Expression of cyclin D1a and D1b as predictive factors for treatment response in colorectal cancer.

BACKGROUND: The aim of this study was to investigate the value of the cyclin D1 isoforms D1a and D1b as prognostic factors and their relevance as predictors of response to adjuvant chemotherapy with 5-fluorouracil and levamisole (5-FU/LEV) in colorectal cancer (CRC). METHODS: Protein expression of nuclear cyclin D1a and D1b was assessed by immunohistochemistry in 335 CRC patients treated with surgery alone or with adjuvant therapy using 5-FU/LEV. The prognostic and predictive value of these two molecular markers and clinicopathological factors were evaluated statistically in univariate and multivariate survival analyses. RESULTS: Neither cyclin D1a nor D1b showed any prognostic value in CRC or colon cancer patients. However, high cyclin D1a predicted benefit from adjuvant therapy measured in 5-year relapse-free survival (RFS) and CRC-specific survival (CSS) compared to surgery alone in colon cancer (P=0.012 and P=0.038, respectively) and especially in colon cancer stage III patients (P=0.005 and P=0.019, respectively) in univariate analyses. An interaction between treatment group and cyclin D1a could be shown for RFS (P=0.004) and CSS (P=0.025) in multivariate analysis. CONCLUSION: Our study identifies high cyclin D1a protein expression as a positive predictive factor for the benefit of adjuvant 5-FU/LEV treatment in colon cancer, particularly in stage III colon cancer

The Middle Ages or one's own time: A public history analysis of gender perspectives in fantasy literature through the last seventy years

SA52

Echo State Networks for Virtual Flow Metering in Gravity Separator

TCC(graduação) - Universidade Federal de Santa Catarina. Centro Tecnológico. Engenharia de Controle e Automação.Echo State Network (ESN) é um tipo de Rede Neural Recorrente (Recurrent Neural Network) e pode ser usada para modelar certas classes de sistemas dinâmicos não lineares. O ESN contém uma grande rede neural recorrente com pesos fixos definidos aleatoriamente, que são chamados de reservatórios. Sob a influência de sinais de entrada (u(t)), o reservatório é uma coleção de alta dimensão de transformações não lineares (xi(t)) com a ativação da função de entrada (u(t)), do qual um sinal de saída desejado (y(t)) pode ser combinado. RNNs tende a ter um alto custo computacional para otimizar enquanto ESNs têm um baixo custo, isso porque apenas a camada de saída é treinada e os métodos populares, como least square, são computacionalmente efetivos. Virtual Flow Metering (VFM) é um método para estimar a frequência de fluxo para fases diferentes de um fluxo multifase sem medi-la diretamente, ao invés disso, ele faz uso de dados relacionados ao fluxo. Esse é um tópico de pesquisa na industria de gás e óleo, o qual é difícil de medir e modelar um fluxo de três fases de um poço que consiste de óleo, gás e água. Informações sobre a composição da corrente do poço podem potencialmente ser usada para planejar melhor a produção, para aumentar a redundância e a segurança e reduzir as interrupções na produção para medir a composição da corrente do poço submetendo-a a um teste de tanque. Este trabalho utiliza ESN para estimar um fluxo multifásico entrando em um tanque de separação trifásico por gravidade. A entrada do ESN inclui medidas de nível de água, de óleo e pressão, bem como os dados sobre o fluxo de saída das variáveis de controle correspondente à fase da água, do óleo e do gás no tanque. simulações foram utilizadas para representar o tanque. Nesse trabalho, ESN mostrou-se capaz de recriar uma corrente de poço tanto com águas com nível variável quanto com nível estático no tanque e também rejeitar ruído nos estados. Os resultados observados mostraram-se melhores daqueles baseados em filtros de Kalman extendidos.Echo State Networks (ESN) are a type of Recurrent Neural Networks (RNN) and can be used to model certain classes of nonlinear dynamical systems. The ESN contains a large recurrent neural network with fixed weights that are defined at random, which are called the reservoir. Under the influence of input signals (u(t)) the reservoir is a high-dimensional collection of nonlinearly transformed versions (xi(t)) with the activation function of the input (u(t)), from which a desired output signal (y(t)) can be combined. RNNs tends to be costly to optimize when ESNs have a low computational cost. This is because only the output layer is trained, and the popular methods, like least square, are computationally effective. Virtual Flow Metering (VFM) is a method for estimating flowrates for different phases of a multi-phase flow without measuring them directly. Instead it makes use of data related to the flow. VFM is a topic of research in the oil and gas industry, where it is difficult to measure and model the three-phase flow from a well consisting of oil, water and gas. A common approach in the industry is to obtain multi-phase measurements is to allocate the wellstream into a test tank. Information about the composition of the well stream could potentially be used to better plan the production, improve redundancy and safety and reduce interruptions in the production. This work uses ESN to estimate a multi-phase wellstream entering a three-phase gravity separation tank. The input to the ESN includes measurements of water level, liquid level and pressure, as well as the data on the control variables outflow from the water, oil and gas phase of the tank. For the experiments, simulations were used to represent the tank. In this work, ESN was shown able to recreate wellstream with both a stationery and varying water level in the tank and also rejecting noise on states. In this work ESN showed better results than an observer based on Extended Kalman Filter

Spigelian-cryptorchidism syndrome: a case report and discussion of the basic elements in a possibly new congenital syndrome

Pediatric cases of Spigelian hernias are rare. Only a few reports on this condition, in combination with ipsilateral cryptorchidism and testis in the hernia sac, have been published. We report on Spigelian hernia in a 3-week-old boy containing both the ipsilateral testis, without a gubernaculum and an incarcerated loop of the small intestine. It has been suggested that the combination of Spigelian hernia and ipsilateral cryptorchidism is part of a new syndrome. We discuss whether the lack of a gubernaculum and an inguinal canal reported in other similar cases may be additional elements of this new syndrome. We present a comprehensive overview of pediatric patients with Spigelian-cryptorchidism syndrome reported in the English language literature. In 75% of male infants with Spigelian hernia, there is an associated ipsilateral cryptorchidism, and in 87% of these patients, the testis is found inside the hernia sac. Thus, the surgeon dealing with a congenital Spigelian hernia should look for an undescended testis and be prepared to find it in the hernia sac

Behovet for store ordbøker i en samlet norsk ordbokpolitikk

In this article, the concept of ‘large scientific dictionary’ is approached, and two Norwegian projects are presented and discussed – one almost completed, the other still at the planning stage. All kinds of dictionaries make up an important part of the total writtenlanguage infrastructure of a language community. Large scholarly dictionaries represent fundamental documentation of a language and often function as works of source and reference for smaller dictionaries. One current and one planned large scholarly dictionary project of Norwegian are presented and discussed: Norsk Ordbok 2014 (‘Norwegian Dictionary 2014’), covering Norwegian spoken dialects and the Nynorsk written tradition, and Bokmålets og riksmålets ordbokverk (‘The Dictionary of Bokmål and Riksmål’), covering that segment of written Norwegian that is not Nynorsk

Conrad Svendsens beskrivelse av norsk tegnspråk

This text presents an introductory investigation of Conrad Svendsen’s analysis of Norwegian Sign Language, as it appears in a set of handwritten notes that have been preserved after him, supposedly from around 1910. The notes are significant for the history of the field, since little material has been preserved about Norwegian Sign Language before the end of the 20th century. Svendsen was an important personality, at first in Christiania’s [Oslo’s] community for the education of deaf children, then in the Church’s services for the deaf community, and finally in the establishment of a «home for the deaf». Since Svendsen’s own sign language political views have paradoxical features, it is interesting to find out to what extent he had a real understanding of what sign language is. The introductory investigation concludes that Svendsen had a good understanding of many aspects of Norwegian Sign Language and also was able to articulate well his pedagogical presentation of the material. However, he seems to assume that the sign language is less conventionalized than we have a reason today to believe that it may have been in his day. And to be able to assess how autonomous his understanding was, a closer investigation is needed of how he may have been influenced by earlier authors, not least in the German-speaking world.Denne teksten presenterer en innledende undersøkelse av Conrad Svendsens analyse av norsk tegnspråk, slik den framkommer i et sett håndskrevne notater som er bevart etter ham, formodentlig fra omkring 1910. Notatene er faghistorisk betydningsfulle, da det eksisterer lite bevart stoff om norsk tegnspråk før slutten av 1900-tallet. Svendsen var en sentral person først i Christianias miljø for opplæring av døve barn, deretter i kirkens tilbud til døve, og til slutt under oppbygningen av et «hjem for døve». Da Svendsens eget tegnspråkpolitiske syn har paradoksale trekk, er det av interesse å finne ut i hvilken grad han virkelig hadde en forståelse av hva tegnspråk er. Den innledende undersøkelsen konkluderer med at Svendsen hadde en god forståelse av mange sider ved norsk tegnspråk og også var i stand til å formulere seg godt i sin pedagogiske framstilling av stoffet. Samtidig ser han ut til å anta at tegnspråket er mer uferdig (mindre konvensjonalisert) enn vi i dag har grunn til å tro at det kan ha vært på hans tid. Og for å kunne vurdere hvor selvstendig hans forståelse var, trengs en nærmere undersøkelse av hvordan han har vært påvirket av tidligere forfattere, ikke minst i den tyskspråklige verden

Marine regenerative forretningsmodeller

De marine økosystemene, både globalt og i Norge, er under betydelig press fra klimaendringer, tap av biologisk mangfold og intensiv ressursutnyttelse. Samtidig representerer disse utfordringene et potensial for utvikling av nye forretningsmodeller som kombinerer tiltak for å forbedre havmiljøet med økonomisk verdiskaping. Hvordan kan næringslivet ta et større ansvar for bevaring og restaurering av marine økosystemer? Formålet med studien er å analysere hvordan regenerative prinsipper anvendes i norsk marin sektor og hvordan de omsettes til kommersielle forretningsmodeller i praksis. Studien er avgrenset til miljømessige og økonomiske sider ved regenerativitet, og inkluderer ikke sosiale aspekter i dybden. For å belyse et lite utforsket felt benyttes et eksplorativt design og en kvalitativ flercasestudie av fire marine virksomheter med drift i Norge. Datagrunnlaget består av semi-strukturerte intervjuer, innholdsanalyse, litteraturgjennomgang og uformelle samtaler med bransjeaktører. Dette undersøkes gjennom fem forskningsspørsmål (F1–F5). Resultatene viser at begrepet «regenerativ» fortsatt er uklart definert og brukes på ulike måter, noe som kan øke risiko for grønnvasking og begrepsinflasjon (F1). Samtidig argumenteres det for at regenerative forretningsmodeller bør forstås som et selvstendig konsept utover sirkulærøkonomi. I marin kontekst (F2) må regenerative virksomheter ikke bare begrense skade, men også aktivt bidra til restaurering av marine økosystemer. Kun virksomheter med regenerativitet som kjerneformål inngår i vår definisjon av marine regenerative forretningsmodeller, selv om andre aktører kan støtte regenerative prosesser. Studien identifiserer tre hovedtyper marine regenerative forretningsmodeller (F3): (1) lavtrofisk akvakultur, (2) høsting av skadelige arter og (3) tiltak for salg av marine økosystemtjenester. Disse modellene kombinerer biologisk regenerering med inntektsgenerering, men varierer i hvordan regenerativiteten er integrert i virksomhetenes kjerneaktivitet og verdiforslag. Verdiforslaget i regenerative modeller (F4) er ofte komplekst og krevende å kommunisere. Bedriftene balanserer mellom miljøambisjoner og behovet for økonomisk legitimitet. Per i dag er det i hovedsak offentlig støtte, prosjektmidler eller investorer med høy risikovilje som finansierer virksomhetene, snarere enn markedsbasert betalingsvilje. Når det gjelder drivkrefter og barrierer (F5), fremstår verdiforankring, innovasjonsvilje og samarbeid som sentrale faktorer for fremgang. Samtidig møter aktørene betydelige strukturelle hindringer, særlig knyttet til fragmentert regelverk, mangel på standarder, kapitaltilgang og et umodent marked. Det finnes foreløpig ikke tilstrekkelige insentiver for investering i restaurering, til tross for at tap av tareskog representerer store samfunnsøkonomiske verdifall årlig. Studien bidrar til videreutviklingen av teorien om regenerative forretningsmodeller ved å foreslå et rammeverk for marine regenerative modeller, basert på biologisk effekt og kommersielt grunnlag. Den nyanserer samtidig skillet mellom regenerative, bærekraftige og sirkulære modeller i en marin kontekst. Vi anbefaler at videre forskning utvikler metoder for dokumentasjon av miljøeffekter i marine miljøer, synliggjør den økonomiske verdien av økosystemtjenester, og undersøker hvordan kommersialisering kan fremmes i samspill med offentlig virkemiddelbruk. Avslutningsvis fremhever studien at marine regenerative forretningsmodeller ikke bør betraktes som idealistiske visjoner, men som fremvoksende og praktiske løsninger med betydelig potensial for verdiskaping. I en tid der tapet av natur akselererer også i norske havområder, kan slike modeller bidra til en økonomi der naturens tilstand forbedres, ikke forverres. Dette forutsetter at myndigheter, næringsliv og forskningsmiljøer legger bedre til rette for implementering i praksis.The marine ecosystems, both globally and in Norway, are under considerable pressure due to climate change, biodiversity loss, and intensive resource exploitation. At the same time, these challenges present opportunities to develop new business models that combine environmental restoration with economic value creation. How can the private sector take greater responsibility for the conservation and restoration of marine ecosystems? The aim of the study is to analyze how regenerative principles are applied in the Norwegian marine sector and how these are translated into commercially viable business models. The study focuses on environmental and economic aspects of regeneration, without addressing social dimensions in depth. To research this unexplored topic, we employed an exploratory research design and a qualitative multiple-case study of four marine companies operating in Norway. The data consists of semi-structured interviews, content analysis, literature review, and informal conversations with industry stakeholders. This is explored through five research questions (F1–F5). The findings show that the concept of “regenerative” remains poorly defined and is used inconsistently, increasing the risk of greenwashing (F1). At the same time, several scholars argue that regenerative business models should be seen as a distinct concept beyond circular economy. In a marine context (F2), regenerative companies must not only reduce harm, but also actively contribute to the restoration of marine ecosystems. Only companies with regeneration as a core purpose are included in our definition of marine regenerative business models, though other actors may play supportive roles in regenerative systems. The study identifies three main types of marine regenerative business models (F3): (1) low-trophic aquaculture, (2) harvesting of ecologically harmful species, and (3) provision of marine ecosystem services. These models combine biological regeneration with income generation but differ in how regeneration is integrated into their core activities and value propositions. The value proposition of regenerative models (F4) is often complex and difficult to communicate. The companies must balance environmental ambitions with the need for economic legitimacy. Currently, most of the business activity is financed through public support, project funding, or high-risk investors, rather than market-based demand. As for drivers and barriers (F5), value-driven leadership, innovation capacity, and collaboration emerge as key enablers. At the same time, actors face significant structural challenges, particularly related to fragmented regulation, lack of standards, limited access to capital, and immature markets. Despite the major societal costs of kelp forest loss, there are currently insufficient incentives to invest in restoration. This study contributes to the further development of regenerative business theory by proposing a framework for marine regenerative business models based on ecological impact and commercial viability. It also clarifies the distinction between regenerative, sustainable, and circular models in a marine context. We recommend that future research develop methods for documenting environmental effects in marine ecosystems, quantify the economic value of ecosystem services, and explore how commercialization can be supported through public policy instruments. Finally, the study emphasizes that marine regenerative business models should not be viewed as idealistic visions, but as emerging and practical solutions with significant potential for value creation. At a time when biodiversity loss is accelerating, including the Norwegian waters, such models can contribute to an economy in which the state of nature is improved rather than degraded. This requires that authorities, industry, and research communities facilitate better conditions for implementation in practice

From student to teacher: Music teacher`s view on the subject and their transition from the education to the profession

Bakgrunnen for denne avhandlingen stammer fra en opplevelse av at den utøvende biten av musikkfaget får mest fokus i skolen. I tidligere forskning kommer det frem at nyutdannede lærere mener at det å spille musikk er det viktigste utdanningen kan lære musikklærerstudenter. Derfor er det ganske interessant at mange skoler har lite med instrumenter til rådighet. Av denne grunnen er jeg interessert i å finne ut hva musikklærere mener er fagets formål og hvordan det har påvirket deres overgang ifra utdanning til yrket. Problemstillingen for avhandlingen er derfor: Hva mener lærere er formålet med musikkfaget, og hvordan har det påvirket deres overgang fra lærerstudiet til læreryrket?   Det teoretiske grunnlaget for denne avhandlingen er idéen om musikkfagets forskjellige konsepsjoner slik de blir presentert av Frede V. Nielsen (1998), Ingrid Maria Hanken & Geir Johansen (2021) og Petter Dyndahl (2004). I tillegg har jeg tatt for meg danning gjennom musikk, siden dette henger sammen med at faget skal ha et formål. Til slutt trekker jeg frem begrepet profesjonelt skjønn, da det fremstiller de valgene lærere tar i å fremme det de mener er formålet med faget. For å komme frem til hva lærere mener er fagets formål har jeg gjennomført tre semistrukturerte intervjuer med grunnskolelærere som underviser musikk. Alle informantene hadde forskjellige innganger til læreryrket. Intervjuene viste at alle informantene underviser musikk som et utøvende fag. Dette kan stamme fra at alle hadde et forhold til utøvende musikk i sin ungdom. Denne vekten på den utøvende biten av faget kan også være et produkt av hva skolen vil at faget skal være. Her skulle det også vise seg at ressurser hadde mye å si for hvordan informantene kunne gjennomføre undervisningen. Der en av informantene følte seg hindret i å undervise med mangel av instrumenter, klarte en annen å gjennomføre musiserende opplegg uten.publishedVersio

Wild at heart : The Connection between Masculinity and Violence in Postmodern Literature: A Study of Masculine Identity Crisis, Violence, and Agency in Bret Easton Ellis’s American Psycho and Chuck Palahniuk’s Fight Club

Master's thesis English EN500 - University of Agder 201