Elevers og faglæreres erfaring med friluftsliv i kroppsøving og påvirkning på det psykososiale miljøet i skolen.

Fysisk aktivitet i naturen kan ha god effekt på både fysisk og psykisk helse, samt være en viktig kilde til livskvalitet (Miljøverndepartementet, 2009). I skolen har kroppsøving vært implementert siden 1848 og friluftsliv inntok kroppsøvingsfaget i 1922 (Leirhaug & Arnesen, 2016, s. 131). En tredjedel av kompetansemålene i dagens læreplan består av friluftslivsaktiviteter, men allikevel viser forskning at det gjennomføres lite eller ingen friluftslivsundervisning i skolen (Abelsen & Leirhaug, 2018). Det finnes også lite forskning på hvordan elever opplever og erfarer friluftsliv i kroppsøving. Med dette som bakteppe og egen interesse for friluftsliv og jobb som kroppsøvingslærere i videregående skole er vi nysgjerrige på tematikken. Denne studien handler om friluftsliv i kroppsøving og hvilken påvirkning det kan ha på psykososiale miljøet i skolen. Oppgaven tar utgangspunkt i erfaringene til avgangselever på videregående skole, studiespesialiserende, og deres faglærere. Erfaringene er innhentet via kvalitativ forskning og fokusgruppeintervjuer med elever, samt dybdeintervju med faglærere. Fokusgruppeintervjuene består av to grupper med åtte elever fra to ulike skoler. Studien benytter seg av Braun & Clarke’s (2006) tematiske analysemodell til å analysere og systematisere datamaterialet. Gjennom denne analyseprosessen kom vi frem til tre ulike temaer som representerer elevers og faglæreres erfaringer med friluftsliv i kroppsøving og påvirkning på det psykososiale miljøet. Studien har en fenomenologisk forankring. Funnene i studien viser til at elevene verdsetter erfaringene de har med friluftsliv i kroppsøving. Et større sosialt fellesskap, økt mestringsfølelse og mindre opplevelse av stress, samt endret relasjon til læreren er tre ulike funn vi har kommet frem til i denne oppgaven. Disse funnene kan sees i sammenheng med å forbedre det psykososiale miljøet i skolen, og gjør samtidig friluftsliv i kroppsøving til en aktuell bidragsyter i dette arbeidet. Nøkkelbegreper: Kvalitativ, friluftsliv, erfaringer, psykososialt miljø, relasjoner, helse, trivsel, mestring, elever i videregående skole, fellesskap, anerkjennelsePhysical activity in nature can have a positive effect on both physical and mental health, as well as being an important source of life quality (Helsedirektoratet, 2009). Physical education has been implemented in schools since 1848, and outdoor-life activities were included in physical education in 1922 (Leirhaug & Arnesen, 2016, s. 131). In today’s curriculum, one-third of competence goals consist of outdoor-life activities, yet research shows that little, or no outdoor education at all is being carried out at all in schools (Abelsen & Leirhaug, 2018). There is also limited research on how students perceive and experience outdoor-life activities in physical education. Because of this background and with a personal interest in outdoor-life activities and our work as physical education teachers in high school, we are curious about this topic. The study focuses on outdoor-life activities in physical education and its impact on the psychosocial environment in schools. The study is based on the experiences of graduating students in high school, study preparatory education, and their teachers. The experiences were gathered through qualitative research and focus group interviews with students, and in-depth interviews with the students’ teachers in physical education. The focus group interviews are consisting of two groups with eight students from two different schools. The study uses Braun & Clarkes’ (2006) thematic analysis model to analyze and systematize the data. Through this analysis process, we encountered three different themes that represent students’ and teachers’ experiences with outdoor-life activities in physical education and the impact on the psychosocial environment. The study has a phenomenological basis. The findings on this study indicate that students value their experience with outdoor-life activities in physical education. A larger social community, increased sense of mastery, reduced experience of stress and a changed relationship with their teacher are three different findings we have learned to know in this study. These findings can be seen in connection with improving the psychosocial environment in schools and at the same time make outdoor-life activities in physical education a relevant contributor to this work. Keywords: Qualitative, outdoor-life activities, experiences, psychosocial environment, relationships, health, well-being, mastery, high school students, community, recognition

22. juli som undervisningsinnhold i skolen

Master i skolerettet utdanningsvitenskapMasterprosjektet «22. juli som undervisningsinnhold i skolen» skisserer hvilke didaktiske muligheter som ligger i et gitt undervisningsopplegg om 22. juli. Oppgaven tar utgangspunkt i den danningsteoretiske didaktikken til den tyske pedagogen Wolfgang Klafki, samt annen relevant teori for å belyse problemstilling. I tidligere forskning gjort rundt 22. juli som undervisningsinnhold har blitt belyst at undervisnings om 22. juli er fraværende i den norske skolen. I august 2020 trer den nye læreplanen i kraft, hvor 22. juli blir nevnt eksplisitt som en av to hendelser opplæringen skal ta for seg. Derfor ønsker jeg å tenke fremover, og ta for meg hvilke muligheter et undervisningsopplegg om 22. juli gir. Studien er en kvalitativ studie som forener teori med praksisfeltet gjennom aksjonsforskning, og det krever et tett samarbeid med læreren i alle fasene ved forskningen. Aksjonsforskning viser tydelig hvilken betydning konteksten har for undervisningsinnholdet. Jeg har benyttet meg av tre ulike kvalitative metoder for å utforske studiens problemstilling. Jeg har observert elever i undervisning, samlet inn elevbesvarelser i etterkant av undervisningen og foretatt et gruppeintervju med noen utvalgte elever. I studien fokuseres det på hvilket danningspotensial som ligger i undervisningsopplegget gjennom å se på interessante aspekter ved undervisningen. En gjennomgående tendens hos elevene var at de hadde svært ulik forforståelse for 22. juli fra før. Dette er et av studiens hovedfunn som diskuteres i kapittel 5. Studien ser også på hvilken rolle læreren har. Læreren skal først og fremst planlegge undervisningen, men studien viser også hvilken spontanitet som finnes i en undervisningssituasjon og hva som kan være utfallet av å benytte seg av de spontane mulighetene som byr seg i løpet av en undervisningstime. Lærerens oppgave er å omdanne innholdskomponentene i læreplanen og koble på aktuelle aspekter for undervisningen. I min studie kobles blant annet kritisk tenkning, historiebevissthet, demokrati og medborgerskap slik at det blir aspekter ved innholdet. Studien peker også på hvordan innholdet er eksemplarisk, og elevene får belyse noe mer generelt gjennom et spesifikt eksempel. Innholdet kobles også på hvilke utfordringer som finnes i samfunnet rundt oss.This thesis, «22nd of July as content in school», outlines the didactic opportunities that can be found in content about the terror attack in Norway the 22nd of July 2011. This thesis is based on the German pedagogue Wolfgang Klafki´s critical-constructive Didaktik and other relevant theory to discuss the thesis statement. In previously research about 22nd of July as classroom content it has been emphasized that this topic is absent in Norwegian classrooms. In August 2020, the new curricula will take effect, and 22nd of July is explicitly mentioned as one of the events that the education should address. Therefore, I want to discuss which opportunities there are in a given content about this topic. The study is a qualitative study that unites theory and the classroom through action research. It requires close collaboration with the teacher in all phases of the research. Action research clearly shows the importance of context for teaching content. I have used three different qualitative methods to explore the opportunities in this content. I have observed students in teaching, collected student responses after the teaching and conducted a group interview with some selected students. The study focuses on the potential for Bildung that can be found in the content about 22nd of July. A common tendency among students was that they had very different knowledge and understanding of 22nd of July from earlier. This is one of the aspects that is used in the discussion in chapter 5. The study also looks at the role of the teacher. The teacher should first and foremost plan the teaching, but the study also shows what spontaneity exists in a teaching situation and what may be the result of using the spontaneous opportunities. It is the teacher´s job to transform the content components of the curriculum and to connect relevant aspects of society to the content. In my study, critical thinking, historical awareness, democracy and citizenship are linked to aspects of the content. The study also points to how the content is both exemplary and the students get to illustrate something more generally through a specific example. 22nd of July is used to look at the challenges that exist in the society the pupils live in.publishedVersio

Digitalisering og makttransformasjon på arbeidsplassen

Dette essayet utforsker hvordan to ulike bransjer tilpasser seg en digitalisert arbeidsplass. Først undersøkes byggebransjen, som introduseres for Building Information Modeling (BIM) som erstatter tradisjonelle papirtegninger. BIM styrer ikke bare arbeidet til håndverkere på en mer detaljert måte, men erstatter også deres individuelle identitet og faglige vurderinger. Den andre bransjen som blir analysert er redaksjonsbransjen. Her blir trykte nyheter gradvis erstattet av nettaviser, og nye digitale verktøy gir redaktørene større kontroll over journalistenes arbeid. Dette påvirker maktstrukturene på arbeidsplassen betydelig. Samtidig opplever journalistene en reduksjon i deres legitimitet og profesjonelle identitet i det deres intuisjon og erfaringer blir erstattet av algoritmiske analyseverktøy. Gjennom denne analysen vil essayet belyse hvordan maktforholdene transformeres i en digitalisert arbeidsplass, og hvor viktig det er for arbeidere å utfordre denne utviklingen for å bevare sin faglige autonomi og unngå å bli fratatt makt

Regional Plan for Hardangervidda - Evaluation of Municipal Follow-Up

I 2007 sendte Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet) ut brev til berørte kommuner og fylkeskommuner der de uttrykte ønske om utarbeiding av regionale planer for prioriterte fjellområder i Norge som er spesielt viktige for fremtiden til norsk villrein. Intensjonen med de regionale planene skulle være å «fastsette en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene med influensområder» (Miljøverndepartementet, 2007). Regional plan for Hardangervidda ble vedtatt i 2011 og har som hovedmål å «komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av arealer som er viktige leveområder for villreinen eller påvirker villreinens leveområder» (Regional plan for Hardangervidda, 2011, s. 5). Når det nå er over fire år siden Regional plan for Hardangervidda ble vedtatt vil det være interessant å se på hvordan den regionale planen blir fulgt opp lokalt i kommunenes arealplanlegging. Studien er utført som en casestudie der Hol kommune og Nore og Uvdal kommune, begge i Buskerud fylke, er valg som case-kommuner. Det har blitt utført en dokumentstudie av aktuelle lokale arealplaner i tillegg til den regionale planen samt gjennomført intervjuer med representanter fra lokal administrasjon i begge kommunene, lokalpolitiker, Fylkeskommunen i Buskerud og Fylkesmannen i Buskerud. Gjennom den empiriske studien av relevante planer og gjennomgang av intervjuer gjort med sentrale aktører ønsker jeg å belyse lokale og regionale syn på hvordan planen har blitt implementert og hvordan den har fungert i praksis. Empirien ses i lys av teori om Faludis strategiske planer og prosjektplaner samt evaluering og av disse. Studien viser at den regionale planen har ført til avklaring og tydeliggjøring av hva som kan tillates av arealbruk innenfor de ulike sonene i planområdet. Områdene som omfattes av planen har fått tydeligere føringer og retningslinjer og kommunene har stor forståelse for hva som de kan regne med å få igjennom eller ikke i de ulike områdene. Alle aktørene kom til enighet rundt planområdet, soneinndelingen og retningslinjene under arbeidet med planen og dette har ført til at det i dag er langt mindre usikkerhet og diskusjoner knyttet til arealbruk i planområdet enn det som var tilfellet før planen ble vedtatt. Dette har igjen også ført til færre innsigelsessaker. Begge kommunene uttrykker at de i en del områder har fått flere muligheter til utvikling enn det de hadde før den regonale planen var vedtatt. Begge kommunene har benyttet Regional plan for Hardangervidda i stor grad når de har utarbeidet sine lokale arealplaner og retningslinjene fra den regionale planen er godt innarbeidet i de lokale planene. Planen blir av kommunene sett på som et viktig styringsgrunnlag når de skal utarbeide sine lokale arealplaner og når beslutninger om arealbruk skal tas. De få utfordringer og problemstillinger som har oppstått dreier seg hovedsakelig rundt tolkning av begrepet «LNFR-spredt næring» og bruken av denne arealkategorien i nasjonalt villreinområde. Forskjellen i tolkning av begrepet viser seg å hovedsakelig bygge på institusjonenes ulike funksjoner og følgende derfor deres ulike holdninger, prioriteringer og verdifokus. Den regionale planen viser seg altså i hovedsak å ha bidratt til avklaring mellom aktørene samt en felles konsensus rundt hva som skal tillates av arealbruk. Suksesskriteriene viser seg hovedsakelig å grunne ut i to faktorer; at planen har forankring i alle de berørte aktørene og at aktørene kom til enighet i planprosessen.In 2007, the Norwegian Ministry of Climate and Environment issued letters to affected municipalities and counties expressing the need for regional plans for mountain areas in Norway that are particularly important for the future of Norwegian caribou (Miljøverndepartementet, 2007). In 2011, Regional Plan for Hardangervidda was adopted with a main objective to establish a long-term and comprehensive strategy for use of areas which are important habitats for caribou or affect caribou habitat (Regional plan for Hardangervidda, 2011, p. 5). It is now over four years since Regional Plan for Hardangervidda was adopted and it will be interesting to see how the plan is used locally in municipal land use planning. The study has been conducted as a case study in which the municipalities of Hol and Nore and Uvdal, both in Buskerud county, have been chosen. A document study have been conducted of relevant local land use plans as well as the regional plan and interviews have been conducted with representatives from the administration in both municipalities, local politician, the county of Buskerud and the county governor of Buskerud. Through empirical study of relevant plans and review of interviews conducted with key individuals, I hope to highlight local and regional views on how the plan is implemented and how it has proven to function. The empirical data is seen in light of theory of Faludi’s strategic plans and project plans as well as evaluation of such plans. This study shows that Regional Plan for Hardangervidda has led to clarification of what land use might be allowed within the different zoning areas. There are clearer guidelines for the area affected by the plan and the municipalities have a better understanding of what they can expect. All participants came to a consensus about the plan area, zoning and guidelines which has led to there being less uncertainty and discussions related to land use planning in this area. This has also led to fewer objections from the County Governor. Both municipalities expresses that in some areas now have more opportunities for development than they had before the regonal plan was adopted. Both municipalities have consulted Regional plan for Hardangervidda when preparing their local land use plans and guidelines from the regional plan are well established in the local plans. The municipalities see the plan as an important basis on which they base their local land use plans and decisions regarding land use. The few challenges and issues that have occurred mainly revolves around the interpretation of the term “LNFR-spredt næring” and the use of this zoning category in the national caribou area. The different interpretation of the term can seem to be based on the different local and regional institutions’ value focus and priorities. Essentially the regional plan has proven to contribute to clarification between the participants and a consensus on what kind of land use should be allowed. The success criteria of the plan seems to be mainly two things; the plan is rooted in all the affected institutions and all parties involved reached an agreement during the plannig process.M-L

Regional Plan for Hardangervidda - Evaluation of Municipal Follow-Up

I 2007 sendte Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet) ut brev til berørte kommuner og fylkeskommuner der de uttrykte ønske om utarbeiding av regionale planer for prioriterte fjellområder i Norge som er spesielt viktige for fremtiden til norsk villrein. Intensjonen med de regionale planene skulle være å «fastsette en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene med influensområder» (Miljøverndepartementet, 2007). Regional plan for Hardangervidda ble vedtatt i 2011 og har som hovedmål å «komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av arealer som er viktige leveområder for villreinen eller påvirker villreinens leveområder» (Regional plan for Hardangervidda, 2011, s. 5). Når det nå er over fire år siden Regional plan for Hardangervidda ble vedtatt vil det være interessant å se på hvordan den regionale planen blir fulgt opp lokalt i kommunenes arealplanlegging. Studien er utført som en casestudie der Hol kommune og Nore og Uvdal kommune, begge i Buskerud fylke, er valg som case-kommuner. Det har blitt utført en dokumentstudie av aktuelle lokale arealplaner i tillegg til den regionale planen samt gjennomført intervjuer med representanter fra lokal administrasjon i begge kommunene, lokalpolitiker, Fylkeskommunen i Buskerud og Fylkesmannen i Buskerud. Gjennom den empiriske studien av relevante planer og gjennomgang av intervjuer gjort med sentrale aktører ønsker jeg å belyse lokale og regionale syn på hvordan planen har blitt implementert og hvordan den har fungert i praksis. Empirien ses i lys av teori om Faludis strategiske planer og prosjektplaner samt evaluering og av disse. Studien viser at den regionale planen har ført til avklaring og tydeliggjøring av hva som kan tillates av arealbruk innenfor de ulike sonene i planområdet. Områdene som omfattes av planen har fått tydeligere føringer og retningslinjer og kommunene har stor forståelse for hva som de kan regne med å få igjennom eller ikke i de ulike områdene. Alle aktørene kom til enighet rundt planområdet, soneinndelingen og retningslinjene under arbeidet med planen og dette har ført til at det i dag er langt mindre usikkerhet og diskusjoner knyttet til arealbruk i planområdet enn det som var tilfellet før planen ble vedtatt. Dette har igjen også ført til færre innsigelsessaker. Begge kommunene uttrykker at de i en del områder har fått flere muligheter til utvikling enn det de hadde før den regonale planen var vedtatt. Begge kommunene har benyttet Regional plan for Hardangervidda i stor grad når de har utarbeidet sine lokale arealplaner og retningslinjene fra den regionale planen er godt innarbeidet i de lokale planene. Planen blir av kommunene sett på som et viktig styringsgrunnlag når de skal utarbeide sine lokale arealplaner og når beslutninger om arealbruk skal tas. De få utfordringer og problemstillinger som har oppstått dreier seg hovedsakelig rundt tolkning av begrepet «LNFR-spredt næring» og bruken av denne arealkategorien i nasjonalt villreinområde. Forskjellen i tolkning av begrepet viser seg å hovedsakelig bygge på institusjonenes ulike funksjoner og følgende derfor deres ulike holdninger, prioriteringer og verdifokus. Den regionale planen viser seg altså i hovedsak å ha bidratt til avklaring mellom aktørene samt en felles konsensus rundt hva som skal tillates av arealbruk. Suksesskriteriene viser seg hovedsakelig å grunne ut i to faktorer; at planen har forankring i alle de berørte aktørene og at aktørene kom til enighet i planprosessen.In 2007, the Norwegian Ministry of Climate and Environment issued letters to affected municipalities and counties expressing the need for regional plans for mountain areas in Norway that are particularly important for the future of Norwegian caribou (Miljøverndepartementet, 2007). In 2011, Regional Plan for Hardangervidda was adopted with a main objective to establish a long-term and comprehensive strategy for use of areas which are important habitats for caribou or affect caribou habitat (Regional plan for Hardangervidda, 2011, p. 5). It is now over four years since Regional Plan for Hardangervidda was adopted and it will be interesting to see how the plan is used locally in municipal land use planning. The study has been conducted as a case study in which the municipalities of Hol and Nore and Uvdal, both in Buskerud county, have been chosen. A document study have been conducted of relevant local land use plans as well as the regional plan and interviews have been conducted with representatives from the administration in both municipalities, local politician, the county of Buskerud and the county governor of Buskerud. Through empirical study of relevant plans and review of interviews conducted with key individuals, I hope to highlight local and regional views on how the plan is implemented and how it has proven to function. The empirical data is seen in light of theory of Faludi’s strategic plans and project plans as well as evaluation of such plans. This study shows that Regional Plan for Hardangervidda has led to clarification of what land use might be allowed within the different zoning areas. There are clearer guidelines for the area affected by the plan and the municipalities have a better understanding of what they can expect. All participants came to a consensus about the plan area, zoning and guidelines which has led to there being less uncertainty and discussions related to land use planning in this area. This has also led to fewer objections from the County Governor. Both municipalities expresses that in some areas now have more opportunities for development than they had before the regonal plan was adopted. Both municipalities have consulted Regional plan for Hardangervidda when preparing their local land use plans and guidelines from the regional plan are well established in the local plans. The municipalities see the plan as an important basis on which they base their local land use plans and decisions regarding land use. The few challenges and issues that have occurred mainly revolves around the interpretation of the term “LNFR-spredt næring” and the use of this zoning category in the national caribou area. The different interpretation of the term can seem to be based on the different local and regional institutions’ value focus and priorities. Essentially the regional plan has proven to contribute to clarification between the participants and a consensus on what kind of land use should be allowed. The success criteria of the plan seems to be mainly two things; the plan is rooted in all the affected institutions and all parties involved reached an agreement during the plannig process.M-L

Elevers og faglæreres erfaring med friluftsliv i kroppsøving og påvirkning på det psykososiale miljøet i skolen.

Fysisk aktivitet i naturen kan ha god effekt på både fysisk og psykisk helse, samt være en viktig kilde til livskvalitet (Miljøverndepartementet, 2009). I skolen har kroppsøving vært implementert siden 1848 og friluftsliv inntok kroppsøvingsfaget i 1922 (Leirhaug & Arnesen, 2016, s. 131). En tredjedel av kompetansemålene i dagens læreplan består av friluftslivsaktiviteter, men allikevel viser forskning at det gjennomføres lite eller ingen friluftslivsundervisning i skolen (Abelsen & Leirhaug, 2017). Det finnes også lite forskning på hvordan elever opplever og erfarer friluftsliv i kroppsøving. Med dette som bakteppe og egen interesse for friluftsliv og jobb som kroppsøvingslærere i videregående skole er vi nysgjerrige på tematikken. Denne studien handler om friluftsliv i kroppsøving og hvilken påvirkning det kan ha på psykososiale miljøet i skolen. Oppgaven tar utgangspunkt i erfaringene til avgangselever på videregående skole, studiespesialiserende, og deres faglærere. Erfaringene er innhentet via kvalitativ forskning og fokusgruppeintervjuer med elever, samt dybdeintervju med faglærere. Fokusgruppeintervjuene består av to grupper med åtte elever fra to ulike skoler. Studien benytter seg av Braun & Clarke’s (2022) tematiske analysemodell til å analysere og systematisere datamaterialet. Gjennom denne analyseprosessen kom vi frem til tre ulike temaer som representerer elevers og faglæreres erfaringer med friluftsliv i kroppsøving og påvirkning på det psykososiale miljøet. Studien har en fenomenologisk forankring. Funnene i studien viser til at elevene verdsetter erfaringene de har med friluftsliv i kroppsøving. Et større sosialt fellesskap, økt mestringsfølelse og mindre opplevelse av stress, samt endret relasjon til læreren er tre ulike funn vi har kommet frem til i denne oppgaven. Disse funnene kan sees i sammenheng med å forbedre det psykososiale miljøet i skolen, og gjør samtidig friluftsliv i kroppsøving til en aktuell bidragsyter i dette arbeidet. Nøkkelbegreper: Kvalitativ, friluftsliv, erfaringer, psykososialt miljø, relasjoner, helse, trivsel, mestring, elever i videregående skole, fellesskap, anerkjennelsePhysical activity in nature can have a positive effect on both physical and mental health, as well as being an important source of life quality (Miljøverndepartementet, 2009). Physical education has been implemented in schools since 1848, and outdoor-life activities were included in physical education in 1922 (Leirhaug & Arnesen, 2016, s. 131). In today’s curriculum, one-third of competence goals consist of outdoor-life activities, yet research shows that little, or no outdoor education at all is being carried out at all in schools (Abelsen & Leirhaug, 2017). There is also limited research on how students perceive and experience outdoor-life activities in physical education. Because of this background and with a personal interest in outdoor-life activities and our work as physical education teachers in high school, we are curious about this topic. The study focuses on outdoor-life activities in physical education and its impact on the psychosocial environment in schools. The study is based on the experiences of graduating students in high school, study preparatory education, and their teachers. The experiences were gathered through qualitative research and focus group interviews with students, and in-depth interviews with the students’ teachers in physical education. The focus group interviews are consisting of two groups with eight students from two different schools. The study uses Braun & Clarkes’ (2022) thematic analysis model to analyze and systematize the data. Through this analysis process, we encountered three different themes that represent students’ and teachers’ experiences with outdoor-life activities in physical education and the impact on the psychosocial environment. The study has a phenomenological basis. The findings on this study indicate that students value their experience with outdoor-life activities in physical education. A larger social community, increased sense of mastery, reduced experience of stress and a changed relationship with their teacher are three different findings we have learned to know in this study. These findings can be seen in connection with improving the psychosocial environment in schools and at the same time make outdoor-life activities in physical education a relevant contributor to this work. Keywords: Qualitative, outdoor-life activities, experiences, psychosocial environment, relationships, health, well-being, mastery, high school students, community, recognition

From single-use to multi-use:Study of consumers’ behavior toward consumption of reusable containers

This study advances the theory of planned behavior (TPB) to identify the mechanism that underlies the consumption of reusable containers. A questionnaire including context, motivation, subjective norms, attitudes, perceived behavioral control, intentions and behavior items was developed and pre-tested on 180 students in a Canadian and a Chinese university respectively. Subsequently, the questionnaire was implemented in the form of an online survey and 1221 effective responses were collected from Western (n = 549) and Asian (n = 672) consumers. The findings revealed that the context and motivation variables are important antecedents to several TPB constructs. Context strongly impacts perceived behavioral control and motivations as well as attitudes. Motivation is clearly distinct from intentions and has a significant influence on both attitudes and intentions. In addition to the standard variables of perceived behavioral control, subjective norms and attitudes, motivation does have a significant impact on intentions. Furthermore, there are cultural differences in the way context impacts intentions and behavior in that Asians (Westerners) are influenced by context to increase reusable containers consumption through motivation (attitudes). Attitude is a significantly stronger predictor of intentions for Westerners than Asians

Handlingsplaner for håndtering av brukerne i skolebygg prosjekter

Formålet med denne bacheloroppgaven var å lage handlingsplaner for å løse utfordringer knyttet til samhandling og håndtering av interessenter i et byggeprosjekt. Casen for bacheloroppgaven involverer bygging av en skole tilgrensende et eksisterende skolebygg, og det eksisterende skolebygget skal være i drift under hele byggeprosessen. Når det nye skolebygget er ferdig, skal det gamle rives. Med bakgrunn i funnene som er gjort i oppgaven har det blitt utformet handlingsplaner for håndtering av ansatte og elever i skolebygget. Denne gruppen er nærmeste nabo gjennom hele byggeprosessen, og fremtidige brukere av bygget. Metoden som ble brukt for å besvare problemstillingen var semistrukturerte kvalitative intervjuer. Det ble til sammen utført sju dybdeintervjuer av aktører med ulike roller fra lignende prosjekter. Det har blitt avdekket at aktørene ikke har benyttet en strategisk tilnærming til samhandlingen og prosjektets interessenter. Rapporten har undersøkt hvilke tilnærminger som har blitt tatt i bruk når formelle prosesser og verktøy ikke har blitt benyttet. Likevel kan det sies at samarbeidet med interessentene i prosjektene som danner grunnlaget for rapporten har i stor grad vært vellykket. Om dette skyldes erfaring hos entreprenør, samarbeidsvillighet hos interessenter, eller en kombinasjon, er noe av det som sees nærmere på i diskusjonsdelen av denne oppgaven. Med bakgrunn i resultatene og drøftelsen er det utformet handlingsplaner for håndtering av skolens ansatte og elever.The purpose of this bachelor project was to create action plans to address challenges related to collaboration and stakeholder management in a construction project. The case for the bachelor project involves building a school adjacent to an existing school building, with the existing school remaining operational throughout the construction process. Once the new school building is completed, the old one will be demolished. Based on the findings of the project, action plans will be developed for managing the employees and students in the school building. This group will be the closes neighbours throughout the construction process and future users of the building. The method used to address the research question was semi structured interviews. A total of seven in-depth interviews were conducted with individuals in different roles from similar projects. It has been revealed that the actors involved have not used a strategic approach to collaboration and stakeholder management. The bachelor project has examined the approaches taken when formal processes and tools were not utilized. Nevertheless, it can be said that collaboration in the projects forming the basis of this report has been largely successful. Whether this is due to the contractor’s experience, stakeholders’ willingness to cooperate, or a combination, was further explored in the discussion section of this bachelor’s project. Based on the results and discussion, action plans were developed for managing the school’s employees, and students

Effects of Changed Aircraft Noise Exposure on the Use of Outdoor Recreational Areas

This paper examines behavioural responses to changes in aircraft noise exposure in local outdoor recreational areas near airports. Results from a panel study conducted in conjunction with the relocation of Norway’s main airport in 1998 are presented. One recreational area was studied at each airport site. The samples (n = 1,264/1,370) were telephone interviewed about their use of the area before and after the change. Results indicate that changed aircraft noise exposure may influence individual choices to use local outdoor recreational areas, suggesting that careful considerations are needed in the planning of air routes over local outdoor recreational areas. However, considerable stability in use, and also fluctuations in use unrelated to the changes in noise conditions were found. Future studies of noise impacts should examine a broader set of coping mechanisms, like intra- and temporal displacement. Also, the role of place attachment, and the substitutability of local areas should be studied

Uncommon ground:The role of different place attachments in explaining community renewable energy projects

For rural communities, energy projects can provide a host of benefits, and yet also be a source of significant conflict. Place attachment has become an increasingly popular concept for understanding local responses to large scale renewable energy installations. However, there has been significantly less attention paid to how place attachment influences local responses to community-led developments. This study contributes to the body of research on place attachment by examining its role in shaping opinions on two locally initiated projects. Interviews were conducted with residents in two rural communities in the Scottish Highlands, where community organisations are developing renewable energy projects. The findings show that place attachment was an important motivator for the development of these projects, but that different types of place attachment also formed a key source of disagreement. Finally, the implications of these findings for rural communities engaging in community-led development initiatives will be discussed. This article is protected by copyright. All rights reserved