Changes in running economy and attainable maximal oxygen consumption in response to prolonged running: The impact of training status

During prolonged running at moderate-to-high intensity, running economy (RE) deteriorates and attainable maximal oxygen consumption (VO2max) decreases. Whether these changes appear similarly in trained and untrained runners exercising at the same relative intensity is not clear. We recruited 10 trained runners (TR) and 10 active adults (AA), and compared RE and attainable VO2max before and after 1 h of running at 70% of VO2max. Submaximal VO2 increased more (p = 0.019) in AA (0.20 ± 0.13 L min−1) than in TR (0.07 ± 0.05 L min−1). Attainable VO2max decreased in AA (−0.21 ± 0.15 L min−1, p = 0.002), but remained unchanged in TR (−0.05 ± 0.10 L min−1, p = 0.18). Relative intensity (i.e., VO2/attainable VO2max), increased more (p = 0.001) in AA (8.3 ± 4.4%) than in TR (2.6 ± 1.9%). These results demonstrate that the ability to resist changes in RE and VO2max following prolonged running is superior in trained versus untrained runners, when exercising at the same relative intensity.publishedVersio

Hedging weather risk in agriculture

Hedging revenues has been practiced for decades. Through the use of futures, forwards, swaps and options, companies have been able to hedge their associated risks. Historically, the process of hedging has mainly been related to price, while volumetric risks have not been considered to an equal extent. As the prices in Norwegian agriculture are set at a national level annually, the main source of risk relates to volume. The purpose of this thesis is to analyse the effect of hedging volumetric risk on the income of Norwegian farmers, by using weather derivatives. The effects are measured in both change of volatility and change in a simplified Sharpe ratio. Weather derivatives are relatively underexplored compared to more traditional financial instruments and provide a new way of managing risks in industries that are strongly dependent on weather patterns. Agriculture relies heavily on weather conditions, and temperature, precipitation and sunlight all directly influence crop yields. This dependency makes the sector vulnerable to weather-related risks. Weather derivatives provide solutions to hedging against volumetric risks, such as fluctuating crop yields due to unpredictable weather, offering farmers a way to mitigate some of these uncertainties. After consulting with an expert in the field, we received clear indications that, in Norway, the primary weather risk is related to precipitation. While temperature and sunlight hours undeniably affect crops, their primary effect in the Norwegian climate is limited to influencing the time required for the grain to be ready for harvest. With this knowledge in mind, the thesis aims to construct precipitation derivatives that can help farmers stabilize their income. Agriculture is generally characterized by thin margins, and large fluctuations may result in substantial financial concerns. As weather derivatives do not have a tradeable asset as the underlying, traditional methods to price financial derivatives, such as the Black-Scholes model, are not applicable. The majority of weather derivatives are traded over-the-counter (OTC) and consequently there is little data available, especially in Norway, on how to price them. This thesis will use some of the most common pricing methods that occur in previous literature – the historical burn analysis and Monte Carlo simulation. Through regression analysis, we aim to quantify the effect of precipitation on crop yields and use this as a basis for designing the derivative contracts. The findings of the analysis show that applying the proposed hedging strategy on an out-of-sample dataset through backtesting yielded an improvement in the majority of organization numbers

Motivasjon og kompetanseutvikling

Problemstilling: Hvordan kan barnehagen arbeide med kompetanseutvikling, og vil arbeid med dette bidra til å motivere personalet i sitt arbeid?bachelor-v201

Effektene av superset-styrketrening sammenlignet med tradisjonell styrketrening: en randomisert kontrollert studie

Introduksjon: Styrketrening er vist å være helsefremmende, likevel deltar kun ⅕ av befolkningen regelmessig i noen form for styrketrening. Mangel på tid oppgis ofte som en fremtredende faktor til at folk ikke trener styrketrening. Superset-styrketrening er en tidseffektiv treningsform hvor du parer to øvelser sammen og opptil halverer treningstiden. Målet for denne studien var å undersøke de kroniske effektene på utfallsvariablene 1RM beinpress, 1RM nedtrekk og absolutt kg muskelmasse, ved å sammenligne superset styrketrening med en tradisjonell styrketreningsform. Metode: Vi rekrutterte 30 unge menn og kvinner til en 14 uker lang randomisert kontrollert studie (testledere blindet). Deltakerne gjennomgikk først en tilpasningsperiode på tre uker (5 treningsøkter) før baseline-tester ble gjennomført i forkant av uke 4. Deltakerne ble deretter randomisert i en av to treningsintervensjoner, hvorav den ene gruppen trente et superset styrketreningsprogram (SSG; n=13) og den andre gruppen trente et tradisjonelt styrketreningsprogram (TSG; n=13). Etter en 10 ukers treningsintervensjon med to treningsøkter i uken ble post-tester gjennomført i uke 14. Resultat: Data er presentert som gjennomsnitt ± standardavvik. 24 deltakere fullførte baseline og post-tester og ble inkludert i analysene. SSG og TSG økte signifikant fra baseline til post-test for samtlige variabler (Beinpress; SSG 20 ± 5 %, TSG 18 ± 9%, begge p <0.01), (Nedtrekk; SSG 14 ± 5%, TSG 21 ± 12%, begge p<0.01), (Muskelmasse; SSG 1.8 ± 1.9%, TSG 0,9 ± 1,3%, begge p<0.05). Ingen signifikante forskjeller ble observert mellom gruppene i beinpress (p=0.54), og muskelmasse (p=0.18). For nedtrekk var det en sterk tendens mot en signifikant forskjell i favør TSG (7 ± 6%, p=0.06). Konklusjon: Denne studien tyder på at superset-trening kan gi sammenlignbare fremganger i muskelmasse og muskelstyrke som tradisjonell trening. Samtidig gir resultatene forsiktige indikasjoner på at tradisjonell trening kan være mer effektivt for å øke styrken i nedtrekk.Introduction: Resistance training is shown to be health beneficial, however only ⅕ of the population participates in resistance training on a regular basis. One of the most common barriers to refrain from resistance training participation is lack of time. Superset strength training is a time-efficient training method, in which you combine two exercises and almost halves the training time. The objective of this current study was to investigate the chronic effects on the outcomes 1RM leg press, 1RM lateral pulldown and absolute kg muscle mass, comparing superset strength training to traditional training method. Methods: We recruited 30 young men and women to participate in a fourteen week-long randomized controlled trial (Test leader-blinded). Prior to the training intervention, participants underwent a three-week (5 sessions) familiarization phase, followed by baseline testing in the last session in week three (session 6). Participants were then randomly allocated to one of two training interventions, whereby one trained superset training (SSG; n=13) and the other trained a traditional training method (TTG; n=13). After ten weeks of training to times a week, the participants underwent post testing in week 14. Results: Data presented as mean ± standard deviation. 24 participants completed baseline and posttests and were included in the final analyses. Both groups significantly increased from baseline to posttests in all outcomes (Leg press; SSG 20 ± 5 %, TTG 18 ± 9%, both p <0.01), (Lateral pulldown; SSG 14 ± 5%, TTG 21 ± 12%, both p<0.01), (Muscle mass; SSG 1.8 ± 1.9%, TTG 0,9 ± 1,3%, both p<0.05). However, no significant differences were observed between the groups in the outcomes leg press (p=0.54), and muscle mass (p=0.18). For the lateral pulldown a tendency was observed in favor of the TTG (7 ± 6 %, p=0.06). Conclusion: These findings suggest that superset strength training could provide similar increases in terms of muscle strength and muscle mass, compared to traditional training. This study also gave some cautious indications that the traditional training could be more effective for increasing strength in the lateral pulldown

An empirical analysis of housing allowance recipients 2010- 2020 and a forecast of the near future

Masteroppgave(MSc) in Master of Science in Business Analytics- Handelshøyskolen BI, 2020This study seeks to identify the attributes of recipients of housing allowance in Norway and formulate an econometric model capable of predicting the inflow of new recipients of housing allowance in the near future. As the Norwegian State Housing Bank receives funding via the state budget, such a model will help to ensure that the bank receives proper funding. The study finds that the number of applicants, recipients and new recipients has decreased significantly over the past ten years, despite that the number of people considered poor in Norway has increased. Moreover, the anticipated effect of income and housing expenses are minimalised through the politically decided income and approved housing expenses limits. Furthermore, we find the inflow of new recipients to be a function of previous inflow, average housing expenses, age, regulations, employment, and unemployment. The chosen model to forecast the inflow is Vector Autoregression (VAR) model. Moreover, through an Impulse Response Function (IRF), we find that Regulation and Employment are the two variables that has the greatest effect on the inflow of new recipients. The accuracy of the model is tested by comparing the VAR forecast to a forecast with linear regression and actual values. Moreover, it is evaluated using mean error (ME), mean percentage error (MPE) root mean squared errors (RMSE), mean absolute errors (MAE), mean absolute percentage errors (MAPE). The study concludes that given the available data, the VAR model is able to produce satisfactory results, although the precision and the usage of external data can be better

Arbeidsglede som ledestjerne i privat servicenæring : en kvalitativ studie om hvilke forhold som er betydningsfulle for mellomlederes arbeidsglede og helse

Formål: Masteroppgaven er forankret i faget helsefremmende arbeid, og søker kunnskap om hvilke forhold som kan bidra til å ivareta og styrke mellomlederes arbeidsglede og helse. I studien har jeg valgt en bred og holistisk tilnærming, noe som er i tråd med settingstilnærming i helsefremmende arbeid. Helsefremmende arbeidsplasser, som er forankret i Norsk lov, kan gi gode betingelser for arbeidsglede og helse. Mellomlederrollen befinner seg mellom den sentrale ledelsen og det siste operative leddet i virksomheten, og er derfor et avgjørende ledd i alle organisasjoner. Arbeidsglede og helse i mellomlederrollen er avgjørende både for den enkelte leder, for ansatte, kollegaer og for organisasjonens bærekraft og konkurranseevne. Det finnes i dag kun begrenset forskning på leders helse. Masteroppgaven problemstilling er: Hvilke forhold er betydningsfulle for mellomlederes arbeidsglede og helse, og hva kan utledes av deres erfaringer for å ivareta og styrke arbeidsgleden innen privat servicenæring? Metode: Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming for å undersøke problemstillingen. Empirisk data har blitt hentet fra intervju med fem mellomleder i privat servicenæring. Masteroppgaven inkluderer settingsanalyse i forkant av intervjuene, et fokusgruppeintervju og fem etterfølgende individuelle intervjuer. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Funn: Mellomlederne karakteriserte arbeidsglede som en tilstand av engasjement og energi, samt selvtillit og trygghet i mellomlederrollen. Samtidig hadde informantene erfart at arbeidsglede oppleves og påvirkes både på jobb og hjemme. Viktige byggesteiner for mellomledernes arbeidsglede var mestringsopplevelse, gode relasjoner og støttende miljø, stolthetsfølelse overfor arbeidsplassen og selve arbeidet samt mulighet til å påvirke, bidra og vokse. Jeg har funnet støtte for en mulig sammenheng mellom arbeidsglede og opplevd helse. Funnene har blitt drøftet opp mot Jobbkrav- Ressurs modellen. Konklusjon: I tråd med tidligere forskning viser funnene i studien at engasjerte ansatte som opplever arbeidsglede styrker oddsene for positive utfall for både individ, organisasjon og samfunn. Helsefremmende arbeidsmiljø for mellomledere påvirkes kontinuerlig. Ivaretakelse og styrking av arbeidsmiljøet krever tid, vilje, penger og energi, samt et kontinuerlig fokus fra alle involverte parter på alle nivå og i alle prosesser. Bærekraftige arbeidsmiljø bør vektlegge mellomlederes balanse mellom ressurser og krav (mestringsklima), fremfor primært og fokuser på prestasjoner. Dette fokuset kan også bidra til å styrke mellomlederes empowerment og nærvær. I tråd med settingstilnærming i helsefremmende arbeid, anbefales både individuelle og organisatoriske tilnærminger for å oppnå helsefremmende organisasjoner. Arbeidsgivere bør vektlegge prosesser med rom for dialog, refleksjon og medvirkning fra involverte mellomledere. Masteroppgaven oppsummerer og konkluderer med 8 satsningsområder for arbeidsgivere som ønsker å ivareta og styrke mellomleders arbeidsglede i privat servicenæring

Men jeg tror fortsatt ikke at noen er født ond

Også publisert i Tidens Krav (med endret tittel) 29.03.2011, s.

High-intensity interval training in patients with substance use disorder

Patients with substance use disorder (SUD) suffer a higher risk of cardiovascular disease and other lifestyle diseases compared to the general population. High intensity training has been shown to effectively reduce this risk, and therefore we aimed to examine the feasibility and effect of such training in SUD patients in clinical treatment in the present study. 17males and 7 females (32 ± 8 yr) in treatment were randomized to either a training group (TG), treadmill interval training in 4 × 4 minutes at 90–95% of maximal heart rate, 3 days a week for 8 weeks, or a conventional rehabilitation control group (CG). Baseline values for both groups combined at inclusion were 44 ± 8 (males) and 34 ± 9 (females)mL ⋅ min−1 ⋅ kg−1, respectively. 9/12 and 7/12 patients completed the TG and CG, respectively. Only the TG significantly improved (15 ± 7%) their maximal oxygen consumption (VO2max), from 42.3 ± 7.2mL ⋅ min−1 ⋅ kg−1 at pretest to 48.7 ± 9.2mL ⋅ min−1 ⋅ kg−1 at posttest. No between-group differences were observed in work economy, and level of insomnia (ISI) or anxiety and depression (HAD), but a significant within-group improvement in depression was apparent for the TG. High intensity training was feasible for SUD patients in treatment. This training form should be implemented as a part of the rehabilitation since it, in contrast to the conventional treatment, represents a risk reduction for cardiovascular disease and premature death.Copyright © 2014 Grete Flemmen et al. This is an open access article distributed under the Creative Commons Attribution License, which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited

Er galskapen alltid irrasjonell?

Også publisert i Sunnmørsposten, 6.12.2011, s. 12. Tidens Krav (med endret tittel), 7.12.2011, s.3, og i VG (med endret tittel) 7.12.2011, s. 39

Hybrid koordinering og styring av digitaliseringssamarbeid i offentlig sektor

I 2019 presenterte Regjeringen en digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019-2025; Én digital offentlig sektor. Strategien har som mål å utvikle digitale tjenester som brukere skal oppleve som sammenhengende. Utvikling av sammenhengende tjenester tar utgangspunkt i syv livshendelser, som er caser for denne oppgaven. Regjeringen opprettet 1.januar 2024 et Digitaliserings- og forvaltningsdepartement, og er samtidig i gang med å utvikle ny digitaliseringsstrategi. Målet med oppgaven er derfor å undersøke hvordan det nye departementet kan bruke erfaringer, utfordringsbildet og suksesser fra digitaliseringsarbeid i offentlig sektor, for å sikre mer helhetlig og koordinert digitalisering på tvers av samfunnet. Oppgaven har en deduktiv tilnærming og tar derfor i bruk et rikt teoretisk rammeverk omhandlende koordinering og hybridity. Hybrider preges av varierte krav og ulike forventinger, og samhandlende former for styring anses som en kilde til hybridiy, og forsøker å svare på tverrgående utfordringer. Rammeverket vil redegjøre for kulturelt og strukturelt perspektiv på koordinering, samt spenninger og uoverensstemmelser mellom dem. Hybride organisasjoner og samarbeidsordninger kan resultere i mange ansvarskanaler, tvetydige mål, usikre midler, flytende deltakelse, omstridt autoritet og mindre transparente erfaringer. Hvem som er ansvarlige avhenger av tvetydige og omstridte tolkninger av ulike aktører Oppgaven er kvalitativ og gjør en multippel casestudie, hvor de syv livshendelsene er casene som studeres. Datagrunnlaget samles gjennom semistrukturerte intervjuer og dokumentdata, hvor jeg anvender en tematisk analyse. Analysen frembringer en rekke funn. Blant annet hvordan de syv livshendelsene organiseres, et felles utfordringsbilde, samt mer individuelle utfordringer, og hvordan man møter eller kan bedre håndtere disse utfordringene. Funnene leder til en diskusjon i lys av det teoretiske rammeverket, hvor spenninger mellom kulturelle og strukturelle elementer, hybrid koordinering og bevisst ansvarshåndtering, blir vektlagt. Problemstillingen, som spør etter hvordan Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet kan sørge for mer helhetlig og koordinert digitalisering av samfunnet, blir deretter besvart. Oppgaven konkluderer med at både formell organisering og kultur påvirker koordinering av livshendelsene, og at det er et behov for koordinering som tar hensyn til hybridity og er dynamisk ved å kombinere koordineringsmekanismer. Videre konkluderer også oppgaven med behovet for overordnet og bevisst ansvarshåndtering, og inkluderer anbefalinger til praktiserende. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets rolle bør være ansvar for koordinering på tvers. Herunder å balansere strukturelle og kulturelle elementer, synliggjøre gevinstene av å samarbeide på tvers, og tilrettelegger for organisatorisk engasjement og ressursallokering.In 2019, the Norwegian Government presented a strategy for digitization in the public sector 2019-2025; Én digital offentlig sektor. The strategy aims to develop digital services that users (citizens, municipalities, and other stakeholders) should experience as coherent. The development of seamless services is based on seven life events, which are the cases studied in this thesis. On January 1, 2024, the Norwegian Government established a Ministry of Digitalization and Public Governance and is also developing a new digitalization strategy. The aim of this master is therefore to investigate how the new ministry can use experiences, the challenges, and successes from digitization in the public sector, to ensure more comprehensive and coordinated digitization across society. The thesis takes a deductive approach and uses a rich theoretical framework dealing with coordination and hybridity. Hybrids are characterized by varied requirements and expectations; collaborative forms of governance are considered a source of hybridity and attempts to respond to cross-cutting challenges. The framework will account for the cultural and structural perspective on coordination, as well as tensions and inconsistencies between them. Hybrid organizations and collaborative arrangements can result in multiple channels of accountability, ambiguous goals, uncertain means, fluid participation, contested authority, and less transparent experiences. Who is accountable depends on ambiguous and contested interpretations by different actors. The assignment is qualitative and uses multiple case study, of seven life events. The data is gathered using semistructured interviews and secondary sources. The results show how the seven life events are organized, their individual and joint coordination challenges, and how to deal better with these challenges. The findings led to a discussion in the light of the theoretical framework, where tensions between cultural and structural elements, hybrid coordination and conscious accountability management were emphasized. The research question, which asks how the Ministry of Digitalization and Public governance can ensure more holistic and coordinated digitalization of society, is then addressed. The paper concludes that both formal organization and culture affect the coordination of life events, and that there is a need for coordination that considers hybridity and involve different coordination mechanisms. Furthermore, the thesis also concludes with the need for overall and conscious accountability management and includes recommendations for practitioners. The role of the Ministry of Digitalization and Public governance should be responsibility for cross-sector coordination. Including balancing structural and cultural elements, highlighting the benefits of cross-sector collaboration, and facilitating organizational commitment and resource allocation.