NE)ZADOVOLJSTVO UČITELJA STRUČNIM USAVRŠAVANJEM

Teachers’ satisfaction with continuing education is one of the key components for a better development and harmonization of continuing education in accordance with contemporary demands and changes in educational systems. The goal of the research was to determine the level of teachers’ satisfaction with continuing education. The research comprised 153 participants, teachers in primary education, from different regions (six counties: 1. Split-Dalmatia, 2. Šibenik - Knin, 3. Zadar, 4. Istria, 5. Zagreb and 6. Brod-Posavina). Evaluating the satisfaction with the quality of continuing education, most of the participants (44.4%) are both satisfied and dissatisfied with continuing education. It is interesting that, when analyzed by regions, there is no statistically significant difference in evaluations of education provided by the Ministry of Science, Education and Sports and education provided by the Education and Teacher Training Agency, but there are differences in evaluations of non-government associations. Teachers want the contents of continuing education to be in accordance with contemporary educational topics and applicable in practice. One of the most influential factors (54.4%) affecting the selection of continuing education of teachers is the personal professional development plan. Nearly 30% of primary education teachers consider themselves not to be competent enough to develop and monitor basic competences in students. Although most of the participants consider themselves highly competent in development and monitoring of competences that are set by the European Council, it is interesting that there are competences that none of the participants has listed as those that he or she develops most with his or her students (technological knowledge and digital competence).Zadovoljstvo učitelja stručnim usavršavanjem jedna je od ključnih sastavnica za kvalitetniji razvoj i harmonizaciju stručnog usavršavanja u skladu sa suvremenim zahtjevima i promjenama u odgojno-obrazovnim sustavima. Cilj istraživanja bio je utvrđivanje zadovoljstva učitelja stručnim usavršavanjem. U istraživanju su sudjelovala 153 ispitanika, učitelja razredne nastave, iz različitih regija (šest županija: 1. Splitsko-dalmatinska, 2. Šibensko-kninska, 3. Zadarska, 4. Istarska, 5. Zagrebačka i 6. Brodsko-posavska). Procjenjujući zadovoljstvo kvalitetom stručnog usavršavanja, većina ispitanika (44,4%) je koliko zadovoljna, toliko i nezadovoljna stručnim usavršavanjem. Zanimljivo je da, kada se analizira po regijama, ne postoji statistički značajna razlika u procjenama edukacija MZOS-a i Agencije za odgoj i obrazovanje, ali postoje razlike u procjenama nevladinih udruga. Učitelji žele da su sadržaji stručnog usavršavanja usklađeni sa suvremenim obrazovnim temama te da su primjenjivi u praksi. Jedan od faktora koji najznačajnije utječe (54,4%) na izbor stručnog usavršavanja učitelja je osobni plan profesionalnog razvoja. Gotovo 30% učitelja razredne nastave smatra da nije dovoljno osposobljeno za razvijanje i praćenje temeljnih kompetencija kod učenika. Iako većina ispitanika procjenjuje da su dobro osposobljeni u razvijanju i praćenju kompetencija koje propisuje Europsko vijeće, zanimljivo je da postoje kompetencije koje niti jedan ispitanik nije naveo kao one koje najviše razvija kod svojih učenika (tehnološko znanje i digitalna komepetencija)

ŠKOLSKE WEB STRANICE: MOGUĆNOST SURADNJE S RODITELJIMA?

In the last fifteen years in Croatia, as well as around the world, much research has been done dealing with the importance of cooperation between parents and school, and the obtained results show its importance for all the parties, and that partnership relation between school and parents produces numerous benefits. Besides customary ways of communication like individual talk and parent meetings, written messages, informal meetings, educational workshops, the involvement of parents in the educational process in the role of accessory etc., the most modern way of communicating with parents is via school websites, teacher’s websites, e-mails, and SMS messages. The goal of the research was to examine if Croatian schools’ websites had the content which would prompt the parents for frequent visits and enable pupils to acquire new knowledge. A long term goal was to persuade schools to a regular update of new materials which would result in quality cooperation between home and school, and persuade pupils to do research from their home and therefore increase the quality of learning. The research has randomly selected 25 elementary school websites from the county of Istria, and 25 websites from the county Split – Dalmatia. Collected data show that Croatia’s elementary school websites are not a model neither for increasing the cooperation with parents nor laying the foundation towards a new culture of learning, and that there is no statistically significant variation in content between the two counties.Posljednjih petnaestak godina u svjetskoj i hrvatskoj obrazovnoj praksi provedena su brojna istraživanja o važnosti suradnje roditelja sa školom a dobiveni rezultati pokazuju da je ona iznimno važna za sve sudionike te da partnerski odnos škole i roditelja donosi svima višestruke koristi. Osim uobičajenih načina komuniciranja putem individualnih razgovora i roditeljskih sastanaka, pisanih poruka, neformalnih sastanaka, edukativnih radionica, uključivanjem roditelja u nastavni proces u ulozi pomagača i sl., najsuvremeniji načini komunikacije s roditeljima su web stranice škola, web mjesta učitelja, e-mail i SMS poruke. Cilj istraživanja bio je ispitati imaju li web stranice hrvatskih osnovnih škola sadržaje koji će potaknuti roditelje na česte posjete i omogućiti učenicima stjecanje novih znanja. Dugoročni je cilj potaknuti škole na redovito postavljanje novih sadržaja koji će rezultirati kvalitetnom suradnjom doma i škole te poticati učenike na istraživački rad iz svojih domova i time unaprjeđivati kvalitetu učenja. Istraživanje je obuhvatilo po 25 web stranica osnovnih škola iz Istarske i Splitsko-dalmatinske županije odabranih slučajnim izborom. Dobiveni rezultati pokazuju da web stranice hrvatskih osnovnih škola svojim sadržajima nisu model za intenziviranje suradnje s roditeljima te postavljanje temelja novoj kulturi učenja i da ne postoji statistički značajna razlika u sadržajima među dvjema županijama

Risikovurdering ved antikoagulasjonsbehandling hos pasienter med atrieflimmer : Implementering av HAS-BLED i tillegg til CHA₂DS₂-VASc ved Hjerteavdelingen på AHUS

Tema/problemstilling: Temaet for oppgaven er å gjøre en bedre vurdering av blødningsrisiko ved hjelp av HAS-BLED-scoring før igangsetting av oral antikoagulasjonsbehandling ved nyoppdaget atrieflimmer. Vi planlegger å gjennomføre prosjektet i samarbeid med hjertemedisinsk avdeling på Ahus. Kunnskapsgrunnlaget: HAS-BLED er det beste standardiserte prediksjonsverktøyet for vurdering av blødningsrisiko og er blitt validert gjennom en omfattende svensk kohortstudie. HAS-BLED er implementert i UpToDate-retningslinjene, i ESC sine nyeste retningslinjer og i kanadiske retningslinjer. Det forventes også at HAS-BLED vil inkluderes i de nye norske retningslinjene for antikoagulasjonsbehandling som publiseres i løpet av 2013. Dagens praksis og indikatorer: Dagens praksis ved hjertemedisinsk avdeling baserer seg i hovedtrekk på en klinisk, skjønnsmessig vurdering av blødningsrisiko. Vi har definert ulike struktur-, prosess- og resultatindikatorer for å registrere, monitorere og evaluere endring. Prosjektet krever i utgangspunktet lite investering og strukturelle endringer. Endringene vi foreslår går ut på å fasilitere endring og gjøre ressurser tilgjengelig. For å måle graden av måloppnåelse foreslår vi først og fremst å bruke epikriser som kilde. Prosess, ledelse og organisering: Som en mal for prosessen bak å innføre HAS-BLED har vi tatt utgangspunkt i Kotters åtte punkter for en forandringsprosess. Disse åtte punktene kan i tillegg deles inn i fem ulike faser; initiativfasen, oppstartsfasen, planleggingsfasen, gjennomføringsfasen og avslutningsfasen. Vi har også kartlagt forventet motstand mot innføringen av HAS-BLED. Diskusjon/ konklusjon: Vi anser prosjektet å være aktuelt og relevant i arbeidet med kvalitetsforbedring av helsetjenestene. Bruk av HAS-BLED vil både gi en bedre vurdering av risikofaktorer for blødning og gjøre det enklere å påvirke risikofaktorer som det er mulig å endre. Samtidig som det er et spennende prosjekt, ser vi noen svakheter i kunnskapsgrunnlaget og mulige utfordringer knyttet til gjennomføringen av prosjektet. Vi vil allikevel konkludere med at vi anbefaler å innføre HAS-BLED på hjertemedisinsk avdeling, med forbehold om at man begrenser ressursbruken

Analysis of the organizational cynicism and organizational loyalty: Turkish Police Department Sample

In the research, it was aimed to evaluate organizational cynicism and organizational loyalty of Turkish Police Department. In the research 153 subjects, all of whom work in the police departments, has been attempted to be analyzed through 5-point Likert scale. The data gathered has been statistically analyzed and the results have been explained.According to results, it was found that organizational cynicism and organizational loyalty were changed based on demographic properties of participants. Results showed that different demographic properties have different organizational loyalty degree

Den nasjonale leseprøven på godt og vondt : Om den viderekomne lesekompetansen og den nasjonale prøven i lesing på ungdomstrinnet

Tema/Problemstilling: Bakgrunnen for valg av tema ligger i den dagsaktuelle situasjonen. Innføringen av nasjonale prøver, bl.a. i lesing, Norges relativt lave plassering i flere internasjonale leseundersøkelser sammen med oppgaveskriverens egen praksis fra klasserommet har dannet et utgangspunkt for dette studiet. Fokuset i denne oppgaven er todelt. På den ene siden utforskes det hva teori og forskning sier om bredden, og dybden ved den viderekomne lesekompetansen. Det drøftes også mulighetene for måling og testing av lesekompetanse. På den andre siden belyser oppgaven hva den nylig innførte nasjonale prøven i lesing går ut på. Hva er bakgrunnen for dette? Hvordan er prøven for ungdomstrinnet utformet, og hvordan er den ment til å fungere? Metode/data: På bakgrunn av oppgavens fokus og problemstillinger grenser dette studiet til kasusstudier og aksjonsforskning. I arbeidet med å besvare problemstillingene blir det gjennomgått og drøftet et bredt utvalg av eksisterende forskning, faglitteratur og annet skriftlig materiale. De teoretiske kildene er overveiende amerikanske da det der har blitt drevet med intensiv forskning om lesekompetanse i en lang årrekke. Men også noen norske forskere er representert blant kildene. For den nasjonale leseprøvens del har det blitt brukt alle de tilgjengelige norske offentlige utredninger, rapporter og vurderinger, som foreligger både som trykte publikasjoner og på nettet. Noen problemstillinger har også krevd empiri. Empirien består hovedsakelig av dybdeintervjuer med åtte ungdomsskolelærere. Resultater/konklusjoner: Slik det fremstår i teoriene, er den viderekomne lesekompetansen en syntese av forskjellige prosesser som krever en mengde ulike ferdigheter. For å oppnå en optimal leseforståelse, trekkes flytende avkoding og solide forkunnskaper frem som de viktigste faktorene. For den viderekomne, kompetente leseren er bruken av lesestrategier et godt kjennetegn. Svaret på spørsmålet om det er mulig å måle lesekompetanse, er helt avhengig av synet på den. Hvis man vil ha noen objektive mål på leseferdigheter, må det lages mer eller mindre kunstige skiller mellom de ferdigheter og prosesser som inngår i lese- og forståelsesprosessen. Alle lesetester er basert på teoretiske og abstrakte konstrukter med større eller mindre svakheter når det gjelder reliabilitet og validitet. Bakgrunnen for innføringen av nasjonale prøver kan sees i sammenheng med den generelle samfunnsmessige utviklingen der den regel- og normbaserte styringen er blitt sett på som foreldet. Resultatmål og resultatstyring er de nye kriteriene for et effektivt, moderne og velfungerende samfunn. De nasjonale prøvene ble gjennomført for første gang våren 2004. Evalueringsrapportene fastslår at leseprøven for 10. trinn fremstår som en kopi av PISA. Den offisielle målsetningen med de nasjonale prøvene i lesing var todelt: (1) myndighetene skulle få nødvendig (styrings)informasjon om læringsresultatene, og (2) lærerne/ skolene skulle få et pedagogisk verktøy for videre arbeid med leseferdigheter. Informantene i denne studien ser flere positive sider ved den nasjonale prøven i lesing på ungdomstrinnet. Prøven ansees å være en bred måling av lesekompetanse hos elevene. Leseprøven vurderes å være godt egnet som kartleggingsverktøy. Samtidig viser alle undersøkelser at lærerne ikke ser noen pedagogisk verdi ved prøvene eller bruker dem i sitt arbeid. Tvert imot oppleves prøvene som en ekstrabelastning og fare for stigmatisering av enkelte skoler. STIKKORD: lesekompetanse, måling av leseferdigheter, nasjonale prøve

An analysis regarding effectiveness of coalitions and single party power in multi-party systems: The case of TurkeyÇok partili sistemlerde koalisyon ve tek parti iktidarının etkinliğine ilişkin bir inceleme: Türkiye örneği

With the transition to democratic life and the adoption of multi-party systems in the world, the concepts of majority and pluralism have become increasingly important. Majority and pluralism which are based on the concept of self-rule, have changed the management power in favor of the ruled, on the other hand they brought some debates in terms of government. Single party power which means the domination of majority and coalition process means pluralism are criticized in terms of merit in administration. Although democracy gives the right to equal participation in governance, state administration merit and experience represent a process that has become the foreground of state tradition. In particular, inter-party conflicts of interests in the coalition government, conflicts in management and polyphony can lead to a slower pace of government while at the same time bringing democracy into practice. For this reason, it is important that the difference between coalition and single-party power should be examined and put forth in multi-party systems. In this study, it is aimed to reveal this difference through the political history ofTurkey. According to the results obtained by literature review in the study, although coalition-based administration leads to delay in making decisions in state administration and public service but it is seen as a necessity of democracy. As a result, it is argued that the main problem in a fast-growing country likeTurkeyis conflict of interests between coalition partners, not coalition governments.Extended English abstract is in the end of PDF (TURKISH) file. ÖzetDemokratik yaşama geçiş ve çok partili sistemlerin dünyada yerini almasıyla birlikte, çoğunluk ve çoğulculuk kavramları giderek önem kazanmıştır. Her iki kavram temel olan halkın kendi kendisini yönetmesi ilkesi, bir yandan yönetim gücünü yönetilen lehinde değiştirirken, bir yandan da yönetim açısından bazı tartışmaları da beraberinde getirmiştir. Çoğunluğun hükmetmesi anlamına gelen tek parti iktidarı ile çoğulculuğun hükmetmesi anlamına gelen koalisyon süreci üzerine yapılan eleştirilerin başında, yönetimde liyakat konusu gelmektedir. Demokrasi her ne kadar yönetime eşit katılma hakkı verse de, devlet yönetimi liyakat ve deneyimin, devlet geleneğinin ön plana çıktığı bir süreci ifade etmektedir. Özellikle koalisyon yönetimindeki partiler arası çıkar çatışmaları, yönetimdeki anlaşmazlıklar ve çok seslilik, bir yandan demokrasiyi uygulama alanına taşırken, diğer yandan yönetimde daha yavaş bir seyre  neden olabilmektedir. Bu nedenle çok partili sistemlerde koalisyon ve tek parti iktidarları arasındaki farkın incelenmesi ve ortaya koyulması önemlidir. Yapılan bu çalışmada, bu farkın Türkiye siyasal tarihi üzerinden ortaya konması amaçlanmıştır. Araştırmada elde edilen sonuçlara göre koalisyona dayalı yönetim devlet yönetiminde karar almada gecikmeye neden olup, kamu hizmetlerinin aksamasına yol açsa da, demokrasinin bir gereği olarak görülmektedir. Neticede Türkiye gibi hızlı büyüyen bir ülke yönetimindeki temel sorunun koalisyon yönetimleri değil, koalisyon ortaklarının arasındaki çıkar çatışmaları olduğu savunulmaktadır