In-depth learning in mathematics - In depth of pupils’ strategies in multiplication and division

I Ludvigsen-utvalgets utredninger som la grunnlaget for revideringen av Kunnskapsløftet, har begrepet dybdelæring en sentral rolle. Utredningene resulterte i fagfornyelsen LK20, og nye læreplaner i alle fag ble tatt i bruk høsten 2020. Dybdelæring blir i LK20 definert som at «eleven skal utvikle forståelse av sentrale elementer og sammenhenger innenfor et fag for å slik kunne bruke faglige kunnskaper og ferdigheter i kjente og ukjente sammenhenger.. Hensikten med denne masteroppgaven er å utforske hva dybdelæring vil si i matematikkfaget, med utgangspunkt i det matematiske temaet multiplikasjon og divisjon. Problemstillingen for oppgaven er: «Hvordan og i hvilken grad reflekteres dybdelæring i elevers tenkemåter og løsningsstrategier i arbeid med oppgaver i multiplikasjon og divisjon på 4.-6.trinn?» Det brukes en kvalitativ metode, som inkluderer innsamling av elevsvar av oppgaver innenfor multiplikasjon og divisjon, samt elevintervjuer som omhandler elevenes tenkemåter og løsningsstrategier i disse oppgavene. Utvalget består av 52 elever på 4.-6.trinn, 17 av disse elevene ble etter innsamlingen plukket ut til intervju. Innsamlingen foregikk i perioden desember-januar i årsskiftet 21/22. Oppsummert identifiseres det fire hovedstrategier til hver regneart. I multiplikasjon finner jeg gjentatt addisjon, uformell og formell bruk av assosiativ, kommutativ og distributiv lov, og standardalgoritmen. I divisjon finner jeg tegning, å gå om multiplikasjon (motsatt vei), oppdeling, og standardalgoritmen. Resultatene viser at elevene bruker forskjellige strategier, men at de er lite konsistente når det kommer til om strategien viser dybdelæring eller ikke. Det er også antydning til en utvikling fra elevene på 4.trinn til elevene på 6.trinn, hvor elevene går fra backup-strategier som ikke viser dybdelæring, til retrievalstrategier. Det er også antydning til at elevene utover 5.trinn og 6.trinn i større grad viser utregning, og dermed gir et innblikk i tenkemåter og løsningsstrategier, som kan være et tegn på at de er mer bevist hvilken strategi de bruker når. Dette er også tegn på dybdelæring. En stor del av informantene viser imidlertid ikke utregning, og det er derfor vanskelig å si noe om hvilken kunnskap og hvilke ferdigheter eleven har. En forklaring stiller høyere krav til relasjonell forståelse, refleksjon over hvorfor en bruker akkurat den metoden eller fremgangsmåten for å komme frem til en løsning, og videre en kritisk vurdering på om løsningen kan stemme. In Ludvigsen committee's reports, which laid the foundation for the revision of Kunnskapsløftet, the concept of in-depth learning has a central role. The studies resulted in Fagfornyelsen LK20, and new curricula where introduced in all subjects in the Autumn of 2020. In-depth learning is defined in this document as «students developing their understanding of central elements and concepts within subjects to able to use subject knowledge and skills in familiar and unfamiliar situations». The purpose of this master's thesis is to explore what in - depth learning means in the mathematical themes of multiplication and division. The research question for the thesis is: «How and to what extent is in-depth learning reflected in students' thought processes and solution strategies within multiplication and division at 4.-6. grade level?» A qualitative method is used, which includes the collection of student answers to assignments within multiplication and division, as well as interviews dealing with students’ thought processes and solution strategies in the given assignments. The sample consists of 52 students in grades 4-6, 17 of which were selected for interview. The collection took place in the period December-January at the turn of the year 21/22. Summarized four main strategies for each multiplication and division are identified. In multiplication these four are repeated addition, informal and formal use of associative, commutative, and distributive law, and the standard algorithm. In division the four are drawing, using multiplication, splitting and the standard algorithm. The results show that students use different strategies, but are inconsistent when it comes to whether the strategy shows in-depth learning or not. There is also a development from the students in 4th grade to the students in 6th grade, where the students go from backup strategies that do not show in-depth learning, to retrieval strategies. The results also shows that students in 5th and 6th grade to a greater extent show calculation, and thus provide an insight into thought process and solution strategies, which may be a sign that they are more conscious of what strategies they use. However, a large proportion of the informants do not show calculations, making it difficult to conclude what knowledge the student has.publishedVersio

Seksualundervisning på ungdomstrinnet

GUPEL 412 Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett Institutt for idrett, kosthald og naturfag GLU 5-10 Innleveringsdato: 03.06.2019GUPEL41

Kaleka [dokument dźwiękowy]

13 min, format mp3, 128 kbit/s

Tilknytning og løsrivelse - Enslige mindreårige flyktninger og ansattes beretninger om omsorg i bofellesskap

Bakgrunn: Aldri tidligere har det blitt bosatt så mange enslige mindreårige flyktninger i Norge som de to siste årene. Enslige mindreårige flyktninger har opplevd brudd i relasjoner, mange har hatt vonde opplevelser under flukten, og de må etablere seg i et nytt land uten støtte og veiledning fra foreldre. Dette utgjør en risiko for deres psykiske helse og emosjonelle velvære. Det eksisterer imidlertid lite kunnskap om hvilket omsorgsbehov disse barna og ungdommene har, og hvordan kommunenes ulike bo- og omsorgstiltak best kan legge til rette for dem. Studiens formål: Formålet med denne masteroppgaven var å undersøke hvordan enslige mindreårige flyktninger bosatt i døgnbemannede bofellesskap i tre norske kommuner, og miljøarbeiderne som har den daglige omsorgen for dem, beretter om ungdommenes behov for omsorg og oppfølging. Hvordan ungdommer og miljøarbeidere sammen gir mening til hva som beskrives som ungdommenes omsorgsbehov ble undersøkt i et kulturpsykologisk perspektiv (Bruner, 1990). Ungars (2012) sosial-økologiske resiliensbegrep ble benyttet for å undersøke hva ungdommer og miljøarbeiderne fremhever som støttende elementer og hindre for å etablere en slik god omsorg i hverdagen, samt for å skape gode framtidsutsikter for ungdommene. Metode: Semi-strukturerte intervjuer med seks miljøarbeidere og åtte enslige mindreårige flyktninger mellom 16 og 19 år ble analysert ved å benytte tematisk analyse, slik metoden er beskrevet av Braun og Clarke (2006; 2013). Intervjuene var tidligere innhentet innen rammene av prosjektet Enslige mindreårige flyktninger i bosettings- og integreringsfasen – med fokus på utdannings- og skolesituasjon (FUS), ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i perioden 2010-2013. Resultater: I analysen ble tre overordnede temaer identifisert; 1) Tilknytning og løsrivelse. Trygghet utgjør en viktig grunnstein i omsorgen, samtidig beskrives bofellesskapet som en læringsarena, hvor ungdommenes mulighet for å utvise autonomi fremforhandles mellom ungdommer og ansatte. 2) Mellom fortid og fremtid. Ungdommenes fortid kan komme til uttrykk i deres hverdagsliv, og det beskrives ulike forståelsesrammer for ungdommenes erfaringer. For å legge til rette for en fremtid, blir også fortiden adressert. 3) Røtter og nye nettverk. Relasjoner til jevnaldrende med både norsk- og ikke-norsk bakgrunn fremheves som et viktig behov for ungdommene, og å tilrettelegge for gode arenaer for kontakt med andre ungdommer i hverdagen er av stor betydning for deres trivsel. Konklusjon: Deltakernes beretninger reflekterer en mangfoldig gruppe ungdommer, med ulike historier, ressurser, men også belastninger. Å møte deres behov for omsorg vil dermed kreve en individuell tilnærming. Ungdommenes omsorgsbehov kan videre forstås ut ifra at de gjennomgår flere overgangsprosesser i bosetningsfasen. God omsorg kan dermed innebære å være oppmerksom på denne kompleksiteten, og å hjelpe ungdommene til å navigere i sin nye tilværelse på en måte som fremmer deres muligheter for å skape en god og meningsfull tilværelse i sitt nye hjemland