Causal Inference of Interwell Connectivity

Interwell connectivity is a measure of the degree to which information is translated between wells in a reservoir. The translated information may include changes in pressure, fluid flow, or other physical properties. This connectivity is separated into internal connectivities (through the reservoir) and external connectivities (through the infrastructure). Understanding these interwell connectivities may improve the overall understanding of the reservoir, aid in optimizing oil and gas production, and avoid new and undesired connectivities. We seek to determine if causal inference can be applied to aid in the detection of interwell connectivities within the oil and gas field, Eldfisk, operated by ConocoPhillips. Eldfisk is a mature field with a complex network of injection and production wells and a large and connected infrastructure of oil and gas installations. We examined thirteen wells, where eight are water injection wells, and five are oil and gas producing wells. Between these, there are three injection to injection well connectivities and five injection to production well connectivities, for a total of eight well-pair connectivities. These connectivities are known to ConocoPhillips and have been identified through various methods, including manual comparison of pressure responses between wells. The connectivity we seek to identify is a pressure response between a stimulating well and a target well through the reservoir. Data is obtained from Bottom Hole Pressure sensors where this is available and Tubing Head Pressure sensors otherwise. The pressure data is split into smaller datasets that target periods when a stimulating well is experiencing a change in pressure. These periods are identified by an on/off indicator, binary data indicating whether a well is opened or closed. Every well is given status as a stimulating well for each period identified by the on/off-indicator. All other wells are considered as target wells during these periods. Two different causal inference methods were applied to the datasets; Peter Clark Momentary Conditional Independence + (PCMCI+) and Temporal Causal Discovery Framework (TCDF). PCMCI+ is a method that employs partial correlation to infer causality, and TCDF employs convolutional neural networks. We found that the PCMCI+ algorithm was able to identify seven out of eight well-pairs with known connectivities. However, it was less precise, with approximately one out of five identified connectivities being true. The TCDF-algorithm identified three out of eight well-pairs with known connectivities. This model was more precise, with approximately one out of four identified connectivities being true. We also found that the overall complexity of the original dataset was effectively reduced by splitting it into smaller datasets. These datasets specifically targeted periods when the wells experienced changes in their pressure profiles. External interferences from a field-wide water supply were not effectively reduced and were a cause of a majority of false connectivities. Group-wide interference from wells sharing the same production installation was found to be effectively reduced. Using tubing head pressure data when bottom hole pressure data was unavailable, was found to be an effective substitute

Innovation adoption in a hospital. The role of perceived innovation attributes in the adoption intention

Research on innovation attributes- and adoption is an inconclusive branch that has been deemed highly dependent on its context. Attempts to create general scales of measuring innovation attributes as an antecedent of adoption have all failed as evident by the amassed critique of such scales. The only concurrence within this research discipline is that scales that intend to explain innovation adoption as a consequence of perceptions of certain innovation attributes, needs to be adjusted to their context. The purpose of this study is not to develop a general scale of such attributes, nor is it to test existing scales. Instead, this study focuses on how the relationship between perceptions of innovation attributes and innovation adoption unfolds in a specific context. The context in this study is the hospital sector, where one department within the University Hospital of Northern Norway is currently facing a decision of whether or not to adopt an innovation that might potentially the work procedures within department. I felt that the hospital sector was particularly interesting in terms of explaining how innovation adoption occurs. The reason for this this is that hospitals are highly research-intensive institutions with a high demand for innovative solutions. Prior to this study, it was assumed that the course of the adoption-decision process was unique in hospitals due to organizational and professional complexities. An existing framework that can be used to explain the relationship between innovation attributes and innovation adoption was applied, and modified in order to adjust to the assumed complexities of the hospital sector. The result was a context-adjusted model that attempted to explain how perceptions of innovation attributes affected the intention of adopting the innovation. The findings in this study confirmed that this particular case within the hospital sector was distinct in terms of how perceptions of innovation attributes affected the adoption intention. This distinction turned out to be a result of a high focus on task-efficiency among the personnel at this department. Additionally, difficulties related to the usage of the innovation were not important to the users as long as the innovation was perceived to have an impact above some subjective and undefined threshold. These findings deviated from the theoretical assumptions related to existing theories on innovation attributes. Even though the conceptual model applied in this study was able to explore these relationships to a great extent, several unanticipated events were an indication that it needed further adjustment. A revision of this conceptual model was presented before the concluding section of this paper. This model illustrated how the relationship between innovation attributes and adoption intention actually turned out to be

Hvor og hvordan vil eldre bo? : Casestudie av Hovedgårdstunet og Bystranda park

Masteroppgave økonomi og administrasjon BE501 - Universitetet i Agder 2017Formålet med denne studien er å undersøke boligpreferansene til en selektert gruppe eldre mennesker som har valgt å flytte til leilighetskomplekser som tilbyr ”noe ekstra”. Målet er å gjøre et dypdykk i flytteårsak, hva som var viktig for dem ved valg av nytt bosted og hva som er viktig for dem i dag. Dette er en svært aktuell problemstilling og temaet er allmennyttig i lys av pågående debatt vedrørende utfordringer knyttet til den såkalte eldrebølgen. Studiens teoretiske forankring er hedonistisk pristeori hvor man i denne forbindelse ser på servicetjenester, fellesaktiviteter og en bemannet lobby som boligattributter. Tilfang av økonomisk teori som tar for seg flytteårsaker og flytting blant eldre mennesker synes å være begrenset. Forskningsområdet har likevel fått økt interesse på grunn av de demografiske endringene som finner sted i en rekke land. Oppgaven bygger derfor også på studier gjennomført i Danmark og Sverige som omhandler flytting blant den eldre delen av befolkningen. Oppgaven kombinerer både kvantitativ og kvalitativ tilnærming. Det er gjennomført dybdeintervjuer med beboere og vertskap ved begge leilighetskompleksene i case studiet. Totalt ble det gjennomført 10 intervjuer, hvorav 8 var med beboere. Intervjuobjektene ble funnet ved hjelp av vertskapet. Det er også gjennomført en spørreundersøkelse begge stedene. Studien viser at det ved valg av nytt bosted er boligtype (leilighet) og nærhet til fasiliteter slik som bl.a. butikker og cafeer som var viktigst. Fellesaktiviteter og bemannet lobby var viktig i langt mindre grad. Dette var noe overraskende da man antok at beboerne hadde valgt disse stedene på bakgrunn av dette konseptet som de også betaler noe ekstra for. Det ble også sett på samvariasjon med hensyn på hvor viktig faktorer slik som vertskap, fellesaktiviteter og nærhet til butikker var ved valg av nytt bosted kontra viktigheten av disse faktorene i dag. Det ble også benyttet en logistisk regresjons modell for å se nærmere på hvilke variabler som påvirket hvor ofte beboerne benyttet seg av servicetjenestene. Denne viste at kun alder har en statistisk signifikant effekt på hyppigheten av bruk av servicetjenester. Dybdeintervjuene med beboerne belyste flere forhold som kan være vanskelig å tallfeste og teste statistisk. På mange 4 måter bidro dermed intervjuene til en rikere forståelse av både opplevd bosituasjon og hvilket forhold enkelte av beboerne har til vertskapet og tilbudet ved leilighetskompleksene. Felles for intervjuobjektene ved begge stedene var en stor takknemlighet for vertskapet og rollen denne personen har i beboernes hverdag

Airbnb og korttidsutleies påvirkning på boligleiemarkedet: evidens fra Tromsø

Sammendrag Tromsø har de siste årene vært preget av en betydelig vekst i internasjonal turisme, hvor reisende kommer for å se nordlys og oppleve det arktiske klimaet. Parallelt med dette opplever byen et stadig mer presset boligmarked, og økende leiepriser. Den økte etterspørselen etter korttidsutleie har ført til en markant økning i antall boliger som tilbys gjennom plattformer som Airbnb. Denne utviklingen har reist spørsmål om hvorvidt korttidsutleie påvirker det tradisjonelle bolig- og leiemarkedet i Tromsø. Formålet med denne oppgaven ble dermed å undersøke i hvilken grad økt Airbnb-aktivitet påvirker leiemarkedet i Tromsø, og hvordan konsekvenser dette har for prisdannelse og boligtilgjengelighet. Den metodiske tilnærmingen tar for seg omfattende data fra flere kilder, hvor det er benyttet en OLS-regresjon i kombinasjon med deskriptiv statistikk for å estimere effekter av mulige forhold som påvirker leiemarkedet. Resultatene viser at en økning i Airbnb-aktivitet er positivt assosiert med høyere leiepriser i langtidsleiemarkedet. Samtidig finner vi indikasjoner på at det skjer en strukturell omfordeling av utleiebolig fra langtidsleiemarkedet, til korttidsleiemarkedet. Effekten fremstår som signifikant, men moderat i størrelse. Videre byr utredningen på interessante og uventede funn, hvor sekundærboliger er positivt assosiert med leiepriser, noe som er motstridende til teori. Oppgaven konkluderer med at korttidsutleie gjennom Airbnb har målbare effekter på Tromsøs leiemarked, og at dette særlig kommer til uttrykk gjennom redusert tilbud av langtidsleieboliger og et forsterket press på leieprisene

Seksualforbrytelser mot barn under 14 år

Oppgaven redegjør for vilkår og utmåling av straff ved seksualforbrytelser mot barn under 14 år. For redegjørelse og tolkning av gjeldende rett, vil tidligere praksis som fulgte av strl. 1902 bli anvendt for å konkretisere om det forekommer endringer, eller om rettstilstanden er uendret

«Utsikt til en hverdag i velferdsstaten Norge» -Humor og samfunnskritikk i fire romaner av Ingvar Ambjørnsen

I denne mastergradsavhandlingen undersøker jeg Ingvar Ambjørnsens kombinerende bruk av humor og samfunnskritikk gjennom outsiderfiguren i romanene 23-Salen (1981), Hvite Niggere (1986), Elling-serien (1993-2019), og Natten drømmer om dagen (2012). Oppgaven har sin teoretiske forankring i litteraturviter Mikhail Bakhtins (1895-1975) teorier om den litterære karnevalismen og narren som litterær figur. Innledningsvis tar jeg for meg karnevalismens manifestasjon i romanenes hovedprosjekter ved hjelp av litteraturviter Algirdas Julien Greimas` (1917–1992) aktantmodell. Her kommer jeg også inn på hvordan romanene kan fungere som parodier på andre sjangre, noe Bakhtin var opptatt av. I hoveddelen tar jeg for meg de fire romanene i kronologisk rekkefølge, hvor jeg analyserer utdrag fra romanene opp mot Bakhtins narr- og karnevalismebegrep. Her undersøker jeg hvordan narren manifesterer seg i karakterene, og hvordan karnevalismen gjør seg gjeldende både gjennom karakterenes handlinger og på det språklige nivået. Særlig er det den karnevalistiske hierarkiske omkalfatringen som får oppmerksomhet, da den står sentralt både i den litterære karnevalismen og i Ambjørnsens forfatterskap. Jeg ser også på bruken av hyperbole, litotes og diskursbrudd, da dette er virkemidler som ligger narren nært. Jeg konkluderer med at det er outsiderkarakterens «slektskap» med narren som gjør Ambjørnsens kombinerende bruk av humor og samfunnskritikk mulig

Formann i motstandsbevegelsen og fremst i hylekoret - eller toppledelsens forlengede arm? : en komparativ studie av mellomlederens betydning for endring i offentlige organisasjoner

Denne avhandlingen er basert på en undersøkelse av offentlige organisasjoner som drives døgnet rundt. Det som er undersøkt er hvilken betydning det har for endring i en organisasjon at det er en leder med personalansvar på jobb samtidig med de ansatte. Undersøkelsen er gjennomført som en komparativ analyse av to caser der det er brukt kvalitativ metode ved intervju av 11 ansatte i Levanger kommune og Oslo politidistrikt. Vi har undersøkt forskjellen mellom en organisasjon der leder og ansatte arbeider samtidig og en organisasjon der leder arbeider dagtid mens de ansatte arbeider turnus. Gjennom undersøkelsen har vi forsøkt å svare på problemstillingen: Øker muligheten for å lykkes med endring i døgndrevne offentlige tjenester ved nærvær av leder? De sentrale teoriene som er benyttet i analysen er teori om strukturelle organisasjoner, ledelsesteori med teori om distanse mellom leder og ansatt og ulike lederroller, maktteori, teori omkring forskjellige typer problemer og prinsipal-agentteori. Hovedresultater er at leder som arbeider sammen med de ansatte øker muligheten til å utvikle et felles språk, løse problemer og forebygge opportunisme. Spesielt har man ved å være til stede sammen med de ansatte muligheten til å kunne utvikle en felles fortolkning av informasjon og påvirke kommunikasjonen i den retning man ønsker. Profesjonsmedarbeidere løser de fleste profesjonsspesifikke problemer på egenhånd, men leder er viktig for å løse de mer generelle problemer. At leder arbeider samtidig med de ansatte gjør at man hele tiden kan håndtere konflikter, korrigere adferd og allokere ressurser. I motsatt fall må dette ofte håndteres i ettertid, hvilket tar mye av lederens tid og ressurser. At leder og ansatt arbeider samtidig er spesielt viktig for å hindre asymmetrisk informasjon. Det gir også leder mulighet til å hindre ulikheter i målstruktur og konsekvenser som følge av ulik risikoaversjon. Ønsker man endring bør man fokusere like mye på det første som det siste. Leder som arbeider samtidig med de ansatte kan ha stor betydning for evnen til endring i en organisasjon. Det hele avhenger imidlertid av hvilken rolle lederen inntar. Om han ser på seg selv som nettopp leder vil han kunne være en viktig endringsagent. Men ser han på seg selv om en «fremst blant likemenn» er det grunn til å tro at han heller vil virke hemmende på endring. This thesis is based on a study of public organizations operated around the clock. What is researched is the impact it has for change in an organization that a leader with responsibility for personnel works simultaneously with the employees. The survey was conducted as a comparative analysis of two cases where it is used qualitative method when interviewing 11 employees in Levanger municipality and Oslo police district. We have investigated the difference between an organization where the leader and staff is working simultaneously and an organization where the leader is working day while the staff is working shifts. Through the study we have tried to answer the question: Increases the chance for successful change in day-run public services if the leader is present? The central theories used in the analysis is theory of structural organizations, management theory including theory of distance between manager and employee and various leadership roles, power theory, theory about different types of problems and principal-agent theory. Main results are that a leader who works with the staff increases the opportunity to develop a common language, solving problems and prevent opportunism. Specifically, working together with the employees strengthens the opportunity to develop a common interpretation of information and affect communication in the direction you want. The professional solves most profession specific problems on their own, but the leader is important to solve the more general problems. A leader working simultaneously with the staff has the possibility to constantly handle conflicts, correct behavior and allocate resources. Otherwise, this is often handled in hindsight, which takes much of the manager's time and resources. When it comes to preventing opportunisms leader and employee working simultaneously is particularly important to prevent asymmetric information. It also gives managers the opportunity to prevent differences in the goals and consequences of different risk aversion. Our research showed that if you want change you should focus equally on the first as the last. Leader working simultaneously with the employees can have great significance for the ability to change in an organization. It all depends, however, what role the leader occupies. If he sees himself as a leader he will be an important change agent. But he looks at himself as a “first among equals” there is reason to believe that he would rather impede the change

Airbnb og kortidsutleies påvirkning på boligleiemarkedet: evidens fra Tromsø

Tromsø har de siste årene vært preget av en betydelig vekst i internasjonal turisme, hvor reisende kommer for å se nordlys og oppleve det arktiske klimaet. Parallelt med dette opplever byen et stadig mer presset boligmarked, og økende leiepriser. Den økte etterspørselen etter korttidsutleie har ført til en markant økning i antall boliger som tilbys gjennom plattformer som Airbnb. Denne utviklingen har reist spørsmål om hvorvidt korttidsutleie påvirker det tradisjonelle bolig- og leiemarkedet i Tromsø. Formålet med denne oppgaven ble dermed å undersøke i hvilken grad økt Airbnb-aktivitet påvirker leiemarkedet i Tromsø, og hvordan konsekvenser dette har for prisdannelse og boligtilgjengelighet. Den metodiske tilnærmingen tar for seg omfattende data fra flere kilder, hvor det er benyttet en OLS-regresjon i kombinasjon med deskriptiv statistikk for å estimere effekter av mulige forhold som påvirker leiemarkedet. Resultatene viser at en økning i Airbnb-aktivitet er positivt assosiert med høyere leiepriser i langtidsleiemarkedet. Samtidig finner vi indikasjoner på at det skjer en strukturell omfordeling av utleiebolig fra langtidsleiemarkedet, til korttidsleiemarkedet. Effekten fremstår som signifikant, men moderat i størrelse. Videre byr utredningen på interessante og uventede funn, hvor sekundærboliger er positivt assosiert med leiepriser, noe som er motstridende til teori. Oppgaven konkluderer med at korttidsutleie gjennom Airbnb har målbare effekter på Tromsøs leiemarked, og at dette særlig kommer til uttrykk gjennom redusert tilbud av langtidsleieboliger og et forsterket press på leieprisene