and well damped. The biggest difference in eigenvalues comes from the scenario where two interconnecting lines are added to the microgrid. There is a significant movement of the rightmost eigenvalue towards the y-axis. The scenario with the rightmost eigenvalue the most to the left is where the scenario where two power sources are placed in one node, and not two different. The suggestions for improving the GridVille's microgrid is summed up in the points: 1) Increasing the voltage 2) One bigger power source is better than two equally big 3)~Reduce the number of nodes. Based on the results, it seems that the system is more stable when the microgrid is simpler. To achieve that, the Battery Energy Storage System (BESS) or loads can be placed on more than one node and power sources can be put together. However, due to the geographical location of the microgrid, this may not be possible if there solar photovoltaic (PV) array and wind turbine do not produce their maximum at the same location or that there only one place that the load can be placed

Kan tyggegummi være bedre for tannhelsen enn tannkrem i pH?

Hensikten med dette prosjektet var å teste om Extra tyggegummi kan erstatte «det å pusse tennene». Dette bygger videre på Simmen Karoliussen sitt forskingsprosjekt fra SPISS i 2017 (Karoliussen. S, 2017). Prosjektet gikk ut på å se på forskjellen i pH-verdien i spytt, etter bruk av tyggegummi og tannkrem. En høy pH-verdi på rundt 7 i munnen gir en nøytraliserende effekt og i forhold til en sur pH ikke skader emaljen på tennene. For å måle en forskjell mellom pH-verdiene, ble det brukt Coca Cola, som gir en surere pH i munnen. Dermed ble det først en måling i pH i munnhulen etter cola og deretter etter bruk av tyggegummi og tannkrem. Resultatene viser en øking i gjennomsnitt i pH ble 5,8 etter cola, 7,4 etter inntak av tyggegummi og 7,7 etter tannpuss. T-testen viser en positiv økning i pH på 1.9 etter bruk av tannkrem og 1.6 økning i pH for tyggegummi. Hypotesetesten viser en p-verdi over 5 %. Dermed viser dette forsøket at tannkrem ikke har en større effekt på pH enn tyggegummi

Kampen om Struensee En historiografisk lesning av Johann Friedrich Struensee

Masteroppgave historie- Universitetet i Agder, 201

A Chitinase from Aeromonas veronii CD3 with the Potential to Control Myxozoan Disease

Background: The class Myxosporea encompasses about 2,400 species, most of which are parasites of fish and cause serious damage in aquaculture. Due to the concerns about food safety issues and limited knowledge of Myxozoa life cycle and fish immune system, no chemicals, antibiotics or immune modulators are available to control myxozoa infection. Therefore, little can be done once Myxozoa establishment has occurred. Methodology/Principal Findings: In this paper we isolated Aeromonas veronii CD3 with significant myxospore shell valvedegrading ability from pond sediment. A 3,057-bp full-length chitinase gene was consequently cloned, and the corresponding mature, recombinant chitinase (ChiCD3) produced by Escherichia coli had substantial chitinase activity. The deduced sequence of ChiCD3 contained one catalytic domain, two chitin-binding domains, and one putative signal peptide. ChiCD3 had an optimal activity at 50uC and pH 6.0, and retained more than 50 % of its optimal activity under warm water aquaculture conditions (,30uC and pH,7.0). After incubation with ChiCD3, 38.064.8 % of the myxospores had damaged shell valves, whereas myxospores incubated with commercially available chitinases remained intact. Conclusion/Significance: This study reveals a new strategy to control myxozoan disease. ChiCD3 that has capacity to damage the shell valve of myxospores can be supplemented into fish feed and used to control Myxozoa-induced disease

Tid og avhengighet

Bakgrunn Utgangspunktet for oppgaven var at jeg på en konferanse i 2010 sanset erfarne fagpersoner på rusfeltets uro over kortere behandlingstider i døgninstitusjoner. Det finnes en kunnskapsoppsummering som konkluderer forsiktig med at det ikke synes å være datagrunnlag for å hevde at langtidsbehandling er bedre enn poliklinisk korttidsbehandling (Steiro m. fl. 2009). Samtidig finnes det behandlings- og forskningstradisjoner som hevder det motsatte (De Leon 2003, Mørland 2010). Evaluering av rusreformen i 2006 avdekket at brukerne opplevde brudd i behandlingen som problematisk (Lie og Nesvåg 2006). Det har vært en lang tradisjon for at rusbehandling har involvert to forvaltningsnivå (Reinås 2004). Stoltenbergutvalget anbefaler rusbehandling lagt til statlig nivå (Stoltenberg m.fl. 2010). Jeg valgte å la «tid og avhengighet» bli tema for oppgaven og gjennomførte en intervjuundersøkelse blant tidligere rusmiddelmisbrukere for å fremskaffe kvalitative data om hvordan informantene opplevde at tid hadde hatt betydning for å overkomme avhengighet. Utvalgskriteriet var rusfrihet i mer enn to år og behandling og ettervern (varighet i tilsammen to år) i et gitt terapeutisk samfunn. Det lyktes å rekruttere seks informanter, alle informantene hadde vært rusfrie i mer enn seks år, to i mer enn ti år. Teoretisk utgangspunkt Oppgavens utgangspunkt er teori fra terapeutiske samfunn (De Leon 2003) og teori fra nevrobiologisk forsking, begge retningene hevder at tid er nødvendig for å overkomme avhengighet. Terapeutiske samfunn ser jeg som en resosialiseringsmetode og sammenholder virksomheten med teori hovedsakelig fra symbolsk interaksjonisme. Ut fra de to tilsynelatende forskjellige tilnærmingene til avhengighet og informasjon fra prøveintervjuet, pekte fem tema seg ut for intervjuundersøkelsen. De er: 1) opplevelse av mestringserfaring og mestringstillit, 2) opplevelse av kontroll (selvkontroll/«top-down» kontroll funksjon, 3) opplevelse av russug, 4) nye mål og insentivverdier, 5) betydningen av ettervernet og nettverket. Planen var å samle informasjon om enkelte av temaene i forhold til nærmere angitte tidsintervall i årene etter at rusingen opphørte, altså etter at informantene ble tatt inn til behandling. Dette lyktes ikke alltid like godt. Undersøkelsen bød imidlertid på flere uventede funn. Fra undesøkelsen Fem av informantene fortalte om å ha mestringstillit to år etter rusingen opphørte, altså ved avslutningen av det obligatoriske ettervernet, den sjette mangler det data fra. For flere var opplevelsen av mestring sterkere ved avslutningen av ettervernet enn på intervjutidspunktet. Det er en tendens i materialet som gir grunnlag for å si at informantene hadde styrket selvkontroll eller «top-down» kontroll funksjonen to år etter rusingen opphørte. I tidsrommet rundt avslutning av ettervernet begynner informantene på utdanninger. Ingen av informanten forteller om uovervinnelige problemer av sosial eller faglig karakter på skolen eller i studiene. Det er etter min mening en indikasjon på at kontrollfunksjonen var styrket etter to år. Alle forteller om sterk opplevelse av kontroll på intervjutidspunktet. Informantene forteller om høy mestringstillit når utdanningene starter og det er rimelig å mene at kontrollfunksjonen var vesentlig styrket på samme tid. Tre av informantene arbeider i dag i fagene de begynte utdanningsløpene til i forbindelse med ettervernet. En tok ytterligere en utdanning som passet bedre. Disse fire gir uttrykk for å ha mestringstillit i dag, de to andre er noe tvilende. På intervjutidspunktet har de fleste informantene nye mål og insentivverdier, eller gleder i livet. Det er en sterk trend i materialet som gjør det mulig å si at gledene i livet til informantene består av naturlige forsterkere (Ormrod 2009), barn, familie, arbeid og nettverk, eller for å si det med Hyman m.fl. (2006), aktivitet som fremmer overlevelse. Informantene synes å ha internalisert de allmenne verdiene i samfunnet, alle arbeider med mennesker og beskriver arbeidet i overveiende grad som en glede. (De Leon 2003). Fire av seks informanter fortalte om tilbakefall, tre har gått hele eller deler av programmet to ganger. Tilbakefallene det fortelles om fant sted for mellom seks og ti år siden. Tre skjer etter lang tid, to etter fire og ett etter åtte år og synes å være av to typer. To beskrives som om de bygde seg opp over tid som en følge av vansker i livet, som f.eks. en samboer i aktiv rus. Det tredje tilbakefallet skjedde spontant etter uventet eksponering til rusmidler. Det fjerde tilbakefallet kom kort tid etter at av behandlingen ble avbrutt etter kun ni måneder. Informanten returnerte til hjemstedet og det lokale rusmiljøet. Begge teoriene studien er basert på fremmer at stress er en fare for tilbakefall, de fremmer også at assosiasjoner er svært farlige i forhold til å vekke minner om rusopplevelsene og er følgelig en fare for tilbakefall. Signaler, stimuli eller cues som nevnes er samtaler om rus, rusvenner, personer i aktiv rus, rusutstyr og steder rusmidlene ble inntatt (De Leon 2003, Hyman m.fl. 2006). Et annet funn er at fem av seks informanter har valgt ikke å bosette seg på stedene rusingen begynte eller pågikk, de bor i nærheten av hverandre og i nærheten av institusjonen. De fleste informantene forteller om å være forsiktige med å oppholde seg på stedene hvor rusingen pågikk. Flere uttrykker skepsis til å ha omgang med personene som de ruset seg sammen med. De fleste informantene har utdanning (jf. over), alle arbeider og kan derfor i høy grad velge hvor de vil bo. Det er nærliggende å tenke at informantene ved å velge ikke å bo der rusingen pågikk, har blitt i stand til å beskytte seg mot assosiasjonene som vil kunne oppstå der. En informant valgte imidlertid å flytte til hjemstedet etter fire rusfrie år. Det har gått bra i sju år. Vedkommende har en yrkesrolle på hjemstedet, ektefelle, barn og familie. Informanten har med andre ord tilgang til flere rusfrie nettverk og får derfor bekreftelse på sin nye, rusfrie identitet. (Smith-Lovin 2003, Berger og Luckmann 2006). Det er en trend i materialet som viser at informantene har glede av å være sammen med personer med lik erfaring. Informantene har erfaring fra tre svært forskjellige verdener, «ruslivet», terapeutiske samfunn og det nye livet som rusfri. Jeg tenker det går an å se på tidligere rusmisbrukere som komplekse selv. Det synes som erfaringene de deler skaper sterke bånd. For meg ser det ut som om informantenes deltakelse i nettverk av tidligere rusmisbrukere blant annet innebærer at de skaper rusfrie nettverk for hverandre. (Smith-Lovin 2003). Informantene forteller også om smertefulle frafall fra nettverkene. Det er fortellinger i materialet som viser at institusjonen, som har tradisjon for at tidligere rusmisbrukere arbeider som terapeuter, er aktiv ved tilbakefall. Samtidig er det to fortellinger i materialet som viser hvor viktig det var for informantene å komme tilbake til nettopp det terapeutiske samfunnet hvor de først var blitt rusfrie, etter tilbakefall. Institusjonen må også sees som basis for de rusfrie nettverkene som er beskrevet over. Det er en sterk trend i materialet som indikerer at russug varer svært lenge etter at misbruket er opphørt

Small-Signal Stability Analysis of GridVille's Microgrid

Denne oppgaven har som mål å analysere mikronettet til GridVille, en studentorganisasjon som skal bygge et micronett for en landsby i Nepal, for å comme med praktiske forslag til hvordan å forbedre stabiliteten i energisystemet. De praktiske forslagene som blir nevn blir konkretisert ved å undersøke effekten av å endre spenningen, statikk, sammenkoblede linjer og fordeling av last. For å analysere micronettet, ble artikkelen \textit{Reduced-order model and stability analysis of low-voltage DC microgrid} av Sandeep Anand og Baylon G. Fernandes brukt som grunnlag. Modellen i artikkelen ble rekonstruert og en ny modell for GridVille sitt micronett ble utviklet med artikkelen som grunnlag. Linjestrømmene og kildestrømmene har den samme responsen, men tidsaksen er forskjellig mellom artikkelen og den de rekonstruerte modellen. For representasjonen av GridVille, så følger responsen et likt mønster sammenlignet med artikkelen og blir derfor brukt for videre analyse. Resultatene viser at det ikke er store variasjoner i plasseringen til den egenverdien plassert lengst til høyre. Alle scenarioene er godt dempet og har god respons. Den største forskjellen i egenverdier kommer i scenarioet med to ekstra sammenkoblede linjer i micronettet. Da er det en stor forflyttelse av egenverdien som er lengst til høyre mot y-aksen. Scenarioet der egenverdien lengst til høyre er lengst fra y-aksen er når to av energikildene er satt i samme node, og ikke fordelt på to forskjellige. Forslagene for å forbedre mikronettet til GridVille kan bli oppsummert i punktene: 1) Øke spenningen 2) En større energikilde er bedre enn to like store 3) Reduser antall noder. Basert på resultatene, er tendensen at mikronettet er mer stabilt nå det er simplere. For å oppnå dette, så kan batteriet or lastene bli plassert ut på mer enn bare en node, eller energikilder kan bli satt sammen. Det kan hende at den geografiske plasseringen av mikronettet ikke gjør dette mulig siden kanskje ikke solcelleanlegget og vindturbinen produserer maks ved samme plassering, eller at lasten bare kan bli plassert en plass i landsbyen

Inhibition of fungal plant pathogens by synergistic action of chito-oligosaccharides and commercially available fungicides

Chitosan is a linear heteropolymer consisting of β 1,4-linked N-acetyl-D-glucosamine (GlcNAc) and D-glucosamine (GlcN). We have compared the antifungal activity of chitosan with DPn (average degree of polymerization) 206 and FA (fraction of acetylation) 0.15 and of enzymatically produced chito-oligosaccharides (CHOS) of different DPn alone and in combination with commercially available synthetic fungicides, against Botrytis cinerea, the causative agent of gray mold in numerous fruit and vegetable crops. CHOS with DPn in the range of 15-40 had the greatest anti-fungal activity. The combination of CHOS and low dosages of synthetic fungicides showed synergistic effects on antifungal activity in both in vitro and in vivo assays. Our study shows that CHOS enhance the activity of commercially available fungicides. Thus, addition of CHOS, available as a nontoxic byproduct of the shellfish industry, may reduce the amounts of fungicides that are needed to control plant diseases

The Clostridium perfringens enterotoxin gene is on a transposable element in type A human food poisoning strains

Summary: The Clostridium perfringens enterotoxin gene (cpe) is rarely found in naturally isolated strains. In human food poisoning strains, cpe is found on the chromosome, and is located episomally in animal isolates. Observations that the gene was somewhat unstable and could be gained or lost suggested that the gene was on a mobile element. An IS200-like element, IS1469, is almost always upstream of cpe. A new insertion element was identified, IS1470, a member of the IS30 family, which is found both up- and downstream of cpe in the type A strain NCTC 8239. PCR results confirmed that this configuration was conserved in type A human food poisoning strains. The enterotoxin gene was on a 6.3 kb transposon which, in addition to the two flanking copies of IS1470, included IS1469 and two 1 kb stretches, one on each side of cpe, with no open reading frames. Results indicated that 14 bp was copied from the genome during insertion. Details of the configuration of DNA in this transposon are presented, and the possible connection of this transposon with the movement of the enterotoxin gene is discussed.</jats:p